ESMO 2020 – noen utvalgte høydepunkter fra lungekreftfeltet

Årets ESMO ble naturlig nok arrangert som et virtuelt møte, med foredrag og postere tilgjengelige på nettet. Det er annerledes, og man går glipp av møtene og de spontane diskusjonene, men det gir oss likevel en fin oppdatering innen fagfeltet. I år var det mye å velge mellom da jeg skulle oppsummere, og jeg har derfor ikke fått med alt.

ÅSLAUG HELLAND Overlege

Avdeling for kreftbehandling, Oslo Universitetssykehus Innen lungekreftonkologi var det som vanlig mange spennende nyheter, og i år hadde vi også en norsk representant blant foredragsholderne. Professor Bjørn Henning Grønberg la fram livskvalitetresultater fra Thora-studien. Dette er en studie der pasienter med lokalisert (begrenset) småcellet lungekreft ble randomisert mellom thoraxbestråling med dose på 45 Gy eller 60 Gy i tillegg til standard kjemoterapi. På ASCO presenterte han hovedresultatene, og nå på ESMO kom livskvalitetsresultatene. Det var ingen signifikant forskjell i graden av bivirkninger, men de som fikk den høyeste stråledosen brukte noe lenger tid på å bli kvitt svelgvanskene sine. Dette er et viktig resultat, da bivirkningene kan være plagsomme ved denne behandlingen, og det er viktig å se at bivirkningene stort sett var ganske like.

I tillegg ble det presentert resultater fra CROWN-studien. Her ble ALK-positive lungekreftpasienter (st IIIb/IV) randomisert mellom crizotinib og lorlatinib. Lorlatinib er en tredjegenerasjons ALK-hemmer, og viste best effekt, med en hazard ratio på 0,28. Av pasientene som ble behandlet med lorlatinib hadde 78% fortsatt effekt av behandlingen, mens tallet for crizotinibbehandlede var 39%. Lorlatinib viste også god effekt intracerebralt, med en hazard ratio på 0,07. Dette er selvsagt veldig gode resultater, men man kan si at komparatoren crizotinib ikke er den riktige i dag da vi har bedre ALK-hemmere tilgjengelig i første linje. Lorlatinib kan også ha effekt etter alectinib og brigatinib, og hvordan man skal få best nytte totalt av disse medikamentene er foreløpig ikke helt avklart.

Resultater fra flere studier med EGFR-hemmere ble også presentert.

Resultater fra ADAURA-studien ble lagt frem, disse resultatene er også publisert i NEJM. I denne studien ble operable pasienter med EGFR-positiv lungekreft i tidlig stadium randomisert til osimertinib eller placebo adjuvant i 3 år etter operasjonen. Osimertinib er en tredjegenerasjons EGFR-hemmer som har vist overbevisende effekt i mange studier og som

er godkjent for behandling av metastatisk sykdom både i første og senere linjer i de fleste land. I Norge er medikamentet ikke anbefalt av beslutningsforum enda. I ADAURA-studien fant man at progresjonsfri overlevelse var betydelig bedre i pasientgruppen som ble behandlet med osimertinib, med en hazard ratio på 0,20. Det var færre lokale tilbakefall og færre fjernmetastaser i gruppen som fikk osimertinib. Medikamentet har også en overbevisende effekt intracerebralt, med færre pasienter som utviklet hjernemetastaser. Dette har selvsagt stor verdi for pasientene. Vi vet enda ikke om den totale overlevelsen vil være bedre.

Mobocertinib ser ut til å være et effektivt medikament for pasienter

med EGFR exon 20-mutasjon. Pasienter med mutasjoner i exon 20 har ikke særlig effekt av de tidlige EGFR tyrosinkinasehemmerne. I denne studien, med 28 inkluderte pasienter, ble det rapportert 43% objektiv responsrate og 13.9 måneders median varighet av respons hos de som hadde effekt. Dette utgjør en liten undergruppe lungekreftpasienter, og store studier er sannsynligvis ikke gjennomførbare.

I tillegg fikk vi presentert resultater fra en studie der legemiddelet patritumab deruxtecan HER3 medikament-konjugat ble brukt. Man vet at HER3-proteinet er til stede i de fleste lungecancere, og i ca 80% av EGFR-muterte lungekreftsvulster. Patritumab deruxtecan er et medikament der man har koplet et HER3-antistoff til en topoisomerase I inhibitor via en linker. I studien som ble presentert ble medikamentet gitt til pasienter som hadde EGFR-muterte kreftceller og progresjon på andre EGFR-hemmere. Man oppnådde sykdomskontroll hos 70% av pasientene. Dette var en doseeskaleringsstudie, og vi vil nok få mer data på dette medikamentet i tiden som kommer, med så lovende resultater som vist her.

Et bi-spesifikt medikament rettet både mot EGFR og MET er også utviklet (amivantemab). Man vet at en av resistensmekanismene ved EGFR-positiv lungekreft er forandringer i MET-genet. Ved å hemme både EGFR og MET

«Et tillegg av durvalumab i ett år etter avsluttet kjemoradiasjon gir en reell økning i andelen som blir kurert av behandlingen»

primært er målet å oppnå en mer langvarig effekt. Medikamentet lazertinib er et tredjegenerasjons medikament rettet mot T790Mmutasjonen i EGFR. Ved å kombinere disse to medikamentene fant man en objektiv responsrate på 100%, men dette er tidlige resultater, og vi vil nok høre mer om dette på konferanser i årene som kommer.

Flere studier med immunterapi ble presentert på årets ESMO. Oppdaterte data fra Keynote-024studien viste median overlevelse på 26.3 måneder blant pasientene randomisert til pembrolizumab, mot 13.4 måneder for pasienter randomisert til kjemoterapi. 5-års overlevelsen var 31.9% i pembrolizumab-armen mot 16.3% i kjemoterapi-armen. Dette var en studie for pasienter med høyt uttrykk av PD-L1. Dette er svært gode resultater og viser at for noen pasienter gir immunterapi en god og langvarig effekt. I tillegg ble 4-års-resultatene fra PACIFIC-studien presentert. Dette er en studie for pasienter med stadium III NSCLC, der pasientene ble randomisert til durvalumab eller placebo etter avsluttet kurativt rettet kjemoradiasjon. Hazard ratio for overlevelse er nå 0,71, med 49.6% i live etter 48 måneder i durvalumab-armen, mot 36.3% i placeboarmen. Dette er også svært gode resultater og antyder at et tillegg av durvalumab i ett år etter avsluttet kjemoradiasjon gir en reell økning i andelen som blir kurert av behandlingen.

Vi fikk også presentert resultater fra PRINCEPS-studien, der pasienter som skulle opereres fikk én kur atezolizumab før operasjonen. Man så 55% patologisk respons i operasjonspreparatene. Dette er spennende resultater og må selvsagt følges opp med tanke på overlevelse. I denne studien så man ingen overraskende bivirkninger, men i en tilsvarende studie med 3 kurer durvalumab preoperativt, fant man alvorlige hendelser som førte til at studien ble lukket. Dette betyr at man må være oppmerksom på mulighetene for alvorlige bivirkninger.

Det var også spennende resultater fra studier som undersøkte nivolumab sammen med kjemoterapi og sammen med strålebehandling, med gode responser og spennende biologiske studier.

ESMO er en viktig konferanse og pleier å inneholde både gode foredrag og ikke minst gode møter. I år ble det annerledes, men like fullt mange gode presentasjoner og spennende resultater. Lungekreftonkologien er i rask utvikling og det er veldig bra for pasientene!

INLYTA® (aksitinib) til behandling for dine mRCC-pasienter

Viktig utdrag fra sikkerhetsinformasjon1:

- Tegn eller symptomer på hjertesvikt bør overvåkes regelmessig under hele behandlingen med aksitinib. - Blodtrykket bør være godt kontrollert før behandlingsstart med aksitinib. Pasienter bør overvåkes med hensyn til hypertensjon, og om nødvendig gis standard antihypertensiv behandling. - Skjoldbruskkjertelfunksjonen bør overvåkes før oppstart og regelmessig under hele behandlingen med aksitinib. - De vanligste bivirkningene som ble sett etter behandling med aksitinib var diaré, hypertensjon, fatigue (utmattelse), redusert appetitt, kvalme, vektreduksjon, dysfoni, palmar-plantar erytrodysestesi (hånd-fot-syndrom), blødning, hypotyreoidisme, brekninger, proteinuri, hoste og forstoppelse. - Hemoglobin eller hematokrit skal måles før oppstart og regelmessig under hele behandlingen med aksitinib. - Leverfunksjonen skal overvåkes før behandlingsstart og regelmessig under hele aksitinib-behandlingen.

Inlyta® er indisert til behandling av voksne pasienter med avansert nyrecellekarcinom (RCC) etter at tidligere behandling med sunitinib eller et cytokin har sviktet1 Behandling med Inlyta ga signifikant bedre progresjonsfri overlevelse (PFS) på 6,8 måneder (CI: 6,4-8,3) vs 4,7 (CI: 4,6-6,3) med sorafenib hos mRCC pasienter i 2. linje (p<0.0001)1 Inlyta® har håndterbare bivirkninger2 Inlyta® anbefales dosejustert basert på individuell sikkerhet og tolerabilitet1 MÅNEDERANNONSE

MEDIAN PFS VS. 4.7 MÅNEDER FOR SORAFENIB1

Inlyta «Pfizer»

Proteinkinasehemmer. ATC-nr.: L01X E17

TABLETTER, filmdrasjerte 1 mg, 3 mg, 5 mg og 7 mg: Hver tablett inneh.: Aksitinib 1 mg, resp. 3 mg, 5 mg og 7 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). Indikasjoner: Til behandling av voksne pasienter med avansert nyrecellekarsinom (RCC) etter at tidligere behandling med sunitinib eller et cytokin har sviktet. Dosering: Behandling bør utføres av lege med erfaring i kreftbehandling.Voksne: Anbefalt dose er 5 mg 2 ganger daglig. Behandling bør fortsette så lenge man ser klinisk nytte, eller til det oppstår uakseptabel toksisitet som ikke kan behandles med legemidler eller dosejustering. Doseøkning eller -reduksjon anbefales basert på individuell sikkerhet og tolerabilitet. Pasienter som tolererer startdosen på 5 mg 2 ganger daglig uten bivirkninger >grad 2, dvs. uten alvorlige bivirkninger iht. Common Terminology Criteria for Adverse Events (CTCAE), i 2 etterfølgende uker, og ikke har blodtrykk >150/90 mm Hg eller behandles med antihypertensiver, kan øke dosen til 7 mg 2 ganger daglig. Ved bruk av de samme kriteriene, kan pasienter som tolererer dosen på 7 mg 2 ganger daglig, øke dosen til maks. 10 mg 2 ganger daglig. Behandling av enkelte bivirkninger kan nødvendiggjøre midlertidig eller permanent seponering, og/eller dosereduksjon, se Interaksjoner. Ved behov for dosereduksjon kan dosen reduseres til 3 mg 2 ganger daglig, og videre til 2 mg 2 ganger daglig. Dosejustering er ikke nødvendig på bakgrunn av alder, etnisitet, kjønn eller kroppsvekt. Glemt dose/Oppkast: Det skal ikke tas ekstra dose ved oppkast eller glemt dose. Neste ordinære dose skal tas til vanlig tid. Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved lett nedsatt leverfunksjon (ChildPugh A). Dosereduksjon anbefales ved moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh B), f.eks. bør startdosen reduseres fra 5 mg 2 ganger daglig til 2 mg 2 ganger daglig. Bør ikke brukes ved alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C). Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig. Det foreligger så godt som ingen data fra behandling ved ClCR <15 ml/minutt. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Ingen tilgjengelige data. Eldre (≥65 år): Ingen dosejustering nødvendig. Administrering: Skal tas 2 ganger daglig med ca. 12 timer mellom dosene. Tas med eller uten mat. Svelges hele med et glass vann. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Forsiktighetsregler: Spesifikke bivirkninger bør overvåkes før behandlingsstart og regelmessig under behandlingen. Hjertesvikt: Hjertesvikt (inkl. kongestiv hjertesvikt, hjerte- og lungesvikt, dysfunksjon i venstre ventrikkel, redusert ejeksjonsfraksjon og svikt i høyre ventrikkel) kan forekomme. Tegn eller symptomer bør overvåkes regelmessig under hele behandlingen. Behandling av hjertesvikt kan kreve midlertidig eller permanent seponering og/eller dosejustering av aksitinib. Hypertensjon: Kan oppstå innen 1. måned etter behandlingsstart, og blodtrykksøkning er sett så tidlig som 4 dager etter oppstart. Blodtrykket bør være godt kontrollert før behandlingsstart. Pasienten bør overvåkes mht. hypertensjon, og om nødvendig gis standard antihypertensiv behandling. Ved vedvarende hypertensjon, til tross for antihypertensiv behandling, bør aksitinibdosen reduseres. Ved utvikling av alvorlig hypertensjon, bør behandlingen midlertidig seponeres og gjenopptas med lavere dose først når pasienten er normotensiv. Dersom behandlingen avbrytes, må pasienter som behandles med antihypertensiver overvåkes for hypotensjon. Ved kraftig eller vedvarende arteriell hypertensjon og symptomer som tyder på posterior reversibelt encefalopatisyndrom, bør MR av hjernen vurderes. Forstyrrelser i skjoldkjertelfunksjonen: Hypotyreoidisme, og i noe mindre grad hypertyreoidisme, kan forekomme. Skjoldkjertelfunksjonen bør overvåkes før oppstart og regelmessig under hele behandlingen. Hypo- eller hypertyreoidisme skal behandles iht. standard medisinsk praksis. Arterielle emboliske og trombotiske hendelser: Arterielle emboliske og trombotiske hendelser (inkl. TIA, hjerteinfarkt, hjerneinfarkt og retinal arterieokklusjon) kan forekomme. Bør brukes med forsiktighet ved risiko for, eller historie med, slike hendelser. Pasienter som har hatt arteriell embolisk eller trombotisk hendelse i løpet av de foregående 12 månedene er ikke undersøkt. Venøse emboliske og trombotiske hendelser: Venøse emboliske og trombotiske hendelser (inkl. lungeemboli, dyp venetrombose og retinal veneokklusjon/ trombose) kan forekomme. Bør brukes med forsiktighet ved risiko for, eller historie med, slike hendelser. Pasienter som har hatt venøs embolisk eller trombotisk hendelse i løpet av de foregående 6 månedene er ikke undersøkt. Hemoglobin- eller hematokritøkning: Økning i hemoglobin eller hematokrit kan oppstå. Dette reflekterer økning i røde blodceller som kan øke risikoen for emboliske og trombotiske hendelser. Hemoglobin eller hematokrit skal måles før oppstart og regelmessig under hele behandlingen. Økning i hemoglobin eller hematokrit utover normalt nivå, skal behandles iht. standard medisinsk praksis. Blødning: Er rapportert. Bør ikke brukes ved ubehandlede hjernemetastaser eller nylig aktiv gastrointestinal blødning, pga. manglende dokumentasjon. Aksitinibbehandlingen skal avbrytes midlertidig ved blødning som medfører behov for medisinsk behandling. Aneurisme og arteriedisseksjon: Bruk av VEGF-hemmere kan fremme dannelsen av aneurismer og arteriedisseksjoner hos pasienter med og uten hypertensjon. Risiko må vurderes nøye før behandlingsstart ved risikofaktorer som hypertensjon eller preeksisterende aneurismer. Gastrointestinal perforasjon og fisteldannelse: Er rapportert. Symptomer på gastrointestinal perforasjon eller fisteldannelse bør overvåkes regelmessig. Komplikasjoner ved sårtilheling Behandlingen bør seponeres minst 24 timer før planlagt kirurgisk inngrep. Avgjørelsen om å gjenoppta behandlingen etter kirurgi bør baseres på klinisk vurdering av tilfredsstillende sårtilheling. Posterior reversibelt encefalopatisyndrom (PRES): Nevrologisk lidelse med hodepine, kramper/anfall, letargi, forvirring, blindhet og andre visuelle og nevrologiske forstyrrelser. Lett til alvorlig hypertensjon kan også forekomme. MRI er nødvendig for å bekrefte PRES-diagnosen. Ved symptomer på PRES skal aksitinibbehandlingen midlertidig avbrytes eller seponeres permanent. Sikkerhet ved reintroduksjon av aksitinib til pasienter som tidligere har hatt PRES er ukjent. Proteinuri: Er sett, også grad 3 og 4. Undersøkelse mht. proteinuri før og regelmessig under hele behandlingen anbefales. Ved utvikling av moderat til alvorlig proteinuri bør dosen reduseres, eller behandlingen bør seponeres midlertidig. Ved utvikling av nefrotisk syndrom må behandlingen avsluttes. Leverrelaterte bivirkninger: Kan forekomme. De vanligste inkl. økt ALAT, ASAT og bilirubin. Leverfunksjonen skal overvåkes før oppstart og regelmessig under hele behandlingen. Laktose: Skal ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon pga. innhold av laktose. Bilkjøring og bruk av maskiner: Liten påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Pasienten bør informeres om muligheten for svimmelhet og/eller utmattelse under behandlingen. Interaksjoner: Ved samtidig bruk av andre legemidler anbefales det å velge legemidler uten eller med minimalt potensiale for CYP3A4-/CYP3A5-hemming eller -induksjon. Samtidig bruk av sterke CYP3A4-/CYP3A5-hemmere kan øke plasmakonsentrasjonen av aksitinib. Grapefrukt kan også øke plasmakonsentrasjonen av aksitinib. Dersom sterke CYP3A4-/CYP3A5-hemmere må brukes samtidig, anbefales ca. 50% reduksjon i aksitinibdosen (f.eks. bør startdosen reduseres fra 5 mg til 2 mg 2 ganger daglig). Dersom samtidig bruk av sterke CYP3A4-/CYP3A5-hemmere avsluttes, bør det vurderes å gå tilbake til opprinnelig aksitinibdose. Samtidig bruk av sterke CYP3A4-/CYP3A5-induktorer kan redusere aksitinibkonsentrasjonen. Gradvis økning av aksitinibdosen anbefales dersom sterke CYP3A4-/CYP3A5-induktorer må brukes samtidig. Maks. induksjon med høye doser av sterke CYP3A4-/CYP3A5-induktorer, inntreffer innen 1 uke etter behandling med induktoren. Dersom aksitinibdosen økes, bør pasienten overvåkes nøye mht. toksisitet. Dersom samtidig bruk av sterke CYP3A4-/CYP3A5-induktorer avsluttes, skal aksitinibdosen som ble gitt før oppstart av sterke CYP3A4-/CYP3A5-induktorer, gjenopptas umiddelbart. CYP1A2 og CYP2C19 utgjør mindre viktige mekanismer for aksitinibmetabolisering (<10%), og farmakokinetisk effekt av sterke CYP1A2-/CYP2C19-hemmere er ikke undersøkt. Forsiktighet bør likevel utvises, pga. risiko for økt aksitinibkonsentrasjon. Aksitinib har CYP1A2-hemmende potensiale, og samtidig bruk av CYP1A2-substrat kan gi økt plasmakonsentrasjon av substratet (f.eks. teofyllin). Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Data fra bruk hos gravide finnes ikke. Basert på farmakologiske egenskaper kan aksitinib gi fosterskade. Dyrestudier viser reproduksjonstoksisitet, inkl. misdannelser. Bør ikke brukes under graviditet, med mindre klinisk tilstand gjør behandling påkrevd. Fertile kvinner må bruke sikker antikonsepsjon under, og i inntil 1 uke etter behandling. Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Risiko for barn som ammes kan ikke utelukkes. Bør ikke brukes ved amming. Fertilitet: Kan potensielt svekke reproduksjonsfunksjon og fertilitet.

Bivirkninger:

Organklasse Bivirkning

Blod/lymfe

Vanlige Anemi, polycytemi, trombocytopeni Mindre vanlige Leukopeni, nøytropeni

Endokrine

Svært vanlige Hypotyreoidisme Vanlige Hypertyreoidisme

Gastrointestinale

Svært vanlige Abdominalsmerte, brekning, diaré, dyspepsi, forstoppelse, kvalme, stomatitt Vanlige Flatulens, gastrointestinal perforasjon og fistler2, glossodyni, hemoroider, øvre abdominalsmerte

Generelle

Svært vanlige Asteni1, fatigue, mukositt

Hjerte

Vanlige Hjerte-lungesvikt1,3, hjertesvikt1,3, høyre ventrikkelsvikt1,3, kongestiv hjertesvikt1,3, redusert ejeksjonsfraksjon1,3, venstre ventrikkeldysfunksjon1,3

Hud

Svært vanlige Palmar-plantar erytrodysestesisyndrom, tørr hud, utslett Vanlige Alopesi, erytem, kløe

Kar

Svært vanlige Blødning1, hypertensjon (inkl. akselerert hypertensjon og hypertensiv krise) Vanlige Arterielle emboliske og trombotiske hendelser1,5, venøse emboliske og trombotiske hendelser1,4 Ukjent frekvens Aneurisme og arteriedisseksjon Organklasse Bivirkning

Lever/galle

Vanlige Hyperbilirubinemi, kolecystitt (inkl. akutt kolecystitt og kolecystitt forårsaket av infeksjon)

Luftveier

Svært vanlige Dysfoni, dyspné1, hoste Vanlige Orofaryngeal smerte

Muskel-skjelettsystemet

Svært vanlige Artralgi, smerte i ekstremitet Vanlige Myalgi

Nevrologiske

Svært vanlige Dysgeusi, hodepine Vanlige Svimmelhet Mindre vanlige Posterior reversibelt encefalopatisyndrom (inkl. leukoencefalopati)

Nyre/urinveier

Svært vanlige Proteinuri Vanlige Nyresvikt (inkl. akutt nyresvikt)

Stoffskifte/ernæring

Svært vanlige Redusert appetitt Vanlige Dehydrering, hyperkalemi, hyperkalsemi

Undersøkelser

Svært vanlige Redusert vekt Vanlige Økt ALAT, økt ALP, økt ASAT, økt TSH i blod, økt amylase, økt kreatinin i blod, økt lipase

Øre

Vanlige Tinnitus

1Inkl. fatale tilfeller. 2Inkl. abdominal- og analabscess, anal- og øsofagobronkial fistel, gastrointestinal anastomotisk lekkasje, peritonitt og tykktarmsperforasjon. 3Inkl. kongestiv hjertesvikt, hjerte-lungesvikt, redusert ejeksjonsfraksjon, venstre ventrikkeldysfunksjon og høyre ventrikkelsvikt. 4Inkl. Budd-Chiari-syndrom, dyp venetrombose, lungeemboli, retinal veneokklusjon og venetrombose, trombose i bekkenvene, halsvene, kragebensvene og vene i ekstremitet. 5Inkl. akutt hjerteinfarkt, emboli, retinal arterieokklusjon og transitorisk iskemisk attakk. Overdosering/Forgiftning: Symptomer: Dose på 20 mg 2 ganger daglig i 4 dager ga svimmelhet (grad 1). Startdoser med 10 mg eller 20 mg 2 ganger daglig i dosefinnende studie ga bivirkninger som inkl. hypertensjon, kramper/anfall assosiert med hypertensjon og dødelig hemoptyse. Behandling: Ingen spesifikk. Ved mistenkt overdose bør behandlingen stoppes og støttende behandling igangsettes. Egenskaper: Klassifisering: Proteinkinasehemmer. Potent og selektiv hemmer av vaskulære endoteliale vekstfaktorreseptorer. Virkningsmekanisme: Hemmer VEGFR-1, VEGFR-2 og VEGFR-3, som er involvert i patologisk angiogenese, tumorvekst og metastaseprogresjon ved kreft. Absorpsjon: Gjennomsnittlig absolutt biotilgjengelighet 58%. Cmax innen 4 timer. Median Tmax 2,5-4,1 timer. Administrering etter måltid med moderat og høyt fettinnhold, gir hhv. 10% og 19% lavere eksponering sammenlignet med fasting over natten. Gjennomsnittlig Cmax og AUC øker proporsjonalt i dosespekteret 5-10 mg. Ved dosering 5 mg 2 ganger daglig ved matinntak er gjennomsnittlig geometrisk Cmax og AUC24 timer hhv. 27,8 ng/ml og 265 ng/time/ml ved avansert RCC. Gjennomsnittlig geometrisk oral clearance 38 liter/time. Proteinbinding: >99%, fortrinnsvis til albumin og moderat binding til α1-syreglykoprotein. Fordeling: Vd: 160 liter. Halveringstid: 2,5-6,1 timer. Steady state forventes innen 2-3 dager etter 1. dose. Metabolisme: Primært i lever via CYP3A4/CYP3A5, i mindre grad via CYP1A2, CYP2C19 og UGT1A1. Sulfoksid- og N-glukoronidmetabolitter har hhv. ca. 400 og 8000 ganger lavere aktivitet in vitro. Utskillelse: 30-60% gjenfinnes i feces og 23% i urinen.

Sist endret: 21.01.2020 Basert på SPC godkjent av SLV: 11.11.2019

Inlyta, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke Pakning

Varenr

1 mg 56 stk. (blister) 103854 3 mg 56 stk. (blister) 039471 5 mg 56 stk. (blister) 599010 7 mg 56 stk. (blister) 147794

Refusjon

H-resept H-resept H-resept H-resept

Byttegruppe

-

Pris (kr)

8 418,00 27 894,30 41 914,60 59 208,10