UTDANNING, MØTER OG KONFERANSER
ESMO 2020 – noen utvalgte høydepunkter fra lungekreftfeltet Årets ESMO ble naturlig nok arrangert som et virtuelt møte, med foredrag og postere tilgjengelige på nettet. Det er annerledes, og man går glipp av møtene og de spontane diskusjonene, men det gir oss likevel en fin oppdatering innen fagfeltet. I år var det mye å velge mellom da jeg skulle oppsummere, og jeg har derfor ikke fått med alt.
I ÅSLAUG HELLAND Overlege Avdeling for kreftbehandling, Oslo Universitetssykehus
nnen lungekreftonkologi var det som vanlig mange spennende nyheter, og i år hadde vi også en norsk representant blant foredragsholderne. Professor Bjørn Henning Grønberg la fram livskvalitetresultater fra Thora-studien. Dette er en studie der pasienter med lokalisert (begrenset) småcellet lungekreft ble randomisert mellom thoraxbestråling med dose på 45 Gy eller 60 Gy i tillegg til standard kjemoterapi. På ASCO presenterte han hovedresultatene, og nå på ESMO kom livskvalitetsresultatene. Det var ingen signifikant forskjell i graden av bivirkninger, men de som fikk den høyeste stråledosen brukte noe lenger tid på å bli kvitt svelgvanskene sine. Dette er et viktig resultat, da bivirkningene kan være plagsomme ved denne behandlingen, og det er viktig å se at bivirkningene stort sett var ganske like.
I tillegg ble det presentert resultater fra CROWN-studien. Her ble ALK-positive lungekreftpasienter (st IIIb/IV) randomisert mellom crizotinib og lorlatinib. Lorlatinib er en tredjegenerasjons ALK-hemmer,
80
og viste best effekt, med en hazard ratio på 0,28. Av pasientene som ble behandlet med lorlatinib hadde 78% fortsatt effekt av behandlingen, mens tallet for crizotinibbehandlede var 39%. Lorlatinib viste også god effekt intracerebralt, med en hazard ratio på 0,07. Dette er selvsagt veldig gode resultater, men man kan si at komparatoren crizotinib ikke er den riktige i dag da vi har bedre ALK-hemmere tilgjengelig i første linje. Lorlatinib kan også ha effekt etter alectinib og brigatinib, og hvordan man skal få best nytte totalt av disse medikamentene er foreløpig ikke helt avklart. Resultater fra flere studier med EGFR-hemmere ble også presentert. Resultater fra ADAURA-studien ble lagt frem, disse resultatene er også publisert i NEJM. I denne studien ble operable pasienter med EGFR-positiv lungekreft i tidlig stadium randomisert til osimertinib eller placebo adjuvant i 3 år etter operasjonen. Osimertinib er en tredjegenerasjons EGFR-hemmer som har vist overbevisende effekt i mange studier og som
ONKONYTT • NR 1 // 2021
