GJESTEARTIKKEL
Karspasmer og slag - hva vet vi? Betydningen av karspasmer mangler forståelse innen både hjerne- og hjertemedisin Av Arne Heilo, slagrammet tidligere overlege i radiologi ved Radiumhospitalet, æresmedlem i Norsk radiologisk forening og tidligere leder av ultralydutvalget i radiologi
«Alle» sier at slag enten skyldes blodpropp eller blødning i hjernen, og bare det. Men så enkelt er det ikke. Hjerneinfarkt kan også skyldes karspasmer. Hos fire av ti pasienter med hjerneinfarkt finner man ikke årsaken. De kalles kryptogene. Forfatterne av en stor norsk studie fra 2004, sa at fremtidige studier burde forsøke å kartlegge årsakene nærmere. Kunne akutte infeksjoner med reaktiv årebetennelse spille en rolle? Migrene ble også antatt å kunne gi hjerneinfarkt. Karspasmer ble ikke omtalt. LHL Hjerneslag ga i 2016 en oversikt over hjerneinfarkt uten kjent årsak. De skrev at ulike studier har funnet at kryptogene hjerneinfarkter bør behandles på samme måte som hjerneinfarkt med kjent årsak for å forebygge nye hjerneinfarkter. Dette mener LHL fortsatt. De nevner ikke karspasmer. I 2010 fikk jeg selv slag med lammelser i hele venstre side. Ved ettårskontrollen på Sunnaas sykehus traff jeg igjen en ung gutt som var pasient der samtidig med meg i 2010. Han hadde flere infarkter i storehjernen, men verken CT eller MR kunne finne årsaken. På grunn av kraftig hjerneødem måtte legene foreta hemikraniektomi for å gi hjernen nok plass. Etter operasjonen fikk han nye infarkter i hjerne stammen. Ny MR viste at det allerede innkomstdagen forelå spasmer i flere av karene som var involvert. Tre uker senere viste ny MR at alle karene var normale. Først da skjønte legene at infarktene skyldtes karspasmer. Hjerneslaget var publisert i Tidsskriftet for Den norske legeforening, i seksjonen «Noe å lære av». TIA – Drypp og slag Transitorisk iskemisk anfall – TIA, kalles ofte drypp på folkemunne. Før vi hadde CT- og MR-diagnostikk av hjerneslag, ble drypp oppfattet som et lett slag,
14
uavhengig av om det skyldtes blødning eller blodpropp. Også i norsk medisinsk ordbok er drypp definert som et lett slagtilfelle. Leger snakker helst om TIA, og dette er også blitt mer vanlig blant vanlige folk. Både drypp og TIA er upresise begreper som forstås ulikt. Mange mener at TIA og drypp er det samme, mens andre hevder at drypp ofte varer lenger og kan utvikle seg til slag. De fleste leger mener at TIA kommer av små blodpropper som løser seg fort opp igjen uten å sette spor. Dette er ikke den eneste forklaringen. TIA skyldes oftere overstimulering av en eller flere små nerver i hjernen. Den brer seg til veggen i åren eller årene som ligger inntil og gir karspasmer. Blir de sterke nok og varer lenge nok, oppstår det infarkt. Dette kan skje samtidig flere steder. Infarktene behøver ikke å gi sikre symptomer, men lager likevel varige spor, altså stumme infarkter. Allerede i 2004 viste en studie av TIA hvor MR ble benyttet under anfallene, at noen av dem ga små infarkter som ikke ble påvist klinisk. Migrene og slag Klassisk migrene gir en halvsidig, sterk, opptil dundrende hodepine som kan vare fra noen timer til flere døgn. Det er to typer klassisk migrene: Den uten og den med aura. Det eksisterer også andre typer migrene med ingen eller kun sparsom hodepine, men ofte med lammelser, såkalt stille migrene. De mest alvorlige er familiær og sporadisk hemiplegisk migrene - FHM og SHM. Begge kan gi de samme nevrologiske symptomene som migreneaura og TIA, men kan også utvikle seg til slag. Forskning har vist at både FHM og SHM skyldes genfeil. Personer med klassisk migrene kan også få hemiplegisk migrene. Slaget mitt i 2010 er helt forenlig med SHM, eventuelt FHM.
