GJESTEARTIKKEL
Før trodde man at migrenesmertene skyldtes sterk utvidelse av pulsårene (arteriene) på hjernens over flate, på samme side som smertene. Forskning med MR under migreneanfall viser imidlertid at disse karene ikke utvides og at arteriene inne i hjernen bare blir lett utvidet. Forskerne mener at smertene ikke kommer fra blodårene, men oppstår i nervevevet i hjernen. Migrene er altså en nevrologisk hjernelidelse. I 1984 ble det publisert en kasuistikk om fatal migrene. En 58 år gammel kvinne som hadde hatt migrene med aura siden ungdommen, fikk plutselig spasmer i den venstre hånden under et typisk migreneanfall. I løpet av få timer ble hun helt lam i hele venstre side. Hun mistet bevisstheten og døde ti dager senere på sykehuset. Obduksjon ga ikke holdepunkter at slaget skyldtes blodpropp, og legene konkluderte med at infarktet måtte skyldes arterielle spasmer i hjernen, forårsaket av migreneanfallet. Funnene ble nærmest skjøvet under teppet og er lite referert til senere. I dag blir alle hjerneinfarkter rutinemessig satt på livslang forebyggende behandling med blodfortynnende og kolesterolsenkende medisiner selv om årsaken til slaget ikke er funnet. Det samme gjelder mange
TIA-pasienter. Medisinene har mange, til dels alvorlige bivirkninger. Karspasmer disponerer ikke for slag forårsaket av blodpropper. Derfor skal slik forebyggende slagbehandling ikke gis til infarkt eller TIA som skyldes karspasmer. Kommentar fra SlagNytt og LHL Hjerneslag SlagNytt er åpen for gjesteartikler fra brukere, fagpersoner og beslutningstakere. Menings ytringene som framkommer i slike artikler står dermed for forfatterens egen regning. I gjesteartikkelen «Karspasmer og slag - hva vet vi?» skriver artikkelforfatteren at LHL Hjerne slag i 2016 ga ut en oversikt over hjerneinfarkt uten kjent årsak, og at vi skrev at ulike studier har funnet at kryptogene hjerneinfarkter bør behandles på samme måte som hjerneinfarkt med kjent årsak for å forebygge nye hjerne infarkter. LHL Hjerneslag understreker at dette ikke er synspunkter fra LHL Hjerneslag, men g jeldene anbefaling fra Helsedirektoratet i Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag. Når LHL Hjerneslag er direkte avsender, formidler vi kun behandlingsråd gitt av norske helsemyndigheter.
AKTUELT: FOREBYGGING
LHL-klinikken som forebygger hjerneslag Aterosklerose i halspulsårene er en av de vanligste årsakene til hjerneinfarkt. Ved LHL-klinikken i Bergen tar de imot personer som ønsker ultralyd av halspulsårene for å kartlegge egen status. Av Tommy Skar
Ultralyd er et perfekt screeningsverktøy fordi det er helt ufarlig, samtidig som den gir oss et detaljert bilde av hvordan pulsårene ser ut. Med ultralyd kan vi se om det er fett eller kalkavleiring, det vil si aterosklerose, i halspulsårene, sier nevrolog Nicola Logallo (bildet). Logallo er nevrolog og har doktorgrad på ultralyd diagnostikk av hals- og hjernepulsårer. Han jobber til vanlig ved Haukeland Sykehus, men har en bistilling ved LHL-klinikken Bergen på Nesttun. Aterosklerose er en fellesnevner for både slag og hjertesykdom. Tidlig behandling av forandringene
i halspulsårene, kan forebygge begge deler, forklarer Logallo. Camilla Daae er leder LHL-klinikken Bergen. Hun opplyser at kostnaden ved undersøkelsen du får utført ved klinikken kan du dekke selv, få dekket gjennom helseforsikring ved å benytte deg av ordningen ”Fritt behandlingsvalg”. Ved sistnevnte er det nødvendig med henvisning. Her kan du lese mer om LHL-klinikken Bergen: https://www.lhl.no/bergen/
15
