AKTUELT: ETTERKONTROLL
Endret finansiering for etterkontroll på plass Kun fire av ti får anbefalt oppfølging etter hjerne slag. Dårlig finansieringsordning har vært pekt på som en viktig årsak. I et brev fra Helsedirektoratet til helseforetakene informeres det om at det fra januar i år er etablert en prosedyrekode i det innsatsstyrte finansieringssystemet (ISF) som kan benyttes i den tverr faglige etterkontrollen i spesialisthelsetjenesten etter et akutt hjerneslag. Av Frank Rosendahl Slettebakken
Hovedanbefalingen i Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag er en poliklinisk kontroll i spesialisttjenesten én til tre måneder etter slaget. Kun 40 prosent Statistikk fra Norsk hjerneslagregister (NHR) viser at for pasienter der det er innhentet status ved tre måneder, hadde i 2020 kun 44 prosent av pasientene vært til legekontroll i spesialisthelsetjenesten (sykehus). Både brukermiljøer, fagpersoner og politikere har krevd bedringer i finansieringen av etterkontrollen, og professor Bent Indredavik og LHL Hjerneslag har jobbet for de foreslåtte endringene. – All honnør til Indredavik for hans innsats, sier generalsekretær Tommy Skar i LHL Hjerneslag. Nå er beslutningen rundt aktuell kodebruk klar, og omfatter både diagnosekode knyttet til sekvele (følgetilstand) etter hjerneslag og tverrfaglig vurdering/ utredning, avhengig av hvilke tverrfaglig helsepersonell som er involvert i kontrollen. – Reglene knyttet til tverrfaglig utredning i ISF tilsier en mer ressurskrevende tjeneste og har dermed også en høyere refusjon enn en ordinær konsultasjon, opplyser seniorrådgiver Liv Hege Kateraas i Helsedirektoratet. Håper på resultater Statssekretær Anne Grethe Erlandsen i Helse- og omsorgsdepartementet skriver følgende til SlagNytt: «Vi har fått en del henvendelser, også fra LHL Hjerneslag, om at for få pasienter får gjennomført
I 2019 mottok professor Bent Indredavik LHL Hjerneslags ærespris for sin innsats for slagrammede. (Arkivfoto: Tommy Skar)
3-månederskontrollen etter hjerneslag. En slik etterkontroll krever involvering av ulike helsepersonellgrupper og er derfor ressurskrevende. Helsedirektoratet har i år innført en prosedyrekode som kan benyttes i etterkontrollen i spesialisthelsetjenesten etter et akutt hjerneslag, med en høyere refusjon enn en ordinær konsultasjon. På den måten håper vi at enda flere får tilbud om en slik kontroll». Indredavik mener det er viktig at man nå har funnet koder som kan brukes og som gir ekstra økonomisk godtgjøring for tverrfaglig vurdering, selv om han hadde sett at det økonomiske insitament var sterkere. – Dette er en etterlengtet endring, sier Hege Ihle- Hansen, ph.d og seksjonsoverlege ved Seksjon for hjerneslag, Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus. Hun er opptatt av hvor viktig tverrfaglighet poliklinisk oppfølging er etter hjerneslag, og mener at ordningen kan bidra til bedre praksis og kvalitet på etterkontrollene, samt mer ressurser. Vi har tilstrebet tverrfaglighet i slagpoliklinikken over tid. Nå vil vi også benytte dette til å tilby flere tverrfaglig tre måneders kontroll, og utvide til muligheten for seks måneders kontroll, forteller Ihle-Hansen, som var en av de som i sin tid bidro til å forsterke og konkretisere etter kontrollen i retningslinjene. LHL Hjerneslag er glad for at det nå kommer endringer. – Vi får se om dette er tilstrekkelig. Vi kan ikke få en ny årsrapport fra Norsk hjerneslagregister som forteller at nesten 60 prosent av landets slagrammede ikke får den oppfølgingen de bør ha, sier Skar.
31
