SLAGNYTT OSLO TILBAKE: Gjennom kunsten har Ingwill Gjelsvik arbeidet med å finne en måte å orientere seg på og bygge opp et liv igjen etter det kaoset et hjerneslag var for henne. Nå jobber hun med analogt fotografi til gruppeutstillingen Oslo Negativ i gamle Deichmanske bibliotek i oktober. (Foto: Martin Aasen Wright)
Kunsten etter slaget Det er lenge siden kunstner Ingwill Gjelsvik var uthvilt. Kunsten er å ta mange nok pauser når arbeidet blir for krevende. Etter en stor utstilling i Asker og Bergen, jobber Gjelsvik mot en ny utstilling i Oslo. Av Martin Aasen Wright
– Jeg savner å gå på åpninger, det sosiale livet, snakke fag. sier kunstner Ingwill Gjelsvik til SlagNytt Oslo. Siden Gjelsvik hadde hjerneslag i 2017, har hun satt opp en stor utstilling, «Berettelse fra et intensivt forløp» to ganger; Trafo Kunsthall i Asker og Kunstgarasjen i Bergen. For tiden jobber hun med analogt fotografi til gruppeutstillingen Oslo Negativ i gamle Deichmanske bibliotek i oktober. Men for samtidskunstneren er ikke hverdagen som før. Fatigue etter slag definerer ikke bare det sosiale liv, men også hvordan hun arbeider med kunsten. – Jeg må forberede mye mer og jeg trenger mer assi stanse. Jeg blir fort utmattet og må sette inn de ekstra gira for å fullføre som ikke er så lurt når en har fatigue, forteller Gjelsvik. Slagets pris 12. januar 2017 klokken 16:00. Hun stod på kjøkkenet og skar opp appelsiner. Hun har hatt diabetes type 1 i mer enn 30 år, og spiser til faste tider. Bevisstløs og etter hvert kraftig hodepine og svimmelhet bekymret ikke kunstneren, fordi med diabetes kunne hun ha sterk «føling» som gir hodepine, svimmelhet og bli desorientert. Hun gikk og la seg for å hvile før kveldens middag ute med venner.
48
Utpå kvelden hadde Gjelsvik flere episoder med øyeblikkelige lammelser. Kranglet med en venninne under middagen. Mistet hanskene sine flere ganger på vei hjem. Ektemannen ringte ambulanse. Blodpropp på venstre side av hjernen. – Resultatet etter hjerneslaget utenom hjernetrøtthet og fysisk utmattelse er at jeg føler meg «dum» fordi konsentrasjon og hukommelse fungerer dårligere. Når jeg leser, blir det lett til at jeg bare leser tittel og ingress og ser på bilder, men klarer nå mer å lese hele teksten. Jeg er engstelig for faglige samtaler med folk fordi jeg husker dårlig både hva jeg har lest og skrevet om egne prosjekter, innrømmer Gjelsvik. Kognitiv rehabilitering på Sunnaas sykehus og videre oppfølgning i samtalegrupper på Aker har hjulpet mye. Gjelsvik ble oppfordret som en del av rehabiliteringsprogrammet til å holde sitt eget 60-årslag med planlegging og invitasjon av mange venner. Jubilanten var mer enn vanlig utslitt etterpå. – Den sosiale kretsen er krympet inn på grunn av fatiguen. Jeg må planlegge alt, hvile før og etter en «aktivitet» og passe på at jeg har tilstrekkelig med åpne felt og «hviledager» i kalenderen slik at det ikke skjer for mye.
