04.01 Froen hovedgård G.nr.lb.nr.: Eier: privat Areal: ca. 5 km2 Høyde: 0-100 Fotonr.: Vegetasjonsregion: Landskapsregion:
Kartblad ØK: CN 040, CO 040 Koordinat ØK: Kartblad M71l: 1814 Il, 1914 III Koord. M71l: NM 97,19 Dato: 16/6 1993 boreonemoral 3.5 Leirjordbygder bak raet Follos slettebygder 5.2. øst og Sørmarka Bygder ved Bunnefjorden
Klasse Beslu'ivelse av området Området omfatter morenelandskapet rundt Froen hovedgård og deler av fjordlandskapet innerst i Bunnefjorden. Et sammenhengende skogområde skiller Froen fra jordbruksområdene nede ved Bunnefjorden. Sentralt i området ligger det godt bevarte gårdstunet på Froen og Frogn kirke, på toppen aven markert morenerygg. øst for tunet, i bakkene ned mot Årungen, ligger Smihagan edellauvskogsreservat, delvis omgitt av store sammenhengende jorder. Mot nord faller terrenget mot Stubberud og skogområdene. Smale jorder følger veien forbi Stubberud til skogkanten ved Stubberudhytta. Jordbruksdrifta er idag basert på kornproduksjon i hele området. Moreneryggen hører til komplekset av israndavsetninger som utgjør Ski-trinnet. Den lette selvdrenerte sandjorda her var godt egnet til det første jordbruket. I forsenkningen mot Stubberud og Rommerud forekommer endel leir- og myrjord. Berggrunnen i området består av prekambriske gneiser (Dons & Larsen, 1978). Området er rikt på kulturminner fra ulike tidsepoker.
fortsette med båt inn til byen. På slutten av forrige århundre var isproduksjonen stor. Isen ble skåret på Nymølldammen og en isdam ved Nesoddveien og transportert på trerenner ned til Fløyspjeld for eksport. (kilde: Beskrivelse av kulturmiljøet ved Froen, Akershus fylkeskommune, Fylkeskultursjefen, 8/? 1993) Inngrep/I)åvirkning Området rundt Froen gård og nordvestover mot Stubberud er lite påvirket av nyere inngrep. Jordbruksdrifta er idag basert på korndyrking, og rester av gamle kulturmarkstyper er preget av naturlig gjengroing. Den nye Vassum-tunellen og utvidelsen av Mosseveien (E 6) har ført til store spor i landskapet langs Årungselva. Deler av landskapet innerst i Bunnefjordene er noe skjemmet av marina, båtopplag og nedlagt asfaltverk.
Historie Froen gård er en av de eldste gårdene i Frogn, og har gitt navn til bygda (tidligere gårdsnavn: Fraun - Frogn). Rydningstid er satt til eldre jernalder. Bygdas første kirkested lå i tilknytning til gården og Froen var knutepunkt for ulike ferdselsårer. Gjennom sin dominerende stilling helt siden middelalderen har Froen hatt sentral betydning for den lokale utviklingen. Gården har aldri vært delt. Nabogårdene Rommerud, Stubberud, Floyspjeld og Mien var tidligere egne matrikkelgårder, men ligger nå under Froen. Gårdene har hatt nær tilknytning til fjordmiljøet innerst i Bunnefjorden og Årungsvassdraget. Fiske, frakt- og fergetrafikk og båtbygging var viktige intektskilder. I Årungselva har det vært sag og kvern helt fra 1500-tallet, seinere også teglverk. Husmannsplassene i området, både under hovedgården og de tidligere selvstendige brukene, gir et viktig bidrag til det historiske bildet. Flere av plassene var knyttet til næringsvirksomheten i Årungselva. Den naturlige ferdselsåren fra vestre Follo til Oslo gikk tidligere forbi Froen. Veien gikk videre nordover til Floyspjeld innerst i Bunnefjorden, og herfra kunne en
Flora/vegetasjon Danmark Eikelunden Danmark ligger ca. 500 m sør for Frogn kirke. Eikelunden er en gammel havnehage - eikehage med dominans av store og tildels svært gamle eiketrær i treskiktet. Beitet har opphørt og området er preget av gjengroing. Grunnen er relativt rik, og vegeta~jonstypen kan best beskrives som en beitebetinget lågurt-eikeskog. Buskskiktet er dominert av ask, bjørk og osp og med innslag av hassel, lønn, leddved, begerhagtorn, lønn, stikkelsbær og hegg. Vanlige arter i feltskiktet er kratthumleblom, liljekonvall, tveskjeggveronika, hvitveis, rød jonsokblom og lundrapp. Andre arter: trollbær, vårkål, ballblom, maigull, springfrø, skogsvinerot, moskusurt, fagerklokke, kranskonvall korsknapp, myskegras og firblad. Åpne partier har frisk rik eng med bl.a. skogstorkenebb, mjødurt, engmarikåpe, hundekjeks og hundegras. 33
