07.01 Nes: Nestangen G.nr./br.n.: Eier: privat Areal: ca. 2,5 km2 Høyde: 120-150 Fotonr. : O Vegetasjonsregion: Landskapsregion:
Kartblad ØK: CU 051, CU 050 Koord. øK: Kartblad M711: 1915 Il Koord. M71l: PM 36,71 28/7 1993 Dato: boreonemoral 3.9 Øvre Romerike Østlige slettebygder
Klasse
Beskrivelse av omr'ådet Området avgrenses av elvene Vorma og Glomma og riksvei 2. Løsmassene i området består av leire. Landskapet er vakkert og variert, med slettelandskap, ravinedaler og elvebredder. Korndyrking dominerer på slettene. Enkelte ravinedaler beites fortsatt, og beitebakkene er stedvis fint utformet med søyleformet einer. Det sentrale kulturminnet er Nes kirkeruiner, men hele området er rikt på kulturminner i form av gårdsmiljøer, bygninger, gravhauger, hageanlegg og rasgroper.
Figur 19: Nestangen
marinøkleblom, markjordbær, rundskolm, tjæreblom og hårsveve. Rik fukteng (IV) i bunnen av ravinedalene med bl.a. soleihov, markrapp, mannasøtgras, knereverumpe, vasshøymol, sumpmaure, hanekam og dikeforglemmegei.
Historie På gården Ullershov var det gudehov i hedensk tid. Nes kirkeruiner er restene etter en middelalderkirke fra 1100tallet. Kirken brant i 1854 og den nye kirken ble oppført noe lenger nord, på den andre siden av riksvei 2. Vonnnes var tingsted på 1700-tallet. Lillerommen var den første faste skolen på Nes, bygd i 1842.
Frodig rikeng (VIII) vest for kirkeruinen. Stort sett dominert av trivielle arter som hundegras, kveke åkertistel, løvetann og hundekjeks, men med innslag av arter som marinøkleblom, geitskjegg, gul gåseblom, knoppurt, krattsoleie og fagerklokke. Kulturminner Nes kirkeruiner, opprinnelig romansk kirke fra 1100tallet deler av den gamle tingstua på Vormnes gammelt hageanlegg ved nordre Vormnes flere små hus på Ullershov fra 1700-tallet gamle Lillerommen skole er bygget om til herredshus og er idag regulert til bevaring prestegården Disen er fredet gravhauger rasgrop ved Ullershovfallet fra det store raset i 1725.
Flom/vegetasjon Ravinedaler med beiter i hevd på hver side av veien ut mot kirkeruinen. Fint formete søyleeiner i flere av bakkene. Deler av bakkene er grasdominert og noe gjødselpåvirket. Partier med relativt artsrik beitemark (V). Vanlige arter er hvitkløver, følblom, marikåper, gjeldkarve, karve, tiriltunge, gulmaure, ryllik, prestekrage, øresveve, blåkoll, skogkløver og knoppurt. Innslag avarter som gullkløver, krattsoleie,
Vurdering Helhetlig landskap med store kulturhistoriske og landskapsmessige verdier. Fint utformete einerbakker som holdes i hevd med beite. Klasse l.
Figur 20: Beitete ravinebakker med søyle/ormet einer.
41
