Alt jeg kan!
100695 GRMAT Alt jeg kan 190101_v02.indd 1
14/02/2019 09:23
Tom Rune Fløgstad og Grete Helle
Alt jeg kan! Hvordan kroppen lærer hjernen å tenke
100695 GRMAT Alt jeg kan 190101_v02.indd 3
14/02/2019 09:23
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2019 ISBN 978-82-02-53772-2 1. utgave, 1. opplag 2019 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslagsdesign: Marte Fæhn, Lucas design & illustrasjon Sats: Bøk Oslo AS Illustrasjoner: Bøk Oslo AS Ask barnehage, side 90, Tom Rune Fløgstad, side 10, 20, 21, 25, 29, 79, 89, 98, 99, 100, 104, 119, 120, 133, 135, 149, 210, Furehaugen barnehage, side 101, Furuly barnehage, side 116, 161, 184, Ruben Schandy, side 14, Tormod Ulsberg, side 26, 43, 59, 130, 144, 152, 154–155, 157, 171, 175, 183, Utdanningsdirektoratet, side 188, Wikimedia Commons (fotograf: ukjent), side 22, Getty Images: ©AC Smith, side 129, ©AlexLinch, side 196–197, 199, 205, ©AntonioGuillem, side 178, ©ArtMarie, side 125, ©dcdp, side 122, ©devonanne, side 163, ©diane55,5 side 177, ©FluxFactory, side 121, ©Gargonia, side 72, ©Hafiez Razali, side 83, ©isayildiz, side 76, ©kamsta, side 159, ©Maartje van Caspel, side 92–93, 95, 107, 114, 127, 142, 147, ©Martinan, side 16–17, 19, 28, 34, 48, 55, ©milanvirijevic, side 137, ©monkeybusinessimages, side 167, ©mustafagull, side 109, ©Nadezhda1906, side 67, 193, ©PetrBonek, side 103, ©plusphoto, side 51, ©SbytovaMN, side 57, ©sjenner13, side 62–63, 65, 81 Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia 2019 Boka har fått støtte fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. www.cda.no akademisk@cappelendamm.no
100695 GRMAT Alt jeg kan 190101_v02.indd 4
14/02/2019 09:23
Takk!
Robyn Cox – we will never forget the first time we watched your film with the bucket and little Matthew. We were all in tears and at the same time all on fire! Such an intelligent and obvious way of showing the real foundation skills for formal learning and so heartbreaking when children don’t get the help and support they need and deserve. We will always be grateful for your sharing, passion, knowledge and friendship. Thank you! Britt Louise Theglander – takk for at du tente «hjerneilden» i oss, dine stjerneøyne og begeistrede fortellinger om blåbærbusker, farger og lukter har aldri forlatt oss, og nå har det endelig blitt bok! Inga Friis Mogensen – takk for at du aldri et sekund tviler på det du ser, og det du gjennom et langt liv i «motorikkens tjeneste» har erfart. For oss er du «motorikkdronningen», og vi slutter aldri å begeistres over alt det du har å lære oss! Audrey van der Meer – også du er dronning for oss – «babydronningen»! Å høre deg snakke om de minste barna med en fryd over hva de kan, disse små – vi er så glade for at vi har knyttet læringsbånd til deg, og vi tenker vi er heldige i dette landet som får huse slik ekspertise! Det er bare å glede seg til fortsettelsen! Takk! Takk til Inger Johanne Holth og Bente Aas Sjursen, flinke, flotte og sprudlende damer i Cappelen Damm. Dere gir oss energi, og vi får lyst til å skrive mer og mer og mer! Takk til barnehagene Ask og Furehaugen – og barnehageavdelingen i Askøy kommune. En spesiell takk til Furuly barnehage – også en Askøy- barnehage. Selv om det nå er flere år siden vi jobbet tett med dere, følger vi dere fortsatt, vi heier og vi jubler, og stadig sier vi til hverandre: «Har du sett
5
100695 GRMAT Alt jeg kan 190101_v02.indd 5
14/02/2019 09:23
Takk!
hva de har lagt ut på Facebook – det er bare så bra!» Det er stor pedagogkunst å skrive enkelt og forståelig om kompliserte temaer – der er dere et forbilde! Vår «sang og vår glede» i jobbsammenheng nå for tida er barnehagene, og så klart alle barnehageansatte, i kommunene Ørsta, Giske og Sula. Å få følge dere i mange år er et privilegium, også vi lærer nye ting hele tida. Spesielt takk til to Ørsta-barnehager, Barnas Vel for bilder og Hovdebygda for både bilde og praksisfortelling, vi gledes stort over deres evne til å tenke nytt og stort! Stor takk til de barnehageansvarlige i disse kommunene fordi dere har satset på nettopp Ringer i vann. Takk til venner og familie som heier på oss, dere vet selv hvem dere er. Takk til Tormod for flere flotte bilder! En ekstra stor takk til vår gode venn og turkamerat Haakon. Mange ganger i uka spør du, oppriktig interessert, hvordan det går. Er det tunge dager, har du kloke og trøstende ord. Gode naboer er gull, og vi har mange! Bjørn og Rønnaug – denne boka har dere fulgt lenge! Og «forstyrrelser» i form av småprat, god mat og drikke har helt sikkert bare gjort boka bedre. I hvert fall har det gjort oss godt. Til sist en takk til mødrene våre. Til mamma Else som har lest alle bøkene våre fra perm til perm – også i tysk utgave! Og til mamma Aud – et forbilde med sin hjernevennlige måte å leve livet på. Flere ganger i uka på helsestudio – i en alder av snart 87! Alltid stilig, alltid klar for nye eventyr og alltid positiv. Det er vel bare ordet nei du ikke har lært deg – og gjett om vi er glad for det! Utallige ganger har du vært hundevakt mens vi har jobbet langt hjemmefra.
6
100695 GRMAT Alt jeg kan 190101_v02.indd 6
14/02/2019 09:23
##G
Innhold
Takk!................................................................................................... 5 Innledning.. ......................................................................................... 11 Bokas oppbygging. . ................................................................................ 13
Del 1 1 Hjerneforskning før og hjerneforskning nå...................................... 19 Den svarte boksen er funnet!.. .................................................................. 20
2 Hjernen som et hus. . ........................................................................ 28 Hjernehuset.......................................................................................... 29
3 Hjernens oppbygning...................................................................... 34 En rask innføring i hjernen....................................................................... 35 Tre hjerner utenpå hverandre................................................................... 39 En enkel modell for å forklare hvordan hjernen henger sammen.................... 41 Den ytre delen av hjernen........................................................................ 42 Den indre delen av hjernen...................................................................... 44 Multitasking er bare noe den oppvoksende generasjon behersker – eller …?... 46
4 Hjernens vidunderstoffer................................................................. 48 Dopamin............................................................................................... 49 Oksytocin. . ............................................................................................ 51 Serotonin.............................................................................................. 53
5 Fysisk trening og sunt kosthold....................................................... 55
7
100695 GRMAT Alt jeg kan 190101_v02.indd 7
14/02/2019 09:23
Innhold
Del 2 6 Tilknytning, stress og hjernens alarmsentral – amygdala!. . ............. 65 Hippocampus, amygdala og hvorfor konstant stress er farlig også for hjernen. 68 Hvordan kan vi redusere amygdalas aktivitet?. . ........................................... 69 Stress i barnehagen – hvordan kan vi redusere det?.................................... 72 Tilknytning og tilknytningsbasert tilvenning............................................... 75
7 Den viktige søvnen.......................................................................... 81 Hvorfor sover vi?.................................................................................... 82 Noen grunner til at barn sovner sent eller sliter med innsovning.................... 87
Del 3 8 Hjernetrappa og modellen for de grunnleggende ferdighetene........ 95 «Utviklingsbøtta» – en metafor for å forstå hvordan kroppen lærer hjernen å tenke.............................................................................. 96 Hjernetrappa og betydningen av automatisering......................................... 97 Hva skal til for å automatisere?. . ............................................................... 100 Men hva er egentlig det beste for små barn i barnehagealder?...................... 103
9 Refleksene...................................................................................... 107 Førstehjelpsskrinet. . ............................................................................... 108 Primitive og posturale reflekser................................................................ 109
10 Sansene........................................................................................ 114 Opprinnelsen til læring – sansene............................................................ 115 Balansesansen – det vestibulære systemet................................................ 115 Kroppens GPS, ledd- og muskelsansen – den proprioseptiske sansen. . .......... 120 Syn...................................................................................................... 122 Hørsel.................................................................................................. 123 Lukt.. .................................................................................................... 123 Smak. . .................................................................................................. 124 Berøring............................................................................................... 124
11 Motorikken. . .................................................................................. 127 Fin- og grovmotorikk............................................................................... 128 Kraft..................................................................................................... 129 Koordinasjon......................................................................................... 132 Kontroll.. ............................................................................................... 135 Den naturlige rekkefølgen i motorisk utvikling............................................ 138 Om å skjønne hva det vi ser, kan bety........................................................ 139
8
100695 GRMAT Alt jeg kan 190101_v02.indd 8
14/02/2019 09:23
Innhold
12 Hørselen. . ...................................................................................... 142 13 Synet. . ........................................................................................... 147 Synssjekk............................................................................................. 151
Del 4 14 Språk og speilnevroner – snarveien til sosialisering. . .................... 157 Språket – broa mellom det konkrete og det abstrakte.................................. 158 Verbalt språk – ord og ord og flere ord!...................................................... 158 Kroppsspråk.......................................................................................... 161 Språkvansker........................................................................................ 164 Speilnevroner........................................................................................ 166
15 Kunsten å kunne vente og å utsette behov – selvregulering.. ......... 171 Fakta, forskning og følelser. . .................................................................... 172 Online, optline og offline – selvregulering og nettbruk. . ............................... 177 Optline – å være offline og online på samme tid.......................................... 181
16 Hvordan lærer vi?.. ......................................................................... 183 Korttids- og langtidsminnet..................................................................... 185 Blooms taksonomi – et verktøy for progresjon, mestring og refleksjon........... 188 Hvordan er Blooms taksonomi bygget opp, og hvilke spørsmål hører til?........ 189 Eksempler på hvordan Blooms taksonomi kan brukes i barnehagen. . ............. 192
Del 5 17 Barnehagen som lærende organisasjon......................................... 199 Grisen blir ikke tykkere av å bli veid!......................................................... 200
18 Forskning viser … – fleip eller fakta?............................................. 205 Overdreven tro på egen kunnskap............................................................. 206 Hvem kan tjene på det da?....................................................................... 209
Avslutning. . ......................................................................................... 211 Firma, film og Facebook. . ..................................................................... 213 Litteratur............................................................................................. 217 Kilder................................................................................................... 217 Bøker som har inspirert oss..................................................................... 222
9
100695 GRMAT Alt jeg kan 190101_v02.indd 9
14/02/2019 09:23
100695 GRMAT Alt jeg kan 190101_v02.indd 10
14/02/2019 09:23
##N tele
Innledning
Vi som har skrevet denne boka, antar at du har kjøpt den fordi du er nysgjerrig på hvordan kunnskap om kropp og hjerne kan få betydning for din pedagogiske praksis. Vi tror nok at du jobber i barnehage, men det kan også hende at du er lærer og arbeider med de yngste barna på skolen. Eller kanskje er du en forelder som vil vite mer om barna og deres utvikling? Eksemplene i boka er hovedsakelig hentet fra barnehagens verden, og det er først og fremst barnehageansatte vi har sett for oss mens vi har skrevet. Håpet er likevel at også andre kan ha glede og nytte av det vi formidler. Kan vi sette likhetstegn mellom sannhet og hjerneforskning? Nei, langt ifra. Hjernen er så kompleks at forskningen stadig tar nye sprang, og det som var sannhet i går, er det nødvendigvis ikke i morgen. Å være ydmyk og unngå skråsikkerhet er derfor en riktig god idé. Vår ambisjon er å vise brikkene i puslespillet som kropp og hjerne representerer ut fra det vi vet i dag, og gjøre det begripelig på en enkel måte. Vi ønsker at det skal bli logisk og lett å skjønne hva som er lurt å gjøre, på nye eller andre måter. Eller at det skal gi deg en bekreftelse på at det du allerede gjør, er klokt – og hvorfor det er nettopp det. Kanskje det er fordi vi selv er pedagoger at vi har dette sterke ønsket om å legge fram kunnskapen på en slik måte at det kan føre til endret praksis til det beste for dem vi er til for når vi jobber i barnehagen eller skolen – barna. Vi er skeptisk til å teoretisere mer enn nødvendig, etter vårt syn er det å jobbe i både barnehage og skole et håndverk. For å utøve et godt håndverk må vi vite hva som er lurt å gjøre, og vi må bruke riktige verktøy som passer til oppgaven. Vi må øve oss, og vi må lære av dem som er bedre enn oss. Men i bunnen for alt godt håndverk ligger kunnskapsgrunnlaget, det som skal fortelle oss hvorfor vi skal gjøre det vi gjør. Barnehagelærere
11
100695 GRMAT Alt jeg kan 190101_v02.indd 11
14/02/2019 09:23
Innledning
har «i alle år» blitt lært opp til å planlegge aktiviteter ut fra de tre begrepene hva, hvordan og hvorfor. Vi finner dette igjen i årsplaner, månedsplaner og ukeplaner. Vår vurdering er at det finnes mye god kompetanse i å forklare både hva og hvordan. Når det kommer til hvorfor håndverket utføres på den og den måten, er det verre. Det er da sitater fra rammeplanen dukker opp. Vi vil gjennom boka bidra til at hvorfor får et annet innhold. Når vi i boka for eksempel setter fokus på sammenhengen mellom automatisering av bevegelser og utvikling av hjernen, vil vi at det skal gi deg som leser et hvorfor-svar som du kan bruke i din pedagogiske begrunnelse for valg av aktiviteter og opplegg. Vi håper på en langt større refleksjon i barnehagene over hva en rammeplan er – og hva en rammeplan ikke er. Vi gjør professor i pedagogikk ved Høgskolen i Innlandet, Solveig Østrems ord til våre når hun til barnehage.no sier: «Den er ikke bibelen, selv om ansatte i barnehagen ofte behandler den som det. Den er heller ikke det viktigste i verden, ei heller en lærebok i pedagogikk» (Jonassen, 2017). Rammeplanen er en forskrift til barnehageloven, og den gir oss føringer som vi må tolke og bearbeide ut fra vårt eget kunnskapsgrunnlag og barnehagens verdiplattform. Når vi skal beskrive hvorfor vi planlegger som vi gjør, er det altså med utgangspunkt i svært mye mer enn føringer fra politisk hold. Hva sier forskning om hva som er klokt å gjøre for å bidra til at hvert eneste barn blir den beste utgaven av seg selv? Hva sier lærebøker? Hva sier empiri, det praksisfeltet har erfart – det du har erfart? Det sies at vi er inne i hjernens århundre. Ny forskning og kunnskap om hjernen produseres i en rivende fart. Vi som står bak denne boka, er ikke hjerneforskere, vi er pedagoger. Og vi tenker at skal all den nye, spennende kunnskapen om hjernen komme ut i praksisfeltet, må den beskrives jordnært og gjerne med eksempler. Det er først når det skrives til både hjerne og hjerte at det er best sjanse for at kunnskapsgrunnlaget endres og utvides hos de som jobber med de mest sårbare og formbare blant oss – barna. Og så må vi koble hjernen sammen med kroppen vår og omgivelsene våre, ikke se kropp, omgivelser og hjerne isolert. Om du ønsker mer detalj- og dybdekunnskap, finnes det allerede mye god litteratur tilgjengelig. Vår inspirasjonsliste finnes bakerst i boka. Vi har etterstrebet å være så etterrettelige som mulig i det vi skriver, samtidig er det klart at det vi skriver, også er preget av våre verdier, erfaringer og fagpolitiske meninger og engasjement. Mange steder i teksten finner du kilder og referanser, men i noen kapitler finner du det ikke. Grunnen til at det eksempelvis ikke er kildehenvisninger til motorikken eller til hvordan hjernen er bygget
12
100695 GRMAT Alt jeg kan 190101_v02.indd 12
14/02/2019 09:23
Innledning
opp, er at det vi skriver, ikke er omdiskutert, men kunnskap du kan finne i for eksempel medisinske oppslagsbøker. Du vil kanskje undre deg over at når vi skriver om barnet, refererer vi hele tida til hun. Grunnen er at det ble opplevd som forstyrrende med blandingen av hun og han i samme avsnitt. Og «nyordet» hen er vi ikke komfortable med å bruke, dermed ble det hun. Et annet begrep vi bruker, er pedagogisk HMS. Du finner det flere steder i boka. Pedagogisk HMS er det vi mener alle ansatte bør ha faglig kunnskap om, og som de kan formidle til foresatte om på samme måte. Pedagogisk HMS må, på samme måte som annen type HMS, gjentas årlig slik at kunnskapsgrunnlaget er sikret. Flere steder i boka refererer vi til en film som er spilt inn på New Zealand av pedagogen Robyn Cox. Filmen viser hvor viktig de grunnleggende ferdig hetene er for barnas videre utvikling. Filmen ligger tilgjengelig på Ringer i vann sine hjemmesider, www.ringerivann.no. Det snakkes om flere filmer – ja, for det finnes flere. Dette er filmer som vi har fått anledning til å bruke i begrenset omfang, og det gjør vi i både kveldskurs, hel- og halvdagsfore lesninger og, aller helst, i omfattende kompetansehevingsopplegg rundt om i landet. Vi kommer gjerne til en barnehage eller kommune nær deg! Vårt ønske med Alt jeg kan! Hvordan kroppen lærer hjernen å tenke er at den skal være et bidrag til at flere skjønner hvorfor det er klokt å prioritere noe framfor andre ting, fordi de ser at det vil ha betydning for resten av livet. Vi håper dere kan bruke denne boka til å fortelle verden hvorfor dere har verdens viktigste jobb. Skjer det, ja da blir vi riktige glade!
Bokas oppbygging Denne boka er bygd opp i fem deler, i tillegg til innledning og avslutning. I den første delen finner du noen fakta om hjernen som vi tenker at du som arbeider med barn, trenger å vite noe om. Du kan lese om noen av hjernens viktige signalstoffer, og hva det å utløse dem kan bety for atferden vår og hvordan vi har det. Vi skriver om hjerneforskning før og nå og om den utrolige betydningen fysisk aktivitet har – også for hjernen! Dessuten introduserer vi hjernehuset med sine to etasjer og den superviktige trappa mellom dem. Hjernehuset skal vi følge gjennom hele boka. I del to går vi inn i hjernehusets første etasje. Her vil du blant annet bli kjent med amygdala, hjernens alarmsentral, og hvordan vi alle kan bli amygdalakapret, noe som særlig gjelder de yngste barna vi har i barnehagen. Vi skriver om tilknytningsbasert tilvenning, om hvor farlig vedvarende stress
13
100695 GRMAT Alt jeg kan 190101_v02.indd 13
14/02/2019 09:23
Innledning
er og at søvn rett og slett er livsviktig. Du vil finne råd om hva som er klokt å gjøre innenfor alle disse områdene. Tredje del av boka er viet trappa mellom etasjene, den vi må gå mange ganger for å automatisere bevegelser og produsere det superviktige stoffet myelin. Du blir kjent med «utviklingsbøtta», en modell som viser de grunnleggende ferdighetene som bør være på plass for at formell læring skal kunne skje på en effektiv måte. Hjernen er grunnleggende lat og kan bare ha fokus på en ting om gangen. Derfor er automatisering av bevegelser helt avgjørende for at hjernen skal kunne drive med avansert tankearbeid. Om hjernen må bruke tankekraft på hvordan du skal gå eller løpe, klarer den ikke å jobbe med mer avansert tenkning som for eksempel problemløsning. Reflekser, sanser, motorikk, syn og hørsel vil bli inngående beskrevet sammen med forslag til hva du kan gjøre og hva du kan se etter for at hvert enkelt barn skal bli den beste utgaven av seg selv.
14
100695 GRMAT Alt jeg kan 190101_v02.indd 14
14/02/2019 09:23
Innledning
I den fjerde delen beveger vi oss opp i hjernehusets andre etasje. Her finner du forskning omkring selvregulering, om hvordan vi lærer og om hvordan vi kan utfordre barns evne til avansert tenkning. Snarveien til sosialisering og læring – speilnevronene får plass her, sammen med språket – både det verbale og nonverbale. Og har foreldres (overdrevne) mobilbruk noe å si for barns utvikling? I denne delen vil du også finne et overgripende verktøy, Blooms taksonomi, som kan gi deg ideer om hvordan du kan utfordre barnas kognitive utvikling. I den siste avsluttende delen introduserer vi deg for en modell vi håper skal virke oppklarende for hvordan vi mener det er klokt å tenke når vi dokumenterer, vurderer og planlegger for hvert enkelt barn og for hele barnegruppa. Her synliggjør vi også nødvendigheten av et felles verdigrunnlag hele barnehagen står støtt på, og et kunnskapsgrunnlag som er oppdatert og relevant for å kunne sikre en kollektiv praksis og være en lærende organisasjon. Og helt sist vil du finne et kapittel der vi sender ut en «bekymringsmelding» i forhold til ukritisk bruk av «forskning viser» og diskusjoner på grunnlag av informasjon og synspunkter som passer inn i det vi allerede fra før av mener er riktig. Fagfeltet vårt trenger mange gode meningsbrytende diskusjoner slik at vi kan videreutvikle oss. Men da må diskusjonene i langt større grad være basert på fakta og ikke politikk og følelser. Flere seiglivede myter blir dessuten avlivet! Du vil finne avslutning, kilder og henvisninger til en rekke andre spennende bøker om samme tema som i denne boka helt til slutt. Her finner du også litt flere opplysninger om filmen på hjemmesiden til Ringer i vann og om Facebook-siden Alt jeg kan.
15
100695 GRMAT Alt jeg kan 190101_v02.indd 15
14/02/2019 09:23
100695 GRMAT Alt jeg kan 190101_v02.indd 16
14/02/2019 09:23
[START DEL]
Del 1 Her får du kunnskap om hvordan det forskes på hjernen i dag, og hvordan det ble gjort i «gamle dager» – som faktisk ikke er så veldig lenge siden, under femti år! Du blir presentert for hjernens oppbygning med sine «stier og blåbærbusker», de to etasjene i hjernehuset og trappa mellom dem, hvordan hjernen er bygget opp og henger sammen, og hvordan du kan sammenligne hjernen med hånda di! Vi introduserer vidunderstoffene i hjernen: dopamin, serotonin og oksytocin, avhengighetsskapende og helt sentrale i alt fra vår evne til å føle blant annet trygghet, kjærlighet, glede og for motivasjonen til å lære noe nytt. Etter at du har lest om hvor viktig fysisk trening er for hjernen din, blir det kanskje lettere å komme seg opp av sofaen? Er du forresten en av
Dek 1-58
dem som tror at du kan multitaske? Tro om igjen!
100695 GRMAT Alt jeg kan 190101_v02.indd 17
14/02/2019 09:23
1 Hjerneforskning før og hjerneforskning nå Barndommens opplevelser og erfaringer kommer i retur og påvirker oss hele livet. I dette kapittelet skal vi se litt på nevrovitenskapen, det fagfeltet som etter vår vurdering har altfor liten betydning for hvordan vi arbeider i både barnehage og skole.
Det alle har trodd, alltid og overalt, har alle muligheter til å være feil. Paul Valery
100695 GRMAT Alt jeg kan 190101_v02.indd 19
14/02/2019 09:24
kapittel 1
Den svarte boksen er funnet! Barndommen vår er med på å legge grunnlaget for hvordan vi kommer til å ha det resten av livet. Ikke bare psykisk, men også når det gjelder så ulike faktorer som forventet levealder, hvilken karrierevei vi kan komme til å velge, hvilke livspartnere vi kan komme til å ha, vår framtidige helse – ja, faktisk for de fleste faktorene som kommer til å prege livet vårt. Psykologene har visst at barndommen er viktig, men de har ikke helt kjent til mekanismene som har gjort den så viktig. For å finne disse mekanismene har imidlertid både hjerneforskere og psykologer gått sammen for å få mer kunnskap. Sammen har de skapt et forskningsområde som blir kalt for kognitiv nevrovitenskap. Den svenske hjerneforskeren Torkel Klingberg (2012, s. 147) har sagt det på denne måten: Den menneskelige psyken har lenge vært en svart boks, eller, om man vil, en bil med panseret nede. Hjerneforskningen lar oss åpne panseret og se på delene i motoren. I sin enkleste versjon er beskrivelsen et kart hvor ulike funksjoner er plassert ulike steder i hjernen. Men kartet bidrar ikke bare med forståelse, det kan også brukes til predikasjon om hvilke barn som står i fare for å utvikle ulike problemer.
Nye verktøy gir nye muligheter for å forske på hva som skjer i hjernen. Her fra nevro vitenskapelig utviklingslaboratorium ved NTNU i Trondheim.
Forskerne kan ved hjelp av EEG (elektro encefalogram) – som måler hjernecellenes elektriske signaler ned på mikrovolts nivå – studere hvordan hjernen reagerer på ulike sanseinntrykk.
20
100695 GRMAT Alt jeg kan 190101_v02.indd 20
14/02/2019 09:24
Hjerneforskning før og hjerneforskning nå
Laboratoriet hos de som forsker på barnehjerner kan, i motsetning til hva en kanskje skulle tro, være utstyrt som en «normal» småbarnsavdeling.
For oss som er glødende opptatt av barns utvikling og læring, og da snakker vi om den læringen som skjer hos barnet allerede fra før det er født, og som varer livet ut (og ikke den snevre lese-/skrive-/regnelæringen som dessverre i stor grad har preget barnehagedebatten de siste årene), har nevrovitenskapen i mange år vært et hovedinteresseområde. Det som er mest spennende med nevrovitenskapen, er at den teknologiske utviklingen ved hjelp av en rekke nye verktøy og metoder fører til stadig ny viten og kunnskap. I de fleste tilfeller fører det til en enda dypere forståelse av problemområdene, og i noen tilfeller viser det seg at det som før var en sannhet, faktisk viser seg å være feil! I tidligere tider baserte hjerneforskerne kunnskapen sin først og fremst på kasus der noe hadde gått galt, der det av en eller annen grunn var dukket opp en hjerneskade – andre ganger på feil behandling eller eksperimentelle forsøk på hjernekirurgi. Kunnskapen om hjernen har, i tråd med den teknologiske utviklingen, imidlertid nå kommet veldig mye lenger. De nordiske landenes hjerne
21
100695 GRMAT Alt jeg kan 190101_v02.indd 21
14/02/2019 09:24
kapittel 1
Phineas Gage er en av nevrovitenskapens mest «berømte» tilfeller. Skadene han fikk på frontallappen i hjernen førte til en total mangel på selvregulering.
Jernbanearbeideren Phineas Gage er en av nevrovitenskapens mest «berømte» tilfeller. Han overlevde på mirakuløst vis en ulykke der en solid jernstang gikk gjennom hodet hans, med det resultat at han totalt forandret karakter. Det viste seg at det var den forreste delen av pannelappen hans som var blitt ødelagt. Pannelappen trenger vi blant annet for å kunne planlegge og organisere framtida, begrense risikofylt atferd, ha kontroll over impulsene våre og kunne utsette behov. Samtidig trenger vi den for å bevare både selvinnsikt og selvbeherskelse – kort sagt det som blir beskrevet som selvregulering. Arbeidsulykken var skikkelig uflaks for Gage, selv om han overlevde. Phineas Gage døde sterkt alkoholisert 12 år etterpå, men ulykken kan kanskje kategoriseres som flaks for både datidas og framtidige hjerneforskere.
forskermiljøer er kjente for å ligge i verdenstoppen, og de fleste har vel fått med seg at May-Britt og Edvard Moser ved NTNU i Trondheim i 2014 ble tildelt nobelprisen for sin forskning på hjernens posisjoneringssystem. Og på sensommeren 2018 kom nyheten om at de nå har funnet de cellene som sørger for at hjernen sorterer minner i riktig rekkefølge. Når det snakkes om hjerneforskning, ser nok de fleste for seg rotter med ledninger stukket inn i hjernen, slik vi har sett det presentert på tv. Første gang vi besøkte hjerneforskerne på NTNU på Dragvoll i Trondheim, som blant annet arbeider med forskning på barn, så vi imidlertid ikke en eneste rotte. Derimot hadde de et laboratorium som var utstyrt som en helt vanlig barnehageavde22
100695 GRMAT Alt jeg kan 190101_v02.indd 22
14/02/2019 09:24
Hjerneforskning før og hjerneforskning nå
En annen av nevrovitenskapens «kjendiser» er Henry Molaison. Han var født i 1926 og led av sterk epilepsi etter en sykkelulykke som liten (han brukte sikkert ikke hjelm). I 1953 ble han operert ved at nevrokirurgene fjernet tinninglappene på begge sider. Å fjerne en tinninglapp for å begrense epileptiske anfall hadde vært utført en rekke ganger før, men denne gangen tenkte kirurgene at de ved å fjerne begge tinninglappene sikkert fikk et dobbelt så godt resultat. Hvis man ser dette inngrepet som ren epilepsibehandling, kan det karakteriseres som en vellykket behandling. Molaison ble mye bedre av epilepsien, og de tidligere krampeanfallene var nærmest forsvunnet. Noe annet som, i tillegg til epilepsien, også var forsvunnet, var langtidshukommelsen hans og evnen til å danne nye minner. Nevrovitenskapen lærte at det er forskjell på korttidshukommelse og langtidshukommelse, og at korttidshukommelsen ikke kunne være plassert i tinninglappene. På Wikipedia står denne tørre kommentaren om Henry Molaison: Hans skjebne var tragisk, men kunnskapene som ble vunnet av forskningen som Henry Molaison medvirket til, har vært av stor verdi for forståelsen av normale hukommelsesprosesser så vel som forståelsen av hukommelsens patologi. Da Molaisen døde, så sent som i 2008, testamenterte han hjernen sin til videre forskning.
ling! Ved hjelp av avansert utstyr er forskerne i stand til å «se» hva som rører seg inne i hodet til babyer som kun er noen få dager gamle. De bruker små «badehetter» med 128 EEG-sensorer som registrerer hvilken elektrisk aktivitet som foregår i en liten hjerne. Denne banebrytende teknikken har åpnet en helt ny verden når det gjelder å forstå menneskers atferd og utvikling. Da vi, forfatterne, tok vår førskolelærerutdanning (som det het den gangen) i 1970-årene ved henholdsvis Barnevernsinstituttet Dronning Mauds Minne i Trondheim og Barnevernsakademiet i Oslo, var Jean Piaget en av «guruene» innenfor pedagogikken. Vi har ikke noen inngående kjennskap til hva det undervises i på de ulike barnehagelærerutdanningene per dags dato, men gjennom møter med en rekke studenter har vi erfart at Piaget fremdeles er sentral – litt avhengig av hvor man blir utdannet. Jean Piaget var professor i psykologi ved universitetet i Genève fra 1929 til 1975 og ble mest kjent for å kategorisere barns kognitive utvikling i en serie av stadier. Hans forskning baserte seg i første rekke på en kombinasjon av samtaler og psykologiske tester. Stadiene ble valgt for å korrespondere med utviklingen fra spedbarnsalder, barndom og fram til ungdomsalder. Tanken er at gjennom et samspill med omgivelsene får barnet gradvis bekreftet at 23
100695 GRMAT Alt jeg kan 190101_v02.indd 23
14/02/2019 09:24
kapittel 1
dets tidligere syn på verden rundt seg ikke stemmer, noe som gjør at barnet går videre til neste stadium. De fire stadiene eller fasene er: 1. Den sensomotoriske fasen, som dekker perioden fra fødselen fram til toårsalderen. 2. Den preoperasjonelle fasen, som er fra to til syv år. 3. Den konkrete operasjonelle fasen, fra syv til elleve år. 4. Den formelt operasjonelle fasen, som er fra elleve år og oppover. I tillegg til å beskrive begrepsutviklingens sammenheng med den motoriske utviklingen, viste Piaget også hvordan moralsk tenkning endret seg ved ulike alderstrinn. Piagets kognitive utviklingsteori har hatt stor betydning for utviklingspsykologien, både i barnehagelærerutdanningen og i allmennlærerutdanningen. I tillegg har den påvirket andre teoretikere, og kanskje spesielt arbeidene til Lev Vygotskij. En del forskere har brukt Piagets ideer til å fokusere på hva barn ikke greier å gjøre. Barn er ifølge Piaget for eksempel ikke i stand til å oppfatte form og størrelse slik som voksne. Men hva om Piaget har tatt feil? Piaget bygget mye av sin forskning på forsøk han gjorde med egne barn fra 1930-årene og framover. Hans mest kjente verk, The Construction of Reality in the Child, ble utgitt for over 60 år siden, i 1954, året etter hjernekirurgenes uheldige inngrep på Henry Molaisen. Den teknologiske utviklingen de siste 15–20 årene har gitt forskere helt andre redskaper å arbeide med enn det Piaget hadde. En av disse forskerne, hjerneforsker og professor i nevropsykologi Audrey van der Meer ved NTNU i Trondheim, har gjennom mange år arbeidet med barn/babyer i en alder helt ned til noen dager gamle. Hun sier kategorisk at babyer er i stand til å forstå og gjøre mye mer enn det vi hittil har trodd. For eksempel vet vi nå at en fire måneder gammel baby forstår at noe ikke er borte, selv om babyen ikke ser tingen. Dette samsvarer i svært liten grad med det vi tidligere har blitt fortalt av blant andre Piaget, nemlig «ute av øye, ute av sinn» (i den sensomotoriske fasen). Piaget mente at det var først i 1½-årsalderen at barnet var i stand til å forstå denne sammenhengen. Evnen til å forstå matematiske begreper som tall, masse og lengde mente Piaget ble utviklet i 6–7-årsalderen, evnen til å forstå vekt i 9–10-årsalderen og volum i 11–12-årsalderen. Vi vet nå at dette ikke stemmer. Studier har vist
24
100695 GRMAT Alt jeg kan 190101_v02.indd 24
14/02/2019 09:24
Hjerneforskning før og hjerneforskning nå
I boka Slik lærer hjernen beskriver den svenske hjerneforskeren Torkel Klingberg (2012) hvordan et laboratorieforsøk med spedbarn gjennomføres: Når et spedbarn ser samme bilde gang på gang, ser det stadig kortere tid på det. Byttes bildet ut, viser barnet økt interesse ved å holde blikket lenger ved bildet og suge intenst på smokken. Ved å måle smokksugingen og øyebevegelsene kan forskere avgjøre hva barna oppfatter som noe nytt. Med denne metoden kan man vise at spedbarn klarer å oppfatte om et bilde inneholder én, to eller tre ting, og det allerede noen dager etter fødselen. Viser man bilder med samme antall, som tre biler, tre baller og tre flasker, mister barnet etter hvert interessen. Men introduserer man bilder med bare to ting på, blir barnet overrasket og ser lenger på det. Kontrolleksperimenter viste også at det ikke hadde med bildets utseende å gjøre, men nettopp antall ting. Allerede så tidlig som noen dager etter fødselen har barn en oppfatning om antall – i det minste opp til tre(!).
at forståelsen av antall finnes allerede hos spedbarn. I og med at spedbarn verken kan svare på spørsmål eller peke, har forskerne kommet fram til metoder der de registrerer spedbarnas ulike grader av suging på smokkene sine. På den måten har de kommet fram til hva som skjer i barnas hjerner. Andre forsøk har siden vist at spedbarn på fem måneder har et arbeidsminne som gjør at de faktisk greier å legge sammen/addere enkle tall (Wynn, 1992). I nettutgaven av Store norske leksikon er barnehagepedagogikken definert på følgende måte:
Figu
Barnehagepedagogikken i Norge bygger på kunnskap om barns helhetlige utvikling, læring og oppvekstsvilkår. Kilder til denne kunnskapen stammer fra nyere psykologisk, pedagogisk og sosiologisk forskning av barn og familie. Kunnskap om barnehagen, familien og gruppeliv som oppvekst- og utviklingsmiljø er et viktig element. Mens alle sider av barns utvikling og læring blir belyst i barnehagepedagogikken, har barns selvvirksomhet og lek en særlig plass i så vel forskning som formidling og praktisering av barnehagepedagogikk.
Og her er vi kommet fram til noe som stadig forundrer oss – hvor er koblingen mellom barnehage-, og for den saks skyld, skolepedagogikken, og nyere nevrovitenskapelig forskning? I definisjonen ovenfor, og i en rekke offentlige publikasjoner, blir kunnskap om psykologi, pedagogikk, sosiologi og antropologi trukket fram som grunnlaget for vår forståelse av barns utvikling og læring. Mange av disse forskningsfeltene har utviklet seg ved å spørre, erfare,
25
100695 GRMAT Alt jeg kan 190101_v02.indd 25
14/02/2019 09:24
kapittel 1
forstå og reflektere seg fram til svar og løsninger. Svarene har vært vanskelig å etterprøve og har, som i Piagets tilfelle, også på noen felt vist seg å være feil. Noe av det vi ønsker med denne boka, er å bringe nyere hjerneforskning inn i barnehagefeltet, vise sammenhenger, presentere nye vinklinger og å stille noen spørsmål ved oppleste sannheter. Vi ønsker å pirre deg som leser til å oppsøke ny kunnskap og kanskje reflektere over om noen sannheter faktisk bare er myter. Det vil vi også gjøre ved at denne boka er kombinert med en Facebook-side der vi vil legge ut informasjon om aktuelle bøker, artikler og filmer som kan brukes til egenrefleksjon eller som et ledd i utviklings arbeid i egen barnehage eller kommune. Vi ønsker at denne siden skal være en levende side, og at kanskje nettopp du kan bidra til det gjennom å komme med både eksempler og spørsmål. Du kan lese mer om den interaktive delen bakerst i boka. Hjernen er så komplisert at vi kanskje aldri vil forstå fullt ut hvordan den virker, og det til tross for at hjerneforskningen utvikler seg i et enormt tempo. Det publiseres hvert år mer enn 100 000 vitenskapelige artikler om hjernen. Det betyr at det kommer ut en ny artikkel hvert fjerde minutt, hver eneste dag,
26
100695 GRMAT Alt jeg kan 190101_v02.indd 26
14/02/2019 09:24
Hjerneforskning før og hjerneforskning nå
året rundt! Og til tross for det – hjerneforskningen er fortsatt bare i startgropen. Det betyr også at noe av det hjerneforskerne i dag tror de har svaret på, om noen år kan vise seg å være feil. Men hjernen er bare én del av en helhet som utvikler barnet. Kroppen og omverdenen er minst likeså viktige. Den danske legen og hjerneforskeren Kjeld Fredens kom i 2018 med boka Læring med kroppen forrest (norsk utgave under utgivelse), der han nettopp framhever den holistiske utviklingen med en uadskillelig sammenheng mellom hjerne, kropp og omverden. Dette er et syn vi støtter fullt ut, og vi vil forsøke å koble både hjerne, kropp og omverden inn i flere eksemplifiserende modeller. Det meste av det som presenteres i denne boka, bygger på nyere forskning, mens kunnskap om refleksenes betydning i noe større grad hviler på empiri. Flere spesialister formidler at de i sin forskning ikke finner belegg for problemer som kan oppstå dersom medfødte reflekser har levetid utover det første leveåret. Men når andre fagfolk og praktikere innenfor dette området spør hvorfor dette ikke skal være riktig – vi ser jo daglig hvordan gjenværende primitive reflekser påvirker barns mulighet til å konsentrere seg, sitte stille og så videre, ja, da mener vi det vil være lite klokt å utelate dette i boka. Vi tenker at man kommer lengst med å være ydmyk og unngå skråsikkerhet. Noe av det vi hevder å vite i dag, har alle muligheter til å kalles feil om noen år. Vi kan ikke sette likhetstegn mellom hjerneforskning og sannhet.
OPPSUMMERING • Hjerneforskning før og nå er utrolig forskjellig. For bare noen tiår siden ble det bare forsket på syke, skadede eller døde hjerner. • Med ny teknologi og ny kunnskap om hva de minste barna faktisk kan, er det mye av det vi hittil har trodd, og som vi har bygget vårt kunnskapsgrunnlag på, som må revideres. • Det er fortsatt veldig mye vi ikke vet om hjernen!
27
100695 GRMAT Alt jeg kan 190101_v02.indd 27
14/02/2019 09:24