Barnehagens rammeplan i praksis: Utdrag by Cappelen Damm

Bente FĂ¸nnebĂ¸ og Unni Jernberg

Barnehagens rammeplan i praksis â&#x20AC;&#x201C; ledelse, omsorg og kompleksitet

bhg_rammeplan.indd 1

15.03.2018 12:39

© 2018 Cappelen Damm ISBN 978-82-02-56688-3 1. opplag 2018 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Redaktør: Inger Johanne Holth Sats og layout: www.lucas.no Omslagdesign: www.lucas.no Omslagsillustrasjon: Sigbjørn Møystad Fønnebø Trykk/innbinding: Livonia Print SIA, Latvia 2018

bhg_rammeplan.indd 2

15.03.2018 12:39

Forfatternes forord til 2. utgave Å skrive en bok om barnehagepraksiser, ledelse og personalets hverdagsvisjoner under en ny rammeplanhimmel, har vært spennende. Det har gitt oss innsikt i lokal dristighet, modighet, kreativitet og kompleksitet. Boka er relevant i forhold til kunnskapsområdene i barnehagelærerutdanningen som vektlegger samarbeid mellom pedagogikk og fagområdene, ledelse og profesjonsrettet undervisning. Prosjektene og arbeidet med fagområdene som beskrives er flerfaglige og viser hvordan praksisfeltet utforsker nye arbeidsmåter for å oppnå progresjon og fordypning. Personalets stemmer og erfaringer viser ulike kreative måter å omforme begreper og formuleringer i barnehagens rammeplan i det daglige. Personale vi har snakket med og fått innspill fra, viser oss hvordan de stadig er i endring og utforskning i dialog med utdanning, rammer og lovverk. Vi tror barnehagefeltet trenger de pågående diskusjoner og debatter om barne- og kunnskapssyn for enda tydeligere problematisering rundt hva lek, kreativitet, utforskning og læring i barnehagen kan innebære. Det er viktig å utfordre, stille nye spørsmål og diskutere kritisk for å utvikle barnehagen i møte med formuleringer og ideelle mål i rammeplanen av 2017. Boka er blitt til gjennom en lang oppsøkende skriveprosess, med innsamling av notater, refleksjoner knyttet til uformelle samtaler og intervjuer av styrere og øvrig personalet. Vi har i 2017, mottatt ny informasjon om innhold og lokale planer i aktuelle barnehagemiljøer i Oslo, Asker, Porsgrunn, Nittedal, Kongsberg og Nore og Uvdal. Vi har vært tro mot ideen om å skrive en bok om muligheter under en ny rammeplan der vi har valgt å fokusere på barnehagefaglige visjoner, sprelske ideer og kreative prosjekter for å vise hvordan barnehagene som utdanningsbarnehage kan inspirere både praksis og utdanning til varierte måter å forstå rammeplanen av 2017. Vi vil takke forlagsredaktør Inger Johanne Holth for støtte og tålmodighet i skriveprosessen. En stor takk går til engasjerte styrere, pedagogiske ledere og andre i personalet som vi har samarbeidet med for å utvikle bokas idé og tekster, planer og utlån av foto. Vi takker også for gode innspill fra førstelektor Elena Tkachenko. Til sist vil vi takke hverandre for skiftende utholdenhet og oppmuntrende kommentarer. Bente Fønnebø og Unni Jernberg Nesodden / Oslo, februar 2018

bhg_rammeplan.indd 3

15.03.2018 12:39

Innhold Introduksjon – mangfoldig praksis

Del I: Lovverk og rammer

Rammeplanen – bakgrunn og historikk

Å bygge på barnehagens tradisjon og egenart

Å dokumentere enkeltbarns måloppnåelse

Barnehagens verdigrunnlag – på lag med barndommens og lekens egenverdi

Barn og barndom

Demokrati – demokratiforståelse og ytringsretten

Bærekraftig utvikling – utfordringer i samtiden

Livsmestring og helse – handlingsplaner mot mobbing

Barnehagens formål og innhold – omsorg for skaperglede, undring og utforskertrang

Barnehagens fysiske miljø og barnehagen som kulturarena

Omsorg – tid nok til undring, dialog og samspill

Barnehage for samiske barn

Barns medvirkning

Samarbeid mellom hjem og barnehage

Overganger – et forsterket område etter 2017

Barn tenker ikke i fagområder

Barnehagens arbeidsmåter og personalets utfordringer

De sju fagområdene

bhg_rammeplan.indd 4

15.03.2018 12:39

Del II: Barnehagenes visjoner

bhg_rammeplan.indd 5

Barns medvirkning

Vikingjordet barnehage i Heggedal

Hva kan vi lære av Vikingjordet barnehage?

Vikingjordets forankring, mål og satsninger

Pedagogisk forankring – «De utrolige årene»

Felles kommunal strategiplan for barn og unge

Sonesamarbeid mellom skolene, barnehagen og andre faginstanser

Barn på Odin på fengselsbesøk – om lærende prosesser i et samfunnstema

Forbindelser – fra samfunnstema om motstandsfolk til toppturer

Dokumenterende kunnskapssyn og nulltoleranse mot mobbing

Brevik barnehage og oppvekstsenter i Porsgrunn og nettverket Blikket for barnas visjon

Hva kan vi lære av Brevik barnehage?

Handlingsplan mot mobbing

Matematikk i dagliglivet med de yngste

Cizáš sámi mánáidgárdi – samisk kultur i storbymiljø

Samisk barnehage i Oslo

Hva kan vi lære av Cizáš, Samisk barnehage?

103

Norges forpliktelser og urfolks særskilte rettigheter

104

Fra Cizáš mål og satsinger

104

På en spennende, lang kulturreise

109

Mestring, mangfold og kreativitet – likeverdige dialoger

Gamlegrendåsen og Kampestadlia barnehager

Hva kan vi lære av Gamlegrendåsen og Kampestadlia barnehager?

115

Realfaglig filosofi-prosjekt Føtter

118

102

114

15.03.2018 12:39

Om å finne ut sammen – med skogen som lekeog læringsarena

Fortet naturbarnehage i Nittedal

Hva kan vi lære av Fortet naturbarnehage?

125

Ro, tid nok gir mestring og sterke opplevelser

127

Grønn tråd – kompostbinge og foring av rådyr

129

Vindmølleprosjekt med prøving og feiling

131

I Thor Heyerdahls fotspor og sivbåten Ra-III

132

10 Barns kulturskaping i dialog med lokalmiljøet

124

138

Rødberg og Uvdal barnehager i Nore og Uvdal kommune

Hva kan vi lære av Rødberg og Uvdal barnehager?

139

Holdninger – kritisk blikk på egen praksis

142

Mini-ReMida – gjenbruk og konstruksjon som kreativ ideskaping

142

Bodyfolk – skapende dialoger på ettåringers vis

146

Prosjektet Middelalderbrød – bake, smake og finne ut

150

Språklig, religiøst og kulturelt mangfoldog inkluderende fellesskap

Vestlisletta barnehage i Stovner bydel, Oslo

Hva kan vi lære av Vestlisletta barnehage?

157

Stovners barnehagehistorikk

158

Kommunens mål og satsinger for oslobarnehagene

158

Megakoret – fellesopplevelser gjennom musikk

159

Rommets betydning for å styrke relasjoner og språk

161

Studentprosjekt blir til barnehageprosjekt

164

Skapende prosesser blir til klinkekulebane

166

bhg_rammeplan.indd 6

156

15.03.2018 12:39

12 Kultur, språk og identitet med tospråklige forbilder

170

Åkeberg barnehage, bydel Gamle Oslo, «Barnehagenorsk» med start i bydel Søndre Nordstrand, Oslo

Hva kan vi lære av tospråklige formidlingsmåter?

171

Kulturelt mangfold styrkes gjennom personalets ressurser

176

Økt krav til norskspråklig kompetanse i barnehagen

179

Prosjektet «Barnehagenorsk»

180

Del III: Kvalifikasjoner

13 Omsorg i responderende miljøer

186

Pedagogiske rom forteller om personalets læringssyn

189

Hvilke kvalifikasjoner trengs for å skape et trygt, omsorgsfullt responderende leke og læringsmiljø?

191

14 Flere forståelser og mangesidige lesninger av barns ytringer

196

Årsplaner og langtidsplaner i endrings- og refleksjonsarbeid

198

Øyeblikk- og langtidsplaner – hånd i hånd

202

Rammeplanen i et visuelt bilde – alt henger sammen

205

Tilegg: Barnehagenes nettadresser

209

Barnehagefaglige nettsteder

210

Lovverk og rammer

211

Litteraturliste 212 Fotoliste 215 Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (vedlegg)

216

bhg_rammeplan.indd 7

15.03.2018 12:39

Introduksjon – mangfoldig praksis Gjennom å formidle svært ulike barnehagers arbeidsmåter, visjoner, satsingsområder og prosjekter ønsker vi å synliggjøre barnehagenes kompleksitet og mangfold. I 2017 kom en ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Det gav oss en ny mulighet til å følge de samme barnehagene som vi samarbeidet med i 2007. Vi var spent på i hvordan de hadde videreutviklet egen praksis. Noen fragmenter av praksis formidler vi videre, men i vår fortolkning og subjektive lesning av praksis, kan andre sammenhenger og referanser enn personalets fremkomme. Dette er forsøkt kvalitetsikret ved tett samarbeid og lesning av tekster mellom fortolkere og barnehagenes styrere, assistenter og pedagogiske ledere. Barnehageledere og personalets stemmer burde, etter vårt syn, få større plass i utdanning av barnehagelærere. Dette er ikke en normativ instrumentell fortelling om ideelle måter å drive barnehager, men gjennom konkrete praksisfortellinger forsøker vi å løfte frem faglighet, profesjonens ulikheter og barnehagelærerenes yrkeskompetanse. I 2017 møtte vi igjen mange av de samme styrere og øvrig personale. Vi besøkte fem av barnehagene på nytt, hadde muntlige og skriftelige dialoger med personalet og intervjuet styrere i barnehagene. Videre gikk vi igjennom kommunale og lokale handingsplaner knyttet til forbygging av mobbing, nye satsningområder og kvalitetsplaner etter 2017. I denne reviderte utgaven er det gjort omfattende endringer og justeringer for å tilpasse innholdet til rammeplan av 2017. Nye prosjekter, visjoner og samtidsaktuelle praksiser har som mål å styrke vennskap og lek for å forebygge mobbing. Videre å fremme bærekraft og kreativitetsfremmende materialer og styrke barnefellesskap. Det samiske, som rammeplanen har forsterket, har fått en større plass i den reviderte utgavens kapittel 7, men er også inkludert i de generelle delene om rammeplanens oppbygning, fagområdene og voksenrollen under en ny rammeplanhimmel. Foto, visualisering og illustrasjoner er en viktig del av boka. Disse anvendes bevisst for å gi styrere og pedagogiske ledere et verktøy til kritisk refleksjon og diskusjon om sammenhenger mellom fagområder, formål og innhold, f eks. på s. 205 «Alt henger sammen». Dette er er et visuelt bilde av rammeplanen for å fremme et helhetlig lekeog læringsmiljø. Dialog og samspill preger barnehagene vi presenterer. Det er personalets innsats for kvalitet i barnehagen som har vært vårt fokus. De er åpne for å slippe «utenforblikk» inn, det åpner for sammenhenger som ikke personalet selv nødvendigvis har tenkt på. Det kan være slitsomt å få forskere på besøk som graver og spør om barnehagens pedagogiske ideer eller observerer samspillet mellom personalet og barna. Men det å samarbeide med utdanning og forskere, ses av barnehageledere og pedagogiske ledere som et ansvar for å 8

bhg_rammeplan.indd 8

15.03.2018 12:39

formidle utad og fornye innad. Dette perspektivet er tydeliggjort og forsterket i rammeplan av 2017 gjennom det nye kap. 2. Ansvar og roller og kap. 8. Barnehagens arbeidsmåter. Den reviderte utgaven av boka har vektlagt enda sterkere styrers posisjon og lederansvar. Barnehagene vi har møtt på nytt, har videreutviklet, endret og fornyet tidligere visjoner. Vi har forsøkt å få frem den lærende organisasjons potensiale i praksis i denne reviderte utgaven. Tekstdelene hvor vi drøfter eller trekker frem noen aspekter ved de enkelte barnehagene, er våre subjektive fortolkninger i møte med personalet, miljøene, notater og planer. Vi kan som nevnt ha oversett viktige elementer og valgt ut biter av en helhet. Vi viser en liten del av den enkelte barnehages innhold, og dette gir ikke et ubevegelig bilde av barnehagenes identiteter og arbeidsmåter. Barnehagekapitlene viser et glimt inn i praksis akkurat nå, men i morgen kan nye aspekter være fremtredende.

Personalet skal: - legge til rette for fordypning, gjenkjennelse og gjentagelse i barnehagens innhold og arbeidsmåter. - bidra til at barna får mestringsopplevelser og samtidig har noe å strekke seg etter (Rpl. 8. Progresjon).

Vi har møtt samisk barnehage, frilufts- og naturbarnehage, Reggio Emilia inspirert barnehage, kunst, natur og kulturbarnehager og realfag-, filosofi-, bygde- og storbybarnehager. Dette mangfoldet av barnehageidentiteter, viser hvor forskjellige barnehager kan være og likevel fremme rammeplanens mål og innhold. Dette mangfoldet er etablert gjennom tidligere rammeplaner og er del av nordiske barnehagetradisjoner som også og er videreført som ideal i rammeplan av 2017. Boka henvender seg til barnehageeiere, styrere, utdanningsbarnehager som tar imot studenter under praksisperioder ved aktuell utdanning. Den kan nyttes som praksisrettet pedagogisk pensum i i aktuelle utdanninger, i planlegging og på personalseminarer, der hele personalet skal utvikle og fornye eget innhold i tråd med nye elementer i rammeplanen. Boka kan være del av praksisforberedelse i aktuelle utdanninger samt i flerfaglig og samtidsrettet fornyings- og utviklingsarbeid. Oppsummeringene og refleksjonsområdene etter hvert kapittel kan ses som innspill til kritisk refleksjon og faglige samtaler relatert til rammeplan- og innholdsdiskusjoner. Del I, kap. 1–4 handler om det lovverk og rammer personalet i barnehagen må forholde seg til og som studenter bør kjenne til under profesjonsstudie på veien mot barnehagelærer. Vi starter med historikk knyttet til barnehagens tradisjon og egenart, verdigrunnlaget, barnehagens formål og innhold, før vi gjennomgår fagområdene. I del II, kap. 5–12 løfter vi frem prosjekter, visjoner og satsninger, spørsmål og dilemmaer fra praksisfeltet. Hvert kapittel kan brukes selvstendig som utgangspunkt for diskusjon. I del III, kap. 13 oppsummerer vi dialogene med profesjonen relatert til ulike problemstillinger som er fremkommet i praksis gjennom å foreslå fem kvalifikasjoner, barnets beste, omsorg og medvirkning. Kapittel 14 handler om hvordan personalet kan arbeide prosjektbasert gjennom fleksibel prosjektplanlegging. Utgangspunktet er barnas interesser, som fremkommer i lek, deres ideer og 9

bhg_rammeplan.indd 9

15.03.2018 12:39

undring. Dette handler om å ta barna med i planlegging, gjennomføring og etterarbeid. Som nevnt har vi laget et visuelt bilde av rammeplanen 2017 med alle deler synliggjort. Figuren kan brukes for å få frem helheten der fagområdene er sammenflettet med formål, innhold og samfunnsmandat. Ønsket er at dette, kan bidra til i et fleksibelt læringsmiljø, og dialog om hva saken gjelder og styrke sammenhengene mellom barnehagens helhetlige verdigrunnlag, formål og innhold. Visjonene vi har er at bevegelige og romslige samspillmåter (Bae, 2011; Dahlberg, Moss og Pence, 2010; Ødegaard, 2013), kan skape den mest fantastiske barnehagehverdag! Bakerst i boka finnes fotoliste, barnehagenes nettadresser, aktuelle barnehagefaglige nettressurser og rammeplan for barnehagen.

bhg_rammeplan.indd 10

15.03.2018 12:39

Del I

Lovverk og rammer

bhg_rammeplan.indd 11

15.03.2018 12:39

Barnehagens nye rammeplan, trådte i kraft 1. august 2017. Den opphever tidligere rammeplan fra 1. mars 2006 og gir bestemmelser om barnehagens innhold og oppgaver.

Rammeplanen – bakgrunn og historikk

Norge har historiske tradisjoner knyttet til barnehagens egenart. Kunnskapsdepartementet framhevet i 2006 og gjentok i 2017 at rammeplanen skal bygge videre på den norske barnehagetradisjonen. Men hva er barnehagens egenart og tradisjon som alle bør kjenne til? Og hva er kvalitet i barnehagen? Dette er et gjennomgående tema i boka. I kapittel 1 vil vi se på tradisjoner, rammer og lovverk som dagens barnehage er del av og hvilke pedagogiske konsekvenser og muligheter dette får for de valg utdannere, barnehageledere og personale står overfor. I 1837 ble det første norske barneasylet opprettet i Trondheim. I 1830-40-årene opprettet veldedige organisasjoner barneasyler for «de vanskeligstilte» i de største byene (Balke, 1988). Tilsyn, omsorg og oppdragelse var målet i en tid med økonomisk nedgang og arbeidsledighet. Først i 1880-årene nådde den tyske filosofen og pedagogen Friedrich Fröbels barnehagepedagogikk oss med barns frie lek på dagsorden, men da i første rekke hos private «barnehagelærerinner» som hadde fått utdanning i utlandet. Sammen med barnekrybbene for barn under tre år, utgjorde de starten på offentlig omsorg for barn.

bhg_rammeplan.indd 12

15.03.2018 12:39

Utsnitt fra bilde i Samisk barnehage i Oslo av kunstneren Liisa Helander.

Barnehagen som offentlig institusjon kan derfor spores tilbake til 1880-årene i Norge, men ble i hovedsak drevet av kvinner som hadde fått impulser og utdanning i utlandet. Asylene som i begynnelsen var skolepreget, ble etterhvert omdøpt til daghjem og endret fokus mot småbarnspedagogikk. Forskjellen på asylene og barnehagene var tydelig frem til Frøbel-pedagogikken preget asylene. Fra 1920-årene kom de mange folkebarnehagene for arbeiderfamilier. I tillegg ble svært mange barnehjem opprettet for å bekjempe tuberkulose. Begrepet barnehagelærer var mest utbredt. Etterhvert som barnehagelærerene inntok asylene har vi blant annet Ella Esps reformarbeid, dokumentert fra Trondheim i 1930-årene. I 1919 ble Norsk forening til fremme av forsorg for barn dannet. Foreningen arbeidet for hjem- og vergeløse, ugunstig stillede barn, «for fremme av en sund legemlig og åndelig oppfostring av barn» (Balke, 1988). Organisasjonen deler i dag ut en kvalitetspris til en barnehage som har vist nyskapende og spennende arbeidsmåter.

bhg_rammeplan.indd 13

15.03.2018 12:39

En oversikt over rammer og lovverk barnehagen er forpliktet til å følge. FNs barnekonvensjon og internasjonale avtaler og forpliktelser Barnehageloven Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver Del 1: Barnehagens verdigrunnlag Barn og barndom, Demokrati, Mangfold og gjensidig respekt, Likestilling og likeverd, Bærekraftig utvikling, Livsmestring og helse, Barnehager med særlige formål Del 2: Ansvar og roller Barnehageeier, Styrer, Pedagogisk leder Del 3: Barnehagens formål og innhold Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg, Barnehagen skal ivareta barnas behov for lek, Barnehagen skal fremme danning, Barnehagen skal fremme læring, Barnehagen skal fremme vennskap og fellesskap, Barnehagen skal fremme kommunikasjon og språk, Samiske barnehager, Andre barnehager med samiske barn Del 4: Barns medvirkning Del 5: Samarbeid mellom hjem og barnehage Del 6: Overganger Del 7: Barnehagen som pedagogisk virksomhet Del 8: Barnehagens arbeidsmåter Del 9: Barnehagens fagområder

Nettverk, lokale kvalitetsog handlingsplaner, barnehagens årsplaner

I Folkebarnehagene ble tilsyn, omsorg og oppdragelse koblet sammen med de frøbelske pedagogiske ideer om lekens betydning for barnets danning og utvikling (Balke, 1979). Folkebarnehagene er forløpere til dagens barnehager og den tradisjon og egenart dagens virksomhet bygger på. I 1975 kom den første loven om barnehager i Norge. Barnehagen ble da et offentlig ansvar og dette er en milepæl i barnehagens historie. Departementet fikk en særskilt bestemmelse å oppfylle, nemlig å fastsette en rammeplan for barnehagen. Først over tjue år etter i 1996, kom den første rammeplan for barnehagen hvor også et pedagogisk ansvar ble lagt til det offentlige (Q-0903 B). Dette var et viktig steg for barnehagen som pedagogisk virksomhet, for økt status for profesjonen og utdanning av barnehagelærere. Stortinget fastsatte i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) overordnede bestemmelser om barnehagens innhold og oppgaver, jf. §§ 1,1a, 2, 3, 4 og 5. I Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (rammeplanen) fastsettes utfyllende bestemmelser om barnehagens innhold og oppgaver. I 2011 ble barnehagelovens formålsparagraf endret ved lov av 19 juni 2009 nr. 93. Den trådte i kraft 1 jan. 2011 (iflg. res. 29 okt 2010 nr. 1378) og formål og innhold utdypes på side 17. Kunnskapsdepartementet fastsatte 1. august 2017 med hjemmel i § 2 i barnehageloven, en ny Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Forskriften ble kunngjort 24. april og trådte i kraft 1. august 2017, den tredje rammeplan for barnehagen (Norsk Lovtind, kunngjort 24.04.2017). Fra betegnelsene førskolelærer og førskolelærerutdanning, ble den tidligere betegnelse i frøbelsk tradisjon fra 1880-årene: barnehagelærer igjen profesjonens tittel og utdanningen fikk tittelen barnehagelærerutdanning.

Å bygge på barnehagens tradisjon og egenart Begge rammeplanene, både den i 2006 og 2017, slår fast at barnehagen som lærende organisasjon, skal fortsette den historiske tradisjon og egenart ført videre fra rammeplan fra 1996. I alle tre har leken har en sentral plass. Kunnskap om barnehagens frøbelske egenart, er derfor viktig for utdanning av barnehagelærere og personale for å forstå hva barnehage som lærende organisasjon skal bygge innholdet på. Hver barnehage gis i rammeplanen likevel lokal frihet til å utforme pedagogiske visjoner, satsninger og handlingsplaner. I rammeplan av 2017, i det nye del 2. Ansvar og roller er barnehageeieres, styrer og pedagogiske lederes ansvar og roller ytterligere tydeliggjort. Større tydelighet, slik det formuleres i del 2, mellom eiere, styrere og pedagogiske ledere tror vi kan skape et klarere pedagogisk innhold og ansvarsfordeling i barnehagen. Å bygge på den enkelte barnehages egenart og tradisjoner, tolker vi som støtte til ulike særpreg og identiteter som de forskjellige barnehagene har opparbeidet gjennom mange års profesjonskunnskap (Pålerud, 2018). Lokal kompetanse og forskjellighet videreføres også i rammeplan av 2017. Barnehagelærerprofesjo-

bhg_rammeplan.indd 14

15.03.2018 12:39

Barnehagelærerprofesjonens komplekse samarbeidsområder

Samarbeid med foreldre om felles verdier og barnet

Samarbeid med faglige, regionale og nasjonale nettverk

Samarbeid med kollegaer om daglige utfordringer

Samarbeid med barnehagetjeneste, fagsentre og kommunale etater

Samarbeid om handlings og årsplaner og lokale nettverk

Samarbeid om overgang barnehage og skole

Samarbeid med spesialpedagogiske instanser

Samarbeid med utdanning om praksis/ praksislærerveiledning

nen er del av en lang barnehagehistorisk utvikling og politisk kamp for barns beste og lekens plass i barnehagen som lærende organisasjon. Illustrasjonen ovenfor bygger på en dansk barnehagepolitisk plakat fra 1970-tallet, dengang vi som barnehagelærere gikk ut på gatene i kamp for leken og profesjonens status men den er like aktuell i dag. Den gir et bilde av hvor kompleks og omfattende yrkes- og profesjonsrollen er, relatert til styrer og pedagogisk leders samarbeidsparter som samlet samarbeider for barns beste. I barnehageloven 1. Formål og rammeplanen 4. Barns rett til medvirkning, er barns beste og rett til å uttrykke seg og medvirke betydelig forsterket. Her tydeliggjøres det at barns rettigheter handler også om rett til ikke å bli mobbet, rett til å bli respektert, få venner, å bli sett som deltager i fellesskapet i barne15

bhg_rammeplan.indd 15

15.03.2018 12:39

hagens hverdag. Til grunn ligger internasjonale konvensjoner som ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og FNs barnekonvensjon. Barnekonvensjonen ble vedtatt allerede i 1989, men Norge inkorporerte FNs barnekonvensjon i norsk lov først i 2003. Gjennom loven forplikter staten, gjennom fylker og kommuner, seg til å styrke ikke bare barns, men også småbarnsforeldres rett til en barnehage som et kulturelt og sosialt møtested. Dette kan bidra til å forebygge, styrke og sikre inkludering og ytringsrett. Å legge til rette for barns egne mangfoldige ytringer, varierte uttrykksmåter og aktiv medvirkning som del av likestilling og likeverd, demokrati og gjensidig respekt, er sentralt. Det handler om et klima for og støtte opp om et ressurssyn på barn og foreldre, likestilling, likeverd og mangfold.

I takt med framtida – nulltolleranse mot mobbing Barnehagen skal fremme demokrati, mangfold og gjensidig respekt, likestilling, bærekraftig utvikling, livsmestring og helse (Rpl.1. Barnehagens verdigrunnlag).

Departementet la i sin begrunnelse for ny gjennomgang av rammer og lovverk vekt på endringer i samfunnet, internasjonalisering og økt språklig, kulturelt og religiøst mangfold. Langsiktighet, progresjon, fordypning og bedre samarbeid i overganger fra hjem til barnehage og barnehage til skole, var sentralt i 2006 og følges opp i 2017 med et eget kapittel om overganger. I 2009 fikk alle barn i Norge en lovfestet rett til barnehageplass. Dette skapte en helt ny situasjon der barn under tre år ble dominerende i barnehagene. I 2017 begrunnes også behovet for ny rammeplan med store endringer i samfunnet og særlig nevnes endringer knyttet til at andelen minioritetspråkelige barn i barnehagen er økt.

bhg_rammeplan.indd 16

15.03.2018 12:39

Den nye formålsparagrafen, lik Bostad-utvlagets innstilling i 2007, trådte i kraft i 2009, og lyder slik: -

Barnehagen skal i samarbeid og nær forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Til tross for at det å forebygge mobbing var en av begrunnelsene for ny rammeplan allerede i 2006, er 2017-rammeplanen i enda sterkere grad opptatt av nulltoleranse og stopping av all utestenging og det å forebygge mobbing i barnehagen. Gjennom de handlingsplaner som vi presenterer i del 2 i boka, gir vi eksempler på hvordan personalet arbeider aktivt for nulltolleranse til dagens praksis. Mobbing i barnehagen foregår og tas enda mer på alvor, og er bedre forstått i dagens hverdagspraksis, er vår erfaring. Vi mener at historisk kunnskap er viktig for dagens barnehagelærere når de utvikler og fornyer barnehagens ulike utfordringer, som nevnt ovenfor, i læringsmiljøet – og er aktive med på å, formidle utad og fornye innad.

Formål i takt med framtida Arbeid med ny formålsparagraf startet i 2007. Petter Ingebergs historiske gjennomgang av formålsarbeidet, fra den første loven om barnehager i 1975, med den kristne formålsparagrafen i 1984 og fram til NOU 2007:6 Lov om forvaltningsmessige forutsetninger og betingelser, gir en grei oversikt over den lange prosessen det å utforme formålet har vært del av (Moser og Röthle, 2007, s. 88-101). Det nye formålet inkluderer det flerkulturelle Norge.

Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioener og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.

Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang.

De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen.

Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder alder og forutsetninger.

Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap.

Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (Aktuelt

lovverk, Barnehageloven, utdrag. § 1. Formål).

Fram til 2008 gjaldt denne formålsparagrafen: Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem.

bhg_rammeplan.indd 17

15.03.2018 12:39

Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier. Eiere av private barnehager kan i vedtektene bestemme at andre ledd ikke skal gjelde. Private barnehager og barnehage eiet eller drevet av menigheter innen Den norske kirke kan i vedtektene fastsette særlige bestemmelser om livssynsformål (Barnehageloven § 1 ledd 1). Barnehageløftets mål i 2006, var ifølge Kunnskapsdepartementet, å sikre retten til barnehageplass. Den politiske prosessen pågikk helt frem til 2009 da alle barn fikk en lovbestemt juridisk rett til barnehageplass. Dette betød også rett til å være inkludert i et språklig, estetisk, kulturelt, sosialt og religiøst mangfold og mulighetene for en reell innfrielse av FNs barnekonvensjons krav. I 2009, samme år som lovfestet rett til barnehageplass, kom forslaget til en ny formålsparagraf, utformet av Bostad-utvalget, tilpasset dagens sammensatte kulturelle og religiøse mangfold, sett som en nødvendig konsekvens av de forpliktelsene Norge er del av. Gjennom FNs barnekonvensjon skal barn beskyttes mot religiøs og kulturell diskriminering. En formålsparagraf knyttet til barnehagen som en sentral omsorg, læring og samfunnsorganisasjon i et multikulturelt samfunn, skal favne alle barn uansett språklig, kulturell eller religiøs tilhørighet.

Tospråklige ressurser og mangesidige utdanningsveier Det multikulturelle Norge var som nevnt en begrunnelse for ny rammeplan i 2017. Mangfold og gjensidig respekt har fått en betydelig sterkere plass i rammeplanens formål og innhold i 2017. Tidligere pådrivere for økt tospråklig og flerkulturell kompetanse i Oslobarnehagene, prosjektleder for Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning, Mette Tollefsrud valgte i 2007 sammen med bl.a. Marit Granholt og Anne Furu, å gi et mangfoldigere deltids utdanningstilbud til tospråklige assistenter i barnehage-

bhg_rammeplan.indd 18

15.03.2018 12:39

ne. Realkompetanse og inkluering var sentralt, og dette bygget på erfaringene fra KOMPASS, et høyskolekurs for tospråklige assistenter. Dette la grunnlaget for den 4-årige arbeidsplassbaserte utdanningen ved OsloMet i 2007, og som i dag er en ordinær utdanning. Et av målene var å styrke samarbeidet mellom profesjonsutdanningen og praksisbarnehager som utdanningsbarnehager. I dag finnes arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning ved de fleste barnehagelærerutdanninger i Norge. Vårt syn er at uten et språklig, kulturelt og religiøst mangfold blant pedagogisk personale, vil det faglige arbeidet med mangfold, likeverd og inkludering bli meget vanskelig å innfri rammeplanen av 2017. Nye måter å utdanne kan styrke flerstemmighet i barnehagen, men det krever satsning på norskkunnskapene til tospråklig personale. De skal stå i førstelinjen i samtaler og språklige dialoger med alle barn og foreldre i barnehagen. Et prosjekt som er videreført fra Kompass, er Barnehagenorsk ledet av førstelektor Elena Tkachenko. Det er samlingsbasert, hvor en av studiesamlingene er i kursdeltakernes barnehager. Mellom samlingene jobber de med relevante oppgaver på egne arbeidsplasser. Kurset kombinerer barnehagerelatert språkopplæring og barnehagefaglig kunnskap. Innholdet blir derfor relevant for situasjoner deltakerne møter hver dag. Målet er å videreutvikle flerspråklige ansattes norskspråklige kompetanse, muntlig og skriftlig og integrere språklæring og faglig utvikling.

I sin bok «Barnehage- for barna» (2017), sier Unni Bleken om prosjektet Barnehagenorsk som vi skriver mer om i kap. 12: «Søndre Nordstrand bydel har i samarbeid med OsloMet utviklet et vellykket opplæringstiltak på arbeidsplassen i norsk for minoritets-assistenter» (Bleken, 2017, s. 57).

Å dokumentere enkeltbarns måloppnåelse Rammeplanen er tydelig på at et etisk perspektiv må legges til grunn ved dokumentasjon av barns lek, læring og arbeid. Det krever at man utøver forsiktighet og er bevisst hva, hvorfor og for hvem man dokumenterer. Dokumentasjon behandles i rammeplanens kap. 7, hvor det presiseres at dokumentasjon skal finne sted bare hvis det er nødvendig for å gi enkeltbarn eller gruppa et tilrettelagt tilbud. Barn har rett til vern om sin personlige integritet og et etisk perspektiv skal derfor ligge til grunn ved dokumentasjon både av det enkelte barn og barnegruppa. Men barnehagen skal tilpasse innholdet etter barns behov og forutsetninger, og dette kan foregå i kortere eller lengre perioder. Det er også påpekt at tilretteleggingen skal vurderes underveis og justeres i tråd med barnets behov og utvikling. Dette siste mener vi er svært viktig å ha med inn i vurdering av barn som trenger ekstra støtte.

Pedagogisk dokumentasjon – og kritisk refleksjon Dokumentasjon skal synliggjøre personalets arbeid og vise hvordan de oppfyller kravene i barnehageloven og rammeplanen. Det er altså det pedagogiske innholdet som skal være sentralt og handler om å synliggjøre planlegging, vurdering og utvikling av fagligpedagogisk innhold i den enkelte barnehage. Dokumentasjonen gir også et et grunnlag for kritisk refleksjon i personalgruppa som igjen kan skape endring og utvikling. Det er sentralt å forstå målet med

Et etisk perspektiv skal ligge til grunn for dokumentasjon av barnegruppen og enkeltbarn. Tidlig innsats er sterkere vektlagt: Barnehagen skal sørge for at barn som trenger ekstra støtte, tidlig får den sosiale, pedagogiske og /eller fysiske tilretteleggingen som er nødvendig for å gi barnet et inkluderende og likeverdig tilbud.

Vurderinger om barnegruppens og enkeltbarns trivsel og allsidig utvikling skal dokumenteres når det er nødvendig for å gi barnegruppen og enkeltbarn et tilrettelagt tilbud. Det kan gi grunnlag for å tilpasse og videreutvikle det pedagogiske arbeidet (Rpl. 7. Barnehagen som pedagogisk virksomhet). 19

bhg_rammeplan.indd 19

15.03.2018 12:39

Forskriften utdyper Barnehageloven § 2: Barnehagen skal fremme respekt for menneskeverdet ved å synliggjøre, verdsette og fremme mangfold,og gjensidig respekt. Barna skal få oppleve at det finnes mange måter å tenke, handle og leve på. Samtidig skal barnehagen gi felles erfaringer og synliggjøre verdien av fellesskap (Rpl.1. Mangfold og gjensidig respekt).

dokumentasjon slik at man foretar valg i personalet. Personalet skal vise tydelig hvordan innholdet konkret manifesterer seg i årsplaner, satsingsområder, prosjekter og hverdagdagen i barnehagen. Gjennom dokumentasjon synliggjøres innholdets mål bedre for foreldre, lokalmiljøet og barnehagemyndighet.

Begrepet barns beste – noen konsekvenser for praksis etter 2003 Retten til å leke og uttrykke seg variert handler om barns beste, sosial utjevning, forebygging knyttet til helse og barns rettigheter. Kommunale vedtak og beslutninger skal preges av et barneperspektiv på rettighetsprinsippene, der retten til omsorg og beskyttelse, til ytrings- og uttrykksfrihet og medvirkning ivaretas. Barn skal høres og ha innflytelse på saker som angår dem, står det bl.a. i art. 12 i FNs barnekonvensjon. Når det er lovfestet rett til barnehageplass og nesten alle barn går i barnehagen, intensiveres og aktualiseres de nevnte kravene. De store endringene med større andel barn under tre år som skal tilvennes barnehagen og den flerkulturelle barnehage må videreutvikles videre som lavterskelsted for småbarnsforeldre og en trygg lekeog læringsarena for barns beste.

bhg_rammeplan.indd 20

15.03.2018 12:39

Både i Barnehageloven § 2, i barnekonvensjonen og i formålsparagraf er verdigrunnlaget tydeligere formulert. Barnehagen skal være et språklig, kulturelt og religiøst møtested i nærmiljøet og ha et spesielt ansvar knyttet til familier med minoritetsspråklig bakgrunn. Det er sammenheng mellom barnehagen som lavterskeltilbud for småbarnsforeldre og barns beste. Dette mener vi lett kan oversees. Barns beste er et komplekst begrep, som er kulturelt og sosialt betinget. Det som er barns beste for noen, er det ikke for andre. I en artikkel med tittelen: «Hva står det mellom linjene i rammeplanen?» uttrykte Kjetil Steinsholt i 2007 bekymring for hva en institusjonalisert barndom kan frarøve barnet med henvisning til hvordan barnekonvensjonen rettighetsprinsipp styrker barns rett til medvirkning. Vårt syn er at denne bekymringen alltid vil være tilstede, derfor gjengir vi hans formuleringer.

Rpl. 1. Barnehagens verdigrunnlag, i avsnittet om Mangfold og gjensidig respekt er barns beste sentral: Barnehagen skal bruke mangfold som ressurs i det pedagogiske arbeidet og støtte, styrke og følge opp barna ut fra deres kulturelle og individuelle forutsetninger. Barnehagen skal synliggjøre variasjoner i verdier, religion og livssyn.

«De siste 20 årene har det grovt sett vært to betydningsfulle posisjoner innenfor barn- og barndomsforskningen. En jeg, som Jan Kampmann, vil kalle barndomspedagogisk med vekt på 21

bhg_rammeplan.indd 21

15.03.2018 12:39

læring og læringsprosesser. Denne posisjonen bygde på og ble legitimert ut fra ulike typer utviklingspsykologiske forståelsesrammer. Her var det blant annet snakk om et ønske om å skape pedagogisk kontroll og autoritet. Politisk legitimitet fikk denne posisjonen ved å henvise til ønsket om å bidra til utviklingen av en «allsidig personlighet» innenfor det rammeplanen kaller et «helhetlig læringsmiljø». Den andre posisjonen var ofte langt mer kritisk. Den orienterte seg mot en avsløring av institusjonell og pedagogisk undertrykkende forvaltning av barn. Den undertrykkende institusjonelle praksis bygde på og hentet sin legitimitet fra fastlåste og stereotype forestillinger om hvordan barnet utviklet seg. Man var langt mer opptatt av barns kompetanserikdom enn deres utviklingspsykologiske definerte mangler. Kritikken tok i forlengelsen av dette et oppgjør med den innebygde og ureflekterende normaliseringstvang som kjennetegnet den daglige oppdragelsespraksis. Denne posisjonen kommer ikke minst til uttrykk gjennom FNs barnekonvensjon, hvor det påfallende nye og ikke tidligere formulerte rettighetsprinsipp om at barn har rett til å bli hørt, og at de bør ha passelig innflytelse på de beslutningene som berører deres eget hverdagsliv, ble vektlagt. Begge disse posisjonene er det selvsagt mulig å spore opp i Rammeplanen.» (upublisert notat NTNU, Steinsholt, 2007, s. 3). Rettighetsprinsippet i FNs barnekonvensjon som Steinsholt fremhever som en del av å se barnets kompetanserikdom, er et argument for større vekt på barns egen kulturskaping, som innebærer deres egen humor og glede, lek og mestring i sosiale og kulturelle fellesskap, er i rammeplan av 2017 flyttet til 22

bhg_rammeplan.indd 22

15.03.2018 12:39

Bak utvikling av nye rammeplaner, har mange stemmer bidratt til vekt på barns beste. En av dem er professor i pedagogikk og humorforsker Frode Søbstad: -

I kampen mot krefter som vil telle, måle og veie barna og utsette dem for prestasjonspress, med tilhørende prestasjonsangst for noen av dem, er det godt å møte et ord som matematikkglede. Gleden i møtet med ulike fagområder, kultur, lek og sosialt samspill må være et viktig trekk ved livet i barnehagen (Moser og Röthle, 2007, s. 8).

verdigrunnlaget under Mangfold og gjensidig respekt. Dette er et argument for økt vekt på å delta i barns egen kulturproduksjon på deres premisser i tråd med alder, modning og ferdigheter. Elisabeth Nordin-Hultman hevder at en motdiskurs er nødvendig for å løfte innholdet fra hjemmelikhet og omsorg til et utfordrende og kreativt læringsmiljø (Nordin-Hultman, 2004, s. 146). Hun henviser til flere svenske forskere, bl.a. Hillevi Lenz Taguchis innspill til svensk barnehageutvikling som handler om lyttende pedagogikk og er relevant for norske barnehager (2006). Motsetningene i synet på hva barns beste innebærer, bør bli gjenstand for diskusjon og refleksjon i personalet i og i utdanning av barnehagelærere for å sette fokus på hvilke pedagogiske valg en leder og barnehagelærer står overfor.

Danning, humor og glede Rammeplanen av 2017 anser glede og humor som viktig del av livet i barnehagen. Personalet skal ta utgangspunkt i barnas nysgjerrighet, humor og glede. Barnehagen skal bidra til at barna får undre seg, eksperimentere, samtale om og erfare. Humor og livsglede skal være sentralt. Personalets innsikt i hva danning kan være er sentralt i jakten på å fornye barnehagen som lærende organisasjon, men svært ulik skolen. I sammenheng med det å fremme kreativitet, glede og humor, er det viktig for oss å påpeke at måten personalet anvender og tolker rammeplanens formuleringer, og særlig de som omhandler danning i samspill, dialog, lek og utforskning, kan ha stor betydning for barnas meningsfulle opplevelser, identitetsutvikling og positiv selvfølelse. Lek og kreativitet er sentralt og som det står i avsnittet om lek, skal lekens egenverdi anerkjennes (Rpl 3. Barnehagens formål og innhold).

Barnehagen skal fremme danning Gjennom samspill, dialog, lek og utforsking skal barnehagen bidra til at barna utvikler kritisk tenkning, etisk vurderingevne, evne til å yte motstand og handlingskompetanse, slik at de kan bidra til endringer. Personalet skal: - synliggjøre og verdsette ulike behov, meninger og perspektiver i fellesskapet (Rpl. 3. Barnehagens formål og innhold). 23

bhg_rammeplan.indd 23

15.03.2018 12:39

Lek, glede, humor og og kreativitet Gunvor Løkken drøfter danning i småbarnspedagogikk(2013) og ser danning som barnehagens viktigste pedagogiske anliggende (Haugen, Løkken og Röthle, 2013, s. 10).

Kreativitet er et viktig ord i rammeplanens ulike deler. Ordet er ikke verdinøytralt, det handler om å bringe noe nytt til verden. I fortsettelsen av de mulighetene som er knyttet til humor, glede og danning, vil vi framheve den kreative prosess som en mulighet. Kreativitet omtales under Barnehagen skal fremme læring. Her påpekes det at personalet skal støtte og berike barnas initiativ, undring, nyskjerrighet, kreativitet, læringslyst og tiltro til egne evner. Personalet har en viktig oppgave i å lese rammeplanen til beste for barnas livsverden og perspektiver på mening.

Kreativitet relateres til lek, humor og glede i rammeplanen:

Fem fagområder ble til sju i 2006, dette er opprettholdt i 2017, to fagområder har fått endret tittel: Natur, miljø og teknologi og Kropp, bevegelse, mat og helse. Tilknyttet fagområdene har rammeplanen fått et nytt kapittel Barnehagens arbeidsmåter. Her påpekes det at personalet skal:

Barnehagen skal bidra til at alle barn kan oppleve glede, humor, spenning og engasjement gjennom lek-alene og sammen med andre (Rpl. 3. Barnehagens formål og innhold).

- bygge på kreativitet og lek og være åpne for improvisasjon og barns medvirking - arbeide tverrfaglig og helhetlig og se de ulike delene i rammeplanen i sammenheng - jevnlig vurdere om valg av arbeidsmåter bidrar til å realisere rammeplanen (Rpl. 8. Barnehagens arbeidsmåter)

Kunnskap innebærer en kreativ aktivitet hos et subjekt, sier Anna Barsotti, med henvisning til bl.a. Paulo Freire og problemformulerende arbeidsmåter. Gjennom slike arbeidsmåter utvikler barn evnene sine til kritisk å begripe hvordan de eksisterer i den verden de selv befinner seg i, og å se verden som en virkelighet i forandring (Barsotti, 1998, s. 24-25).

I kapittel 4 i denne boka går vi nærmere inn på det enkelte fagområdes muligheter for å inkluderes i læringsmijløet og tverrfaglighet. I flere av barnehagekapitlene 5- 12 setter personalet fokus på hvordan deres kunnskapssyn influerer på barnehagens innhold. De ser kunnskap som noe barna og personalet gjennom tverrfaglighet skaper sammen hver dag og aktiviserer fagområdene.

Barnehagen skal ivareta foreldrenes rett til medvirkning og arbeide i nært samarbeid og forståelse med foreldrene, Jf. Barnehageloven §§1 og 4. Samarbeidet mellom hjemmet og barnehagen skal alltid ha barnets beste som mål. (Rpl. 5. Samarbeid mellom hjem og barnehage).

Samarbeid mellom barnehagen og hjemmet er fundamentalt i barnehageloven og innebærer å tilby foreldre et støttende dialogmiljø. Samarbeidet betyr tid nok til mange typer dialoger om felles oppgaver og grunnleggende verdier slik de er forankret i menneskerettighetene (NOU, 2006, s. 6).

For barn i barnehagen er ikke kunnskap delt i fag, men noe de erfarer i møte med mennesker og omgivelsene. Å reflektere kritisk over eget kunnskapssyn er nødvendig om en arbeider i barnehage, men vi må igjen påpeke at det er styrer eller pedagogiske lederes ansvar å sette i gang refleksjonsarbeidet for å få hele personalet med.

Foreldre er en likeverdig ressurs som kan medvirke til å skape f.eks et mobbefritt barnehagemiljø, noe flere av informantbarnehagene har satt ut i livet. Samtidig er det viktig at personalet stiller krav og viser hva som er barnehagens mandat og begrensninger. Utfordringene er store når det gjelder å skape fleksibilitet, dialog, tillit og flerstemmighet.

bhg_rammeplan.indd 24

15.03.2018 12:39

OPPSUMMERING

I dette kapitlet har vi sett på hvilken leketradisjoner, egenart og historikk barnehagen som samfunnsinstitusjon er del av. Vi mener kunnskap om dette er viktig for å fornye barnehagen inn i vår samtid med barns beste som mål. At styrking av barns rettigheter generelt og rett til barnehageplass for alle barn, har endret det kommunale ansvaret, ser vi som en mulighet til å tydeliggjøre barnehagens oppgave som forebyggende lavterskelsted og støtte til småbarnsforeldre. Å problematisere hva man forstår med barnehagens egenart, og barns beste i et internasjonalisert samfunn der kamp mot mobbing, antirasisme og det å fremme menneskerettigheter, er del av perspektivet. Det er etter vårt syn, viktig for å klargjøre hva barnehagen som lærende organisasjon kan være for barnet i den tid vi lever i som del av barndommens erfaringer. Barnehagefeltet trenger fremdeles innspill til en diskurs om hva om skiller barnehagen fra skolen. Gjennom å fokusere på barnehagens helt spesielle læringsarena som skal preges av lek, barns initiativ, undring, nysgjerrig, kreativitet og læringslyst, kan personalet sammen bli formidlere utad og fremme barnehagens egenart som lekende arena for barns vennskap, lek og samspill.

REFLEKSJONSOMRÅDER

1. Beskriv det pedagogiske miljøet du kjenner best. Hvordan kan innholdet relateres til følgende sitat: «Barnehagen skal bidra til at alle barn kan oppleve glede, humor, spenning og engasjement gjennom lek – alene og sammen med andre» (Rpl. 3. Barnehagens formål og innhold). På hvilke måte fremmes humor og glede slik det er nedfelt i rammeplanens formuleringer? 2. Kreativitet omtales under Barnehagen skal fremme læring: «Her påpekes det at personalet skal støtte og berike barnas initiativ, undring, nysgjerrig, kreativitet, læringslyst og tiltro til egne evner». Hva menes med følgende formulering: Personalet har en viktig oppgave i å lese rammeplanen til beste for barna? 3. Diskuter i relevant gruppe forskjellen på barnehage og skole som læringsarena. Hvilke muligheter innebærer denne forskjellen?

bhg_rammeplan.indd 25

15.03.2018 12:39