Antikkens globale verden av Eivind Heldaas Seland: Utdrag

Antikkens globale verden

Eivind Heldaas Seland

Antikkens globale verden Asia, Europa og Afrika før islam

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2021 Denne boka ble først utgitt i 2008 av © Portal forlag, Kristiansand.

Forfatteren har fått støtte fra Det faglitterære fond.

ISBN 978-82-02-71466-6 5. utgave, 1. opplag 2021 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Foto på side to: Kinesiske, afrikanske og indiske dyr og planter.

Tegning etter 800-talls manuskript til Kosmas Indikopleustes («indiafareren») sin Kristne Topografi fra 500-tallet. Tross unøyaktigheter og misforståelser viser tegningene og teksten at menneskene i senantikken hadde god kjennskap til andre deler av verden. Kilde: Etter J.W. McCrindle 1897. The Christian Topography of Cosmas.

London: Haklyut Society.

Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Omslagsfoto: Verdenskart tegnet i 1492 etter Klaudios Ptolemaios’ geografi fra andre århundre etter vår tidsregning. Kartet viser området fra Kanariøyene i vest til Kina i øst, fra Sydskandinavia i nord til Østafrika i sør. Foto: Wikimedia Commons Sats: have a book Trykk: Livonia Print SIA, Latvia Font: Adobe Text Pro 11/16 pkt. www.cda.no akademisk@cappelendamm.no

Innhold Antikkhistorie og globalhistorie . . . . . . . . . . . . . . . ................................................

9

1. Store forandringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................................................ 15 Det første landbruket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................................................ 20 6RVLDO VWUDWLÀVHULQJ ODQGVE\HU E\HU RJ VWDWHU . . ................................................ 25

2. Å forstå samfunn i fortida . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................................................ 31 +LVWRULVN ¡NRORJL RJ GHPRJUDÀ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................................................

6DPIXQQVW\SHU . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................................... %\VWDWHQ . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................................................

7HUULWRULDOVWDWHU RJ LPSHULHU . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................................... +YRUGDQ RSSVWnU VWDWHU" . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ...............................................

6RVLDOH RJ ¡NRQRPLVNH EnQG . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................................................

Patronasje . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................................................

0RGHOOHU RJ KLVWRULH . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ...............................................

31 34 38 40 41 44 47 48

3. De første statssamfunnene . . . . . . . . . . . . . . . . . ................................................ 51 %\VWDWHU RJ LPSHULHU L 0HVRSRWDPLD RJ 0LGW¡VWHQ ............................................ .XQVWYDQQLQJ RJ VWDWVVW\UH L 1LOGDOHQ . . . . . . . . . . . . ................................................ ,QGXV VLYLOLVDVMRQHQ L 3DNLVWDQ RJ ,QGLD . . . . . . . . . . . ...............................................

Før Kina ble Kina . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................................................

0LQRHUH RJ P\NHQHUH L GHW ¡VWOLJH 0LGGHOKDYHW ...............................................

9HUGHQ XWHQIRU LPSHULHQH . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................................................

De første statene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................................................

51 58 62 64 68 74 76

4. Fragmentering og kollaps i tidlig jernalder ............................................ 79 +HOODV L GHQ P¡UNH WLGVDOGHUHQ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................................................ 86

5. Bystater og imperier i jernalderen . . . . . . . . ................................................ 89 1\H LPSHULHU L 0LGW¡VWHQ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................................................ )¡QLNLVN KDQGHO RJ HNVSDQVMRQ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................................................ *UHVN NRORQLVHULQJ RJ VWDWVGDQQHOVH . . . . . . . . . . . . . ................................................

6W\UHIRUPHU L DUNDLVN WLG . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................................................ $NHPHQLGHULNHW L 3HUVLD . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................................................ %\VWDWHU RJ LPSHULHU L NULJ RJ IUHG . . . . . . . . . . . . . . . . . ................................................ $WHQVN LPSHULXP RJ VSDUWDQVN KHJHPRQL . . . . . . . ................................................ .ULJ VRP QDWXUWLOVWDQG . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................................................

89 91 92 98 101 102 103 104

6

$17,..(16 */2%$/( 9(5'(1

NRQRPL RJ KDQGHO L DQWLNNHQV +HOODV . . . . . . . . . . . ................................................

8UEDQLVHULQJ RJ VWDWVGDQQHOVH XWHQIRU GHW JUHVNH RPUnGHW ................................ .LQD L YnU RJ K¡VWSHULRGHQ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................................................

1\ E\YHNVW L ,QGLD . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................................................

(Q YHUGHQ DY E\HU . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................................................

105 110 112 114 116

6. Bystater og kollektive styresett . . . . . . . . . . . . ................................................ 119 'HPRNUDWLHW L $WHQ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................................................

Utvikling mot demokrati . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................................................

Institusjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ...............................................

Hvorfor demokrati? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................................................

Demokrati? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................................................

2OLJDUNLHW 6SDUWD . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................................................

Oligarki? . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................................................ %ODQGLQJVIRUIDWQLQJHQ L GHQ URPHUVNH UHSXEOLNNHQ ........................................... $WHQ 6SDUWD 5RPD RJ GHQ W\SLVNH E\VWDWHQ . . . . ................................................

'HW V¡UOLJH $UDELD I¡U LVODP . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................................................ *HUPDQLD UXQGW VWDUWHQ DY YnU WLGVUHJQLQJ . . . . . . ................................................

121 122 125 126 128 129 133 134 139 141 142

7. Imperiene slår tilbake . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................................... 147 $OHNVDQGHU EOLU SHUVLVN VWRUNRQJH . . . . . . . . . . . . . . . . . ................................................ +HOOHQLVPHQ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................................................

5RPD IUD E\VWDW WLO YHUGHQVLPSHULXP . . . . . . . . . . . . . ................................................

Samlingen av Italia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ...............................................

Roma og Kartago . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ...............................................

Republikken bryter sammen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................................................

Det romerske principatet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ...............................................

Parterriket (arsakidene) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................................................ $VKRND RJ 0DXU\D ULNHW L ,QGLD . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................................................

India etter Ashoka . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ...............................................

Kina blir Kina: Qin- og Han-dynastiene . . . . . . . ............................................... %nQGHQH NQ\WWHV . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................................................

(Q YHUGHQ DY LPSHULHU . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................................................ nU PHG JRGW Y U" . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................................................

147 153 155 155 158 160 163 169 171 173 175 181 184 186

8. Krise, konsolidering og kollaps . . . . . . . . . . . . ................................................ 189 ,QYDVMRQHU RJ NRQNXUUHUHQGH NHLVHUH L .LQD . . . . . ................................................ 191 *XSWD ULNHW RJ KLQGXLVPH L ,QGLD . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................................................ 193

,11+2/'

6DVVDQLGHQHV Q\SHUVLVNH ULNH . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ...............................................

Sassanider og romere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................................................

Nybygging, ekspansjon og sentralisering . . . ................................................

Styresett og ideologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................................................ %RUJHUNULJ VDPOLQJ RJ VDPPHQEUXGG L 5RPHUULNHW ..........................................

Diokletian og dominatet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ...............................................

Konstantin og kristendommen . . . . . . . . . . . . . . . . . ................................................

Kollaps i vest . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................................................

'HW E\VDQWLQVNH ULNHW . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ...............................................

Ekspansjon og katastrofe . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................................... %\VDQWLQVN RJ Q\SHUVLVN VXNVHVV . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................................................ , UDQGVRQHQ DY LPSHULHQH . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................................................

6OXWWHQ Sn DQWLNNHQ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................................................

7 195 197 198 199 202 204 206 209 210 211 213 215 218

9. Antikkens globale verden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................................................ 221 Etterord . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................................................ 225 1DYQ RJ nUVWDOO . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................................................ 225

Referanser . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................................................ 226 Billedliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................................... 237

9HUGHQVNDUW WHJQHW L HWWHU .ODXGLRV 3WROHPDLRV· JHRJUDÀ IUD DQGUH nUKXQGUH HWWHU YnU WLGVUHJQLQJ .DUWHW YLVHU RPUnGHW IUD .DQDUL¡\HQH L YHVW WLO .LQD L ¡VW IUD 6\G 6NDQGLQDYLD L QRUG WLO Øst-Afrika i sør

Innledning

Antikkhistorie og globalhistorie Hovedpunkt i dette kapittelet:

+YD KDQGOHU GHQQH ERND RP" +LVWRULH DQWLNNKLVWRULH RJ JOREDOKLVWRULH +YRUIRU VNDO YL VWXGHUH DQWLNNHQ"

I år 166 etter vår tidsregning nådde en gruppe menn fram til Luoyang, hovedstaden i det kinesiske Han-riket. Der fikk de tre fram for keiser Huan, som til tross for at han bare var 34 år, allerede hadde styrt det veldige landet som «himmelens sønn» i tjue år. Mennene fortalte at de kom som utsendinger fra Andun, kongen av riket Da Qin. Da Qin var kinesernes navn på Romerriket, og Andun må ha vært Marcus Aurelius Antoninus, som styrte fra 161–180. Utsendingene hadde seilt over Det indiske hav og hadde nådd den kinesiske keiserens rike via dagens Vietnam. De brakte med seg gaver – elfenben, horn fra neshornet og skilpaddeskall. De kinesiske skriverne noterte at gavene verken var spesielt verdifulle eller sjeldne, og de tvilte på at utsendingene kunne være ekte. Men selv om det skulle være snakk om handelsfolk på eventyr snarere enn keiserlige ambassadører, er det liten grunn til å tvile på at de faktisk kom fra Romerriket.

Samme året reiste den berømte legen Galen fra Roma til hjembyen sin Pergamon i dagens Tyrkia. På vegen må han ha møtt mange som var rammet av den store epidemien som herjet Romerriket på denne tida, og som hadde brutt ut året før blant romerske soldater som kjempet mot parterne i Mesopotamia. Sykdommen, som ut fra Galens beskrivelser kan ha vært kopper eller meslinger, spredte seg raskt og med dødelig resultat i en befolkning uten motstandskraft. I dag vet vi at en lignende epidemi hadde brutt ut blant soldater ved den kinesiske nordvestgrensen noen år tidligere. Nordvest-Kina og Mesopotamia var ytterpunktene på karavanerutene som bandt sammen Asia og Europa, og det er sannsynlig at pesten som rammet Romerriket på 160-tallet, var den første i rekken av pandemier som har fulgt handelsrutene mellom øst og vest helt fram til våre dager.

10

$17,..(16 */2%$/( 9(5'(1

De romerske handelsfolkene som besøkte den kinesiske keiserens hoff, representerer en ubetydelig historisk episode. Epidemien som rammet fra Kina i øst til Romerriket i vest, påvirket livet til millioner av mennesker. Begge disse hendelsene forteller imidlertid at rundt år 160 var verden knyttet sammen på en slik måte at folkene som levde over hele Europa, i Nord- og Øst-Afrika samt i Asia, hadde kunnskap om hverandre og stod i kontakt med hverandre, og at utviklingen i én del av verden kunne påvirke det som skjedde helt andre steder.

Historie er fortellinger om fortida. Fortida var virkelig, men den er borte, og det vi sitter igjen med, er noen tegn vi kan bruke til å forsøke å rekonstruere den. Disse tegnene, eller kildemateriale som vi kaller dem, kan like godt være skriftlige beretninger, arkeologiske funn eller naturvitenskapelige data. De har til felles at det er vi som gir dem mening i vår samtid, ved å bruke dem til å lage fortellinger om hvordan det var i fortida. Det betyr ikke at alle fortellinger er like riktige eller gode. Det er mulig å komme fram til sikker kunnskap om mye av det som har hendt, men det vi skal huske, er at historie er skrevet for å leses og brukes i sin samtid. Derfor har jeg lagt vekt på å vise hvordan våre fortellinger om fortida er resultat av forskning, og hvordan synet på fortida har endret seg over tid.

Målet med denne boka er nettopp å fortelle historien om hvordan samfunn har utviklet seg og forandret seg i kontakt med hverandre – fra de første menneskene av vår art, for omtrent 100 000 år siden, til framveksten av islam og den arabiske ekspansjonen midt på 600-tallet. Hovedvekten ligger på det som gjerne kalles den antikke perioden, som her regnes fram til 650 etter vår tidsregning.

Vi deler historien inn i perioder for å forstå den bedre. Ved å identifisere utviklingstrekk som vi ser på som tidstypiske, skiller vi perioder fra hverandre slik at vi bedre kan sammenligne dem og se forskjeller og likheter over tid. Historisk endring skjer langsomt, og det er ikke alltid slik at mennesker i samtida kunne identifisere klare tidsskiller, selv om vi mener å se dem i ettertid. Mennesker i dag har ikke alltid samme vurdering av hvilke begivenheter som var avgjørende, sammenlignet med de som levde da det skjedde.

Inndelingen av historien i perioder skjer altså i ettertid. Det å sette grenser mellom periodene er et spørsmål om skjønn og inneholder element av vilkårlighet. Antikk betyr rett og slett «gammel», og bygger på en forståelse som utviklet seg i Italia i renessansen om at historien kunne deles inn i en eldre periode, en mellomperiode (middelalder) og en moderne periode. Tradisjonelt har studiet av antikkens historie vært knyttet til de greske og romerske kulturene, med en tids-

$17,..+,6725,( 2* */2%$/+,6725,(

11

ramme fra ca. 750 før vår tidsregning, da de første skriftlige kildene fra det greske området dukker opp, til Vestromerrikets sammenbrudd på 400-tallet. En videre ramme som ofte blir brukt, er fra bronsealderens palasskulturer på Kreta og i Fastlands-Hellas i andre årtusen før vår tidsregning, til araberne erobret mesteparten av Østromerriket i årene fram mot midten av 600-tallet. I denne boka holder vi fast på dette sluttidspunktet, men gir avkall på den geografiske begrensningen til Hellas og Roma. Samtidig trekker vi linjene lenger tilbake i tid for å få med oss viktige utviklingstrekk fra verden utenfor middelhavsområdet.

Det er mange gode grunner til å studere antikkens historie. Antikken har tradisjonelt vært regnet som startpunktet for moderne kulturell og politisk tradisjon.

Delvis handler dette om det vi kan kalle virkningshistorie, det vil si antikkens innflytelse på senere perioder, delvis er det snakk om resepsjonshistorie, altså hvordan antikken har blitt oppfattet i senere perioder og har virket som inspirerende og legitimerende faktor. Vi kan studere antikken som et dannelsesfag, altså fordi det hjelper oss å forstå både senere historie og den verden vi lever i – enten det er språk, kunst, kultur eller politikk – men vi kan også interessere oss for antikkens historie som et redskapsfag, som gir oss noen rammer, for å forstå hvordan mennesker lever i samspill med hverandre og med naturen. Denne boka tar sikte på å berøre alle disse fire dimensjonene.

I vår del av verden har antikken hatt stor påvirkning på de fleste samfunnsfelt. Språkene i en rekke land i Sør- og Vest-Europa, såkalte romanske språk, har utviklet seg fra latin, og andre vestlige språk er også sterkt påvirket av det romerske.

Kristendommen oppstod i Romerriket og bredte seg i første rekke ut fra det området som hadde vært under romersk kontroll. Greske bokstaver dannet grunnlag for alfabetene som brukes i deler av Øst-Europa, og kristendommen i Østromerriket ble utgangspunkt for ortodoks kristendom i dag. Gresk kunst, filosofi og litteratur ses på som opphavet til en vestlig kulturell og vitenskapelig tradisjon, og moderne parlamentariske systemer har utviklet seg fra middelalderens byråd og stenderforsamlinger, som igjen hadde sine forløpere i de antikke bystatene.

Denne særstillingen som gresk og romersk historie har nytt i forståelsen av hva som er felles vestlig historie, gir i seg selv grunn til å beskjeftige seg med antikken.

Det finnes imidlertid også andre gode grunner. Grekerne og romerne hadde den historisk sett ganske uvanlige forestillingen om at det var nyttig å beskrive verden med ord og forsøke å forklare den. Til sammen har de etterlatt seg et beskrivende kildemateriale som dekker en periode på omtrent 1500 år. Dette gjør det mulig å

12

$17,..(16 */2%$/( 9(5'(1

rekonstruere greske og romerske samfunn med temmelig stor grad av sikkerhet og på et høyere detaljnivå enn det som er tilfellet for andre deler av verden på samme tid.

Inspirasjon og påvirkning fra antikken er imidlertid ikke et europeisk eller vestlig fenomen. Staten som politisk ramme rundt menneskenes liv oppstod første gang i Mesopotamia for omtrent 6000 år siden. At iransk språk og kultur har bevart et tydelig særpreg innenfor den islamske verden, må langt på vei tilskrives de tre store persiske rikene som eksisterte gjennom 1200 år, fra cirka 550 før til 651 etter vår tidsregning. India som geografisk og politisk størrelse trer første gang fram i århundrene før starten av vår tidsregning. Den moderne indiske staten henter symbolikk og legitimitet fra keiser Ashokas styre på 200-tallet før vår tidsregning, og Gupta-dynastiets styre på 300-tallet la grunnlaget for det hinduistiske kastesystemets framtredende rolle og hinduismens dominerende stilling i det indiske samfunnet. Det kinesiske keiserdømmet som ble avskaffet i 1912, stod i en tradisjon som gikk tilbake til Qin-dynastiet som samlet Kina under én hersker i 221 før vår tidsregning. Den tyske filosofen Karl Jaspers kalte perioden fra 800 til 200 før vår tidsregning – altså første del av den antikke perioden – for aksialperioden. Årsaken var at det skjedde omveltninger i hele den gamle verden på denne tida, som fikk følger helt fram mot vår tid: Flere av de store verdensreligionene ble formulert, de filosofiske retningene som har formet hvordan vi tenker oppstod, og språkene og alfabetene som har lagt grunnlaget for de vi bruker i dag, ble utviklet.1 Dette er eksempler på at en mister mye ved å studere greske og romerske samfunn uten å se på det som skjer i resten av verden til samme tid. For det første er det geografisk og politisk utilstrekkelig. Hellas og Roma omfattet bare en liten del av samfunn i samtida og representerer bare eksempler innenfor et vidt spekter av samfunnsformer. For det andre bidrar ensidig vekt på gresk og romersk historie til å sementere oppfatninger om «oss» og «de andre», i og med at vi lett ser på denne delen av historien som vår historie – i motsetning til de andres historie. Grekere og romere oppfattet riktignok seg selv som temmelig spesielle, men det gjelder i like stor grad persere, kinesere, egyptere og antagelig de fleste andre folk. Fra et moderne ståsted er det like fruktbart å se på hva som binder samfunn sammen, som på hva som skiller dem fra hverandre. I en slik sammenheng er gresk og romersk historie interessant også som eksempel på utviklingstrekk og samfunnsformer som vi finner andre steder. Denne boka er et forsøk på å kombinere tradisjonell antikkhistorie med det vi kaller globalhistorie.

1

Jaspers 1949

$17,..+,6725,( 2* */2%$/+,6725,(

13

Globalhistorie er en fortelling om fortida som legger vekt på samlende og felles utviklingstrekk og på betydningen av forbindelser på tvers av politiske og kulturelle grenser. Et hovedskille går mellom prosesser som langt på vei er allmennmenneskelige og utviklingsløp som kommer i stand som følge av kontakt mellom mennesker. Jordbruk, bysamfunn og statssamfunn oppstod for eksempel både i Amerika, Midtøsten og Kina i prosesser som lignet på hverandre, selv om de hadde utgangspunkt i lokale forhold. Slike måter å organisere samfunnet på spredte seg siden – med utgangspunkt i disse kjerneområdene – som følge av kontakt. Prosesser med felles opphav kunne gi ulike resultater innenfor ulike rammer. I århundrene etter starten av vår tidsregning hadde de store imperiene fra Kina i øst til Romerriket i vest stadig problemer med nomadiske folkeslag som trengte over grensene. For det kinesiske Han-riket og den vestlige delen av Romerriket bidro barbarinvasjonene sterkt til at disse rikene brøt sammen. Sassanideriket i Midtøsten og Østromerriket klarte derimot å kontrollere trusselen utenfra gjennom å fornye seg og skape sentraliserte, militariserte og ideologisk ensrettede statsdannelser. En del globale prosesser var også preget av det vi kan kalle g jensidig avhengighet. Dette oppstår når endringer i ett ledd av et system fører til endringer i andre. Kontroll over fjernhandel ser for eksempel ut til å ha vært en såpass viktig del av maktgrunnlaget for bronsealderstatene langs aksen fra Indus i øst til Middelhavet i vest at sammenbrudd i handelen er en viktig delforklaring på at disse rikene gikk under, og at statsapparatet brøt sammen i mange regioner omtrent på samme tid.

Når vi snakker om globalhistorie og verden med hensyn til antikken, er det likevel slik at vi i første rekke tenker på «Den gamle verden». Samfunn i Europa, Asia og Afrika stod hele tida i kontakt med hverandre, mens Australia og Amerika først ble trukket inn i de samme nettverkene på et langt senere tidspunkt.

Bortsett fra to tematiske kapitler (2 og 6) er denne boka kronologisk og geografisk disponert, men diskusjonene er strukturert rundt fire hovedelementer. Det ene er en gjennomgang av begivenhetshistorie: Hva som har skjedd i ulike deler av verden til ulike tider, og forsøk på å forklare det. Det andre er diskusjoner av hva antikken har betydd for utviklingen i senere perioder og i ulike deler av verden, altså virkningshistorie og resepsjonshistorie. Det tredje er institusjoner og utviklingstrekk med varierende grad av global eller allmennmenneskelig karakter, og det fjerde er framveksten og betydningen av kontakter og nettverk på tvers av politiske og kulturelle grenser.

0HQQHVNHU VRP GULYHU IHGULIW 1HROLWWLVN EHUJNXQVW IUD 7DVVLOL 1·$MMHU $OJHULH