kjøpstaden og omlandet – en rundreise i arendalsdistriktet på 1700-tallet
T
Hva slags samfunn var arendalsdistriktet i ? Hva kan vi i det hele tatt vite om bebyggelse og befolkning i Arendal og dets nære omland på -tallet? Reiseskildringen fra er en av flere skildringer fra distriktet på -tallet. I reiste den finsk-svenske vitenskapsmannen Pehr Kalm rundt i området etter at skipet han var med på måtte søke nødhavn i Grimstad. I besøkte kronprins Fredrik og Carl av Hessen, øverstkommanderende for styrkene i Norge, Arendal. Etter besøket ble det utgitt en reiseskildring der reisen gjennom arendalsdistriktet er beskrevet. Det er dessuten bevart flere prospekter og kart over området, samt flere skattemanntall og folketellinger. Samlet gir kildene oss et bilde av et sjøfartssamfunn i vekst; et samfunn som i stadig større grad ble formet av og mer avhengig av skipsfarten og skipsbyggingen, sjøfartssamfunnets nøkkelnæringer.
idlig om morgenen . august kom et skip seilende inn Galtesund. Om bord var den dansk-norske kongen Christian ., dronning Sofie Magdalene, dronningens mor og flere medlemmer av hoffet. Det nye kongeparet var på norgesreise, og hadde overnattet ved Grimstad. Mens skipet seilte inn Galtesund, lød festsalutter fra batteriene på Merdø og i Sandviga. Inne i Tromøysund ankret skipet opp ved to andre skip som sammen formet en æreport. Det var de samme skipene som hadde utgjort æreporten da kong Fredrik . besøkte byen i . Her steg kongen over i en sjalupp og ble rodd inn til byen under lovprisninger fra matrosene på de to skipene og til nye salutter fra to andre skip som lå ankret opp i havnen. Dronningen og hennes mor ble igjen på skipet. Etter å ha sett hvordan byens finere damer stod klare i sine fineste drakter for å motta kongeparet, skal dronningen ha sagt at «[her] synes å være dronninger nok». Ved tollboden på Tyholmen la sjaluppen til en stor æreport i tre. På fremsiden av porten, som hadde blitt satt opp på påler ut fra tollbodbryggen, ble Arendal fremstilt som en by ved havet, og på baksiden var det tegnet et skip for fulle seil. Symbolikken var klar: byen kongen hadde kommet til var en stor sjøfartsby, bygd på påler som Amsterdam og Venezia. Fra æreporten gikk det en bro med rød løper inn til steinbryggen foran tollboden. Her ble kongen hilst velkommen av byfogden, tollerne ved byens tollbod, bypresten, de fremste borgerne og soldater fra borgerkorpset. To timer senere, etter en kort mottagelse og en liten spasertur opp på fjellet bak tollboden, dro kongens følge videre til lyden av festsalutter fra batteriet på Neset.
kjøpstadstatus gir byvekst Mellom og ble folketallet i arendalsdistriktet doblet (se tabell ). Klart sterkest var veksten i Arendal, med en vekst på prosent. I byens nære omland var det kun Tromøy sogn som hadde over prosent vekst i samme periode ( prosent), deretter fulgte Flosta ( prosent), Øyestad ( prosent) og Østre Moland ( prosent). Veksten var altså sterkest i Arendal og langs skipsleia, mens den var svakere i de indre områdene, der jordbruk og skogbruk var de viktigste næringene. Dette understreker sjøfarten og skipsbyggingens betydning for befolkningsveksten. 14
