Torunn Laugen Haaland Rolf Hobson Kjell Inge Bjerga
Den militære profesjonen, staten og samfunnet Introduksjon til militære studier
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2021 ISBN 978-82-02-71989-0 1. utgave, 1. opplag 2021 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: AIT Grafisk AS www.cda.no akademisk@cappelendamm.no
Forord Ideen til boken du nå har åpnet ble unnfanget mens vi underviste om forholdet mellom samfunnet, staten og militæret på bachelorgraden Militære studier ved Forsvarets høgskole. Selv om mye er skrevet om forholdet mellom disse tre, fantes det ikke noen samlet fremstilling av hvordan de er bundet sammen i Norge, og som samtidig var tilpasset førsteårs bachelorstudenter. Resultatet var et fragmentert pensum bestående av tekster skrevet for andre formål enn å gi nye studenter en introduksjon til sammenhengene mellom disse sentrale institusjonene, deres oppbygning og virkemåte, deres plass i det norske samfunnet og rolle i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Tekstene vi brukte som pensum ga heller ikke en innføring i hvordan man innenfor ulike fagtradisjoner har studert forholdet mellom samfunnet, staten og militærmakten. Alt dette håper vi å få frem i denne boken. Den tar for seg den gjensidige påvirkningen mellom militærmakten og brede utviklingstrekk i samfunnet, som demokratisering, industrialisering og utviklingen av nye ideologier, og viser hvordan disse former – og formes av – krigen og den militære profesjonen. Boken plasserer militærmakten og den militære profesjonen i et bredt samfunnsperspektiv. Oslo, 22. september 2021 Torunn Laugen Haaland, Rolf Hobson og Kjell Inge Bjerga
5
Innhold Introduksjon .................................................................................................................... 11 Innretningen av boken – de tre delene og hvordan de passer sammen ............... 13 Militære studier – utdanningen og faget .................................................................... 13 Bokens faglige grep ........................................................................................................ 16 DEL I PROFESJON .................................................................................................................... 21 Kapittel 1 Den militære profesjonen ............................................................................................ 23 Den militære profesjonen sett ovenfra, innenfra og i samhandling med omgivelsene ............................................................ 24 Hvorfor har vi Forsvaret, og hvorfor er det som det er? .......................................... 28 Kapittel 2 Militærmakten og staten: det institusjonelle og konstitusjonelle forholdet ..... 31 Det rettslige grunnlaget for bruk av tvangsmakt ...................................................... 31 Hvem bestemmer over Forsvaret? .............................................................................. 34 Forsvarets innretning, finansiering og daglige drift ........................................... 34 Forsvarets deltakelse i operasjoner utenfor Norge ........................................... 37 Forsvar mot angrep på Norge ............................................................................... 38 Myndighetsutøvelse i Norge i fredstid ................................................................ 39 Eksempler på politisk-militære beslutningsprosesser ..................................... 40 Militarisme – militærmakt uten sivil kontroll ............................................................ 43 Kapittel 3 Militærmakten og samfunnet: sivil og militær samhandling .............................. 44 Nye kontaktflater mellom Forsvaret og samfunnet .................................................. 47
7
innhold
Kapittel 4 Den militære kulturen .................................................................................................. 50 Forsvaret – et sted for hvite, heteroseksuelle menn? ............................................... 52 Fra kall til yrke: sivilisering av den militære kulturen? ............................................. 55 Voldsutøvelse og militær karriere. De potensielt farlige sidene ved den militære kulturen ........................................... 56 Kapittel 5 To ulike syn på den militære profesjonen ................................................................ 61 Faglig ekspertise og etos ............................................................................................... 63 Autonomi og samfunnsansvar ..................................................................................... 64 Kapittel 6 Fremveksten av den norske militære profesjonen ................................................ 67 Offiserene og Forsvaret i nasjonsdannelsen .............................................................. 69 Demokratiseringen og den militære profesjonen ..................................................... 70 Industrialisering og den militære profesjonen .......................................................... 71 Fremveksten av nye ideologier og den militære profesjonen ................................. 72 Arven etter krigen ........................................................................................................... 75 DEL II KRIG OG SAMFUNNSENDRING ................................................................................ 79 Innledning ........................................................................................................................ 81 Kapittel 7 Demokratiseringen, 1770–1850 ................................................................................. 84 Det gamle regimet: enevelde, standssamfunn og kabinettskrig ............................ 85 Revolusjon og folkekrig, 1789–1815 ............................................................................. 88 Statssystemet: maktbalanse, kongressystemet og nye ideologier, 1815–1848 ..... 94 Kapittel 8 Industrialiseringen og de nye krigene, 1850–1870 ............................................... 99 Den prøyssiske modellen – den industrialiserte kabinettskrigen .......................... 100 Den amerikanske borgerkrigen – den industrialiserte folkekrigen ........................ 102 Sjømaktens transformasjon, 1840–1870 – industriell maktbase og økonomisk sårbarhet ....................................................... 104
8
innhold
Kapittel 9 Nasjonalismens tidsalder og destabiliseringen av statssystemet .................... 107 Nasjonalisme og internasjonal rivalisering ................................................................ 108 Koloni- og rustningskappløp, allianser og krigsplaner før 1914 .............................. 110 Kapittel 10 Den totale krigen og den ideologiske polariseringen av internasjonal politikk ... 115 Mobiliseringen av industrisamfunnets ressurser for total krig .............................. 117 Radikaliseringen av nasjonalismen og bolsjevikenes maktovertakelse i Russland ... 119 Den ideologiske polariseringen av internasjonal politikk i mellomkrigstiden ..... 122 Tre ideologier i et motsetningsforhold ........................................................................ 124 Fra total krig til kald krig ......................................................................................... 130 DEL III SIKKERHETS- OG FORSVARSPOLITIKK ................................................................. 133 Innledning ........................................................................................................................ 135 Kapittel 11 Total krig, begrenset krig og Norges strategiske beliggenhet ........................... 136 Geopolitikkens betydning ............................................................................................. 140 Kapittel 12 Hvordan sikre Norge? ................................................................................................... 142 Sikkerhetspolitikken blir til ............................................................................................ 142 Forsvaret og det parlamentariske demokratiet ......................................................... 144 Kapittel 13 Sikkerhetsstrategier ..................................................................................................... 149 Krigens fire lærdommer ................................................................................................. 151 Kapittel 14 «Brobygging» som strategi, 1945–1949 .................................................................. 156 Småstaten som «bro» mellom Øst og Vest ............................................................... 156 Rask oppbygging av et nasjonalt forsvar .................................................................... 159
9
innhold
Kapittel 15 Norge i den kalde krigen, 1949–1990 ....................................................................... 162 En varig og effektiv sikkerhetsstrategi ........................................................................ 164 Avskrekke og berolige – integrere og avskjerme ....................................................... 165 Forsvarskonsept fra offensiv luftmakt til invasjonsforsvar ...................................... 178 Forsvaret veves inn i samfunnet ................................................................................... 182 Kapittel 16 Trenger Norge et forsvar? Årene 1990–2000 ........................................................ 184 Fredsoptimisme, begrensede kriger og sammensatte trusler ................................ 184 Forsiktig justering av sikkerhetsstrategien ................................................................. 188 Kapittel 17 Intopsforsvaret? Årene 2000–2014 ......................................................................... 195 En ny sikkerhetsstrategi tar form ................................................................................. 198 Operativ bruk av Forsvaret i fred, krise og krig .......................................................... 201 Forsvarsreform og «afghanisering» ............................................................................. 205 Kapittel 18 Avskrekkingsforsvaret? Årene 2014–2021 ............................................................. 212 Stormaktsideologi og stormaktsrivalisering .............................................................. 214 Økt spenning – justert sikkerhetsstrategi .................................................................. 216 Dagens tenkning: avskrekke og berolige, kontrollere og nekte .............................. 219 Forsvarets rolle i justert sikkerhetsstrategi ................................................................ 223 Avslutning ....................................................................................................................... 227 Demokratisering ............................................................................................................. 228 Industrialisering .............................................................................................................. 230 Ideologiene: den liberale staten, multikulturalisme og patriotisk nasjonalisme .... 232 Litteratur ......................................................................................................................... 234 Forfatterpresentasjon .................................................................................................. 236 Foto ................................................................................................................................... 237 Stikkord ............................................................................................................................ 239
10
Introduksjon 2010 var et kritisk år for hele den vestlige verdens forsøk på å skape fred i Afghanistan. Etter nesten ti år med militære operasjoner hadde USA bestemt seg for å satse og sette inn 30 000 ekstra styrker. I spissen for satsningen stod den amerikanske generalen Stanley McChrystal, en myteomspunnet mann som var kjent for angivelig å klare seg med fire timers søvn og ett måltid i døgnet, samt å løpe over ti kilometer hver dag. McChrystal var øverstkommanderende for ISAF, en internasjonal styrke ledet av NATO med mandat fra FN. Da han overtok kommandoen i juni 2009, innførte han en rekke tiltak rettet mot å bedre ISAFs forhold til den afghanske befolkningen. Mye så lovende ut. Men i juni 2010 leverte McChrystal sin avskjedssøknad til den amerikanske presidenten og pensjonerte seg fra det amerikanske forsvaret. Årsaken var en artikkel i magasinet Rolling Stone, skrevet av en journalist som hadde fått følge med McChrystal og hans stab på en tur til Europa. I artikkelen kom det frem at staben hans hadde lite respekt for sine politiske overordnede. McChrystal selv ble sitert på å ha sagt ting som: «Spør du om visepresident Biden? Hvem er det?» og «Åh nei, ikke enda en mail fra Holbrooke [øverste sivile embetsmann fra USA i Afghanistan]. Jeg vil ikke engang åpne den.» McChrystal hadde ikke sagt noe som tydet på at han ikke ville følge politiske ordre, og ingen ga uttrykk for at de var misfornøyde med måten han ledet opeArtikkelen ‘The runaway general’ av jounalisten Michael Hastings i Rolling Stone Magazine i 2010 førte til at General Stanley McChrystal, øverstkommanderende for over 100 000 kvinner og menn i ISAF, ble bedt om å gå av på grunn av at han og hans team viste sviktende dømmekraft når det gjaldt forholdet til sine sivile ledere.
11
introduksjon
rasjonen på i Afghanistan. Riktignok hadde han skapt noe misnøye året før, da det ble kjent at hans faglige vurdering av situasjonen i Afghanistan konkluderte med en anbefaling om en økning på 40 til 60 000 tropper. Anbefalingen ble lekket, og det ble vanskelig for president Obama, som var uten egen militær erfaring, å gå imot den faglige anbefalingen. Det endte altså med at McChrystal gikk av. (Det hører med til historien at han gikk ut med støtte til den samme Joe Biden i forkant av presidentvalget i 2020.) Artikkelen i Rolling Stone tydet på at han så på politikernes innblanding som en forstyrrelse i den militære operasjonen. Øverstkommanderende for de amerikanske styrkene på den tiden, Admiral Mullen, sa dette om McChrystals avgang: I cannot excuse his lack of judgment with respect to the Rolling Stone article or a command climate he evidently permitted that was at best disrespectful of civilian authority. We do not have that luxury, those of us in uniform. We do not have the right, nor should we assume the prerogative, to cast doubt upon the ability or mock the motives of our civilian leaders, elected or appointed.
Og President Obama uttalte: War is bigger than any one man or woman … The conduct represented in the recently published article does not meet the standard that should be set by a commanding general. It undermines the civilian control of the military that is at the core of our democratic system.
Denne boken handler om nettopp dette: Forholdet mellom den militære profesjonen og det sivile samfunnet den er satt til å beskytte. Statsinstitusjonenes kontroll over militærmakten er imidlertid bare en del av dette forholdet. Forholdet har mange andre sider: Alle militære har startet livet sitt som sivile, og er preget av verdisettet og kulturen de har vokst opp i. Som voksne går de på foreldremøter på de samme skolene som resten av samfunnet, og de blir sivile igjen enten et stykke ut i arbeidslivet eller som pensjonister. De, som alle andre, påvirkes av utviklingen i ny teknologi, som for eksempel sosiale medier, som endrer måten vi forholder oss til hverandre på både i og utenfor militæret. Tunge kulturelle endringsprosesser som demokratisering, sekularisering og individualisering griper inn i så vel militærvesenet som i resten av samfunnet. Påvirkningen går også motsatt vei. Særlig tydelig ser vi hvordan de store verdenskrigene i det 20. århundre førte med seg store samfunnsendringer. Ny teknologi ble utviklet og tatt i bruk, ideologiske og kulturelle endringsprosesser 12
introduksjon
forsterket seg. Hele land gikk i oppløsning, mens nye oppstod. Boken handler også om dette gjensidige påvirkningsforholdet.
Innretningen av boken – de tre delene og hvordan de passer sammen Boken består av tre deler: (1) profesjonens forhold til staten og samfunnet; (2) krig og samfunnsutvikling; (3) norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk etter 1945. I første del tar vi for oss hva en profesjon er, og hva som kjennetegner den militære profesjonen. Vi ser både på hva den har til felles med andre profesjoner, hva som gjør den unik og hvordan den har utviklet seg over tid. Her kommer vi også inn på hvorfor vi har et forsvar, hvordan vi har valgt å innrette det norske forsvaret og hvem som bestemmer over utøvelsen av militærmakt i Norge. I del 2 går vi tilbake i historien og viser hvordan samfunnsutviklingen i Europa, fra den franske revolusjonen i 1789 og frem til og med andre verdenskrig, formet militærmakten på måter som fortsatt preger oss i dag. I del 3 tar vi for oss den norske sikkerhets- og forsvarspolitikken fra 1945 og frem til i dag. Vi ser på hvordan politikken formes av ytre trusler og allierte på den ene siden og innenrikspolitiske og partipolitiske hensyn på den andre. Boken vil vise at de tre delene henger tett sammen. Den norske militære profesjonen har utviklet seg i samspill med de tunge historiske omveltningene som beskrives i bokens del 2. Det samme gjelder sikkerhets- og forsvarspolitikken. De store europeiske utviklingstrekkene i del 2, demokratiseringen, industrialiseringen og fremveksten av nye i ideologier, trekkes inn både i del 1 og i del 3.
Militære studier – utdanningen og faget Militære studier er i dag både navnet på en utdanning (en bachelor- og mastergrad) og et fag. Den høyere militære utdanningen som sådan hører faktisk til Norges eldste utdanningsinstitusjoner. Den frie matematiske skole, opprettet i 1750, ble omdøpt til Den kongelige matematiske militære skole i 1770 og til Krigsskolen i 1904. Ved opprettelsen var Norge fortsatt underlagt Danmark, og Europa ble styrt av eneveldige monarker. Først i 1811 fikk Norge sitt første sivile universitet, og i 1817 ble Det norske søkadettkorps (Sjøkadettinstituttet) opprettet. Da hadde Norge tre år tidligere blitt et selvstendig land med egen grunnlov, for så å bli 13
introduksjon
tvunget inn i en personalunion med Sverige. Sjøkadettinstituttet ble til Sjøkrigsskolen i 1876. Luftkrigsskolen kom av naturlige grunner til mye senere, i 1949, etter at Norge hadde skaffet seg et flyvåpen under andre verdenskrig. Vi skal ikke gå nærmere inn på historien til de tre utdanningsinstitusjonene her, men gjøre et langt sprang fremover til 2000-tallet, da offisersutdanningen ble tilpasset kravene til en akademisk utdannelse og skolene underlagt universitets- og høgskoleloven med krav til forskningsbasert undervisning og faglig frihet og uavhengighet. I 2018 ble en felles bachelorgrad i militære studier innført for alle forsvarsgrenene. Det er denne bachelorutdanningen denne boken tar utgangspunkt i. Mange militære utdanningsinstitusjoner i Europa har gjennomgått en lignende utvikling på 2000-tallet. Akademiseringen av den militære profesjonsutdanningen er i seg selv en del av en bred samfunnsutvikling hvor mange praksisnære profesjonsutdanninger har gått fra å være erfaringsbaserte til også å bli forskningsbaserte. Selv om den militære utdanningen er en av Norges eldste (mye på grunn av at andre profesjoner som prester og leger utdannet seg i utlandet), er faget «militære studier» relativt nytt som akademisk fag i Norge. Man kan si at det akademiske faget ble til da de tre krigsskolene og Forsvarets høgskole i 2005 opprettet akkrediterte bachelor- og mastergradsutdanninger. Fra da av ble den militære utdanningen underlagt samme rutiner for kvalitetskontroll som de sivile utdanningene. Beslutningen var omstridt internt i Forsvaret. Noen fryktet at akademiseringen ville fjerne utdanningen fra praksisfeltet. Den samme bekymringen gjenfinnes også i andre praktiske profesjonsutdanninger. Men omleggingen betyr ikke nødvendigvis at utdanningen har blitt mindre praktisk rettet enn den var før. På samme måte som andre profesjonsutdanninger inneholder utdanningen i militære studier fortsatt emner og praksisperioder hvor studentene tilegner seg kompetanse som ikke kan formidles i en forelesningssal og tilegnes i en lesesal. Kvalitetskravene som ligger i akkrediteringen innebærer først og fremst en større bevissthet om hvordan kunnskapen som formidles i utdanningen, skapes. Dette gjelder enten den formidles gjennom praksisøvelser eller annen undervisning. Hva er grunnlaget for manøverteori og oppdragsbasert ledelse? Hvordan, av hvem og med hvilket formål er disse teoriene utviklet? Med hvilken sikkerhet kan vi si at de er bedre eller dårligere enn andre teorier eller doktriner? Et hovedformål med en akademisk utdanning er å gjøre studentene i stand til å foreta en selvstendig og kritisk vurdering av alt fra beskrivelser av et 14
introduksjon
hendelsesforløp til abstrakte teorier, konsepter og doktriner. Fremtidens offiserskorps må for eksempel kunne foreta selvstendige vurderinger av kanskje forbigående trender og importert tankegods fra de store amerikanske tenketankene. Dette forutsetter en evne til systematisk og kritisk tenkning kombinert med en evne til å sette tankene ned på papiret og slik formidle dem til sine kollegaer og andre, også til personer utenfor profesjonen. Like viktig som akademisk basert innsikt er det at de fremtidige offiserene samtidig tilegner seg kunnskaper og ferdigheter som gjør dem i stand til å lede militære operasjoner. Begge deler må være på plass for at offiserskorpset skal løse oppgavene sine på beste måte. I dag er den militære utdanningen organisert som et tverrfaglig studium. Det er satt sammen av fag fra humaniora, samfunnsfag og naturvitenskap (læren om henholdsvis mennesket, samfunnet og naturen). Innenfor alle disse fagområdene tar studiet for seg menneskelige, samfunnsmessige og teknologiske aspekter ved utøvelsen av militærmakt. I utdanningen ser man også på hvordan disse forholdene påvirker utviklingen av den militære profesjonen og dens forhold til de sivile samfunnsinstitusjonene. Av de humanistiske disiplinene har historiefaget alltid hatt en viktig plass i militære utdanninger. Den britiske historikeren Michael Howard skrev i 1961 et kjent essay om «The Use and Abuse of Military History». Han tar til orde for at militære må studere erfaringene fra tidligere kriger, ikke fordi de vil gjenta seg, men fordi det er den eneste kilden til kunnskap de har. Mens andre profesjoner kan studere og samle erfaringer fra den daglige profesjonsutøvelsen, er dette langt vanskeligere i studiet av utøvelsen av militærmakt. Skarpe militære operasjoner kan være vanskelige eller umulige å studere på nært hold mens de pågår, ganske enkelt fordi det er for farlig. Videre argumenterer Howard for at kriger ikke må studeres som isolerte fenomen, men i en bred samfunnsmessig kontekst. Først når man både studerer historiske hendelser dypt nok og bredt nok, får man en god forståelse av «hva som egentlig skjedde» og hvorfor. Den samfunnsfaglige delen av studiet handler om flere forhold og omfatter både statsvitenskap, rettsvitenskap og sosiologi. Et sentralt spørsmål er hvordan staten kontrollerer militærmakten og hvordan sikkerhets- og forsvarspolitikken former den militære organisasjonen og utøvelsen av militærmakt. Hvilke statlige institusjoner bestemmer over Forsvaret? Hvordan er beslutningsprosessene som ligger til grunn for hvordan militærmakt utøves? Hvem er offiserene, hvilken bakgrunn har de, og hvordan ser resten av samfunnet på den militære 15
introduksjon
profesjonen? Alle disse spørsmålene vil også naturlig inkluderes i historiske studier av utøvelsen av militærmakt. Et annet fag vi kommer i berøring med, er rettsvitenskap. Regelverket for bruk av militærmakt er omfattende og fortjener sin egen lærebok. Her vil vi bare komme kort inn på de mest sentrale lovene, og vi konsentrerer oss om de praktiske beslutningsprosessene knyttet til bruk av militærmakt (altså mer statsvitenskap og historie enn juss). Vi ser også på hvordan en stadig mer gjennomregulering av samfunnet griper inn i profesjonenes uavhengighet (og her er vi over i sosiologien). Avslutningsvis vil vi kort forklare utelatelsen av de fagene som denne læreboken ikke omhandler. Militære studier inneholder en god del tekniske fag. Enkelte linjer i den militære utdanningen er primært naturvitenskapelige, og alle linjer inneholder temaer som kroppslige reaksjoner på ekstreme situasjoner, våpensystemer og teknologi. Det naturvitenskapelige fagområdet i seg selv faller utenfor denne boken, men hvordan ny teknologi har endret samfunnet og revolusjonert anvendelsen av militærmakt, vil vi se nærmere på både i en historisk sammenheng og i dag. Det sies ofte at faget ledelse (på engelsk det mer militære command) er det viktigste i den militære utdanningen. Ledelse er i seg selv et tverrfaglig studium. Det kan for eksempel omhandle psykologi, organisasjonsteori og ikke minst studiet av historiske eksempler. Ledelse er et eget emne i den militære utdanningen, og vil derfor heller ikke behandles videre i denne boken. Det samme gjelder det militære operasjonsfaget – selve håndverket i profesjonen. Planlegging og gjennomføring av land-, luft-, sjø-, cyber- og spesialstyrkeoperasjoner, for å nevne noen, er en kjerne i profesjonsfaget og behandles i egne lærebøker og manualer. Denne boken handler om hvordan disse operasjonene og ledelsen av dem er en del av den brede samfunnsutviklingen.
Bokens faglige grep Boken skal først og fremt gi grunnleggende kunnskaper om de tre temaområdene den dekker (profesjon, stat og samfunn; krig- og samfunnsutvikling; sikkerhets- og forsvarspolitikk). Som enhver lærebok på dette utdanningsnivået har boken også en ambisjon om å bidra til å utvikle lesernes evne til selvstendig og kritisk tenkning. Da mener vi ikke ‘kritisk’ i betydningen å skulle kritisere, men i betydningen av å sette spørsmålstegn ved etablerte tenkemåter og 16
introduksjon
«vedtatte sannheter», ikke minst innenfor eget fagområde. Denne ambisjonen forfølges gjennom flere grep. For det første vil vi gi studentene eksempler på hvordan kunnskapen som presenteres, har blitt til. Dette kan blant annet gjøre det lettere å se hvordan forhold som presenteres som åpenbare sannheter, i virkeligheten er barn av sin tid. For oss er det også et poeng å vise hvordan ulike forskningsmetoder kan føre til ulike syn på hva som kjennetegner den militære profesjonen. Hensikten er å gi studentene en økt bevissthet knyttet til kunnskapsdannelse som skal utvikles videre gjennom bachelorstudiet. Et annet viktig poeng i denne sammenhengen, er å vise hvor krevende det er å trekke sikre konklusjoner om hvorfor militære operasjoner gikk som de gikk. Hvorfor klarte ikke NATO å skape sikkerhet i Afghanistan mellom 2001 og 2021? Skyldtes det en feilslått militær strategi fra USA og NATOs side, en feilslått bistandspolitikk som ikke førte til økonomisk vekst og bedrede leveforhold for befolkningen, feilslåtte politiske forhandlinger med Taliban, korrupte afghanske myndighetsstrukturer, innenrikspolitiske forhold i USA, utviklingen i Pakistan og Iran, eller Talibans evne til å holde krigen ved like mens de ventet på at de fremmede skulle gå lei og trekke seg ut? I så komplekse hendelsesforløp er det vanskelig å peke på sikre årsakssammenhenger. Antakelig spilte alle disse forholdene inn, men hva som var viktigst, vil det neppe noen gang bli mulig å si. Svaret på slike spørsmål farges gjerne av forhold som det faglige eller ideologiske ståstedet til den som svarer. Derfor er det ekstra viktig å undersøke med et kritisk blikk hvordan det vi tror vi vet om noe har blitt til og hva det bygger på. I forlengelsen av dette er det også viktig å skille mellom normative og deskriptive tekster. Militærvesenet i Norge og andre land utgir selv tekster som sier noe om hva som kjennetegner profesjonen, hvilke verdier den skal ha osv. Dette vil som regel være normative tekster; det vil si at de sier noe om hva man ønsker skal kjennetegne profesjonen, ikke nødvendigvis om hvordan den faktisk er. For eksempel sier norske doktriner at verdiene til det norske Forsvaret er respekt, ansvar og mot. Det er ønskelig at alle norske militære har disse verdiene. Hvis man derimot undersøker hvilke verdier norske militære faktisk har (og skriver det ned), får man en beskrivende tekst. Ikke sjelden skjer det at disse to blandes sammen. En normativ tekst som beskriver en ønsket tilstand, kan være formulert som om den beskriver en faktisk tilstand, eller et normativt utsagn kan oppfattes som om det er deskriptivt. Fordi doktrinen sier at norske militære skal ha verdiene respekt, ansvar, mot, kan man tenke seg at norske militære faktisk er respektfulle, ansvarlige og modige. Men inntil man 17
introduksjon
har undersøkt saken, kan man ikke legge til grunn at de er mer respektfulle, ansvarlige og modige enn resten av befolkningen. En i utgangspunktet mer sannsynlig hypotese er at gode og dårlige menneskelige egenskaper fordeler seg temmelig likt utover befolkningen uavhengig av yrke, status og andre ytre kjennetegn. (Det er heller ikke alltid gitt hva det vil si å handle respektfullt, ansvarlig eller modig i ulike situasjoner.) Tekster om den militære profesjonen og krigen kan også ha innslag av det vi kan kalle «mytespråk». Myter er nedarvede kollektive forestillinger eller «sannheter» som tas for gitt i gruppen. Det stilles ikke kritiske spørsmål til dem fordi man legger til grunn at de er sanne. Et eksempel på mytespråk som er utbredt i militære utdanningsinstitusjoner, kommer fra Clausewitz’ såkalte treenighet. Gjengivelser av tankene til den tyske offiseren Carl von Clausewitz, som skrev sine tekster i årene etter Napoleonskrigene på begynnelsen av 1800-tallet, viser gjerne til at krig formes av tre krefter: folkets lidenskap, politikkens rasjonalitet og feltherrens geni. Denne «sannheten» om krigen kommer i flere utgaver, for eksempel «folkets følelser», «politikkens fornuft», «feltherrens ferdigheter», «folket som naturkraften», «politikken som forstanden» og «feltherren som den frie sjel.» Dette er en god påpekning av at en krig vil påvirkes blant annet av oppslutningen i befolkningen, de politiske målene (som kan være helt andre enn å vinne over fienden) og måten de militære styrkene opererer på. Problemet oppstår når man også tar Clausewitz’ antakelser om at disse tre grupperingene styres av ulike krefter – befolkingen av lidenskap/følelser/ naturkrefter, politikken av rasjonelle/fornuftige overveininger og de militære av ferdigheter/geni/frie sjel – for sanne. Det er ingen grunn til å tro at politikere eller militære er mindre følelsesstyrte enn folk flest, at politikere er mer fornuftige enn militære eller at militære har en friere sjel eller er mer, eller for den saks skyld mindre, geniale enn andre mennesker. Et annet eksempel på militært mytespråk er begrepet «krigskunst». Språklig indikerer dette ordet at krigføring er en kunstform, altså noe som bare de innvidde behersker og forstår, og ikke et sosialt fenomen som kan undersøkes på samme måte som andre komplekse sosiale forhold. Krig er utvilsomt komplekst, som vi allerede har vært inne på, og både militære og politiske handlingsvalg vil til dels være intuitive beslutninger fattet under usikkerhet. Men disse beslutningene er også basert på et mer eller mindre velfundert kunnskapsgrunnlag, som igjen er et resultat av opplæring, trening, studier, erfaringer og kultur – for å nevne noe. 18
introduksjon
Det finnes også kollektive forestillinger innenfor enhver profesjon som det er grunn til å forholde seg kritisk til. Eksempler på slike forestillinger i den militære profesjonen, er at militære er særlig flinke ledere, og at den militære profesjonen utgjør et kollektiv med en særlig evne til å dra sammen for å nå målene. Men historien og nåtiden er full av eksempler på dårlige militære ledere, og på intern krangling mellom grener og avdelinger som ikke kan samarbeide. Inntil saken er undersøkt på en vitenskapelig måte, kan vi ikke vite om militære er bedre eller dårligere ledere enn sivile, eller om militære samarbeider bedre eller dårligere enn andre grupper i samfunnet. Her må vi nevne en egen sjanger av tekster, nemlig memoarbøker skrevet av militære ledere eller andre deltakere i militære operasjoner. Slike bøker inneholder forfatterens subjektive fortellinger om egne opplevelser. De kan være sanne nok, men de forteller bare en liten del av virkeligheten. De vil kunne fremstille om ikke forfatteren selv, så i hvert fall hans eller hennes nærmeste medarbeidere i et fordelaktig lys, mens motparten ikke kommer til orde. Slike bøker må ikke forveksles med historiske studier av et hendelsesforløp. Memoarbøker kan også inneholde det vi vil kalle mytiske forestillinger om militærmakten. Et konkret eksempel kan hentes fra boken Ansvar. Ledelse er ingen popularitetskonkurranse (2017), skrevet av nå pensjonert generalløytnant og tidligere generalinspektør for hæren, Robert Mood: Er det noe å lære av lederskapet fra militær opplæring og operasjoner? Kan noe overføres til det offentlige og private hjemme? Jeg tror det. Der rammeverket for militær innsats er logisk og strukturert med vekt på felles forståelse av begreper, fremstår rammeverket for politisk virke og gjennomføring som det stikk motsatte. Ulogisk og Machiavellisk, kortsiktig, ustrukturert og uten felles forståelse av hvilke utfordringer vi står overfor.
I tillegg til å mytologisere den militære virkeligheten, synes teksten også å avsløre et problematisk syn på hvordan vårt åpne samfunn er ment å fungere. Meningsbrytninger og uenighet, også om begreper og hva som er utfordringene i samfunnet, er grunnleggende forutsetninger for demokratiet. En ensretting vil nødvendigvis gli over i en autoritær stat. Samtidig vet alle som har studert den militære organisasjonen på nært hold at både meningsbrytninger og uenighet om utfordringer og hvordan de skal løses, finnes i rikelige mengder også innad i forsvarsmakten. Fordi vi ønsker å utvikle det fremtidige offiserskorpsets evne til selvstendig og kritisk tenkning, vil vi også holde frem de mange dilemmaene som er knyttet 19
introduksjon
til å skulle utvikle en evne til kontrollert voldsutøvelse i ekstreme situasjoner. Her er det på plass med en understreking: Helt bevisst bruker vi liten plass på å beskrive sider ved militærmakten og profesjonen som er ukontroversielle, selv om de utgjør hverdagen til de aller fleste som har Forsvaret som sin arbeidsplass. Begrunnelsen for dette er at all militær aktivitet til syvende og sist er rettet inn mot å skulle gjøre organisasjonen og profesjonsutøverne i stand til å fungere i en ekstremsituasjon hvor alt det som er trygt og kjent i den norske hverdagen opphører. Det er selve kjernen i mange av de dilemmaene vi skal innom i denne boken: Hvordan skape en organisasjon som er forberedt på å fungere i en ekstrem situasjon – og samtidig fungere og være en del av et liberalt demokratisk samfunn. Sist, men ikke minst: Erfaring viser at det kan oppleves som ubehagelig og provoserende å få et kritisk blikk rettet mot seg av dem som ikke har gått i dine sko (eller feltstøvler). Denne boken inneholder mange kritiske betraktninger om den militære profesjonen. Vi som har skrevet den har aldri risikert livet i en militær operasjon, og vi har sjelden eller aldri frosset, sultet og holdt oss våkne gjennom tunge øvelser. Vi har ikke presset grensene for egen sikkerhet verken i fly, fartøy eller feltvogn. I stedet har vi sittet trygt, varmt og tørt på kontorene våre. Er vi da de rette til å skrive en lærebok om ulike sider ved forholdet mellom militærmakten og samfunnet? Vi får la andre vurdere det, men la oss avslutningsvis understreke at dette ikke er en lærebok om gjennomføring av operasjoner, om fenomenet krig eller om den militære profesjonen isolert sett. Derfor starter vi heller ikke med Clausewitz’ læresetninger om krigen, slik som mange militære lærebøker gjør. Denne læreboken handler om hvordan militærmakten og samfunnet griper inn i hverandre på svært mange måter, og de dilemmaene som oppstår i den forbindelse. Da kommer Clausewitz inn som en offiser som forsøkte å forstå og forklare krigene i sin samtid (Napoleonskrigene) på begynnelsen av 1800-tallet. I tråd med bokens overordnede mål, å utvikle en evne til å tenke kritisk og selvstendig – også om Clausewitz’ teorier om krigen, er det viktig å forstå hvordan denne teorien ble formet av en bestemt historisk sammenheng. For å forstå hva Clausewitz mente, trenger vi å kjenne til det samfunnet han levde i. På samme måte trenger man å se norske militære doktriner, organisasjonsformer, kultur og ledelse i lys av det samfunnet det norske militæret er innvevd i.
20