Det digitale klasserommet
100917 GRMAT Det digitale klasserommet 190201.indd 1
23/05/2019 10:42
Ann Sørum Michaelsen
Det digitale klasserommet Utnytt mulighetene!
100917 GRMAT Det digitale klasserommet 190201.indd 3
23/05/2019 10:42
© CAPPELEN DAMM AS 2019 ISBN 978-82-02-62617-4 2. utgave, 1. opplag 2019 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslagsdesign: Anna Salander Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia 2019 www.cda.no akademisk@cappelendamm.no
100917 GRMAT Det digitale klasserommet 190201.indd 4
23/05/2019 10:42
Elevens forord Det er enormt hvor raskt samfunnet har forandret seg. Selv jeg husker en tid hvor vi ikke hadde internett hjemme; nå har alle minidatamaskiner i baklommen, hvor all verdens informasjon er bare et par tastetrykk unna. Teknologien utvikler seg så fort at et produkt nærmest har gått ut på dato før det når butikkhyllene. Men for mange elever kan skoleveien oppleves som en reise bak i tid. Mobilforbud og utdaterte skolebøker er hverdagen til mange. Det er heller ikke uvanlig at en klasse må velge en egen «IT-elev» som hjelper enkelte lærere med å sette på noe så grunnleggende som en YouTube-video. Slik trenger det ikke være, heldigvis. Vi bor i et land der vi har alle forutsetninger for å kunne være i førersetet for moderne utdanning. Vi har i dag midler tilgjengelig for å gjøre skoleløpet mer innovativt, virkelighetsrelevant og engasjerende enn noen gang tidligere. Mulighetene er der, det spørs bare hvordan man utnytter dem. VR-briller gjør at vi nå virkelig kan leve i andres hverdag, vi kan ha Skype-samtaler med mennesker på motsatt side av jorden, og vi kan lære absolutt alt vi vil, så lenge vi har internettilgang. Nettopp derfor er det så viktig å ha en god lærer. Læreren skal hjelpe oss med å navigere i denne verdenen med uendelig av informasjon, hvor det kan være vanskelig å vite hva som er sant, og hva som er falske nyheter. Før hadde lærerne svarene på alle spørsmål, men i dag leter vi etter dem ved et Google-søk selv. Da er det helt essensielt at du, som klasseleder, kan veilede oss i hvordan vi kan kjenne igjen hva som er riktig, og hva som er løgn. Digitalisering av skolen betyr ikke at alle tavler skal erstattes med smarttavler, bøker med nettbrett eller penn med datamaskin. Digitalisering innebærer å
100917 GRMAT Det digitale klasserommet 190201.indd 5
23/05/2019 10:42
6 elevens forord utnytte mulighetene. Å ta i bruk det enorme potensialet til å tilpasse opplæringen til hver enkelt elev. Det finnes digitale adaptive læremidler som følger elevens progresjon, og gjør at alle blir utfordret på det nivået de er på. Muligheten for mestring for alle er uendelig. Det er skummelt å prøve nye ting. Derfor er min oppfordring til deg at du prøver. Det er komfortabelt å gjøre de samme tingene man alltid har gjort, men det er ikke det som vil gjøre Norges skole til verdens beste skole. Det er du som kan gjøre dette. Prøv deg frem. Bare ved å prøve noe nytt kan du utgjøre en stor forskjell. Hopp i det med begge beina, enten det er ved å «flippe klasserommet», samskrive oppgaver eller noe så enkelt som å gjennomføre en Kahoot. Videre er det viktig å spørre. For at klassen, du som klasseleder så vel som elevene dine, skal oppnå best mulig læringsutbytte, må dere ha dialog. Du må spørre dem hva de synes om at du prøvde noe nytt. Når du spør, så svarer vi. Når du inviterer til å prøve noe nytt, så blir vi med. La oss begynne i dag. Januar 2019 Agatha Waage Elevorganisasjonen
100917 GRMAT Det digitale klasserommet 190201.indd 6
23/05/2019 10:42
Skoleeierens forord Som resten av samfunnet har også skolen vært gjennom en digital revolusjon de siste tretti årene. I slutten av 1980-årene var både arbeidet i klasserommene og skolens administrative rutiner basert på penn og papir. I dag er så godt som «alt» basert på digitale løsninger. Skolen der jeg var rektor, ble koblet til internett i 1996, og vi følte vi var tidlig ute! Den digitale utviklingen har gått raskt, og nye løsninger som gir muligheter for mer effektivt arbeid, kommer raskere enn de fleste av oss klarer å følge med på. «Change is the new norm», heter det, og de fleste av oss må vel innrømme at det er krevende å fange opp så mange endringer. Samtidig er mulighetene vi får til å jobbe på stadig mer moderne og effektive måter, flere enn de noensinne har vært. I begynnelsen var utfordringen å gjøre teknologien tilgjengelig. I dag ligger norsk skole langt fremme når det gjelder tilgang. Utfordringen i vår tid er ikke å få tak i utstyr, men å anvende de digitale løsningene slik at de fremmer læring og bidrar til utvikling og resultater både for elevene og lærerne. Vi må med andre ord sikre at lærernes digitale kompetanse er så god som mulig, slik at de kan velge de rette digitale løsningene og arbeidsmåtene for sine elever og seg selv, og bruke løsningene godt og effektivt. Her utfordres vi som skoleeiere: Investeringen i lærernes og skoleledernes digitale kompetanse er vel så viktig fremover som investeringen i oppdatert teknologi. Har vi prioritert dette høyt nok? I norske skoler har mange kommet langt, men elevene sier fortsatt til meg at den digitale kompetansen hos lærerne er for ulik. Det må vi gjøre noe med!
100917 GRMAT Det digitale klasserommet 190201.indd 7
23/05/2019 10:42
8 skoleeierens forord Og dersom vi sammenligner oss med helsevesenet når det gjelder bruk av digital teknologi, ja, da har vi en lang vei foran oss for å bruke teknologien optimalt i skolen. Så vi har ingen grunn til å ta lett på dette! Et stort mangfold av digitale løsninger er tilgjengelig for bruk i skolen, og det er viktig å velge ut de mest hensiktsmessige løsningene, og sikre at de blir brukt på en god måte. Denne boken gir en god oversikt over det digitale mangfoldet og de mange ulike arbeidsmåtene som kan anvendes. God lesning! Jan-Helge Atterås Fylkesdirektør for utdanning Buskerud fylkeskommune
100917 GRMAT Det digitale klasserommet 190201.indd 8
23/05/2019 10:42
Innhold Elevens forord.................................................................................................................. 5 Skoleeierens forord......................................................................................................... 7 Kapittel 1 Læring i det digitale klasserommet ............................................................................ 13 Teknologi i skolen ............................................................................................................. 14 En pedagogikk for dybdelæring .................................................................................... 15 Elevers eierskap til egen læring ..................................................................................... 18 Et globalt klasserom med personlige læringsnettverk .............................................. 21 Med rektor som støttespiller ......................................................................................... 23 Kapittel 2 Digitale verktøy for klasserommet ............................................................................. 25 Søke og holde orden på informasjon ............................................................................ 25 Spesifikke søk ............................................................................................................ 26 Avanserte søk ........................................................................................................... 26 Søke i et spesielt land eller domene ..................................................................... 27 Alternative søkemotorer ......................................................................................... 28 Sosiale bokmerker med Diigo ................................................................................ 28 Notere rett på nettet med Liner ............................................................................. 29 Notere og skrive sammen .............................................................................................. 30 Start tankeprosesser med Wordle ........................................................................ 30 Bruk Padlet til idéutvikling og notater .................................................................. 31 Ta og del notater med OneNote ............................................................................ 32 Del dokumenter med Dropbox .............................................................................. 34 Skriv sammen og del filer med Google Docs / Google Drive .......................... 35 Jobb i skyen med OneDrive / Office 365 ............................................................ 36 Vise frem sin kompetanse .............................................................................................. 37
100917 GRMAT Det digitale klasserommet 190201.indd 9
23/05/2019 10:42
10 innhold Styrk elevenes skriving med blogg ........................................................................ 37 Sjekk kunnskaper med Kahoot .............................................................................. 41 Ta opp fremføringer med opptaksutstyr .............................................................. 41 Hvordan skape læring med podkast ..................................................................... 43 Digitale læremidler .......................................................................................................... 44 NDLA .......................................................................................................................... 45 Digitale lærebøker .................................................................................................... 46 Ressurser fra nasjonale sentre ............................................................................... 47 Kapittel 3 Sosiale medier i det globale klasserommet ............................................................. 48 Twitter som informasjonskilde ...................................................................................... 48 Blogg brukt av elever og lærere ..................................................................................... 52 Oversikt over nettsider med RSS .................................................................................. 54 Å treffe andre med Skype ............................................................................................... 55 Kombinert samtale og video på Google Hangouts ................................................... 58 Å bruke Facebook til nettverksbygging ........................................................................ 59 Kapittel 4 Nettbrett i grunnskolen ................................................................................................ 65 Simen Spurkland Apper i musikkundervisningen ..................................................................................... 66 Visualiserende nettressurser, spill og video i samfunnsfagsundervisningen ....... 68 Apper og video i matematikkundervisningen ............................................................ 71 Lærerarbeid med nettbrett ............................................................................................ 75 Noen generelle betraktninger ........................................................................................ 77 Kapittel 5 Samarbeidslæring .......................................................................................................... 79 Pedagogiske grunntanker i samarbeidslæring ........................................................... 79 Arbeidsmåter og oppgaver ............................................................................................ 81 Oppgaver for å skape en trygg gruppe ................................................................. 81 Stille spørsmål til gruppen ...................................................................................... 83 Oppsummeringer underveis .................................................................................. 83 Lesing av nytt stoff ................................................................................................... 84 Skriveforberedelser og samskriving ...................................................................... 84 Parking lot – tilbakemelding fra elever ................................................................. 85
100917 GRMAT Det digitale klasserommet 190201.indd 10
23/05/2019 10:42
innhold 11
Samarbeid om presentasjoner ............................................................................... 86 Finn en som vet ......................................................................................................... 86 Send et problem ....................................................................................................... 87 Kapittel 6 Omvendt undervisning .................................................................................................. 89 Pedagogiske grunntanker ............................................................................................... 89 Arbeidsmåter og oppgaver ............................................................................................ 91 Videoer til omvendt undervisning ................................................................................ 92 Campus Inkrement .................................................................................................. 96 Khan Academy og NDLA ........................................................................................ 96 YouTube ..................................................................................................................... 97 TED Talks og TED-Ed ............................................................................................... 97 Kapittel 7 Dataspill i undervisningen ........................................................................................... 100 Tobias Staaby og Aleksander Husøy Spillenes læringstilbud ................................................................................................... 101 Spill er kultur ..................................................................................................................... 102 Førstehåndserfaringer og veier til viten ....................................................................... 103 Eksempler på arbeidsoppgaver ..................................................................................... 106 Rollespill og simulering – «Democracy 3» ........................................................... 106 Spill som kulturuttrykk – «Gone Home» .............................................................. 107 Spill som førstehåndserfaringer – «My Child: Lebensborn» ............................ 108 Spill i realfag – «Plague Inc.» .................................................................................. 109 Kapittel 8 Digital dømmekraft ........................................................................................................ 111 Hvordan skal jeg oppføre meg? .................................................................................... 112 Opplegg om konsekvenser ved bildedeling ................................................................ 113 Klassediskusjoner .................................................................................................... 114 Caseoppgaver ........................................................................................................... 116 Hvem kan jeg stole på? ................................................................................................... 116 Opplegg om konspirasjonsteorier i klasserommet .................................................... 120 Elevaktivitet ............................................................................................................... 121 Finne mønstre i konspirasjoner – tre eksempler ................................................. 122 Skjema til bruk i undervisningen ........................................................................... 123
100917 GRMAT Det digitale klasserommet 190201.indd 11
23/05/2019 10:42
12 innhold Når skal jeg bruke digitale verktøy? ............................................................................. 125 Hvem har ansvaret? ........................................................................................................ 126 Kapittel 9 Tilpasset opplæring ....................................................................................................... 127 Programvare som hjelper elever med å skrive og lese .............................................. 127 VR-briller i tilpasset undervisning ................................................................................ 130 Sandvika-modellen, spillklasse mot frafall og utenforskap ...................................... 132 Kapittel 10 Hva sier forskningen om det digitale klasserommet? ........................................... 136 Marte Blikstad-Balas Ja eller nei til digital teknologi i skolen? ...................................................................... 136 Suksessfaktor 1: Klasseledelse ...................................................................................... 139 Suksessfaktor 2: Eleven i sentrum ................................................................................ 140 Suksessfaktor 3: Bruk av verden utenfor ..................................................................... 141 En lærer for fremtidens skole ........................................................................................ 143 Litteratur .......................................................................................................................... 147
100917 GRMAT Det digitale klasserommet 190201.indd 12
23/05/2019 10:42
Kapittel 1
Læring i det digitale klasserommet
Denne boken viser deg hvordan du på en smart og enkel måte kan bruke digitale verktøy til å fremme elevenes læring. Jeg er både engelsklærer og skoleleder ved Sandvika videregående skole og har mange års erfaring med bruk av digitale verktøy. Selv om jeg jobber i videregående skole, er det jeg skriver, like relevant for deg som underviser i grunnskolen, fordi verktøyene og metodene som brukes, kan anvendes på tvers av trinn og fag, med fornuftig tilpasning. Med denne boken ønsker jeg å dele gode eksempler på bruk av teknologi i undervisningen. Nøkkelen er å få teknologi, pedagogikk og faglig innhold til å henge sammen. Jeg håper at boken kan hjelpe deg til å se noe av den digitale teknologiens pedagogiske potensial, og at den i tillegg kan hjelpe deg til å komme i gang. I dette kapittelet ser vil litt på teknologibruk i klasserommet, pedagogikk for dybdelæring, elevenes eierskap til egen læring og det globale klasserommet. I kapitlene 2 og 3 viser jeg skritt for skritt hvordan du kan ta i bruk et utvalg digitale verktøy, og hva de egner seg til. Jeg har konsentrert meg om det som er gratis, eller som skolen trolig allerede har kjøpt inn. I kapittel 4 har jeg invitert Simen Spurkland til å skrive om sine erfaringer med bruk av nettbrett i grunnskolen med forslag til bruk av apper som egner seg i undervisningen. I kapitlene 5 og 6 ser vi nærmere på bruk av teknologi i samarbeidslæring og omvendt undervisning, og i kapittel 7 skriver Tobias Staaby og Aleksander Husøy om spill i undervisningen. I kapittel 8 viser jeg med eksempler hvordan elevene skal oppføre seg på nett, og jeg deler noen ideer til undervisningsopplegg. I kapittel 9 tar jeg for meg tilrettelagt opplæring og hvordan teknologi kan hjelpe de mest sårbare i skolene. Selv om alle
100917 GRMAT Det digitale klasserommet 190201.indd 13
23/05/2019 10:42
14 kapittel 1 kapitlene legger opp til innhold som er egnet for differensiering, fokuserer jeg i dette kapittelet på hjelpemidler for elever som trenger særskilt tilrettelegging. I kapittel 10, som er skrevet av Marte Blikstad-Balas, professor ved Universitetet i Oslo og tidligere lærer, er mine kjerneargumenter underbygd av forskning.
Teknologi i skolen Å bruke teknologi har blitt en naturlig del av hverdagen vår, men teknologien fordrer nye måter å jobbe på og synlig klasseledelse. Et svar på utfordringen er å kontrollere elevenes bruk av teknologi, for eksempel ved å begrense nettilgangen. Men prøv å søke opp private nett på skolen din, og du vil se at elevene har tilgang til nettverk nesten overalt. Mange skoler har tydd til mobiltelefonhotell som begrenser elevenes muligheter til å være på nett med telefonen. På vår skole har vi nå slike hengende på veggen i alle klasserom, og elevene vet godt at de må legge fra seg telefonene der når de går inn i klasserommet. Vi vet også at elevene blir stresset av informasjonen som strømmer på. Selv om vi eliminerer bruken av mobiltelefon, har elevene fortsatt tilgang til mye via pc eller nettbrett. Vi må med andre ord være oppmerksomme på elevenes teknologibruk når vi legger opp undervisningen. Jeg har nok med tid endret litt syn på hvor mye vi skal begrense nettmulighetene for våre elever. Slik jeg ser det, vil noen elever takle åpent nett til enhver tid veldig greit. Og problemet med begrensninger er at elevene våre skal ut i et samfunn og et arbeidsliv der man må beherske stadig nye digitale teknologier. Som lærere kan vi hjelpe dem med å utvikle en bevisst holdning til egen læring og til hvordan de best utnytter tiden på skolen – og på nettet. Vi opplever dessuten en endring i holdninger blant våre elever fra de begynner hos oss i vg1, til de går ut i vg3. Jo yngre elevene er, jo mer må man være seg bevisst dette. Selvkontroll og selverkjennelse er en modningsprosess. Når det er sagt, er det viktig å poengtere at det som foregår i klasserommet, er lærerens ansvar. Lærere må være aktive og deltakende og bevege seg rundt for å sikre at elevene ikke lar seg distrahere. Skal du holde en PowerPoint-presentasjon, kan du styre pc-en med en klikker mens du beveger det rundt. Et raskt blikk på elever som gjør noe annet, er ofte alt som skal til. Skal elevene ta notater? Trenger de det? Mange klarer det, andre lar seg distrahere. Dette kan løses ved at man ber om å få se notatene etterpå. Elever
100917 GRMAT Det digitale klasserommet 190201.indd 14
23/05/2019 10:42
læring i det digitale klasserommet 15
som gjør andre ting på pc-en, dimmer ofte skjermen slik at læreren ikke ser hva de har der. Andre flipper gjennom forskjellige oppsett når læreren går rundt for å se. Er du usikker på hva elevene gjør, kan du invitere en annen lærer eller leder inn i klasserommet ditt for å observere. Det gir grunnlag for gode diskusjoner etterpå, både med observatør og elevene i klassen. Det som skjer i klasserommet – med ulike teknologiske hjelpemidler – må alltid være styrt og planlagt av læreren, i tett dialog med elevene. Når skal vi legge bort maskinene, og når skal de brukes? Til hva skal de brukes, og hvorfor? For å håndtere slike spørsmål trenger læreren imidlertid en viss digital kompetanse, og mange synes det blir for vanskelig å «lære opp seg selv» i tillegg til alle oppgavene man har fra før i en krevende undervisningshverdag. Men slik trenger det ikke være. Et mål med denne boken er å vise at digitale verktøy også kan frigjøre tid, at det går an å ta små skritt om gangen, og at veien blir til mens man går.
En pedagogikk for dybdelæring Den bruken av teknologi som jeg tar til orde for i denne boken, henger sammen med tankegodset som ligger til grunn for de nye læreplanene i skolen. I arbeidet med fagfornyelsen blir det fremhevet at elevene skal møte en skole hvor de lærer og mestrer, der fagene blir mer relevante og fremtidsrettede, og der det blir mer tid til dybdelæring. Jeg er overbevist om at vi må utnytte teknologien til å ivareta dette ønsket. Samfunnet og arbeidslivet endrer seg med ny teknologi, ny kunnskap og nye utfordringer, og vi trenger barn og unge som reflekterer, er kritiske, utforskende og kreative. Fremtidens utfordringer stiller også større krav til samarbeid og vår evne til å se store sammenhenger. Dette er grunner til at læreplanreformen søker å skape bedre sammenheng i og mellom fagene, og at de forskjellige delene av læreplanverket skal henge bedre sammen. Målet er at elevene klarer å se sammenheng både internt i fagene og mellom det de lærer i de enkelte fag. I tillegg til en eksplisitt formulering av fagenes kjerneelementer inneholder planen derfor også de fagovergripende temaene demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring.
100917 GRMAT Det digitale klasserommet 190201.indd 15
23/05/2019 10:42
16 kapittel 1 Denne understrekingen av kjerneelementer og større sammenhenger bunner i et ønske om å styrke elevenes dybdelæring. I Stortingsmelding 28 (2015–2016) er dybdelæring beskrevet slik: Dybdelæring innebærer at elevene gradvis utvikler sin forståelse av begreper og sammenhenger innenfor et fag eller på tvers av fag […] Læringsprosesser som fremmer dybdelæring, kjennetegnes ved at elevene får fordype seg og jobbe med lærestoffet over tid, og at de får tilbakemeldinger og utfordringer som er i takt med deres faglige utvikling. Det har også betydning for læringen at elevene reflekterer over sin egen læring og får hjelp til å forstå sammenhenger (Kunnskapsdepartementet (2015–2016), s. 33).
Dybdelæring består slik sett i at elvene klarer å utvikle kompetanser som gjør dem i stand til å forstå sammenhenger også mellom fagene. At elevene reflekterer over hva de har lært, og bygger videre på det, at de kobler kunnskap mellom ulike kilder og fag, tolker data, tenker kritisk og bruker fagspesifikke metoder til å løse problemer i digitale omgivelser. I dag har vi tilgang til all informasjon. Å integrere informasjonselementer fra ulike kilder krever erkjennelse og forståelse som det tar tid å opparbeide seg. Å velge ut informasjon og skape sammenheng i ulike informasjonselementer blir derfor en avgjørende kognitiv ferdighet i dagens samfunn. Neste skritt er å løfte dette opp på et globalt nivå. Det finnes ulike tolkninger av begrepet dybdelæring. I denne boken bygger jeg på den kanadiske skoleforskeren Michael Fullans tolkning av begrepet i boken Dybdelæring (2018). Han vektlegger at elevene må opparbeide seg en bred kompetanse som innebærer kunnskap om hele verden, å kunne kommunisere med andre og å utvikle kreativitet. Undertittelen på den engelske utgaven er egentlig ganske klargjørende: «Engage the world, change the world». Fullan bygger sitt dybdelæringsbegrep på et knippe «globale kompetanser» som han kaller «The 6 Cs of Education», og som kan oversettes til norsk slik: kommunikasjon, kritisk tenking, samarbeid, medborgerskap og karakter. Disse generelle ferdighetene kalles også gjerne «21st Century skills». Fullans dybdelæringsbegrep fordrer at lærere og elever løfter blikket ut av klasserommet, og at det å være medmenneske i dagens samfunn står sentralt i skolens danningsoppdrag. Skal vi oppnå dette, må vi endre måten å arbeide på i klasserommet. Ifølge Fullan har vi ikke noe valg. Han mener elevene vil søke andre alternativer dersom skolen fremstår som irrelevant og fremmedgjørende.
100917 GRMAT Det digitale klasserommet 190201.indd 16
23/05/2019 10:42
læring i det digitale klasserommet 17
En digitalisert globalt sammensatt verden vil fremtvinge radikale endringer, om vi liker det eller ikke, sier Fullan. Et eksempel på dybdelæring i Fullans ånd kan være hvordan vi jobbet med klimautfordringer og målet «Climate Action, Global Goal 13» i engelsk på vg1. Først skrev vi litt om hvordan man i Norge opplever en endring i klima, og elevene oversatte en presentasjon de fant på NRKs nettsted, til engelsk. Så skypet vi med elever i India og Israel og diskuterte dette med dem. De delte sine bekymringer, og elevene våre skrev om dette på bloggene sine. Uken etter fikk vi kommentarer fra elever i Australia på en Padlet jeg hadde delt, og der fortalte de om tørken de opplever i Australia. Videre arbeidet vi med protestene blant unge mennesker i Europa som begynte med Greta Thunbergs appell i Davos. Hele undervisningsopplegget har jeg delt på min blogg, og elevene har reflektert rundt denne måten å lære på i sin blogg. Det er lettere å forstå problemene i andre deler av verden når en snakker med dem som bor der. Knytter vi dette mot tidligere definisjon av dybdelæring, ser vi at vi dekker mange av kravene med en slik oppgave: kommunikasjon, kritisk tenking, samarbeid, innovasjon og kreativitet. I dette bildet er teknologi viktig for å skape fremtidens skole, men langt fra tilstrekkelig. Teknologi alene hverken sikrer fremtidens skole eller hindrer at elever blir hengende etter i det digitale paradigmeskiftet. Poenget er å bruke teknologi slik at elevene utvikler den kunnskapen de trenger for at de skal bli engasjerte og aktive samfunnsborgere. Grunnen til at vi fortsatt har mange eksempler på at teknologi ikke har ført til økt læring hos elevene, er at vi sjelden har hatt en plan for bruken, utover det å ha tilgang til den. Vi trenger en ny pedagogikk for dybdelæring, og skal vi lykkes med det, må alle lærerne være med på laget. Skolene må skape en kultur som oppmuntrer til læring, både hos ledere, lærere og elever. Jeg hevder altså at vi må forandre pedagogikken for å kunne utnytte teknologien til bedre læring. Dersom læreren foreleser og stiller spørsmål til klassen basert på fakta i en digital lærebok, og elevenes oppgave er å klikke på rett faktasvar i en digital flervalgsoppgave, er lite oppnådd. Men dersom elevene får selvstendige oppgaver som gir dem en forskende rolle, der de søker etter innhold og samarbeider med andre, vil digital teknologi kunne gi elevene et enormt læringsrom. Utenfor skolen ser vi en slik måte å kommunisere på og lære på. Læring foregår i samspill med andre, og digitale verktøy spiller en viktig rolle i kom-
100917 GRMAT Det digitale klasserommet 190201.indd 17
23/05/2019 10:42
18 kapittel 1 munikasjon og informasjonssøking. Mange skoler er digitale, ingen tvil om det, men bruken er ofte fortsatt konservativ. Elevene gis få muligheter til å være kreative i sin bruk av teknologi, og få lærere og skoler utnytter fullt ut mulighetene til samarbeid på tvers av skoler og landegrenser. Når man diskuterer hvilke ferdigheter den oppvoksende generasjonen trenger, nevnes ofte kreativitet og innovasjon sammen med bruk av teknologi. Likevel er det ikke nok å si dette. Hvordan kan vi legge til rette for at elever får brukt sin kreativitet i læringen? Det blir utfordringen.
Elevers eierskap til egen læring En grunnleggende tanke i en god «digital pedagogikk» er altså at eleven står i sentrum og er en aktiv skaper av sin egen læring. Formuleringen «eierskap til egen læring» vil kanskje noen assosiere til begrepet «ansvar for egen læring». Tanken om «ansvar» ble av noen misforstått som at læreren skulle overlate ansvaret til elevene, noe som favoriserte de flinke, selvgående elevene – som like fullt kunne trengt mer aktiv veiledning. Ivar Bjørgen, professor i psykologi ved NTNU, var en av dem som innførte begrepet, og han har pekt på at poenget ved å sette elevenes læring i sentrum ble misforstått, og at begrepet «etter hvert ble brukt mer som et moralsk påbud til elevene enn som modell for læring» (Bjørgen 2012). Når jeg her skriver om «eierskap» til egen læring, sikter jeg til at elevene er med på å bestemme undervisningsinnhold og vurderingsformer, men uten å overta ansvaret for opplæringen. I vårt klasserom har jeg jobbet mye med å rette oppmerksomheten mot eleven og læringsarbeidet. Jeg tar utgangspunkt i læreplanmålene og bruker dem aktivt til å planlegge og styre undervisningen i samarbeid med elevene. Slik søker jeg å legge til rette for dybdelæring, når elevene deltar aktivt i egne læringsprosesser. Vi kan endre det vi gjør i klasserommet, basert på aktuelle hendelser og nyheter så lenge vi dekker ett eller flere læreplanmål. Siden elevene har oversikt over hva som skal gjøres, kan de også lettere jobbe med læreplanmålene i det tempoet som passer for dem, slik at opplæringen kan tilpasses hver enkelt. Ved å la elevene arbeide i eget tempo med læreplanmålene vil man kunne utfordre dem som behersker målene godt, samtidig som man frigjør tid til å gi mer støtte til dem som trenger hjelp.
100917 GRMAT Det digitale klasserommet 190201.indd 18
23/05/2019 10:42
læring i det digitale klasserommet 19
God digital klasseledelse er ikke ensbetydende med at læreren må være «ledende», eller ekspert på den digitale teknologien. For å si det med Elevorganisasjonens representant i forordet: Man kommer langt med å tørre å spørre, og å tørre å lære noe nytt. Læreren er fortsatt den viktigste i elevenes læring, men undervisningen må endres fra et lærerfokusert klasserom til at læreren rettleder elevene i deres «selveide» læreprosess. Som beskrevet over er elevene aktive i arbeidet med å finne ut hvordan de skal nå kompetansemålene, og i å vise hva de har lært. Når de selv må treffe valg i håndtering av informasjon og kommunikasjon med reelle kommunikasjonspartnere utenfor klasserommet, får de en egeninteresse av å lykkes, og dette skaper engasjement. Denne elevsentrerte arbeidsmåten har også konsekvenser for vurderingene og tilbakemeldingene til elevene gjennom året. Her skiller jeg selvsagt mellom formativ og summativ vurdering, det siste er ikke aktuelt i barneskolen. Men mine elever i videregående vet at de selv er ansvarlige for å vise meg at de mestrer alle målene i faget, for å oppnå en god karakter. De skal også selv kunne foreslå måter de kan vurderes på, slik at jeg ser at de har oppnådd kompetansenemålene i faget. Dette er i kontrast til den tradisjonelle måten, der alle elever får samme prøve på samme dag. Ved å ha eierskap til vurderingen blir elevene motivert til å vise meg hva de kan. En slik bevissthet og medfølgende eierskap til egen læring resulterer i interessante og konstruktive diskusjoner i klassen. Hva skal vi gjøre fremover, hvordan skal vi gjøre det, og hvorfor? Også på barnetrinn og ungdomstrinn er det blitt vanlig å tenke at elevene skal involveres i vurdering av eget arbeid. For eksempel har Egge barneskole tatt disse betingelsene for god underveisvurdering med i sin strategiplan for elevvurdering (Egge barneskole 2011): • • • •
Både elever og lærere må kjenne til målet for arbeidet. Elevenes nåværende ståsted må beskrives. Læreren må fortelle eller gi råd om hvordan eleven kan nå målet. Elevene må selv delta i vurderingsarbeidet.
De fleste skoler bruker en læringsplattform, og her kan man knytte opp læreplanmål mot arbeidsoppgaver og vurdering og legge dette inn i en ukentlig planlegger. På den måten får læreren en god oversikt over hvilke læreplanmål som er dekket, og det samme gjør eleven. OneNote-klassenotatblokk er også et sted dette
100917 GRMAT Det digitale klasserommet 190201.indd 19
23/05/2019 10:42
20 kapittel 1
Figur 1.1 Læreplanmål knyttet til oppgaven
Figur 1.2 Hvor mange elever i klassen som har mestret dette målet
ittet Figur 1.3 Hvor mange av målene i faget som er dekket
kan gjøres (se kapittel 2). I illustrasjonene her ser du planen for undervisning av Global Goal 13, som ble nevnt tidligere, ved bruk av læringsplattformen itslearning. I tillegg kan man se de enkelte læreplanmålene og hvorvidt alle elevene har mestret alle læreplanmålene. Dette fordrer at læreren har gitt elevene sjansen til å vise hva de mestrer. Du kan også se i oversikten her hvordan læreren ser oversikt over læreplanmål knyttet til oppgaver.
100917 GRMAT Det digitale klasserommet 190201.indd 20
23/05/2019 10:42
læring i det digitale klasserommet 21
I noen klasserom domineres elevenes arbeid av belønning og straff ut fra en logikk om at «hvis du gjør dette, så skjer dette»: Hvis du ikke arbeider, stryker du; hvis du snakker i klassen, får du anmerkning; og hvis du bruker internett, vil du bli tatt i juks. Forskning viser at slik ytre motivasjon har liten langsiktig effekt. Faktisk presterer elever som får betalt for skolearbeid, under det nivået de har forutsetninger for å klare (Pink 2009). Skal en lykkes med skolearbeid over tid, trengs i stedet utholdenhet og indre motivasjon. Når elevene engasjerer seg i oppgaver de finner genuint interessante, er de villig til å legge ned hardt arbeid. Og jeg vil hevde at de også arbeider bedre når de selv har eierskap til tolkningen av kompetansemålene og hvordan de skal vurderes.
Et globalt klasserom med personlige læringsnettverk Et viktig element i den nye digitale pedagogikken vi trenger i skolen, er at læringen med fordel kan foregå i samme former som læringen i samfunnet utenfor. Dersom elevene lurer på noe, spør de gjerne en venn på Snapchat eller slår opp på YouTube. Også den eldre generasjonen lærer slik, via diskusjonsfora og instruksjonsvideoer på nett. Man kan umiddelbart få svar på det man er engasjert i akkurat nå, fra andre som er eksperter på området. Ved å åpne klasserommet og søke støtte og samarbeid med andre understøtter man nettopp denne måten å lære på. Vi kan formulere dette som at klasserommet blir «globalt», vi åpner det for resten av verden ved å slippe til andre stemmer enn elevenes, lærerens og lærebokforfatternes. I det globale klasserommet fungerer prinsipielt sett hele verden som støtte for elevenes læring. Det globale klasserommet gir læreren et godt utgangspunkt for å ta opp temaet kildekritikk og hvem man kan stole på. Dette temaet kommer jeg tilbake til i kapittelet om digital dømmekraft (kapittel 8). Men det viser med all tydelighet at når veggene i klasserommet forsvinner, blir læreren viktigere enn noen gang. Læreren har da også større behov for nettverk enn før, for en lærer er ingen øy. Vi kan faktisk si det slik at i det store bildet er lærerens læring like viktig som elevenes. Når læreren bygger et nettverk utenfor klasserommet for å gjøre læringen mer relevant og interessant for elevene, bidrar det også til at læreren øker sin kompetanse. Vi lærer så lenge vi har elever.
100917 GRMAT Det digitale klasserommet 190201.indd 21
23/05/2019 10:42
Kapittel 2
Digitale verktøy for klasserommet
Dette kapittelet presenterer et utvalg verktøy som jeg mener er gode å bruke med elevene. Det er verktøy for egenarbeid så vel som samarbeid internt i klassen, og under hvert verktøy gir jeg noen tips til hvordan de kan brukes. Noen av dem kan også brukes til å kommunisere og samarbeide med folk ut over klasserommets grenser, som er temaet for neste kapittel. Jeg har forsøkt å kategorisere verktøyene ut fra de sentrale handlingene de støtter elevene i: å søke og holde orden på informasjon, å notere og skrive sammen og å vise frem sin kompetanse. Svært mange av verktøyene som nevnes, gir muligheter på tvers, så inndelingen kunne også vært annerledes. Avslutningsvis viser jeg litt av hva som finnes av digitale læremidler. Utvalget av verktøy er begrenset, hensikten er å gi deg en viss oversikt over hvilke muligheter som finnes, og ikke uttømmende kunnskap. Hva som er nyttige verktøy, vil dessuten fort bli utdatert i et felt som utvikler seg såpass raskt. Derfor er det viktig at du holder deg oppdatert gjennom ditt nettverk! Hvordan du kan etablere et personlig læringsnettverk, kan du lese om i neste kapittel.
Søke og holde orden på informasjon Til alt læringsarbeid trengs fagstoff, og mye av det henter vi på nettet. Alle lærere gir før eller siden elevene sine i oppgave å finne informasjon på nettet, og da er det viktig at elevene lærer å søke avansert og målrettet. I denne delen ser vi nærmere
100917 GRMAT Det digitale klasserommet 190201.indd 25
23/05/2019 10:42
26 kapittel 2 på bruk av Google, som er den mest brukte søkemotoren. Her vil jeg vise noen måter å bruke Google-søk på som du kanskje ikke er så godt kjent med. Jeg går også kort inn på alternative søkemotorer og mer spesifikke søkeverktøy. I kapittel 8 kommer jeg nærmere inn på kritisk vurdering av kilder.
Spesifikke søk Et søk kan gi millioner av resultater. Hvordan vet du at de tre øverste resultatene er de beste? Ser du noen ganger på side 2 eller side 3? Kanskje kunne du være mer spesifikk i søkene dine? Tenk over hvilke søkeord du bruker. Bruk anførselstegn hvis du vil bruke eksakte uttrykk, og ikke bare søk basert på ett av ordene. Når du skriver et ord eller en frase mellom to anførselstegn, vil Google bare gi deg resultater der de eksakte ordene forekommer i den rekkefølgen du har skrevet dem i. «London bridge» gir deg kun resultater med denne eksakte broen, mens London bridge gir deg treff på både London og broer hver for seg. Hvis du bruker flere ord i søket ditt, vil søkeprogrammet gi deg resultater der alle ordene er inkludert. Det blir som å si «jeg vil ha dette og også dette». Men du kan også begrense søket ved å bruke ordet «eller» («or»), som vil gi deg et annet resultat. Som hvis du søker etter UK election, European parliament election. Hvis du skriver «UK election or European parliamentary election», vil du få resultater som enten viser det første eller det andre alternativet. Noen sider vil vise begge uttrykkene også.
Avanserte søk Skal du begrense søket ditt, kan du for eksempel søke etter informasjon om Brexit som ikke omhandler Theresa May. Da skriver du «Brexit –May» i søkefeltet. Med andre ord – (minustegn) tar vekk alle søk der Theresa May blir nevnt. Søker du etter en frase der du har glemt et ord, kan du bruke * (stjerne). Det er ganske likt de fleste søk i databaser. Du kan også bruke stjerne etter et ord hvis du vil finne flere av noe; vil du finne flere skoler i Oslo, kan du skrive *skole i Oslo. Er du ikke helt sikker på hva du søker etter, kan du bruke ord på engelsk eller på norsk. Søker du etter noe, men er ikke helt sikker på hvordan det skrives? Bruk tegnet for synonym ~ og skriv så hvordan du tror det skrives.
100917 GRMAT Det digitale klasserommet 190201.indd 26
23/05/2019 10:42
Kapittel 3
Sosiale medier i det globale klasserommet
Kommunikasjonsmuligheter er avgjørende for læring i samspill med andre. I klasserommet har lærer og elever direkte kontakt, men digitale verktøy kan like fullt støtte opp under kommunikasjonen mellom lærer og elever, og elevene imellom, slik vi har sett i kapittel 2. Enda viktigere er digitale verktøy når det gjelder å komme i kontakt og lære sammen med elever og andre utenfor klasserommet, og da kan sosiale medier være spesielt nyttige! Elevenes bruk av sosiale medier kan være et eksplisitt tema i danningsfag som for eksempel norsk, når elevene skal reflektere over hvordan de fremstiller seg selv og andre i digitale medier. I språkfag er det også åpenbart at sosiale medier kan være en ressurs for å oppleve språk og møte autentiske språkmodeller, og kommunisere på fremmedspråket om egne interesser og aktuelle emner. Men sosiale medier kan være nyttige i langt flere fag enn dette. Vi skal se nærmere på et utvalg sosiale medier og hvordan vi kan bruke dem til å kommunisere ut av klasserommet – slik at klasserommet blir hele verden.
Twitter som informasjonskilde Mikrobloggtjenesten Twitter ble grunnlagt i San Francisco i USA i 2006 og har i dag flere hundre millioner brukere verden over. Nettstedet er en populær kanal for kommunikasjon mellom enkeltmennesker verden over, men også politikere, næringslivsledere og mediefolk er ivrige brukere. Twitter bruker du til å få kontakt med andre rundt om i verden, oppdatere deg på aktuelle temaer og delta i
100917 GRMAT Det digitale klasserommet 190201.indd 48
23/05/2019 10:42
sosiale medier i det globale klasserommet 49
diskusjoner. Sjangeren «twitternovelle» (en fortelling på maksimalt 140 tegn) ble gitt til eksamen i norsk på 10. trinn for første gang i 2015. Twitter blir brukt av lærere for å holde seg oppdatert på fag og pedagogikk. Du kan bruke Twitter når du har et spørsmål om noe faglig eller bare vil bli oppdatert på de siste nyhetene. Det første du gjør, er å finne personer du vil følge. Det er mange å velge mellom, lærere på egen skole, lærere du har hørt snakke på konferanser, foredragsholdere og andre du ønsker å følge for å være oppdatert. Den enkleste måten å finne andre på er å google navnet til personen du vil følge, etterfulgt av ordet «Twitter» eller «on/på Twitter». Når du klikker på lenken, vil du bli videreført til Twitter og får muligheten til å følge den personen, og i tillegg se hvem han eller hun følger. Finner du personer som du synes bidrar med noe positivt og informativt, er det et godt råd å sjekke hvem han eller hun følger, og så følge dem også. Du kan også selv «tvitre»; skrive «tweets», dele bilder og nettsteder, kort sagt bygge nettverk. For å skrive en «tweet» må du klikke på «skriv ny tweet» og huske at det du skriver, ikke kan være lengre enn 280 tegn. Det er mange som tror at man bare kan skrive 140 tegn, men Twitter doblet faktisk antallet tegn man kan skrive, i 2017. Du kan invitere andre til å delta i en samtale ved å skrive @ og deretter Twitter-navnet deres. For eksempel: @annmic = Ann S. Michaelsen. Du kan også svare noen som stiller spørsmål på Twitter, eller stille spørsmål selv. Det er mange muligheter. Stort sett får man positive svar når man spør om samarbeid med lærere og elever. Når du begynner med Twitter, har du sannsynligvis ganske få som følger deg. Kanskje du får rundt 50 i begynnelsen. Og selv om du har 50 som følger deg, betyr ikke det at de leser alt det du skriver, hele tiden, særlig ikke hvis du har følgere i andre land. Den beste måten å få flere til å lese det du skriver på, er å bruke emneknagger (hashtags), stikkord som er merket med #. I USA har de Twitter-samtalene #edchat på tirsdager, og i Storbritannia har de #ukedchat. Disse samtalene foregår på den måten at lærere stemmer over et tema de har lyst til å diskutere. Temaet som blir valgt, vil bli diskutert ved bruk av en hashtag, for eksempel #edchat. Alle som bruker den, vil automatisk delta i debatten. En annen smart måte å bruke hashtags på er å følge en konferanse. Hvis du ikke kan dra på en konferanse, kan du få med deg det som skjer, ved å bruke konferansens hashtag. Kjente konferanser for norske lærere er #Bett20 (Bettmessen i London hvert år) og #Nkul20 (Nkul-konferansen ved NTNU hvert år).
100917 GRMAT Det digitale klasserommet 190201.indd 49
23/05/2019 10:42
52 kapittel 3
Blogg brukt av elever og lærere En blogg er et nettsted der du kan publisere tekst og bilder. Selve ordet er satt sammen av ordene «web» og «logg». En blogg er et godt verktøy for å dele undervisningsopplegg og erfaringer med andre lærere. Du kan også bruke blogg sammen med elevene. De nyeste innleggene blir liggende øverst, og det som publiseres, er lett å finne og er tilgjengelig når som helst. Jeg har valgt å bruke WordPress til min egen blogg. WordPress har mange finesser, og jeg synes det er et godt alternativ. Du har også andre valg; elevene mine velger enten WordPress eller blogspot.no. De fleste bloggene er ganske like å sette opp. Under ser du et bilde av min blogg, Connected Teaching and Learning, der jeg deler undervisningsplaner og tanker jeg har rundt undervisning og læring. Som du ser, har jeg kategorien Lesson plans, som igjen er delt inn i Lesson plans vg1, Lesson plans vg2 og Lesson plans vg3. Der deler jeg undervisningsopplegg for engelsk på videregående. Jeg har også kategoriene vurdering, bruk av teknologi i skolen og artikler til diskusjon med lærere og ledere. Da jeg begynte å skrive blogg, var det nesten ingen som leste det jeg skrev. Sakte, men sikkert fikk jeg flere lesere ved at jeg fant andre lærere å samarbeide med. Har du en god idé til et undervisningsopplegg eller finner noen nye verktøy som kan brukes med elevene dine, kan du skrive om det på bloggen din og dele det på Twitter. På den måten får du flere lesere. Du kan også lese andres blogger og dele det du finner der, på din blogg. Noen ganger finner du gode videoer, for eksempel på nettstedet TED Talks. Disse kan du legge ut på din blogg, og på den måten dele med andre. ClustrMap er en smart visuell tilleggstjeneste du kan bruke på bloggen din. Det er en såkalt widget, et nyttig miniprogram som hjelper deg til å se hvor de som besøker bloggen din, kommer fra. Når noen klikker på bloggen din, blir det registrert. Det er veldig
g
Figur 3.4 Blogg med undervisningsforslag
100917 GRMAT Det digitale klasserommet 190201.indd 52
23/05/2019 10:42
sosiale medier i det globale klasserommet 53
Figur 3.5 ClusterMap
otiverende for både lærere og elever å se hvor de som har lest bloggen, komm mer fra. Når du finner en klasse å samarbeide med, vil du se på kartet at det landet er markert. Jo større sirkler, jo flere fra det landet har besøkt bloggen din. På det lille bildet ser du antall besøk på min blogg mellom 22. april og 22. mai 2019. Klikker du på kartet i nettleseren, får du opp det større og mer detaljerte bildet av trafikken på bloggen.
Figur
Pedagogiske tips Blogg kan være en utrolig fin måte for elever å skrive og publisere arbeidet sitt på. Og hvis du vil at elevene dine skal skrive blogg, bør du også gjøre det. Du skal være et forbilde for elevene i skrivearbeid. Den største fordelen ved bloggen for lærerens del er at den er et fantastisk sted å legge ut undervisningsplaner på. I et forum som Twitter har du begrenset med plass, men i en blogg kan du forklare mer utførlig. Når du har publisert et innlegg på bloggen din, er det dessuten veldig lett å finne det igjen ved å ta i bruk
100917 GRMAT Det digitale klasserommet 190201.indd 53
23/05/2019 10:42
Kapittel 8
Digital dømmekraft
Digitale ferdigheter har fått en tydeligere plass i de nye læreplanene enn tidligere, i form av kildekritikk, kritisk tenking, digital sikkerhet og digital skaperkraft, slik som programmering. Fagfornyelsen har tatt hensyn til at samfunnet og arbeidslivet endrer seg med ny teknologi, ny kunnskap og nye utfordringer. Vi erkjenner i dag at vi trenger barn og unge som reflekterer, er kritiske, utforskende og kreative. Kritisk tenking og kildekritikk er spesielt viktig i den «lik og del»-kulturen vi har i dag. Internett er en global samhandlingsarena der alle kan delta i meningsutveksling. Det er derfor viktig at elevene utvikler evnen til å stille spørsmål når de finner informasjon på nett. Med andre ord stiller deltakelsen krav til deltakerne for at det demokratiet ikke skal undergraves. Derfor har det blitt viktig for skolen at barn og unge lærer om muligheter og fallgruver på nettet, slik at de kan bli kompetente digitale medborgere og bruke nettet til å styrke demokratiet. Det blir lærerens oppgave å diskutere dette med sine elever. Vi kan kalle det som kreves, for «digital dømmekraft». I dette begrepet ligger evnen til å vurdere andres og egne handlinger på nettet, for eksempel om man følger regler for personvern og opphavsrett. I begrepet ligger også det vi kunne kalle «informasjonskompetanse», evnen til å finne og vurdere relevant informasjon. Til sist, men ikke minst, ligger evnen til å vurdere egen bruk av digitale verktøy, det som i læreplanen kalles «formålstjenlighet». Elevene er ofte bedre enn lærerne når det gjelder bruk av spill og sosiale medier, men de er ikke alltid like gode til å bruke verktøy i egen læring. I dette kapittelet går jeg nærmere inn på disse tre sidene av digital dømmekraft.
100917 GRMAT Det digitale klasserommet 190201.indd 111
23/05/2019 10:42
112 kapittel 8
Hvordan skal jeg oppføre meg? Vi ser stadig eksempler på mobbing på nett og diskusjoner om hva som er lov å legge ut, og hvordan det du poster på nett, aldri blir borte. Uansett hvilket forhold vi har til sosiale medier, er vi nødt til å vurdere hva vi skal gjøre eller ikke gjøre, og det finnes nok av eksempler på at dårlig dømmekraft på nettet har fått katastrofale konsekvenser. Digital dømmekraft innebærer å gi elever trygghet og kompetanse, slik at de er og blir ansvarlige og reflekterte nettbrukere. Det handler om dannelse og etisk bevissthet, samt faktiske ferdigheter som gjør elever i stand til å ivareta eget og andres personvern. «Digitale fotspor» er en god metafor som elever kan relatere til. Mange glemmer at de befinner seg i en offentlig sone, og er ikke klar over hvor raskt bilder og kommentarer kan spre seg på sosiale medier. Retrettmulighetene er mindre enn mange elever tror. Vi ser også eksempler på voksne som legger ut kommentarer som de senere angrer, selv politikere dummer seg ut med sleivete kommentarer på Facebook. Elever kan oppleve at noen andre har tatt en skjermdump av et bilde de har postet på Snapchat. Ikke alle er klar over hvor store konsekvenser en posting kan få, både for andre og for en selv. Elevene må med andre ord lære å tenke seg godt om før de publiserer. En gyllen regel er at det du ikke vil at alle skal se, må du ikke publisere. De må heller ikke sende slikt til venner på Snapchat eller Instagram. Det er ikke godt å vite hva som kan skje med det på et senere tidspunkt. Dette handler rett og slett om etikette og folkeskikk. Vi har alle et felles ansvar her, men skolene, med læreren i spissen, trenger å ta et spesielt ansvar. Med andre ord bør også lærere være forsiktig med sleivete kommentarer, og gå foran som et godt eksempel på hvordan man oppfører seg på nettet. Dubestemmer.no er en nettressurs som kan brukes i undervisningen. Målgruppen er elever mellom 9 og 18 år. Der vektlegger de hvor viktig det er at lærere snakker med elevene sine om dette. Med god tilgang til mobiler, nettbrett og pc-er er det lett å være online hele tiden. Og vi deler mye av det vi gjør, med andre. Kanskje angrer du rett etterpå? Kanskje noen av vennene dine deler dette videre. Vi har vel alle med skrekk lest hvordan noen kommentarer kan ødelegge unge mennesker. Alt fra små kommentarer på Facebook til mobbing og utestengelse. Jeg har blant annet opplevd at elever har brukt såkalte nicknames i Kahoot der de med vilje gjør narr av elever i klassen. Eller elever som skriver sleivete kommentarer i en Padlet
100917 GRMAT Det digitale klasserommet 190201.indd 112
23/05/2019 10:42
Kapittel 9
Tilpasset opplæring
Denne boken gir en lang rekke eksempler på hvordan man kan bruke digitale teknologier til å fremme læring i skolen. De fleste av verktøyene og arbeidsmåtene jeg har nevnt, kan tilrettelegges og tilpasses alle elever. Grunnen til at det likevel er et eget kapittel for tilpasset opplæring, er at mange ikke tenker på at teknologi kan være spesielt verdifullt for elever som strever med å lære. Alle elever i Norge har rett på tilpasset opplæring, og skolen plikter å legge til rette slik at alle elever får best mulig utbytte av opplæringen, gjennom organisering av opplæringen og valg av arbeidsmåter og metoder. Dette har blitt enklere nå som vi har så mange egnede digitale hjelpemidler. I dette kapittelet skal vi se noen eksempler på hva vi kan gjøre for elever som har spesielle utfordringer i skolen, med vekt på lese- og skrivestøttende programvare, VR-teknologi og spillteknologi. Vi skal også reflektere litt underveis over hvordan det du finner i de andre kapitlene i boken, kan gi valgmuligheter i arbeidsmåter og metoder.
Programvare som hjelper elever med å skrive og lese Dysleksi er en avkodingsvanske som gjør at elever har problemer med å koble rett bokstav til rett lyd. Dette gjør det vanskelig for elevene å både lese og skrive. Det er vår oppgave som lærere å finne gode alternativer for disse elevene slik at dysleksi eller andre lese- og skrivevansker ikke blir et hinder for faginnlæringen.
100917 GRMAT Det digitale klasserommet 190201.indd 127
23/05/2019 10:42
128 kapittel 9
Figur 9.1 Her ser du varianter av hvordan valget diktering kan se ut i Word
ering
ord-
Figur 9.2 Her ser du hvilke valg du har i ordprediksjon
100917 GRMAT Det digitale klasserommet 190201.indd 128
Elevene kan for eksempel lytte, drøfte, se, snakke om og erfare. I stedet for å skrive kan de svare muntlig og bruke lyd, bilde og film i fremføringer og presentasjoner. Men noen kontaktpunkter med skrift vil elevene likevel ha i vårt skriftbaserte samfunn. Som hjelp kan skolene ofte tilby programmer som Lingit og ordbøker, men så blir elevene overlatt til seg selv. Mange skoler har en egen person som hjelper elevene med å installere disse ekstra programmene, men så vet ikke egentlig den enkelte faglærer så mye om hvordan de virker, eller hvilke muligheter som finnes for elevene, slik at de kan bruke teknologien effektivt. Som nevnt tidligere i boken påvirker lærerens digitale kompetanse i stor grad hvordan elevene bruker teknologi i opplæringen. Derfor bør alle lærere ha god kjennskap til bruk av teknologiske løsninger og programvare som kan hjelpe denne elevgruppen, slik at de skal kunne utnytte kompenserende læringsressurser til fulle. Lærere må også ta særlig hensyn til de behov for kompensering som elever med dysleksi har, når de planlegger og gjennomfører undervisningen. Elever med dysleksi har ofte vansker med å skrive ord riktig og med rett tegnsetting. Det finnes mange spesialprogrammer som kan hjelpe elevene her, både skrivestøtteprogrammer og dikteringsmuligheter. Ved diktering slipper eleven å skrive selv. Man snakker inn teksten, og så gjør talegjenkjenningsprogrammet talen om til skrift. Dette kan være en stor hjelp for mange elever, ikke bare de som har dysleksi. Det kan også være et godt hjelpemiddel i språkopplæring. Dikteringsmuligheter finnes nå i blant annet Microsoft Word, PowerPoint og OneNote, som mange skoler bruker. Her kan eleven selv gå inn og velge språk. En elev på ungdomsskolen eller videregående kan velge norsk, engelsk og et fremmedspråk. Dette gjør man ved å gå inn i menyen «Rediger» og velge «Start diktering». I Word finnes det dessuten en funksjon for ordprediksjon. Det betyr at man kan legge inn ord man ofte skriver feil, og at programmet foreslår riktig skrivemåte. Det kan være vel anvendt tid for elever å legge inn kjente feil som blir automatisk rettet opp på denne måten, særlig i begynnelsen av skoleåret. Se her hvordan man gjør det.
23/05/2019 10:42
tilpasset opplæring 129
Det er også en fin synonymordbokfunksjon i Word. Du finner den i menyen «Se gjennom». Velg den og få en hel liste av ordforslag på høyre side når du skriver. Dette kan være en hjelp for alle elever til å variere språket. Se eksempel brukt i engelsk. Under fanen «Se gjennom» i Word finnes det også en opplesingsfunksjon som heter «Les høyt tale». Med den får du teksten du har skrevet, lest opp høyt. Sett markøren der du vil opplesningen skal begynne, og trykk på Play og juster farten til ønsket hastighet. Det gis hjelp til å følge opplesningen gjennom markering av ordene som leses opp. Det kan være en fin måte for eleven å høre at de har skrevet riktig, så denne funksjonen er en nyttig støtte for elever med lesevansker. Det kan også være aktuelt i fremmedspråk og engelsk. «Engasjerende leser» er en lignende funksjon i OneNote for Office 365. Bruker du pc, kan du finne den i appen OneNote, ikke OneNote 2016. Du kan også bruke den i onlineversjonen som du åpner i nettleseren din, og få teksten du har skrevet eller hentet inn, opplest. Du velger selv språket du vil bruke. Funksjonen kan dermed brukes til å lese opp norsk tekst, og den kan også brukes i engelsk og fremmedspråk. Du har tre valg som du ser i bildet her. Valget til venstre, de to AA, gir deg mulighet til å øke størrelsen på teksten. Alternativet i midten kan brukes i grammatikkundervisning. Da kan elevene se ordklassene markert med fargekoder (verb, subjektiv, adjektiver, adverb). Valget på høyre side gir deg mulighet til å se mer eller mindre deler at teksten som blir lest høyt. Du kan også velge å oversette teksten til valgt språk og få det opplest.
Figur i høy
Figur ut
Figur lest m
Figur 9.3 Denne synonym ordboken legger
Figur 9.4 Slik ser valget «Les
seg i høyre felt i Word
høyt tale» i Word ut
Figur 9.5 Slik ser det ut når du får teksten opplest med ordklasser markert
100917 GRMAT Det digitale klasserommet 190201.indd 129
23/05/2019 10:42
130 kapittel 9 Hvis flere lærere var klar over slike diktat- og opplesingsfunksjoner og brukte dem aktivt i undervisningen, ville mange elever som nå strever med å skrive riktig og å forstå tekster, kunne oppleve mestring på områder der de før har strevd. Mange lærere er skeptiske til slike hjelpemidler. Da er det betimelig å spørre seg selv: Er det juks å bruke en rullestolrampe for å komme seg inn i skolen? Er det juks å lese inn en tekst som blir omgjort til skrift, hvis tankene og ideene er dine egne? De nasjonale sentrene har for øvrig mange gode læringsressurser i ulike fag/ områder. Se nettsidene til Lesesenteret, Læringsmiljøsenteret, Matematikksenteret, Nynorsksenteret, Fremmedspråksenteret, Naturfagsenteret og Skrivesenteret. Statped har også mye nyttig informasjon og forslag til verktøy til bruk i tilrettelegging på sine nettsteder.
VR-briller i tilpasset undervisning Bruk av VR-briller er forholdsvis nytt i skolen, men googler du, vil du se at stadig flere skoler har tatt det i bruk. VR er forkortelse for «virtuell virkelighet». Det er en illusjon generert ved hjelp av ulike typer teknologi (tredimensjonale bilder og lyd) som gir brukeren en opplevelse av å befinne seg på et annet sted, virkelig eller oppdiktet. Det gir muligheter til å oppleve en verden som ellers er umulig, som et museumsbesøk langt borte eller et dypdykk innover i menneskekroppen. Alle som kan se, kan delta, uavhengig av funksjonshemninger. Virtuell virkelighet åpner nye muligheter i undervisning og tilrettelegging, men er fortsatt på et tidlig stadium. Det finnes mange programmer som brukes til underholdning. Utfordringen er å finne programmer som bygger opp under de ulike fagenes læreplanmål. Teknologien kan brukes for å variere og motivere til aktiv elevdeltakelse og for å skape felles opplevelser som er inkluderende for alle. Video og bilder i VR gir visuell støtte og mulighet for konkretisering, noe som kan gjøre teoretiske temaer enklere å forstå. Det kan for eksempel være vanskelig å forstå hvordan ulike organer i kroppen fungerer, men dersom du kan vandre rundt inne i kroppen og se organenes plassering og funksjoner, blir det mer konkret og visuelt. Hvis man synes lab arbeid er vanskelig å forstå, kan det være enklere om man ser effektene av det man gjør, på et cellulært eller molekylært nivå. Denne muligheten for å lære gjennom å være til stede og «erfare», kan for noen gjøre det enklere å lære og huske, til forskjell fra å se på bilder i en bok og
100917 GRMAT Det digitale klasserommet 190201.indd 130
23/05/2019 10:42