Formelle krav til dokumentasjon av helsehjelp

Kapittel 3 Formelle krav til dokumentasjon av helsehjelp

Rundt tusenårsskiftet ble det gjennomført omfattende endringer i helselovgivningen i Norge. Lovene skal tjene som styringsmidler for å gjennomføre nasjonale helsepolitiske mål, og blir vedtatt av Stortinget. For at pasientenes lovmessige rett til helsetjenester skal kunne sikres, er det nødvendig at sykepleiere har innsikt i de lovene og forskriftene som gjelder. Forskriftene er hjemlet i lovverket, og utarbeidelsen av forskriftene er delegert til forvaltningen (53). En forskrift er derfor en rettslig bindende regulering. Å overtre forskrifter kan være straffbart. Det forutsetter at enten den aktuelle hjemmelsloven eller forskriften selv foreskriver dette.

Det finnes et stort antall lover og forskrifter som relativt ofte endres. Derfor er det ikke alltid like enkelt å forstå hva regelverket betyr, når det skal anvendes i konkrete situasjoner. For å kunne tolke og forstå regelverket, benyttes lovenes forarbeider, ulike rettskilder og veiledere fra helsemyndighetene. Helse- og omsorgsdepartementet og Statens helsetilsyn utgir rundskriv og retningslinjer som inneholder anvisninger for hvordan de mener lover innenfor helsefeltet bør tolkes. Helsedirektoratet utgir diverse veilednings- og utredningsserier, for eksempel «Kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten» (39).

Dette kapitlet belyser i hovedsak de lovene som er aktuelle for helsehjelp og dokumentasjon, og spesielt lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) (særlig kap. 8 om dokumentasjonsplikten). Utover dette trekkes loven om behandlingsmåten i forvaltningssaker frem, samt loven om pasient- og brukerrettigheter, loven om behandling av helseopplys-

57