Fagutvikling og pasientsikkerhet

Kapittel 9 Fagutvikling og pasientsikkerhet

Det å være opptatt av kunnskap og aktuell forskning i sykepleiefaget samt de politiske føringene som gis, handler om å holde seg oppdatert. Høsten 2021, 14. oktober, ble en ny politisk plattform fra regjeringen presentert (4). De politiske lederne la frem hva de ønsker å satse på fremover. I helse- og omsorgssektoren skal det blant annet arbeides for at alle IKT-systemer i sykehusene skal kunne kommunisere med hverandre, og være sømløse. Det etableres en nasjonal digital løsning for kommunehelsetjenester i forbindelse med føringene i stortingsmeldingen Én innbygger – én journal (9). Det skal også satses på velferdsteknologi (4, 11). Spesialisthelsetjenester skal desentraliseres slik at disse er tilgjengelig i pasientenes nærmiljø, så langt det er mulig og hensiktsmessig, og kommunene skal styrkes (4). Uavhengig av politiske føringer og endringer, er det nødvendig at sykepleiere tar et personlig ansvar for til enhver tid å ha den kunnskapen som trengs for å møte dagens arbeidskrav (31). Pasientene har rett på «beste praksis» i det tilbudet som til enhver tid gis (170).

Pasienter som behandles i kommunehelsetjenesten, enten i hjemmesykepleien, i omsorgssentre eller hos lege, eller som legges inn i sykehus, skal til enhver tid ha tilgang til nødvendige helseopplysninger. Aktuell, relevant og nødvendig informasjon skal følge pasienten. Det arbeides for at de elektroniske pasientjournalsystemene skal gi denne muligheten.

Kjernejournal er en elektronisk løsning som samler viktig informasjon på ett sted. Ved akutt sykdom har helsepersonell dermed rask og sikker tilgang til opplysningene for den aktuelle pasienten. Kjernejournalen erstatter ikke journaler hos fastlege eller i sykehus, men er et supplement.

200

fagutvikling og pasientsikkerhet

I Trondheim startet utprøving med kjernejournaler høsten 2013, og våren 2014 ble det startet opp i Stavanger-området (171). I dag er kjernejournal innført for alle innbyggerne over hele landet. Legevakter, fastleger og akuttsentraler har vært involvert i prosjektet. Alle sykehus i Norge har nå innført kjernejournal.

Alle kan gå inn i sin egen kjernejournal via «Min helse». Helsepersonell som skal se kjernejournalen til aktuelle brukere, går inn via en personlig identifikasjon, eID (172). Dette stiller krav til elektronisk meldingsutveksling (se kap. 5).

Dersom informasjonen følger pasienten hele veien, ivaretas gjeldende lover, forskrifter og øvrig regelverk (14, 35, 38). I Meld. St. 9 (2012–2013) Én innbygger – én journal (9) kommer det frem hvordan dette kommer til å se ut i årene som kommer. Nasjonal e-helsestrategi og mål 2017–2022 (11) viser hvordan målene i Én innbygger – én journal skal nås. I tillegg foreligger det en nasjonal handlingsplan for e-helse (89), og den omhandler konkretiseringen av strategien.

Det er i dag en rivende utvikling innenfor velferdsteknologi. Velferdsteknologi kan defineres som en brukerrettet teknologi som har til hensikt å understøtte og forsterke brukernes trygghet og sikkerhet, og muliggjøre økt selvhjulpenhet, medbestemmelse og livskvalitet. Velferdsteknologi deles inn i fire hovedkategorier (110, 173):

1. trygghets- og sikkerhetsteknologi 2. kompensasjons- og velværeteknologi 3. teknologi for sosial kontakt 4. teknologi for behandling og pleie

Det forskes på å utvikle hjelpemidler slik at aktuelle innbyggere i Norge kan ha gode løsninger i sine hjem (174). Det overordnede målet er at de som har behov for hjelp, skal klare seg i eget hjem så lenge som mulig. Flere av aktørene som er med på utviklingen av den elektroniske systemvaren for elektronisk pasientjournalsystem (EPJ), bidrar også til forskning på feltet (174, 175). Det er svært viktig at pasienten står i sentrum. «Bruk av teknologi løser mange utfordringer, men kan også skape nye», skrev førsteamanuens Elin Thygesen (UiA) i en kronikk under Forskningsdagene i Aftenposten

201

kapittel 9

(23.9.2017). Skal vi lykkes med å få en god eldreomsorg, må den være tuftet på verdiene i velferdssamfunnet.

Det er viktig med en overordnet nasjonal styring og at det kommer klare retningslinjer for hvordan elektroniske pasientjournalsystemer skal utvikles. Om journalene ikke er utviklet for å understøtte helsearbeidernes arbeidsprosesser med å planlegge, gjennomføre og evaluere kunnskapsbasert praksis, vil dokumentasjonen av helsehjelp forbli mangelfull. Nytt lovverk knyttet til pasientjournal og helseregistre presiserer viktigheten av nøyaktig dokumentasjon og registreringer. Meld. St. 9 (2012–2013) (9) har også sentralt innhold i denne sammenhengen. I Nasjonal e-helseportefølje fra mai 2021 (90) ligger det informasjon om hva som tenkes videre. I oppsummeringen i den nasjonale e-helseportefølgen beskrives noe av den planlagte videreutviklingen og kommende sentrale satsinger. Noe av det som presiseres, er prosessen knyttet til «Felles kommunal journal» (tidligere kalt AKSON). Dette prosjektet har begynt, og dreier seg om utvikling av en felles journal for helse- og omsorgstjenester utenfor Midt-Norge. KS har fått i oppdrag å etablere et eget selskap som skal utvikle plattformen for å realisere denne felles kommunale løsningen. Direktoratet for e-helse er forvalteren (144).

Selv om det utvikles digitale løsninger, kan det ikke understrekes sterkt nok hvor viktig det er at den enkelte helsearbeider har kunnskaper om korrekt dokumentasjon av planlagt, gitt og utført helsehjelp. Sykepleierne har sykepleieprosessen som anbefalt metode (se kap. 5), og pasientjournalforskriften sier klart hva pasientens journal skal inneholde, noe som er nærmere beskrevet i kapittel 3.

Målet er at digitalisering skal forenkle deling og systematisering. Digital deling av systematisk kvalitativt arbeid omkring pasient og brukererfaringer kan legge grunnlag for kvalitetssikring og forbedring i helsevesenet. Det vil kunne føre til et mer pasientrettet tjenestetilbud og tjenester som er basert på vitenskapelig evidens om hva som er mest effektiv behandling, men som samtidig er bedre tilpasset for den enkelte (176).

202