Norsk Sykepleierforbund (NSF

kapittel 9

1. Utvikle sømløse pasientjournalsystemer 2. Utvikle nye digitale tjenester for pasienter og brukere – «Min helse» på nett 3. Ha sterkere nasjonal styring og koordinering av IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren 4. Etablere finansieringsmodeller som legger bedre til rette for trinnvis utvikling og realisering

I Nasjonal e-helsestrategi 2017–2022 (150) presenteres det i et vedlegg en «Plan for e-helse 2019–2022» (180). Her beskrives tre strategiske og parallelle tiltak for å realisere Én innbygger – én journal:

1. Etablering av Helseplattformen i Midt-Norge 2. Videreutvikle eksisterende løsninger i spesialisthelsetjenesten i Nord,

Vest og Sør-Øst 3. Etablering av en nasjonal løsning for helhetlig samhandling og felles journal for kommunal helse- og omsorgstjeneste (utenfor Midt-Norge)

Disse tiltakene er under utvikling. Når det gjelder Helseplattformen og vektleggingen av dokumentasjon i pasientjournalen, startet EPIC pasientjournalsystem opp våren 2022.Det gir en samhandling både med definerte kommuner som er involvert i Helseplattformen, og med fastlegene i Helse Midt-Norge som er med i prosjektet. Videreutvikling av løsninger i andre deler av spesialisthelsetjenesten i Norge er pågående. DIPS Arena har planlagt oppstart i 2023 både i Helse Nord og i Helse Sør-Øst. Visma med sin kommunale sky-løsning hadde sin oppstart i av 2022, jf. kap. 6. Når det gjelder utvikling av en felles kommunal journal for øvrige kommuner, er arbeidet i en tidlig fase (145).

NSFs landsmøte i 2015 vedtok at forbundet skal være pådriver for utvikling og økt bruk av e-helse, IKT og velferdsteknologi innenfor etisk forsvarlige rammer. NSF har for dette formålet utviklet et prinsipprogram og vedtekter m.m. (2019–2023) (181). Prinsipprogrammet beskriver fem satsingsområ-

206

fagutvikling og pasientsikkerhet

der, og nr. 2 av disse satsingsområdene omhandler sykepleieprofesjonen i utvikling.

Under dette satsingsområdet presiseres som hovedmål å arbeide for

[e]n kompetent, tydelig, rett bemannet og godt koordinert sykepleietjeneste, med fokus på faglig kvalitet, pasientsikkerhet, aktiv brukermedvirkning og tilgjengelighet (182, s. 10).

Viktige elementer for å nå målene kommer frem i underpunktene. To av disse er:

– en sykepleietjeneste som videreutvikler arbeidet med kvalitetsindikatorer, pasientforløp og helhetlige systemer for kvalitetsforbedring – sykepleiere deltar aktivt i utvikling og implementering av nye oppgaver, arbeidsprosesser, IKT og teknologi basert på ny kunnskap og pasientenes behov for å oppnå en effektiv og trygg sykepleietjeneste

Nasjonal helse- og omsorgsplan (182) beskriver IKT som et viktig virkemiddel for å oppnå økt samhandling, kvalitet og effektivitet i helsevesenet. Nasjonal helse- og sykehusplan (2020–2023) (183) er ytterligere tydelig på viktigheten av satsing på e-helse og samarbeid. Samhandlingsreformen omhandler den viktigste satsingen i helsetjenesten (71). Reformen legger føringer for samhandlingen mellom kommune- og spesialisthelsetjenestene. Det er gjort avtaler for samarbeid på mange områder, og disse er formelt underskrevet av begge parter (71). En av avtalene handler om IKTløsninger, som vi nå ser realiseres i felles løsninger nasjonalt. Avtalen er gjensidig forpliktende og skal ivareta at løsningene som etableres, fungerer slik at meldingsutvekslingen kan skje elektronisk. Det er formelle krav til meldingsutveksling, og disse kravene beskrives i «Normen» (184).

De fleste av dagens EPJ-systemer i Norge støtter ikke arbeidsprosesser knyttet til dokumentasjon i tilstrekkelig grad. Dette gjelder spesielt første del: kartlegging av behovene for sykepleie. EPJ er et sentralt verktøy som skal bidra til å sikre gode rutiner og prosedyrer for å samle informasjon om pasienten og for å oppnå elektronisk samhandling og informasjonsflyt. Her arbeides det aktivt med forbedringer (90).

207