Forvaltningsloven (fvl

QR-kode 5 Forvaltningsloven kapittel 3

I tiden som kommer, vil det etter all sannsynlighet legges større vekt på hvordan helsetjenesten kan ivareta informasjonen om pasientene slik at den kan komme pasientene selv og samfunnet til gode. Dette vil innebære at den informasjonen som genereres ut fra pasientbehandling og samles i helseregistre, kan nyttes til også slike formål. Noe av dette vil innebære at informasjonen som skal brukes fra helseregistrene, bør være standardisert og klassifisert for å kunne gi best mulige resultater (jf. kap. 7).

Samtlige paragrafer i dette avsnittet viser til lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven, fvl.) (61).

Et enkeltvedtak er definert som et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer (fvl. § 2). Tildeling av pleie- og omsorgstjenester regnes som enkeltvedtak, noe som innebærer at det stilles formelle krav til saksbehandling etter forvaltningsloven. Viktig for helsepersonell i denne sammenheng er at lovpålagt dokumentasjon av planlagt, gjennomført og evaluert helsehjelp skal ha pasientens enkeltvedtak som utgangspunkt. Det helsepersonell som får ansvar for eller er primærkontakt for pasienten, skal kjenne til enkeltvedtak som gjelder pasienten.

Behovet for helsehjelp skal kartlegges. En god og grundig kartlegging av behovet for hjelp er en forutsetning for at tjenestetilbudet skal kunne dekke det faktiske behovet. Utgangspunktet for kartleggingen av hjelpebehovet skal være den hjelpetrengende og dennes perspektiv på egen evne og mulighet til å ivareta egen helse eller sosiale aktiviteter (jf. kap. 5 og 6). Det å kartlegge behovene for helsehjelp og ikke minst ha pasientens ressurser i sentrum danner selve «grunnmuren» for videre arbeid med pasientens tiltaksplan/behandlingsplan. Derfor bør alle institusjoner ha klare rutiner og prosedyrer for kartlegging av helsehjelp. For alle pasienter som mottar helsehjelp, skal behovet for helsehjelpen kartlegges, enten før vedtak er fattet, eller i etterkant. Dette skal gjøres for å sikre at det spesielle og det individuelle blir kartlagt. De praktiske og organisatoriske forholdene i institusjonene må være lagt til rette slik at dette arbeidet kan utføres. Det må også settes av tid til nødvendig dokumentasjon.

68