Veiledende behandlingsplan

kapittel 4

De elektroniske systemene som er presentert i dette kapitlet, er hele tiden i utvikling. Det kan være både utfordrende og omfattende å ta dem i bruk i praksis. Helsepersonell bør interessere seg for systemene som skal planlegges og innføres i det praktiske feltet, og at disse er funksjonelle. Helsepersonell må derfor delta i diskusjoner og bidra med egne erfaringer om hva som fungerer best. Man bør kjenne til de føringer som norske myndigheter legger. Helsepersonell bør være med på å ta ansvar for at systemene til enhver tid ivaretar både den faglige og den juridiske forsvarligheten (112).

En veiledende behandlingsplan er en plan som har forhåndsdefinerte begreper til bruk i sykepleiepraksis (se også kap. 6).

De veiledende behandlingsplanene er utviklet og kodet med standardiserte ICNP-begreper. Det er gjennomført et pilotprosjekt i samarbeid med NSF og kommuner i Norge. Resultatet fra prosjektet er beskrevet i en rapport (48). De ansatte, som i prosjektet benyttet disse veiledende planene i sitt dokumentasjonsarbeid, opplevde at det var en kvalitetsforbedring. Det er også beskrevet hvordan DIPS EPJ i sykehus har utviklet veiledende planer til bruk i praksis. Disse planene er i utgangspunktet utviklet med begreper fra klassifikasjonssystemene NANDA og NIC. Disse omtales kort i denne utgaven, fordi systemene ikke utvikles videre. Veiledende planer i DIPS vil i tiden som kommer, videreutvikles med sykepleiefaglige begreper fra SNOMED CT som referanse-terminologi der ICNP er et subset (undergrupper).

Kunnskapsbaserte veiledende planer med ICNP understøtter arbeidsprosessene i tråd med sykepleieprosessen. Det er også tilfellet i forbindelse med bruk av veiledende planer som benytter klassifikasjonssystemene NANDA og NIC. Det innebærer at pasientene i møte med tjenesten der planene brukes, gjennomgår en innkomstsamtale som deretter er bakgrunn for videre valg. I sykehusene er det mange forhåndsdefinerte veiledende planer, og den aktuelle planen blir valgt ut fra pasientens problematikk. Det er i dag et stadig større antall nasjonale veiledende planer. Planene har predefinert tekst der sykepleiediagnose og tiltak ikke alltid er presise nok. Da må sykepleieren fylle ut det som mangler i kortfattet fritekst. Innholdet skal være konkret og presist, slik at sykepleierne som skal bruke planen, der

94

terminologi og klassifikasjonssystemer i den elektroniske pasientjournalen

det er mulig i samarbeid med pasienten, kan utføre det som skal gjøres ved å følge planen. Først da er planen klar. Pasientens situasjon skal «speiles» i planen. En veiledende plan inneholder kodet informasjon (kodene er ikke synlig for sykepleier) om pasientens problemstillinger og behov for helsehjelp, men også om pasientens ressurser, ønsket resultat, hvilke tiltak som trengs, og evaluering. Ved bruk av veiledende planer kan dokumentasjonen av helsehjelp bli mer effektiv og kvalitetssikker.

For at veiledende planer skal være et godt arbeidsredskap, er det viktig at de understøtter kunnskapsbasert praksis for dem som bruker dem (113). Kunnskapsbasert praksis er å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i en gitt situasjon. Det er etisk avgjørende, men også avgjørende for kvaliteten på helsehjelpen, at sykepleieren tilpasser planen spesielt til den pasienten den lages for (114). Det er dette, i tillegg til at planene må være oppdaterte, som gjør utviklingen av veiledende planer arbeidskrevende.

I dag pågår det et omfattende arbeid med å utvikle nasjonale kvalitetssikrede veiledende planer. Dette vil sikre kvaliteten og være mer effektivt enn om alle selv skal utvikle egne behandlingsplaner. I tiden som kommer, skal det ferdigstilles og utvikles stadig flere. Planene lastes opp på nettløsningen Helsenorge.no og skal også være tilgjengelig på hjemmesiden til ICNPsenteret på UiA (https://icnp.uia.no/). Dette for å gjøre dem tilgjengelig for helsepersonell, ansatte i helsefagutdanninger og studenter.

Et eksempel på en veiledende plan (veiledende plan ernæring) er lagt ved som vedlegg nr.5.

Til refleksjon

1. Hva tenker du om å benytte dokumentasjonsmodeller og klassifikasjonssystemer i praksis, i forbindelse med bruk av behandlingsplaner? 2. Hvilke fordeler, og eventuelle ulemper, ser du med å dokumentere ut fra terminologier og klassifikasjonssystemer? 3. Hva synes du om bruk av veiledende behandlingsplaner? 4. Hva tenker du om bruk av ICNP som terminologi for norsk sykepleiepraksis?

95