4. Tiltak/intervensjoner

kapittel 5

Vi går tilbake til de tidligere nevnte eksemplene 1 og 2.

Eksempel 1 – del 3, målformulering

Pasienten opplever tilfredsstillende hudkvalitet (ICNP 10028501). Pasienten opplever tilfredsstillende munnslimhinner (ICNP 10028488).

Eksempel 2 – del 3, målformulering

Langsiktig mål: Pasienten evner å gå (ICNP 10000258), 20 trinn i løpet av to uker.

Også for døende pasienter må det settes opp mål for pleien. I forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten (51) heter det at pasienten skal sikres en verdig livsavslutning i trygge og rolige omgivelser. Å utarbeide en behandlingsplan og å klare å møte den enkeltes behov i slike sammenhenger kan være et krevende arbeid. Ved å diskutere målene sammen med pasienten og pårørende (hvis mulig) vil det være lettere å få en felles forståelse for hva man skal arbeide mot. Samtidig må målene vurderes opp mot pårørendes eventuelle behov for avlastning. Pårørende må ivaretas og føle seg ivaretatt. Deres behov må også i stor grad imøtekommes.

For døende pasienter kan målene for eksempel være at pasienten:

• ikke har tørstefølelse • er smertefri slik at han eller hun sover om natten • kan komme hjem én gang til • har noen hos seg • opplever at ønsker blir ivaretatt

I praksis ser vi til tider behandlingsplaner der det ikke er beskrevet mål for de ulike problem- og behovsområdene. Målet gjelder ofte for den totale situasjonen, for eksempel at «pasienten skal hjem etter endt sykehusopphold». Dette er ikke feil, men dersom det ikke settes mål som retter seg mot de ulike problemområdene, risikerer man at tiltakene blir uten retning.

Datasamlingen eller kartleggingen har i det foregående vært utgangspunkt for vurderings- og beslutningsprosessens to første deler:

118

dokumentasjon i pasientens behandlingsplan

1. å få beskrevet problemer, behov og sykepleiediagnose 2. å sette mål for problemene, behovene eller diagnosene

Det neste leddet i prosessen er å vurdere, analysere og identifisere riktige tiltak eller intervensjoner for å nå det eller de valgte målene. «Intervensjoner» er i denne sammenheng en samlebetegnelse for tiltak, handling, behandling, terapi og aktivitet. Til forskjell fra enkelttiltak består intervensjoner av en rekke ulike tiltak satt sammen for å løse et helseproblem. Disse kan omfatte:

• selvstendige tiltak som er initiert av helsearbeideren som en konsekvens av sykepleiediagnose/problem/behov • samarbeidende tiltak der annet helsepersonell også deltar • deltakende tiltak, der helsearbeideren utfører behandlingstiltak som er forordnet av lege eller andre som deltar i samarbeidet med å behandle pasienten

Tiltakene som velges, skal være rettet mot å nå målet eller målene. En pasient har rett til å få tilbud som inneholder faglig begrunnede tiltak.

Pasient- og brukerrettighetsloven legger vekt på pasientens selvbestemmelsesrett og rett til medvirkning (pasient- og brukerrettighetsloven) (14).

Utgangspunktet for tiltakene er, som alt nevnt, at de er rettet mot å nå målet. Pasientens behov kan være å få hjelp til å stelle seg, og målet kan da være at han eller hun føler velvære. Tiltakene bør inneholde de elementene som pasienten ikke evner å ivareta selv, for eksempel:

• støtte til å komme ut av sengen, og til å komme over i stol i forbindelse med stell • hjelp til å få dusjet to ganger per uke; klarer å vaske ansiktet og overkroppen selv, men må ha hjelp til det øvrige kroppsstellet • hjelp til å komme til spiserommet der frokost serveres; spiser selv

Kartleggingen som er gjort, som den første delen av dokumentasjonen, bør inneholde alle relevante og nødvendige data om pasienten. Det som er sentralt i denne delen av prosessen, er å benytte kartleggingen som disposisjon ved valg av tiltak. En god regel for å sikre at man har fått med aktuelle

119

kapittel 5

tiltak, er å sammenholde dem med de dataene som er registrert. Det bør være dekning for alle tiltak i kartleggingen.

Under de ulike problemområdene bør, som nevnt tidligere, data om pasientens ressurser komme frem. Da får alle som har ansvar for pasienten, kunnskap om hva pasienten må ha hjelp til, og hva han eller hun klarer selv. Det er av stor betydning at tiltakene er konkrete og viser

• hva som skal gjøres • hvordan det skal gjøres • hvem som skal gjøre det • når det skal gjøres

Her henvises det også til ulike prosedyrepermer og -systemer, VAR Healthcare (65), og dessuten til ytterligere omtale i kapittel 4 i denne boken.

Når tiltakene er bestemt, er hoveddelen av behandlingsplanen i praksis utarbeidet. Er behandlingsplanen utarbeidet med utgangspunkt i sykepleieprosessen som problemløsende metode, er det stor mulighet for at den helsehjelpen som er planlagt for pasienten, er faglig begrunnet.

Behandlingsplanen skal utarbeides slik at den «speiler» pasientens behov, og skal kunne brukes som et arbeidsredskap i praksis. Det innebærer at den daglige helsehjelpen som utføres, skal følge de tiltakene som er satt opp under de ulike problem- og behovsområdene i planen.

Tiltak som er aktuelle i forbindelse med de tidligere eksemplene, kan for eksempel se slik ut:

Eksempel 1 – del 4, tiltak

• Assistere ved stell (ICNP 10050275) + beskrive hvor og hvordan • Undervise om (ICNP 10044549) hygiene + beskrive hva • Hjelp til hygiene (ICNP 10030821) + beskrive hvordan • Smøre på salve (ICNP 10050350) + beskrive hvordan • Tilrettelegge (ICNP 10007499), Munnstell (ICNP 10032184), Stelle hår (ICNP 10008626). • Assistere ved spising eller drikke (ICNP 10037269) + beskrive det individuelle behov • Tilrettelegge (ICNP 10007499), Forbedre (ICNP 10036447) ernæringsplan, skrive hvordan • Vurdere risiko for trykksår (ICNP 10030710) 120