8 minute read
Helseplattformen – en fremtidsrettet helsetjeneste
kommunalt pasient- og brukerregister (kpr)
I forbindelse med pandemien har Folkehelseinstituttet (FHI) brukt data fra KPR i beredskapsregisteret.
Beredskapsregisteret (Beredt C19) er opprettet for at Folkehelseinstituttet (FHI) raskt skal kunne fremskaffe nødvendig kunnskap om covid19-pandemien. Denne kunnskapen skal bidra til å sette myndighetene i stand til å vurdere risiko og iverksette tiltak som skal sikre hele befolkningens helse (160).
Helsedirektoratet (157) publiserer nasjonale kvalitetsindikatorer, og mange av disse baserer seg på data fra KPR. Her finnes det tall ned på kommunenivå som kan benyttes i for eksempel kvalitetsforbedring.
Data fra KPR er også etterspurte tall fra media, for eksempel tall på brukerstyrt personlig assistanse (BPA), avslag på tjenester og vurdering av risiko for underernæring.
Data fra registeret benyttes også i økende grad til ulike forskningsprosjekter.
Helseplattformen AS har ansvaret for å gjennomføre innføringen av ny, felles journalløsning i Midt-Norge fra våren 2022. Prosjektet er omfattende og vil få stor betydning for både de 750 000 innbyggerne og de ca. 40 000 helsearbeiderne i regionen, og det er et av Norges største IT-prosjekter. Samtidig er journalløsningen er ny måte å jobbe på.
Helseplattformen er offentlig eid, og selskapet arbeider med å bygge og innføre journalløsningen i alle sykehus, kommuner, fastlegekontor og private helseaktører i Midt-Norge. Målet er en mer sammenhengende helsetjeneste for pasienter og ansatte i hele regionen.
Midt-Norge har tre helseforetak: Helse Møre og Romsdal, St. Olavs hospital og Helse Nord-Trøndelag. Regionen består av 65 kommuner, ca. 170 fastlegekontorer og en rekke private helseaktører. De ulike delene av helsetjenesten i regionen bruker i dag ulike systemer for journalføring. Siden få av dem er knyttet sammen, bruker helsepersonell mye tid på å overføre informasjon fra ett system til et annet. I helsetjenesten er ansatte spredt over mange ulike lokasjoner, og de har ulike funksjoner. De ansatte
169
kapittel 7
må logge seg ut og inn av ulike systemer for å kunne gjøre jobben sin. Pasientinformasjonen er ikke alltid oppdatert, og den kan være mangelfull. Undersøkelser blant de ansatte i Trondheim kommune viser blant annet at dagens systemer skaper usikkerhet. Ulik pasientinformasjon kan være lagret på helsestasjonen, hos fastlegen og på sykehuset. I en kommune med 3000 innbyggere kan det finnes 5000 pasientjournaler som er lagret i ulike deler av helsetjenesten.
Helseplattformen ble opprettet i 2015 som et samarbeidsprosjekt mellom Trondheim kommune og Helse Midt-Norge. Målet var å anskaffe en felles løsning som sikret en god samhandling på tvers av hele helsetjenesten. Over 400 helse- og IKT-medarbeidere fra hele Midt-Norge deltok med innspill og krav til hvordan en slik løsning burde se ut. Det amerikanske selskapet Epic vant den offentlige anbudskonkurransen, og kontrakt ble inngått i 2019. Epic leverer pasientjournal til 250 millioner mennesker over hele verden. I Europa er løsningen tidligere tatt i bruk i Storbritannia, Nederland, Sveits, Danmark og Finland.
Det er lagt ned et betydelig arbeid med å tilpasse løsningen til det norske helsevesenet. Over 400 fageksperter (sykepleiere, leger, helsesekretærer, fysioterapeuter og annet helsepersonell) fra hele helsetjenesten i MidtNorge har bidratt sammen med utviklere i ulike fagteam innen helse, data og IKT i Helseplattformen og ansatte i Epic. Gjennom en faglig beslutningsstruktur har man sikret at aktørene i fellesskap har utviklet en løsning som er tilpasset norske forhold. Pasienter og innbyggere deltar også aktivt som fageksperter i strukturen, og det er etablert et eget brukerpanel for prosjektet.
Helseplattformen skal gi et bedre og mer effektivt arbeidsverktøy. Ikke minst vil løsningen gi innbyggerne i Midt-Norge en enkel tilgang til egne helseopplysninger og større mulighet til å påvirke eget behandlingsforløp gjennom pasientportalen HelsaMi.
Innføring
Helseplattformen ble innført i Trondheim kommune våren 2022. Med et halvt års mellomrom skal andre deler av helsetjenesten i Midt-Norge koble seg på. Det er kommunene selv som bestemmer om de skal kjøpe løsningen, og beslutningen tas av det enkelte kommunestyre.
170
kommunalt pasient- og brukerregister (kpr)
Sykehuslaboratoriene i Midt-Norge innførte allerede i mars 2020 en ny løsning fra Epic lab-modulen Beaker. Det nye verktøyet har gjort det mulig å analysere flere prøver på kort tid og å sende ut prøvesvar elektronisk i mye større grad enn før. Det bidro blant annet til å øke kapasiteten for koronatesting.
Over 40 000 ansatte får nytt verktøy
Den nye journalløsningen skal støtte helsepersonell i deres daglige arbeidsprosesser. Helsepersonell som har deltatt i forarbeidet til Helseplattformen, har blant annet forklart at de ofte mangler nødvendig informasjon og oversikt i sin arbeidshverdag. De opplever at de ikke ser hele pasienten og ikke har tilgang på all nødvendig informasjon. Mange forteller at de bruker mye tid på å lete etter informasjon og må dokumentere det samme flere ganger. I stedet for å starte dagen med å logge inn på flere ulike systemer, vil den ansatte nå få én pålogging og tilgang til en arbeidsflate som er tilpasset den enkeltes rolle og oppgaver. Med Helseplattformen blir alle data samlet på ett sted. Informasjon legges inn bare én gang og blir tilgjengelig for dem som trenger den for å utføre sine oppgaver. Data oppdateres i sanntid, og blir dermed tilgjengelig umiddelbart for alle som har tjenstlig behov for tilgang til informasjonen.
Selv om alle data som er lagt inn om pasienten i Helseplattformen, vil ligge i en og samme pasientjournal, betyr ikke det at alle kan se alt. Kritisk informasjon vil bare være synlig for dem som trenger det. I oversiktsbildet, som er felles for alle, ligger det en del opplysninger om for eksempel hjerte- og lungeredningsstatus og allergier. I eksisterende journalsystemer er disse opplysningene ofte ikke tilgjengelig når man trenger det som mest, for eksempel i en akuttsituasjon.
Forbedringer med strukturert journal
I dag foregår mye av journalskrivingen i fritekst. I Helseplattformen føres journalene strukturert. Det krever at helsepersonell dokumenterer fortløpende i stedet for å vente til slutten av dagen. Slik gjøres informasjonen raskt tilgjengelig også for andre som skal behandle samme pasient. I løsningen er det utviklet maler som er basert på erfaringer med hva man har behov for å registrere. Strukturerte data som legges inn i systemet, blir også gjenbrukbare
171
kapittel 7
på en helt annen måte enn i dag. Data kan for eksempel trekkes ut og gi oversikt for bedre ressursstyring og planlegging, og som grunnlag for forskning. Noen frykter at fleksibiliteten forsvinner med innføringen av strukturert journal. Fritekst vil fremdeles være en mulighet, men det som skrives i en slik form, har ikke muligheter for å bli gjenbrukt. Det er mange gevinster å hente ved å dokumentere strukturert. En klar forbedring er at alle relevante data kan bli overført automatisk til nasjonale registre, som Kreftregistrene. I snitt bruker helsepersonell i dag 20–30 minutter per registrering. Det er estimert at foretakene i Helse Midt-Norge bruker ca. 25 000 timer per år til dobbeltregistrering.
Verktøy for beslutningsstøtte
I Helseplattformen ligger det verktøy som gir kunnskapsbaserte råd til helsepersonell som arbeider i pasientjournalen. Hensikten er å gi høyere kvalitet på behandlingen og færre pasientskader. Verktøyet gir råd som stemmer overens med styrende dokumenter, veiledere og retningslinjer. Beslutningsstøtte vil bli et viktig verktøy for å kunne utnytte ny medisinsk kunnskap som utvikles i stadig økende tempo. Verktøyet gir tilgang til oppdatert kunnskap, støtter planlegging, koordinering og gjennomføring og gir aktiv støtte som er tilpasset pasient og situasjon.
Flere nye verktøy
Med Helseplattformen får brukerne tilgang til en rekke nye verktøy som skal gjøre det enklere å utføre arbeidsoppgavene. For hver type arbeidsflate som møter brukergruppene, er det laget såkalte navigatorer. De fungerer som et kart som hjelper brukeren til å finne frem gjennom en arbeidsflyt. Navigatorene hjelper brukeren med å manøvrere mer effektivt i løsningen, og bidrar til at man slipper å bytte mellom ulike aktiviteter. Det er bygd inn egne navigatorer knyttet til aktiviteter som innkomst, overflytting og utskrivning av pasienter.
På venstre side av alle arbeidsområder vises sammenfattet informasjon om den enkelte pasient hentet fra andre deler av løsningen. Denne informasjonen er det viktig for helsepersonell å ha rask tilgang til. Det kan være opplysninger om allergier, navn, alder, bilde av pasienten, aktuell problemstilling for oppholdet og annen nyttig informasjon.
Flytskjema er et verktøy som brukes i Helseplattformen for å dokumentere verdier/pasientdata i en tabell. Behandleren legger inn forhåndsdefi-
172
kommunalt pasient- og brukerregister (kpr)
nerte verdier fra bestemte lister i en flytskjemarad. Det er bygd inn et stort antall flytskjemarader i løsningen som er tilpasset det norske helsevesenet. De brukes blant annet til kartlegginger, strukturerte skåringsverktøy, observasjoner, sjekklister osv. Flytskjemadataene sammenfattes i ulike tidslinjer og sammendragsrapporter. De gjenbrukes også til å sende over data til kvalitetsregistre, rapporter eller innenfor forskning.
Sammendragene viser en oppsummering av informasjon om pasienten som ofte kommer fra flytskjemaene. De gir helsepersonell oversikt over medisinske detaljer på ett sted. De viser tidslinjer av vitale målinger, væsketap og væsketilførsel, sykehistorie, medisiner, vaksinasjoner og andre vurderinger som gjøres i flytskjema-aktiviteten.
I dag dokumenteres kateter, dren og tuber i kurver og i pasientjournalen, og dokumentasjonen skjer i fritekst. I Helseplattformen blir disse opplysningen standardisert. Det åpner for helt nye muligheter for å lage rapporter og gir en oversikt som kan sikre helsevesenet ny innsikt og forståelse av behandlingen som pasientene får. Med funksjonen KDT (kateter, dren og tuber) kan helsepersonell enkelt dokumentere innsetting, fjerning og vurdering av en pasients kateter, dren og tuber. Den kan også brukes til å dokumentere sår. KDT er koblet opp mot en avatar (et grafisk 3D-bilde av pasienten). På avataren får helsepersonell en oversikt over pasientens KDT. Helsepersonell kan bruke avataren til både å dokumentere stell av dren og å dokumentere sårbehandling, enten ved flytskjema eller bilder.
Legemiddeladministrering (LMA) dokumenteres i en egen aktivitet. I LMA ser behandleren en oversikt over pasientens legemidler for den aktuelle innleggelsen eller besøket. LMA forteller også når de ulike legemidlene skal administreres, og hvordan helsepersonell skal administrere legemiddelet.
Pasientopplæring er et verktøy som hjelper helsepersonell med å vite hva pasienten og andre som er involvert i pasientens nærhet, må lære i forbindelse med forebygging og/eller behandling. Aktuelle læringsmål for pasienter og pårørende beskrives, og gjennomførte tiltak dokumenteres. I tillegg til å kunne dokumentere hva pasienten har og enda ikke har fått opplæring i, kan behandleren eventuelt også beskrive i hvilken grad pasienten var villig til å tilegne seg denne lærdommen, og hvilken metode som ble brukt i opplæringen.
Hovedverktøyet for sykepleierne er veiledende behandlingsplaner som er bygd inn i løsningen. De veiledende behandlingsplanene er en samlet over-
173
