kapittel 1
hos deg som fagperson, både for å legge til rette for godt samarbeid og for å få samarbeidet til å fungere igjen når det har oppstått prob lemer (Røkenes & Hanssen, 2012). Maktubalansen innebærer at du som fagperson må være villig til å reflektere over din rolle i samarbeidsrelasjonen og spesielt om du kan komme til å utøve denne makten på uheldige måter. For eksempel kan det være at du ignorerer foreldrenes innspill i en samtale, at du bruker mange faguttrykk som skaper avstand til foreldrene, eller at du prøver å påvirke foreldrene til å ta en bestemt beslutning uten at du kommuniserer det åpent (Myrann, 2021). Andre maktstrategier som fagpersoner benytter overfor foreldre, er å appellere til foreldrenes skyldfølelse, bagatellisere deres bekymring, konfrontere dem, unnskylde kollegaer, «pynte på» situasjonen ved egen arbeidsplass og avvise foreldrene (Nordahl, 2015). Refleksjon og veiledning kan bevisstgjøre fagpersoner på makteaspektet i samarbeidsrelasjoner.
Betydningen av foreldresamarbeid Forskning viser at et godt foreldresamarbeid har sammenheng med barns positive fungering og utvikling, både på kort og lang sikt (Cohen & Anders, 2020; Jeynes, 2014; Taggart, 2019). Det at foreld rene blir involvert i og engasjerer seg i barnas erfaringer i barnehage og skole, samt støtter opp under disse også hjemme, fremmer barns trivsel, utvikling og læring (Boonk mfl., 2018; Hilado mfl., 2013). Flere tiltak som retter seg mot å støtte sårbare barns utvikling, viser at foreldresamarbeid er av spesielt stor betydning for denne gruppen barn og unge (Gwernan-Jones mfl., 2015; Thijs & Eilbracht, 2012). Det å bidra til at foreldrene støtter opp under barnehagens eller skolens arbeid med å fremme språkutvikling, emosjonell utvikling, sosial kompetanse og læring for barn som strever, øker den positive effekten for barna (Jeynes, 2007; Taggart, 2019; Webster-Stratton mfl.,
16
