Himmlers valkyrjer av Eirik Gripp Bay: Utdrag by Cappelen Damm

BA Y EIR I K GR IP P

s r e l m m i H valkyrjer

å østfronten p e n e r t s ø s t n o Fr

Himmlers valkyrier_150x220.indd 3

2017-09-27 12:15:27

© CAPPELEN DAMM AS 2017 ISBN 978-82-02-56637-1 1. utgave, 1. opplag 2017 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslagsdesign: Gisle Lyng-Vagstein, deTuria design Forsidefoto: Fra Tore Greiner Eggans private samling Dokument på forsiden er en liste fra Gerd Enodds L-sak i Riksarkivet. Foto: Eirik Gripp Bay. Sats: have a book Kart: Eirik Gripp Bay Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, 2017. Papir: Munken Pure 100 g Forfatteren har mottatt støtte fra institusjonen Fritt Ord og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Boken er utgitt med støtte fra institusjonen Fritt Ord. www.cappelendamm.no akademisk@cappelendamm.no

Himmlers valkyrier_150x220.indd 4

2017-09-27 12:15:27

Når de sover Alle er barn når de sover. Da er det ikke krig i dem. De åpner hendene og puster i den stille rytme som himmelen har gitt menneskene. De spisser munnen som små barn og åpner hendene halvt alle, soldat og statsmann, tjenere og herrer. Stjernene står vakt da og det er en dis over hvelvene, noen timer da ingen skal gjøre hverandre ondt. Kunne vi bare tale til hverandre da når hjertene er som halvt åpne blomster. Ord som gyldne bier skulde trenge inn der. – Gud, lær meg søvnens sprog.

Rolf Jacobsen – Fra Alle mine dikt1

Himmlers valkyrier_150x220.indd 5

2017-09-27 12:15:27

FORORD av Odd Einar Dørum og Sigurd Sørlie

I løpet av andre verdenskrig valgte mellom 400 og 500 norske kvinner å la seg verve til den tyske grenen av Røde Kors (Deutsches Rotes Kreuz). Her tjenestegjorde de i hovedsak som sanitetspersonell ved tyske sivile og militære institusjoner, også i tilknytning til militære avdelinger i de frontnære områdene. Etter frigjøringen i 1945 ble disse såkalte frontsøstrene rettsforfulgt og straffet for å ha gitt bistand til fienden, og mange opplevde også hets og sosial utstøtelse. Frontsøstrene selv anså på ingen måte at de hadde begått landssvik, og stilte seg normalt uforstående til sanksjonene. Alt de hadde gjort, var å melde seg til tjeneste i en nøytral, humanitær organisasjon for å pleie sårede og syke, uten tanke på hvilken krigførende part de lidende tilhørte. Etter hvert som krigen og okkupasjonen kom på avstand, gjorde det seg gradvis gjeldende et mer nyansert syn på frontsøstrene og andre landssvikdømte i Norge. Denne holdningsendringen kom tydelig til uttrykk i to offentlige debatter på 1970- og begynnelsen av 1980-tallet: Den første etter at det i 1974 ble avslørt at daværende stortingsrepresentant Hanna Kvanmo hadde sonet en landssvikdom for sin tjeneste i det tyske Røde Kors, den andre i kjølvannet av NRKs kontroversielle dokumentarserie I solkorsets tegn, som ble vist i 1981. Riktignok avslørte debattene at mange nordmenn var like kompromissløse i sin fordømmelse som før, men det var også

Himmlers valkyrier_150x220.indd 7

2017-09-27 12:15:27

forord

prominente stemmer i det offentlige ordskiftet som gav uttrykk for et mer nyansert syn. Meningsmålinger bekreftet at de sistnevnte ikke var alene, og særlig de unge hadde en mer forsonende holdning til de landssvikdømte. Denne holdningsendringen manifesterte seg også i norsk forskning og litteratur. Fra begynnelsen av 1970-tallet ble Nasjonal Samling og partiets medlemmer gjenstand for betydelig forskningsinteresse, og de resulterende publikasjonene var ikke karakterisert av den ensidigheten som hadde preget flere av de tidlige historieverkene om okkupasjonen. I en del tilfeller svingte pendelen så kraftig i motsatt retning at elementer i de tidligere NS-sympatisørenes apologi ble videreformidlet mer eller mindre uten problematisering og forbehold. Dette gav opphav til utbredte feiloppfatninger og næring til en utbredt indignasjon over den behandlingen som var blitt deler av gruppen til del. Den sistnevnte tendensen er tydelig i tilfellet frontsøstrene. I den første boken som behandlet temaet i noe bredde, Sigurd Senjes Dømte kvinner, utgitt i 1986, fikk en rekke av kvinnene formidle sitt budskap om at de hadde meldt seg for å lindre nød og lidelse, at de hadde tjenestegjort i en humanitær organisasjon, og at de ikke hadde gjort forskjell på venn og fiende. Dette ble fremstilt uten noen form for kritisk drøfting. Noen år senere utgav Hanna Kvanmo boken Dommen (1990), der hun skrev inngående om sine egne valg og opplevelser under krigen. Kvanmos utleverende selvbiografi kan ikke uten videre kategoriseres som noe forsvarsskrift for gruppen, men den forsterket bildet av den unge, naive og upolitiske frontsøsteren som var drevet av humanitære motiver. Boken ble trykket i 100 000 eksemplarer, og har etter alt å dømme bidratt sterkt til å forme offentlighetens bilde av frontsøstrene. Senere fremstillinger, som Egil Ulateigs Fordømte engler (2004) og Vegard Sæthers Frontsøstre (2015), tegner et mer sammensatt bilde av frontsøstrenes motiver, de organisatoriske rammene og tjenestens karakter, men også de hviler tungt på kvinnenes egne beretninger. Etter årtusenskiftet, og spesielt det siste tiåret, har NS-veteranenes historierevisjonistiske budskap fått stadig mindre gjenklang i offentligheten. Denne utviklingen kan sees som del av en bredere internasjonal trend, der

Himmlers valkyrier_150x220.indd 8

2017-09-27 12:15:27

forord

oppmerksomheten både i forskningen og i samfunnsdebatten om andre verdenskrig har dreid i retning av nazistenes forbrytelser og deres ofre. Dette har i sin tur ført til en mer opplyst og kritisk debatt om Nasjonal Samlings og norske kollaboratørers rolle under andre verdenskrig, da også i holocaust og andre forbrytelser. Eirik Gripp Bays bok, som anlegger et konsekvent kritisk perspektiv på frontsøstrenes fortellinger, plasserer seg innenfor denne tradisjonen. Forfatteren tar utgangspunkt i det han mener har vært det rådende bildet av frontsøstrene i norsk offentlighet, nemlig at de var drevet av ikke-politiske og humanitære motiver, at de var del av en upolitisk, humanitær organisasjon, og at de drev nøytral, humanitær virksomhet i praksis. Denne versjonen blir så problematisert og i hovedsak avvist som lite overbevisende: Frontsøstrene var i stor grad drevet av politisk-ideologiske motiver. De ble sluset inn i en nazifisert og militarisert organisasjon med tette bånd til Himmlers SS-orden, de ble i realiteten satt inn for å understøtte Nazi-Tysklands utryddelseskrig i øst, de opptrådte som hovedregel neppe nøytralt, og de var kjent med og kom i berøring med regimets forbrytelser. Boken antyder dessuten at mange av frontsøstrene sluttet opp om den nazistiske ideologien og identifiserte seg med SS’ og regimets mål og idealer. Forfatterens friske og kritiske blikk på frontsøstrenes motiver og holdninger, på den organisasjonen de var del av, og på den tjenesten de utførte, gjør boken verdt å lese for alle historieinteresserte. I tillegg kaster den nytt lys over den erindringspolitiske virksomheten som ble drevet innenfor miljøet av tidligere NS-sympatisører etter 1945, og bekrefter at dette miljøet kunne øve en ikke ubetydelig innflytelse på det offentlige ordskiftet om krigen, i det minste på avgrensede områder. Til slutt griper den inn i en aktuell debatt om Norges Røde Kors’ offisielle holdning til frontsøstrene. I 2015 besluttet nemlig et samlet landsstyre å beklage at organisasjonen ikke aktivt hadde søkt å hindre at frontsøstrene ble straffeforfulgt etter krigen. Gripp Bays bok viser at en slik uforbeholden beklagelse er problematisk. Det er forståelig at Røde Kors ønsker å sende et tydelig signal om at ingen skal straffes for å yte medisinsk hjelp, men det tyske Røde Kors var i denne perioden gjort til et instrument for et av historiens mest morderiske regimer.

Himmlers valkyrier_150x220.indd 9

2017-09-27 12:15:27

forord

Selvsagt kan det innvendes at de norske kvinnene kan ha vært motivert av et ønske om å yte medisinsk hjelp, uavhengig av organisasjonens karakter. Boken tyder imidlertid på at mange av dem forstod at formålet med vervingen i siste instans var å bidra til Nazi-Tysklands seier og fremme det norske NS-styrets interesser. Med andre ord meldte de seg for å fremme en orden som brøt fundamentalt med Henri Dunants og Røde Kors’ humanistiske verdigrunnlag. Odd Einar Dørum og Sigurd Sørlie, Oslo, august 2017

Himmlers valkyrier_150x220.indd 10

2017-09-27 12:15:27

INNHOLD

Innledning

��

prolog Undergangen

��

del 1 Ragnarok i Gardarike

��

14 17 23

Himmler og Valhall �� 25 Valkyrjene �� 30 Nazistenes kvinneideal �� 33 Pleierske og våpendrager �� 38 Dødsvettene �� 42

del 2 Hvem har formet historien om frontsøstrene? 47 En tradisjon �� 50 En historisk tvangstrøye �� 53 i. Naive jenter �� 53 ii. Humanitær tjeneste – pleiet de fienden? �� 64 iii. Uskyldig dømt �� 79 iv. Offerrollen �� 84

del 3 Frontsøstrene og SS – hva ville SS med frontsøstrene ? �� 92 Tysklands verving av germanske frivillige �� 95 Frontsøstrenes Utopia – Tre hundre mål god jord �� 100 Generalplan Ost �� 101 Folkemord og kolonisering, hånd i hånd �� 105 Hva visste de? �� 112

Himmlers valkyrier_150x220.indd 11

2017-09-27 12:15:27

innhold

Frontsøstrene og de høye herrer – DRK som en del av SS �� Utvelgelse �� Jenter i særklasse – kjærlighet i dødens forgård �� «En ualminnelig sympatisk mann» ��

114 117 123 133

del 4 «Skjoldmøy» i Waffen-SS – frontsøstrenes opplevelser i T ysklands utryddelseskrig �� 140 Å forstå frontsøstrenes verdenskrig �� 140 Søstre i ragnarok �� 142 1942 �� 153 Gjennom Ukraina – Jøder på perrongen – Slaget om Kharkiv – Ankomst ved Dnepr – Solsikkene – Khrusjtsjovs «planlagte» retrett – Panservognen i Rostov – Flere jøder, flere drap – Elbrus i sikte �� 157 Kislovodsk – Kvinnen i Stalins seng – Lasarettene fylles – Stalingrad omringes – Wikinger på retrett – Forhandling med Hitler – Kappløp med døden – Nyttårsfesten �� 167 1943 �� 171 Tilbaketoget – Sanitetstoget og slakteplassen – Stalingrad tapt – Nye offensiver, nye frontsøstre – Mansteins «Schlag der Nachthand» – Kharkiv tas tilbake – Frontlinjen stabilisert – Tilbake i Dnepropetrovsk – Historier fra lasarettene – Det grønne huset �� 173 III. SS Panzerkorps og sykepleierne i Marienbad – Et mønster – Søstrene i Kharkiv – Panserslaget ved Kursk – Sovjetiske motangrep – Ny kollaps – Tilbaketrekninger i sør – Invasjonen i Italia – Nye fronter åpnes – SS-Lazarett Laibach �� 182 Hviterussland, helvetes forgård – Operasjon Mars, en sovjetisk fiasko – Tyskerne korter ned frontlinjen – SS’ mordpolitikk i Hviterussland – Gassbiler, partisaner og massegraver – Mogilevs Höhere SS- und Polizei Führer sjarmerer – frontsøstre og SS-offiserer i Minsk �� 192

Himmlers valkyrier_150x220.indd 12

2017-09-27 12:15:27

innhold

1944 �� 206 Kvinnen med jernkorset – Heltinnene fra Reval – Landgangen i Normandie – Nye fiender, nye massakrer – «La Résistance» – Bomberegn mot lasarettene – Døden i Wien – Kjærlighet i Warszawa – Attentatet �� 207 1945 – Undergangen �� 222 Englene ved fronten �� 228 Vitner – partisaner – en alternativ virkelighet – søstrene i Nederland �� 229 KZ-leirer – Eksperimenter i humanisme – Lebensborn – Barnerov i øst �� 233

del 5 Andre verdenskrig – N arkissos

og vannspeilet

��

240

Landssvikere? �� 247 Frontsøster – sykepleier – menneske �� 250

Takk

��

252

Bildeliste

��

255

Kildeliste

��

257

Begrepsforklaring Sluttnoter

��

268

��

271

Himmlers valkyrier_150x220.indd 13

2017-09-27 12:15:27

INNLEDNING

«Unnskyld, frontsøstre.» Sven Mollekleiv, presidenten i Norges Røde Kors, blåste i februar 2015 enda en gang liv i debatten omkring frontsøstrenes dommer under landssviksakene. Han var talerør for organisasjonen som da gikk ut med en beklagelse over at den ikke aktivt hadde motarbeidet straffe forfølgelsen av frontsøstrene etter krigen.2 Mange tidligere frontsøstre, og deres familier eller etterlatte, satte helt sikkert stor pris på denne uttalelsen fra Røde Kors. Men er det klokt å komme med en slik beklagelse uten å se nærmere på kvinnenes tjeneste? For hva vet en egentlig om frontsøstrene? Mollekleiv viste til Genèvekonvensjonene fra 1949, som sier at ingen skal straffes for å pleie syke og sårede, noe han mener også burde inkludere frontsøstrene.3 Dette skulle tilsi at de hadde rett til å hjelpe på alle sider av frontlinjen, og at de gav samme pleie til krigsfanger og sivile som til de tyske soldatene de tjenestegjorde med.4 Retningslinjene til Det internasjonale Røde Kors skal følge prinsippene om uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet.5 Gjorde også Tysklands Røde Kors (DRK) anno 1942 det? Debatten som fulgte Mollekleivs uttalelser, viser at det er svært stor variasjon i virkelighetsoppfatningen når det gjelder frontsøstrene. Noen var i harnisk over at kvinnene nærmest ble «frikjent» av Mollekleiv, og så helst at de forble stemplet som landssvikere. Andre igjen syntes at beklagelsen kom for sent, og at de skulle ha vært renvasket for lengst. For familiemedlemmer kan det være vanskelig å orientere seg i mylderet av informasjon. De aller fleste som var aktivt med i krigen, er døde, og debatten omkring

Himmlers valkyrier_150x220.indd 14

2017-09-27 12:15:28

innledning

historiefortellingen er mer åpen og mangefasettert nå enn tidligere. Barn og barnebarn går igjennom fotoalbum, brev, dagbøker og andre minner fra den gang bestefar og bestemor var unge. Det er et vanskelig puslespill. Kanskje var de aktive i motstandsbevegelsen. Kanskje var de i hirden. Kanskje var bestemor på østfronten. Var farmor nazist? Var hun en uskyldig og naiv ungjente? Hva som er sannhet og hva som er myter, er vanskelig å komme til bunns i. Denne boken vil følge historien til flere av de mest sentrale norske frontsøstrene vi kjenner til. Mens vi blir kjent med disse kvinnenes liv og tjeneste i SS-Sanität og DRK, skal vi også se det hele i en større kontekst – DRKs karakter og utryddelseskrigen på østfronten. Underveis ser vi nærmere på organisasjonen frontsøstrene var en del av, felttogene de deltok i og persongalleriet i hierarkiet omkring dem. Like viktig blir det å se på det som ikke er fortalt tidligere – det som bevisst eller ubevisst er utelatt. Frontsøstrene kan ikke forstås kun ut ifra intervjuene de selv har gitt. For å få frem dette vil boken basere seg på en stor mengde forsknings- og dokumentarlitteratur samt arkivkilder fra inn- og utland. Slik får denne historien nytt liv, og settes i et annerledes perspektiv. Krigens utvikling sees i lys av nyere forskning som ikke bare fokuserer på de rent militære aspektene ved krigen, men også på hvordan det nazistiske utryddelsesprogrammet var en helt integrert del av krigen ført av Wehrmacht, Waffen-SS – og Deutsches Rotes Kreuz. Fortellingen om kvinnene som meldte seg frivillig til tjeneste i DRK – altså oppvekst, motivasjon, verving og opplæring, krigserfaring, overgrep, dom og straff –, har ofte vært fortalt nedenfra og opp. Her har kvinnenes egne opplevelser og tolkninger i stor grad fått dominere historiefortellingen. Frontsøstrenes vitnesbyrd er utvilsomt en svært viktig kilde til informasjon og må med dersom fremstillingen skal bli helhetlig. Samtidig er det avgjørende at man trer til siden og ser på historiene deres i lys av øvrige kilder. Kvinnenes meninger, motiver og personlige moral hadde liten påvirkning på situasjonen ved fronten. DRKs og SS’ raseideologiske politikk, samt krigens gang for øvrig, hadde langt større påvirkning på kvinnenes handlingsrom og opplevelser i østområdene. Vektleggingen av det apparatet som rekrutterte, utdannet og satte frontsøstrene i arbeid, vil derfor

Himmlers valkyrier_150x220.indd 15

2017-09-27 12:15:28

innledning

være sentralt i denne boken – samtidig som det personlige vitnesbyrdet fra enkelte frontsøstre også vil komme frem. DRK-søstrenes erfaring ved frontavsnitt og ved lasaretter med tilknytning til offensive militæravdelinger vil her fortelles i sammenheng med krigens gang, og vises i silhuett av de krigsforbrytelsene som ble utført av tyskerne og deres allierte ved og bak fronten. Frontsøstrene hadde, i kraft av sitt arbeid ved konsentrasjonsleirer, SS-lasarett, soldathjem og lignende institusjoner i østområdene rikelig anledning til å være vitne til overgrep og folkemord.

Kolleger ved fronten. Waffen-SS-soldater og -offiserer sammen med sine kolleger – frontsøstrene i DRK.

Himmlers valkyrier_150x220.indd 16

2017-09-27 12:15:28

PROLOG UNDERGANGEN

Følgende historie er basert på en norsk frontsøsters fortellinger om sine opplevelser i sluttkampen om Berlin i april 1945.6 Det var et stort antall norske kvinner i og rundt Berlin på denne tiden, og mange av dem forteller om nesten dommedagslignende tilstander. Berlin, våren 1945. Hun var på flukt. På vei bort. Russerne var over alt. De røde troppene jaget omkring i svarte gater, blendet av røyk fra sammenraste bygårder og hvesende krater hvor stanken av fosfor og krutt blandet seg med restene av mennesker som var revet i filler. Mursteinene utsondret tørre støvskyer i det knusende trykket av kollaps. Et blekt mørke krøp horisontalt ut fra eksplosjonens episenter, før den steg oppover, opp, og rullet tilbake inn i seg selv. Skyene omfavnet soldatene i saueskinnsjakker og kanvasbukser med fremmede stemmer og tobakksgule tenner. Alle raser var avbildet i ansikt som skinte vagt gjennom den tette luften. Fantastiske figurer med svarte, dyptsittende øyne. Tyskerne anså Sovjet-hæren for å være et perverst sirkus av glisende mongoler, tatarer og andre ville stammefolk fra det fjerneste østen. Et kuet barbar-folk som nå slapp løs alt raseri og galskap red sine T-34 panservogner som sorte hester ut av et mareritt.7 Hun så en med det svarte håret satt opp i en liten knute på toppen av skallen. En annen hadde et hvitt kniplingssjal tullet om halsen og foran

Himmlers valkyrier_150x220.indd 17

2017-09-27 12:15:28

prolog

ansiktet for å beskytte mot støvet. Det var stenket svart av blod. En eldre mann, en underoffiser, hadde venstre arm dekket av andre menns klokker helt fra håndleddet og nesten opp til albuen. Noen var kledd som til karneval, i plyndrede uniformer eller offisersluer. Andre igjen hadde smykker av avkappede fingre, ører eller tenner som hang på ståltråder, eller kjeder flettet av hestehår. De kastet granater, skjøt med stjålne Walther-pistoler, sine elskede PP Sjpagina maskinpistoler,8 eller hugg kyndig med skarpslipte spader. Fronten av en panservogn var oversprøytet med ferskt blod fra kvinner som satt lenket fast med kjetting som levende skjold mot tyskernes panzerfaust. Noen var døde og lå med avrevne lemmer eller gjennomhullede overkropper, mens andre satt som gallionsfigurer og stirret tomt fremfor seg. Atter andre jamret, vred seg og skled patetisk i blodet på stålpanseret. Bak henne satt en eldre mann på hjørnet av en ugjenkjennelig gate og spilte trekkspill mens han sang på fremmed maner. Rundt ham stod en flokk rødearmister og danset uanstrengt. En av dem blødde fra en dyp flenge i armen. Like bak dem var en vakker, ung mann med langt blondt hår og pelslue i ferd med å rive opp underkjolen på en gråtende kvinne. Barnet hun holdt i armene, hadde fått skallen like over øyet knust av en geværkolbe for et øyeblikk siden, og vred seg fremdeles ormeaktig i morens favn.9 Utrolige scener utspilte seg i stormen av skrik og latter. Russerne var overalt. Selv var hun på vei bort – hvor som helst – ut av byen – ut av Tyskland – hjem. Som ung, norsk sykepleier hadde hun kan hende fremdeles et sted å flykte til. Et hjemland som ikke lå i grus. Hun håpet at det fremdeles var slik. Foran henne stod en ung jente med en koffert i hånden. Hun var kanskje 13 år – og kledd i en skitten, brun drakt. Den satt løst, og litt skjevt, som om hun ikke orket å ta den på ordentlig igjen. Den var flenget opp etter å ha blitt revet av henne flere ganger, og satt ikke lenger som før. Jentas flakkende øyne forsøkte å holde fast ved noe, før de rant videre over ruinbyen med deler av ødelagte bygninger og mennesker spredt vilkårlig. Restene av barn fra Volkssturm, i sine altfor store uniformer, og rødmussede rødearmister om hverandre – hun var i helvetes forgård. For henne var mange av scenene gjentagelser fra det hun hadde sett i sovjetiske landsbyer lagt i grus av Wehrmacht, Luftwaffe og hennes våpenbrødre i Waffen-SS – men dette var nærmere hjemme. Berlin var mindre barbarisk, mer sivilisert. De sovjetiske jordhyttene var for ruiner å regne allerede før Panzer Meyer svidde dem av.10

Himmlers valkyrier_150x220.indd 18

2017-09-27 12:15:28

undergangen

Det var noe annet med den tyske kulturs høyborg. Brandenburger Tor og rikskanselliet var relikvier for den germanske rase, og hadde fortjent bedre enn å bli rasert i slik en skjebnesvanger, endelig kakofoni. Tyskerne hadde fått rett i sin dystopiske spådom. Hva vil skje om vi ikke knuser Sovjet, spurte de. De tyske kvinnene og barna får lide. For russerne er som dyr. Verre. De eier ikke skam. De vil flomme over Riket som en bølge fra øst mot vest, og plyndre og voldta alt på sin vei.11 Nå var enhver kvinne fritt vilt – selv gamle og småpiker. Bundet til pæler med bena tvunget fra hverandre ble de voldtatt av hele tropper med soldater. Mange ble slått ihjel eller skutt mens det stod på, eller etterpå. De fleste sovjetiske soldatene hadde bestemødre, mødre og søstre å hevne – alle hadde et hjemland i ruiner. Over henne sirklet de amerikanske gribbene med sin dødelige last, vitner til nedslaktingen. Bombene falt sjeldnere nå. Æren av den endelige ødeleggelse ble tildelt russerne. Åtselfuglene ventet på at det dødelig sårede dyret skulle utånde. Jentas koffert gav inntrykk av å være solid håndverk. Det tettvevde stoffet bulte utover – tydelig pakket i all hast – uten den sedvanlige sans for pertentlig orden. En nedstøvet gulltråd med broderte initialer gav et besteborgerlig inntrykk. Det var en respektabel koffert. Muligens var den bereist. Kanskje hadde den vært i en norsk fjord eller på togreise i de franske alper. Tyskerne reiste gjerne til andre land, også uten okkupasjon i tankene. Før bar den på klær, toalettsaker og andre nødvendigheter. Denne gangen hadde den en mer verdifull last. Jenta åpnet munnen halvt og vaklet frem mot den norske kvinnen. Selv om det ikke var mange årene som skilte dem, var det en avgrunn mellom dem. De var begge blitt gamle før tiden, men det syntes ikke så mye på jenta enda. Håret hennes var samlet i en kraftig, gul flette som hang ned foran høyre skulder. Sykepleieren haltet fælt og så på jenta med en ubestemmelig mine. Skitten og utslitt etter uker på flukt var hun uendelig trett. De så begge ut til å være utslitt inntil døden. Idet jenta snublet, mistet hun kofferten, og den åpnet seg på vidt gap. En utrolig stank steg opp. Gutten lå på en hvit skjorte. Den var strøket, men siden kastet skjødesløst inn som om den slags ikke betød noe lenger. Han hadde krøllet den til i paniske kast etter luft. Den så ikke ut. Avføring og urin hadde trengt igjennom de

Himmlers valkyrier_150x220.indd 19

2017-09-27 12:15:28

prolog

små buksene hans og farget skjortens knappestolpe brunsvart og gul. Venstre brystlomme så ut til å ha blitt suget på av den nå vidåpne kjeften. Den var snurpet sammen og stod ut fra stoffet som en brystvorte. Skjorten var helt ødelagt. Det var ikke gått makk i gutten, så vidt sykepleiersken kunne se. Hun hadde øye for den slags. Makk var da heller ikke alltid å forakte. Ungguttene ved fronten klaget ofte over at sårene klødde. Enkelte ble nærmest drevet til vanvidd, og trosset både gips og brudd for å klø de verkende sårene, eller de hylte som avsindige demoner til hjelpen kom. Da bandasjene ble åpnet, veltet makken ut. De små ormene var påfallende levende i de grå, opprevede sårene. Makk holdt såret friskt. De spiste seg innover i daudkjøttet. Det var koldbrannen som var ille. Nei, makk var ikke så galt. Men gutten hadde ikke ligget lenge nok. Øynene var hele, enda de var innsunket og grå, lik en inntørket fisk. Huden var sykelig blågul og munnen sperret åpen som i et vilt skrik, eller gisp etter luft. Tennene var elfenbenshvite, og tannkjøttet hadde trukket seg tilbake. Tungen var begynt å svartne, men hadde fortsatt flekker av skarlagensrødt. Søsteren tok hånden hans og reiste seg, som om hun ville hjelpe ham opp. Kjøttet på kroppen var slapt, og gled unna grepet hennes. Knoklene lå løst inne i musklene og gjorde ham om til en uvillig marionett i sin søsters makt. Jenta så bedende på den unge, norske kvinnen som var langt, langt hjemmefra. Gutten i kofferten hadde vært død lenge. Lukket inn i kofferten for å reddes unna en eller annen glemt fare for mange dager siden. Jenta var på flukt – og hun åpnet glidelåsen for sent. En mor eller far hadde pakket kofferten i håp om en ny start for dem begge. En fremtid skrevet i sand var alt de kunne tilby sine barn, mens general Zjukov hugg sine millioners forflytninger i stein. En lutherskbibel, innbundet i skinn og med et lite gullkors preget på forsiden, lå klemt bak en toalettveske og en sammenbrettet vadmelsbukse. Den falt ut og åpnet seg idet den traff bakken. På den krøllete siden var det streket under en kort passasje fra Matteus’ evangelium, kapittel 5. 6 Selig sind, die da hungert und dürstet nach der Gerechtigkeit; denn sie sollen satt werden. 7 Selig sind die Barmherzigen; denn sie werden Barmherzigkeit erlangen. 8 Selig sind, die reines Herzens sind; denn sie

Himmlers valkyrier_150x220.indd 20

2017-09-27 12:15:28

undergangen

werden Gott schauen. 9 Selig sind die Friedfertigen; denn sie werden Gottes Kinder heißen. 10 Selig sind, die um Gerechtigkeit willen verfolgt werden; denn das Himmelreich ist ihr. Den norske sykepleieren haltet videre nordover gjennom ruinbyen, akkompagnert av trekkspill og stalinorglenes frydefulle hyl.12 Det alltid tilstedeværende og altfortærende støvet omhyllet piken og broren hennes, til de ikke lenger kunne skjelnes fra det øvrige kaoset, og smeltet inn i byen og mørket.

Sykepleierskens møte med søskenparet i Berlin ble med hjem til Norge. Hun glemte dem aldri, og har selv fortalt historien videre – én av mangfoldige fortellinger.13 Kanskje oppsummerte de – for henne – krigens vilkårlighet? Ondskapen og smerten som rammer selv de uskyldigste. Eller kanskje oppsummerte de hennes egen elendighet. Krigen satte dype spor i denne kvinnen. Kan hende minnet søskenparet henne om Minsk. Det var der hun ble vant til å se døde barn. De merkelige, forvridde og småvokste kroppene som lekte seg inn i døden. De var ikke tyske, riktignok, men rase har forunderlig lite å si når forråtnelsen setter inn. Tyskerne fikk bråhast med drapsprogrammene sine da de sovjetiske armeene pustet dem i nakken i kjølvannet av Stalingrads fall. Mens divisjonene fra Paul Haussers SS-Panzerkorps kjempet desperat om herredømmet over Kharkiv, ble barn gasset i hjel for å «beskytte dem mot russerne». Som med det tyske eutanasiprogrammet, iverksatt av Røde Kors’ øverste leder Ernst von Grawitz, var det blant annet SS-leger og deres trofaste syke- og hjelpepleiere som utførte jobben.14 Grawitz’ program førte til at de som ble ansett for å være uønskede og uverdige barn eller voksne, ble sultet i hjel, gasset i hjel eller gitt dødelige injeksjoner. Da Reinhard Heydrich iverksatte gassprogrammet for å ta livet av jøder og sigøynere en masse, bygget han i stor grad på erfaringene derfra. For de tyske Waffen-SS-soldatene de pleiet, var frontsøstrene som reddende engler i en hverdag av smerte og grenseløs frykt. Mødre ved fronten. For Heinrich Himmler, Reichsführer SS, var de én av flere små brikker

Himmlers valkyrier_150x220.indd 21

2017-09-27 12:15:28

prolog

i planene for et storgermansk rike, bygget på knoklene av slavere, jøder og sigøynere i østområdene. De norske frontsøstrene var, i enkeltes øyne, rasemessig overlegne kvinner fra germanske områder. Sammen med sine tyske og norske SS-menn skulle de avle frem den nye herskerklassen og kolonisere de ville landene i øst. «De germanske søstrene» ble mennenes motstykke i Waffen-SS, og tilhørte også de samme avdelingene. Kan hende var de et bilde av æsenes kvinner, som red i krig for å bringe falne helter til Valhall. Frontsøstrenes tjeneste var dels å pleie og lege de sårede mennene for å få dem tilbake til Hitlers skjebnekamp. Slik red de inn i infernoet. Herrefolket skulle østover. Til Dnepropetrovsk. Til Babij-Jar. Til Kaukasus og Stalins oljefelt i Baku. Med seg hadde de Himmlers valkyrjer.

Himmlers valkyrier_150x220.indd 22

2017-09-27 12:15:28