k apit tel
1
It is agency, rendition, and dialogue. It is danger, trouble, and pain. It is critical, reflexive, performative, and often forgiving. It is the string theories of pain and privilege forever woven into fabrics of power/lessness. It is skin/flints of melanin and bodies in the gendered hues of sanctuary and violence. It is subaltern narrative revealing the understory of hegemonic systems. It is skeptical and restorative. It is an interpreted body of evidence. It is personally accountable. It is wholly none of these, but fragments of each. It is a performance of possibilities.
Diktet sier noe om hvordan autoetnografi er mangfoldig og sammensatt. Erfaringer er knyttet til tid og sted og kan ikke forstås uavhengig av dette. Det handler om det kulturelle i det personlige og det personlige i det kulturelle. Vi er alle del av kultur og kontekster, og våre små liv er del av og sier noe om de store historiene. I dette ligger en betydelig kraft og mulighet til å belyse, analysere og utfordre kulturer. Vi ønsker ikke å gå inn i en detaljert analyse av diktet til Spry. Vi vil hevde at diktet kan gi ulik mening til ulike personer i ulike sammenhenger. Det liker vi. Erfaringsmessig er det noe med at alt det som er midt imellom og ikke lett lar seg favne av ord risikerer å bli borte dersom vi forsøker å plukke det fra hverandre. Det tar vi ikke sjansen på.
Autoetnografi og vitenskapsfilosofi Enhver tilnærming og forståelse baseres i noen grunnleggende antagelser. Hvordan vi forstår kunnskapsutvikling, forskning og forskeres rolle handler om hvordan vi forstår kunnskap, hvor kunnskap
22
