1.2 Hvorfor metode?

• Forklaring: Her er målet å forklare hvorfor et fenomen oppsto, hvorfor noe spesielt skjedde. Det kan f.eks. være å forklare hvorfor så mange mennesker slutter i en organisasjon, hvorfor en reklamekampanje ikke hadde de forventede effekter, eller hva som var årsakene til en nedgang i produktiviteten i en bedrift. Slike undersøkelser har til hensikt å si noe om årsak og virkning. • Prediksjon: Dette er den mest ambisiøse hensikten, rettet mot å forutsi hva som kommer til å hende en gang i framtiden. I de fleste naturvitenskaper er «prediktiv evne» – hvor godt en teori kan forutsi hva som kommer til å skje, under spesielle forutsetninger – selve målet på en god teori.

I samfunns- og atferdsvitenskapene er man betydelig mer forsiktig med å komme med prediktive utsagn, og slike utsagn antar derfor ofte en form av typen «under slike forhold er det en viss sannsynlighet for at noe kommer til å skje».

Det å skille disse hensiktene er i mange tilfeller kunstig. I så godt som alle undersøkelser vil vi finne elementer av alle tre. Når noen f.eks. kartlegger hvordan ledelse utøves i en organisasjon, vil det ligge snublende nær også å uttale seg om hva slags effekter ulike former for ledelse har på f.eks. ansattes motivasjon. Og har man først kartlagt motivasjonseffekter av ulike former for ledelse, vil det også være mulig å predikere hvordan endringer i utøvelse av ledelse vil føre til endringer i ansattes motivasjon.

Helt generelt kan vi også si at de tre formene for kunnskap bygger på hverandre. For å kunne forklare er det nødvendig å ha en beskrivelse, og å predikere forutsetter at vi vet noe om årsak og effekt, altså at vi kan forklare.

Hensikten med forskning er å frambringe gyldig og troverdig kunnskap om virkeligheten. For å klare dette må forskeren ha en strategi for hvordan han eller hun skal gå fram. Denne strategien er metoden. Figur 1.2 er en gjentakelse av figur 1.1, men der vi også har antydet hva metoden konsentrerer seg om.

15

Påstander, spekulasjoner og teorier om virkeligheten

Empiri, data og informasjon om virkeligheten Virkeligheten

Figur 1.2 Metodens domene (angitt med ring).

Metode dreier seg altså om hvordan man tilnærmer seg og forsøker å «avdekke» virkeligheten. Det vil si hvordan vi bør gå fram for å samle inn empiri om virkeligheten på best mulig måte, slik at empirien er troverdig (reliabel) og svarer på spørsmål (gyldig eller valid). Helt konkret vil følgende stå sentralt:

• Hvordan kan vi gjøre ofte abstrakte spørsmål og spekulasjoner om til noe som kan undersøkes empirisk (utvikling av problemstilling)? • Hvordan velger vi en undersøkelsesmetode som er egnet til å belyse de spørsmål og spekulasjoner vi har (valg av undersøkelsesopplegg og metodevalg)? • Hvordan kan vi samle inn empiriske data slik at vi kan få sikrest mulige svar på spørsmål og spekulasjoner (måter å samle inn data på)? • Hvordan skal vi behandle og tolke empiriske data slik at vi får så sikre svar som mulig (analyse og tolkning av data)? • Hvordan skal vi framstille data slik at de kan diskuteres og etterprøves (publisering av funn)?

Nøkkelordet som sammenfatter, er systematikk. Forskning – og dermed også undersøkelser som skal være troverdige – skal være forskjellig fra den dagligdagse innsamlingen av informasjon. Forskning kjennetegnes nettopp ved at innsamlingen, behandlingen og presentasjonen av data er systematisk. Dette betyr selvsagt ikke at dagligdags informasjon er irrelevant i forskning. Men vi må stille krav om at også denne typen data samles inn, behandles og presenteres systematisk.

16