1.4 Bokens oppbygging

undersøkelse. I hver av disse fasene skal metoden hjelpe oss til på en systematisk måte å stille kritiske spørsmål til valg som gjøres, og hvilke konsekvenser disse valgene kan ha for de resultater vi ender opp med.

La det være sagt med en gang: Det finnes ingen perfekt forskningsprosess. Alle slike prosesser vil være beheftet med feil, svakheter og manglende presisjon. Poenget med å kunne forskningsmetode er ikke å unngå slike feil – det er ikke mulig – men å kunne gjøre rede for og drøfte svakheter som er knyttet til en konkret undersøkelse.

Kapittel 2 omhandler sentrale begreper i den vitenskapsteoretiske debatten omkring ulike tilnærminger til å kartlegge virkeligheten. Bokens grunnleggende utgangspunkt er at det finnes mange ulike måter å samle inn empiri på, og at ingen av disse metodene er absolutt bedre enn andre. Det dreier seg heller om at ulike metoder egner seg til å belyse ulike typer fenomener og problemstillinger.

I kapittel 3 ser vi nærmere på praktiske og etiske forhold knyttet til empiriske undersøkelser. Det praktiske går i hovedsak på organisering og ressursbruk. Delen om forskningsetikk tar opp de viktigste etiske avveininger som må gjøres i en empirisk undersøkelse. Det legges særlig vekt på drøfting av personvern.

Kapittel 4 viser en stilisert oversikt over gangen i en undersøkelse. Her deles undersøkelser opp i ulike faser som undersøkeren må gå gjennom. Hovedpoenget er: Uansett om vi velger en kvalitativ eller en kvantitativ metode for å samle inn empiri, må vi avklare noen forhold som er felles for begge metodene. Først når vi har utviklet en problemstilling og valgt et undersøkelsesdesign, kan vi velge om en kvantitativ eller en kvalitativ tilnærming er best egnet.

Kapittel 5 omhandler utviklingen av en problemstilling. Kapittelet viser at det er mange ulike typer problemstillinger, og det skilles mellom klare og uklare, forklarende og beskrivende problemstillinger og mellom problemstillinger som inneholder et ønske om å generalisere, og problemstillinger som ikke har et slikt ønske. Kapittelet inneholder også en drøfting av hvordan man gjennomfører litteraturgjennomganger.

Kapittel 6 viser ulike måter undersøkelser kan designes på, og skiller mellom intensive og ekstensive undersøkelser, eller enklere sagt: om vi vil studere få eller

18

mange enheter (f.eks. én skoleklasse eller skoleklasser i hele Norge). Et annet viktig skille er om vi ønsker å forklare, eller om ambisjonen bare er å beskrive. Kapittelet beskriver og drøfter de vanligste undersøkelsesdesign. Det legges vekt på at hvert enkelt design har sine sterke og svake sider.

I kapittel 7 drøftes ulike typer data med hovedvekt på valget mellom en kvalitativ (ord) og en kvantitativ (tall) tilnærming. Det understrekes at valg av data bør være en konsekvens av hva slags problemstilling vi har, og hva slags undersøkelsesdesign vi benytter. I tillegg gjennomgås skillet mellom primær- og sekundærdata. En hovedkonklusjon i kapittelet er at idealet er å kombinere ulike typer data.

Kapittel 8–11 handler om det som vanligvis kalles kvalitativ metode.

I kapittel 8 går vi gjennom de vanligste kvalitative datainnsamlingsmetodene: intervju, observasjon og dokumentstudier. Kapittelet inneholder flere praktiske tips om hvordan en datainnsamling kan gjennomføres ved hjelp av disse metodene.

I kapittel 9 går vi nærmere inn på hvordan vi skal velge ut dem eller det vi skal studere. Ulike utvalgsstrategier og hvordan de passer til ulike problemstillinger, drøftes. Kapittelet tar også opp utvalg av kilder for undersøkelser som baserer seg på sekundærdata.

Kapittel 10 omhandler hvordan ord og tekster kan analyseres. Her skisseres to tilnærminger – en induktiv og en deduktiv – til hvordan man kan gå fram for å forenkle, systematisere og ordne tekster som ofte er omfattende og uoversiktlige.

I kapittel 11 gjennomgås de sentrale begrepene gyldighet og pålitelighet samlet. Det legges stor vekt på at også kvalitative metoder må underkastes krav om gyldighet og pålitelighet, og for å kontrollere dette drøftes ulike tilnærminger.

Kapittel 12–15 tar opp det som vanligvis kalles kvantitativ metode.

I kapittel 12 beskrives først de vanligste måtene å samle inn kvantitative data på. Det sentrale er spørreskjemaundersøkelser, men bruk av sekundærdata (registerdata) trekkes også inn. Her legges det stor vekt på utformingen av spørreskjemaer og valget mellom postutsendte og telefonbaserte spørreundersøkelser.

I kapittel 13 tar vi opp hvordan vi skal velge ut dem vi vil undersøke. Siden kvantitative metoder ofte har som mål å generalisere fra et mindre utvalg til en

19

større populasjon, står beskrivelsen av hvordan vi kan gå fram for å få et utvalg som er representativt for flere, sentralt. Ulike utvalgsmetoder beskrives.

I kapittel 14 tar vi nærmere for oss analyse av kvantitative data. Her blir det vist hvordan vi kan beskrive og analysere fordelinger (f.eks. svar på et enkelt spørsmål), og også hvordan vi skal vurdere samvariasjon mellom ulike spørsmål (f.eks. hvordan vi skal måle om det er samvariasjon mellom hvor lang utdanning mennesker har, og hva slags lønn de får).

I Kapittel 15 drøftes, akkurat som for kvalitative metoder, gyldighet og pålitelighet. Ulike måter å sjekke gyldighet og pålitelighet på diskuteres også.

Kapittel 16 inneholder en drøfting av problemer som er felles for kvalitative og kvantitative tilnærminger. Utgangspunktet er at vi aldri vil få helt klare og entydige svar ut fra en undersøkelse. Det vil alltid være behov for å tolke funnene. I kapittelet drøftes det derfor hvordan vi kan tilnærme oss tolkning av empiriske funn, og også hvilke feiltolkninger som ofte kan oppstå.

20

Læringsmål kapittel 2

Etter å ha lest kapittel 2 forventes studenten å: • Kunne drøfte hvordan metode og virkelighet henger sammen • Kunne redegjøre for begrepene ontologi og epistemologi • Vite forskjellen mellom en induktiv og en deduktiv tilnærming • Vite forskjellen mellom en individualistisk og en holistisk tilnærming • Kunne redegjøre for den vitenskapsteoretiske retningen positivisme • Kunne redegjøre for den fortolkningsbaserte vitenskapsteoretiske -retningen • Kunne redegjøre for begrepet intersubjektivitet • Kunne redegjøre for begrepet abduksjon og hva som skiller dette fra induksjon og deduksjon • Ha innsikt i hva det innebærer å bruke en pragmatisk tilnærming til metode sammenlignet med en positivistisk og/eller en fortolkningsbasert tilnærming • Vite hva refleksivitet innebærer

22