1.1 Beskrivelse, forklaring og prediksjon

sjon samles inn på en måte som gjør at vi kan stole på den. Dette krever igjen at informasjonsinnsamlingen følger et sett kriterier, slik at troverdighet kan diskuteres og aller helst etterprøves.

Vitenskapelig metode – som denne boken omhandler – er dermed retningslinjer for hvordan påstander om virkeligheten bør formuleres, og hvordan man skal gå fram for å samle inn, analysere og framstille data for å begrunne disse påstandene. Dette kan illustreres i følgende figur:

Påstander, spekulasjoner og teorier om virkeligheten

Empiri, data og informasjon om virkeligheten Virkeligheten

Figur 1.1 Sammenhengene mellom virkelighet, empiri og teori.

Figur 1.1 viser at det er en direkte sammenheng mellom virkeligheten og våre spørsmål og spekulasjoner. Det betyr ikke noe annet enn at mange av de spørsmålene som dukker opp, er knyttet til det vi kan kalle hverdagslige observasjoner og opplevelser. Dette kaller vi for «hverdagslivets forskning», den kontinuerlige prosessen der vi opplever noe, funderer på det og forsøker å finne svar. Forskjellen mellom «hverdagslivets forskning» og vitenskapelig forskning er at sistnevnte setter krav til hvordan vi samler inn empiri. Det er disse kravene denne boken omhandler.

Selv om undersøkelser har et felles mål om å utvikle kunnskap om virkeligheten, vil de også ha ulike hensikter med tanke på hva slags type kunnskap de sikter mot. For å gjøre det enkelt kan vi skille mellom tre hovedtyper hensikter:

• Beskrivelse: Dette innebærer at noen ønsker å få mer innsikt i hvordan et fenomen ser ut, gjennom å gjennomføre en undersøkelse. Det kan være et ønske om å beskrive hvordan arbeidsmiljøet er i en organisasjon, hvordan kunder oppfatter en reklamefilm, hvordan beslutninger om kjøp tas i et hjem, eller hvordan en husstand anvender sin fritid.

14