Teori og empiri – spørsmål og fakta

Kapittel 1 Teori og empiri – spørsmål og fakta

Vi lever i en tid der det er blitt stadig vanskeligere å skille mellom hva som er sant og hva som er usant, hva som er fakta og hva som er løgn. Det er ikke sjelden vi står overfor svært ulike påstander om hvordan virkeligheten ser ut. Noen hevder det er livsfarlig å bli vaksinert, andre hevder det stikk motsatte. Det fremmes påstander om at folkevalgte politikere er korrupte, men også om at norske politikere er blant de minst korrupte i hele verden. Og noen hevder at studentene i dag er mye latere enn det de var «før i tiden».

Alle påstandene over er beskrivelser av noe enkelte mener er virkeligheten. Påstander er i utgangspunktet antagelser eller det vi ofte litt upresist kaller for «teori». En teori er i utgangspunktet et sett med spekulasjoner om hvordan virkeligheten ser ut, og hvordan den henger sammen. Men hvordan kan vi avgjøre om disse teoriene eller spekulasjonene er sanne eller ikke? Helt enkelt kan vi si at den som fremmer en teori om hvordan virkeligheten er, også må kunne begrunne hvordan han eller hun har kommet fram til denne konklusjonen.

Forskning handler kort sagt om å følge en metodikk som har som mål å produsere sanne beskrivelser av virkeligheten basert på – i prinsippet – etterprøvbare begrunnelser. Forskningsbasert kunnskap er basert på at påstander om hvordan virkeligheten ser ut, er formulert slik at de blir «forskbare». Det vil si at det er mulig å hente inn informasjon (data) fra virkeligheten som kan begrunne om påstanden er sann eller ikke. Påstander og spekulasjoner skal konfronteres med virkeligheten. Det er bare slik vi kan bestemme om noe er riktig eller feil, sant eller usant.

Informasjon om virkeligheten kaller vi i vitenskapen for empiri. I dagens nettbaserte virkelighet, der ubegrenset informasjon er tilgjengelig ved noen få tastetrykk, er det stadig viktigere å være kritisk til hvordan vi samler inn informasjon for å besvare spørsmål. Grunnlaget for forskning er at informa-

13