Inkluderende undervisning i høyere utdanning: Utdrag

Inkluderende undervisning i høyere utdanning

Svendby

Inkluderende undervisning i høyere utdanning

Oppstartsguide med inkluderende strategier for undervisere

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2023

ISBN 978-82-02-77169-0

1. utgave, 1. opplag 2023

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Illustrasjoner: Roy Søbstad

Omslagsdesign: Roy Søbstad

Sats: Bøk Oslo AS

Trykk og innbinding: AIT Grafisk AS, 2023, Oslo

Font: Tisa Sans Pro Medium, 12/19,5 pt

Boken har fått støtte fra Stiftelsen Sophies Minde. Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. www.cda.no akademisk@cappelendamm.no

Til Andreas og Alexander – som gjør livet mitt til et eventyr

Innhold

Inngang

Kapittel

Søk

skjuler

Bruk aktiv bevisstgjøring

en strategisk kartlegging

Etabler et støttende miljø

Reflekter

hvem

inkluderende

stilling

krav

alternativer

er

studentgruppen

Muntlige fremlegg

Skap åpne kommunikasjonskanaler

bevisst på ditt eget språkvalg

studentene medbestemmelse

Juster deg i tråd med studentenes tilbakemeldinger

Opprett muligheter til å gi anonyme tilbakemeldinger

Bruk et meningsfullt språk

Sjekk studentenes forståelse

Husk avtaler du har gjort med studentene

språklige utfordringer

Presenter relevant informasjon

kjennskap til tekniske verktøy

eget initiativ

Kapittel

Kapittel

teleslynge,

Kapittel 4

miljø

er

til rette

rom som

rom ved

rommet

om de fysiske

Kapittel 5

Digitalt miljø

er et inkluderende

universelt

og kontraster

gode oppskrifter

til rette for god

Utgang

Inngang

Hva er inkluderende undervisning?

De beste underviserne legger opp undervisningen på deltagernes premisser, og disse utgjør et mangfold. Hva som skal til for å skape et godt læringsmiljø for ulike studentgrupper, er ikke gitt. Et grep som skaper et inkluderende miljø i én gruppe, kan for eksempel skape ekskludering i en gruppe med andre deltagere. Det krever bevissthet, refleksivitet, inkluderingskompetanse og endringsvilje å effektivt treffe de forskjellige gruppene du underviser. Denne boken går inn i en refleksiv dialog med deg om hvordan du kan styrke disse områdene i din egen undervisningspraksis. Boken er en oppstartsguide med strategier og øvelser til deg som raskt vil bli en mer inkluderende underviser.

Inkluderende undervisning i høyere utdanning innebærer at læringsmiljøet tilpasses i tråd med studentenes behov og kapasiteter slik at alle har mulighet til og utbytte av å delta i læringsfellesskapet. Dette er en målsetting som kan oppnås med ulike fremgangsmåter. Én tilnærming er å bruke

generelle strategier som automatisk inkluderer et mangfold av studenter fordi deres behov er ivaretatt gjennom undervisningsdesignet. En annen tilnærming er å tilrettelegge i tråd med enkeltstudenters behov slik at de får muligheten til å delta i undervisningen. Boken dekker begge disse inngangene. Du får konkrete tips til hvordan du kan gå frem i praksis for å skape et inkluderende undervisningsmiljø for både grupper og enkeltindivider ved å utvikle en bevisst og gjennomtenkt undervisningsstil.

Dette kapittelet gir en oversikt over status og forskning på barrierer og tilgang til høyere utdanning nasjonalt og internasjonalt. Deretter følger en introduksjon til boken og stemmene bak historiene som presenteres underveis. Avslutningsvis presenteres en oversikt over bokens fem hovedkapitler.

Status på tilgang og barrierer i høyere utdanning

Den norske konteksten

I norsk utdanningspolitikk er det en grunntanke at alle mennesker skal ha rett til utdanning selv om de har ulike forutsetninger og behov (NOU 2001: 22; NOU 2020: 3; Tøssebro, 2021). Universitets- og høyskoleloven, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og FN-konvensjonen om rettighetene

til mennesker med nedsatt funksjonsevne er sentrale verker som i dag sikrer studenter med funksjonsnedsettelser rettigheter til å delta i høyere utdanning på lik linje med andre studenter i Norge.

Høyere utdanningsinstitusjoner har et lovpålagt ansvar for å sørge for universell utforming, inkludert fysiske forhold, kommunikasjonsteknologi og læringsmiljø, slik at flest mulig kan benytte seg av utdanningstilbudet. De er også lovpålagt å etterleve EUs WAD-direktiv (Web Accessibility Directive) som er en del av oppfølgingen av FN-konvensjonen. Direktivet er innlemmet i EØS-avtalen, vedtatt av Stortinget, og oppdatert med regler som gjelder fra 1. februar 2023 (Tilsynet for universell utforming av ikt, 2022).

På nasjonal basis jobber Universell som pådriverenhet for inkludering i høyere utdanning (Universell, u.å.). Universell har blitt Avdeling for universell utforming og læringsmiljø i Divisjon for høyere utdanning og forskning i HK-dir (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse). I HK-dir forvalter avdelingen roller som faglig rådgiver, samordner og iverksetter av politikk og virkemidler innen temaene inkludering, universell utforming og læringsmiljø. Alle universiteter og høyskoler i Norge skal ha en egen tilretteleggingstjeneste der studenter med funksjonsnedsettelser kan søke veiledning og støtte i saker som gjelder tilrettelegging i studieløpet. De høyere utdanningsinstitusjonene tilbyr tilretteleggingstjenester som studentene kan søke

om. Tilbudet varierer fra sted til sted, men kan for eksempel inkludere tiltak som utsatt tid eller separat rom ved gjennomføring av eksamen, hvilerom, mentor, pensum som lydbok, tolk og lokaler med adkomst for rullestol.

Samtidig som politikk, lovverk og tjenester støtter alle studenters rett til å delta på lik linje i høyere utdanning, viser studier på området at denne ambisjonen ikke er realisert. Studenter med funksjonsnedsettelser blir ofte ansvarlige for sin egen tilrettelegging og møter barrierer som hindrer dem i utdanningsløpet ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge (Brandt, 2005, 2011; Langørgen & Magnus, 2018; Magnus, 2009; Rognaldsen, 2012). Under følger et innblikk i forskningen som er gjort på feltet.

Underviseres perspektiv

Denne boken retter oppmerksomheten mot underviserrollens potensial for å inkludere et studentmangfold gjennom inkluderende undervisning i høyere utdanning. Både nasjonalt og internasjonalt er det foreløpig få studier som utforsker underviseres erfaringer med og holdninger til studenter med funksjonsnedsettelser eller underviser rollens betydning for tilgangen til høyere utdanning, men feltet er i utvikling (Cameron & Nunkoosing, 2012; Kendall, 2018; Langørgen & Magnus, 2018; Matthews, 2009; Moriña & Orozco, 2020; Shevlin et al., 2004; Stein, 2014, Svendby, 2020a, 2020b, 2021).

Det totale bildet som avdekkes i forskningsfeltet, er komplekst, men viser at underviseres tilgjengelighet, forståelse og ivaretagende holdninger har en positiv effekt på den akademiske suksessen til studenter med funksjonsnedsettelser (Langørgen & Magnus, 2018; Rao, 2004; Stein, 2014). I teorien er undervisere stort sett positive til å tilpasse undervisningen for studentmangfoldet (Hong & Himmel, 2009; Kendall, 2018; Mutanga & Walker, 2017). Samtidig avdekker studier også fordommer og kunnskapsmangel om både funksjonshemming og om hensiktsmessige inkluderingsstrategier blant undervisere, som typisk mangler opplæring i inkludering, møter manglende eller utydelige retningslinjene fra institusjonene som har ansatt dem, og jobber under et stort press. Dette skaper både usikkerhet og frustrasjon blant undervisere, og gjør det vanskelig for dem å ivareta studentmangfoldet selv når de i utgangspunktet er positive til å gjøre justeringer for å nå flere i undervisningssammenheng (Cameron & Nunkoosing, 2012; Kendall, 2018; Mutanga & Walker, 2017; Svendby, 2020a, 2020b).

Studenters perspektiv

Underviseres fortellinger speiles i forskning på hvordan studenter med funksjonsnedsettelser opplever høyere utdanning. Både nasjonalt og internasjonalt peker funnene på de samme tendensene. Tilretteleggingstilbudet studen tene får, varierer fra institusjon til institusjon og blir derfor tilfeldig. Mange institusjoner mangler et opplæringssystem

for undervisere, noen har en viss grad av opplæring og rutiner, mens noen få har utviklet gode systemer som gjør undervisningstilbudet tilgjengelig for et mangfold av studenter. Ettersom sistnevnte foreløpig er i fåtall, er det ofte enkeltunderviseres personlige egenskaper som avgjør om undervisningen er inkluderende – og om studentene får tilpasninger de har krav på i høyere utdanning. Dette kommer tydelig frem i studentenes fortellinger om hvordan de erfarer læringssituasjoner.

Studentenes opplevelser med læringssituasjoner i høyere utdanning er sprikende ut fra hvilke enkeltindivider de tilfeldigvis har fått som undervisere. På den ene siden rapporterer studenter at de blir sett og møtt på sine behov. De har erfaringer med undervisere som er åpne for å gjøre tilpasninger, og som både forstår studentenes behov og imøtekommer dem på gode, inkluderende måter (Fuller et al., 2004; Holloway, 2001; Langørgen & Magnus, 2018; Moriña & Orozco, 2020). På den andre siden rapporterer studenter at de strever med eller dropper ut av studiene sine fordi de ikke får den hjelpen de trenger. De forteller for eksempel at undervisere glemmer å gjøre tilpasninger fra gang til gang, de lar være å bruke inkluderende teknologi, de mangler teknologisk kompetanse på nødvendige verktøy, de har fordommer og i noen tilfeller uvilje mot å gjøre inkluderende justeringer i undervisningen (Brandt, 2005, 2011; Fuller et al., 2004; Holloway, 2001; Langørgen & Magnus, 2018; Magnus, 2009; Redpath et al., 2013; Rognaldsen, 2012).

Et overordnet perspektiv

På et overordnet nivå har forskere på funksjonshemmingsfeltet jobbet med spørsmål og tiltak som angår barrierer og tilgang til høyere utdanning i mange år. Hva som gjør at noen studenter blir ekskludert, og hvordan man bør gå frem for å inkludere flere, har blitt drøftet fra en rekke vinkler, og det er konsensus om at det fortsatt er en lang vei å gå før alle har de samme mulighetene til å delta i høyere utdanning (Dolmage, 2017; Eunyoung & Aquino, 2017; Goodall et al., 2022; Kerschbaum et al., 2017; Titchkosky, 2011). Universelt design, byråkratiske prosesser, kommunikasjonskanaler, holdninger og historisk utestengelse er noen av aspektene som har blitt løftet frem og problematisert.

Jay Dolmage (2017) har for eksempel redegjort for den historiske utestengelsen av personer med funksjonsnedsettelser i akademia. Han argumenterer for at fordommene fortsatt lever i beste velgående, og at de bidrar til å rangere og ekskludere noen studentgrupper fra å delta i høyere utdanning. Negative holdninger til funksjonshemming i akademia påvirker også ansatte med funksjonsnedsettelser, som fortsatt møter diskriminering og forholder seg til stigma, ekskludering og mikroaggresjon på grunn av sin helsesituasjon (Lindsay & Fuentes, 2022). Tanya Titchkosky (2011) har problematisert at studenter med funksjonsnedsettelser møter utestengelse på campus både i form av fysiske barrierer og ekskluderende holdninger. Katie

Rose Guest Pryal (2017) går særlig inn i fordommer og byråkratiske prosesser som rammer studenter med usynlige funksjonsnedsettelser. Relatert til dette er fremveksten av Mad Studies, som har utviklet seg som en radikal kritikk av kulturell vold, stigma og stereotypifisering av mentale helsesituasjoner (Beresford & Russo, 2016). Mark Castrodale peker på at en del pedagogiske avgjørelser i høyere utdanning avviser enkelte måter å tenke, handle og være på, mens de omfavner andre, og etterlyser en inkludering av «mad subjects» i fagdebatten (Castrodale, 2015, 2017). Han foreslår blant annet at det må på plass en representasjon av stemmer som tradisjonelt har vært stilnet, og en nyansering av rådende narrativer om funksjonshemming og mental helse i undervisning (Castrodale, 2017).

Over tid er det utviklet retninger for kritisk pedagogikk og systematiserte opplegg for universelt design i undervisning. En av de mest kjente tilnærmingene er Universal Design for Learning (UDL). Det er en ramme for inkluderende undervisning basert på de tre prinsippene engasjement, representasjon og handling (Tobin & Behling, 2018). UDL kan gjerne utforskes i kombinasjon med de erfaringsbaserte inngangene som presenteres i denne boken.

Om boken Bakgrunn

Under en forelesning om universell utforming spurte foreleseren salen: «Er det noen her som har undervist studenter med en eller annen form for funksjonsnedsettelse?» Nesten alle rakk opp hånden. «Hvordan gikk det?» spurte foreleseren. Det ble stille i gruppen. Foreleseren ventet. Nøling. Kremting. Så var det endelig en som tok ordet, og sa: «Det gikk ikke så bra. Studenten falt fra underveis.» Det var noen som nikket. «Det skjedde i min undervisning også», sa en annen. Flere nikk. Flere historier. Jeg ventet på fortellingen om studenten som hadde gjennomført og alt hadde gått som det skulle. Den historien kom ikke. Etterpå gikk jeg bort til foreleseren og sa at jeg syntes det var oppsiktsvekkende at så mange undervisere hadde erfart at studenter med funksjonsnedsettelser hadde droppet ut av studiet underveis. Hun nikket. «Ja, dessverre,» sa hun. «Jeg har holdt dette foredraget flere ganger, og historier om frafall går igjen.»

Jeg skrev notatet over etter at jeg kom hjem fra forelesningen, som ble holdt på Universitetet i Oslo en høstdag i 2016. Alle som satt i rommet, meg selv inkludert, var undervisere i høyere utdanning.

Dialogen mellom foreleseren og underviserne gjorde inntrykk på meg. Hva er grunnen til at underviserne opplever at studenter med funksjonsnedsettelser dropper ut av