Latinsk ordbok

Boken du holder i hånden, er først og fremst nyttig for latinstudenter, elever og andre som arbeider med de gamle romernes språk. Den er også tenkt for deg som er allment språkinteressert og synes det er interessant å kjenne ordenes bakgrunn.

Latinsk ordbok har røtter helt tilbake til «Rektorordboken» fra 1887, men er nå blitt ny. Den er laget ut fra moderne språkforståelse og en ganske annen pedagogikk.

· Det er lettere å finne frem – oppslagsord og hovedbetydninger skiller seg tydelig ut · Ordbokartiklene viser ordets utvikling fra den konkrete betydningen til forskjellige former for overført betydning · Ordets bakgrunn og sammenheng er markert, ved sammensatte ord er hver del forklart · Boken gir systematisk grammatisk informasjon for hvert ord · Det er tatt inn nye og enklere eksempler, og mange flere enn før er oversatt · Ord innenfor medisin, jus, retorikk, botanikk og kristen latin er markert · Ordforrådet for middelalder- og nylatin er utvidet

LATINSK ORDBOK

LATINORDBOK FOR VÅR TID

Denne utgaven har mye nyskrevet innhold: · Hver bokstav innledes med en liten artikkel som viser bokstavens historikk · Hvert prefiks er beskrevet med former, betydning og bruk · Boken har ca. 270 nye oppslagsord innenfor medisin og ca. 230 nye stedsnavn · Innenfor seksuallivets tabubelagte område er flere ord tatt inn, og både det eldre og det nye ordforrådet er presist oversatt Separate tillegg, alt sammen nyskrevet:

· En liste over botaniske navn på norske planter og sopp · En samling sitater og bevingede ord · Minigrammatikk · En kommentert litteraturliste angir kilder og viser vei til videre lesning Vibeke Roggen er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. Hun er forsker, faglitterær forfatter og lærebokforfatter, og hun brenner for å formidle latin og klassiske fag til norsk samfunn og skole.

Egil Kraggerud er professor emeritus i klassisk filologi ved Universitetet i Oslo.

Han har bl.a. arbeidet mye med tekstkritiske spørsmål i latinsk filologi og er norsk medlem i den internasjonale kommisjon for Thesaurus linguae Latinae.

Bjørg Tosterud er pensjonert universitetslektor ved Universitetet i Oslo.

Hun har mer enn 40 års erfaring med latinundervisning og er i aktiv virksomhet som oversetter.

LATINSK ORDBOK latin norsk

I S B N 978-82-02-42323-0

ISBN 978-82-02-42323-0

9

788202 423230

www.cappelendamm.no

Latin_omslag_original_tank.indd 1

11.02.15 09:12

T YPE-IT AS, 26.01.2015 ORDRE: 33539 (s . 1 av 996)

LATINSK ORDBOK latin norsk

T YPE-IT AS, 26.01.2015 ORDRE: 33539 (s . 2 av 996)

© CAPPELEN DAMM AS 2015 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av Åndsverkslovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med Cappelens Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til Åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndraging, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Grafisk design: Tank Omslagsdesign: Tank Layout: Tank Sats: Type-it AS Trykk: Livonia Print SiA, Latvia 2015 Forlagsredaktør: Inger-Ma Gabrielsen Utgave: 1 Opplag: 1 ISBN 978-82-02-42323-0 www.cappelendamm.no www.cdu.no

T YPE-IT AS, 26.01.2015 ORDRE: 33539 (s . 3 av 996)

Vibeke Roggen Egil Kraggerud Bjørg Tosterud

LATINSK ORDBOK latin norsk

T YPE-IT AS, 26.01.2015 ORDRE: 33539 (s . 4 av 996)

T YPE-IT AS, 26.01.2015 ORDRE: 33539 (s . 5 av 996)

Forord En god, moderne ordbok er viktig for opplæring i og bruk av et fremmed språk.

Vår ambisjon har vært å lage en tidsmessig latinordbok for det 21. århundre, intet mindre. Det er behov for en ordbok som kan tjene latinundervisningen på universiteter og skoler i vår tid, og som kan være til hjelp for dem som leser og bruker latinske tekster fra forskjellige epoker. Vi håper også at den allment interesserte leser vil kunne dra nytte av boken. Hvis vi klarer å nå disse målene, vil det være et godt bidrag til å bevare og styrke det kjære og nyttige latinfagets stilling i Norge.

Denne ordboken har ikke navnene Johanssen, Nygaard og Schreiner på tittelbladet. Årsaken er at selv om «Rektorordboken» (grunnlagt 1887) var vårt utgangpunkt, er ordboken nå så grunnleggende forandret at dette ikke lenger kan forsvares. Ordboksjangeren atskiller seg fra mye annen faglitteratur: Forfatteren kan ikke skape et grunnleggende nytt åndsverk, men må ta inn og forklare og oversette ordene i vedkommende språk. Det som er særeget, er de faglige og pedagogiske prinsippene for utgaven, utvalgskriteriene, måten å presentere ordene på i artiklene.

For dette formål er mange av ordboksartiklene omskrevet og omdisponert; enkle eksempler er tatt inn og eksempler på vanskelig og sjelden bruk er tatt ut, langt flere eksempler er nå oversatt. Grammatiske forklaringer er revidert og tilpasset dagens nivå. Det norske språkstoffet er modernisert, og språkformen er moderat bokmål. Samtidig gis det nå mer informasjon om ordenes bakgrunn og sammenheng, blant annet er det tatt inn separate artikler om prefiksene, og et system med bindestreker viser hvordan ord er dannet med prefiksene.

Et annet mål for denne utgaven har vært å komplettere utvidelsen som ble påbegynt i forrige utgave (ved Egil Kraggerud og Bjørg Tosterud 1998), da ordforrådet ble utvidet med kristen latin fra antikken og med ord fra middelalderen og delvis også tidlig moderne tid. I den foreliggende utgaven er ordforrådet ytterligere utvidet, nemlig på følgende områder: medisin og kroppsdeler, kjønn og seksualliv, stedsnavn, botaniske navn. Hver bokstav i det latinske alfabetet har fått en omtale. En annen nyhet er at boken inneholder en minigrammatikk, med vekt på formlæren.

Arbeidet har pågått i perioden 2005–2014, delvis finansiert av de gjenværende midler fra det avviklede Ambassadør H. C. Berg og hustrus legat. Takk til Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk, Universitetet i Oslo, som har administrert disse legatmidlene.

Vibeke Roggen Egil Kraggerud Bjørg Tosterud

T YPE-IT AS, 26.01.2015 ORDRE: 33539 (s . 6 av 996)

T YPE-IT AS, 26.01.2015 ORDRE: 33539 (s . 7 av 996)

Innhold Om ordboken Historikk Behovet for en ny utgave Ordbokprosjekt i utvikling Ideologi Presentasjon av nyskrevet stoff Veiledning til brukeren Grammatisk terminologi Bruk av skrifttyper og tegn Om ordboksartiklene Ordets språklige bakgrunn Bruken av eksempler

9 9 10 10 11 12 14 14 16 17 21 22

Siterte latinske forfattere og tekster

23

Forkortelser

25

Oppslagsdelen

31

Botaniske navn

941

Noen vanlige norske planter Noen vanlige sopper

941 948

Latinske sitater og bevingede ord

950

Minigrammatikk

965

Litteraturliste

993

Ordbøker Spesialverker Lærebøker i latin

993 995 996

T YPE-IT AS, 26.01.2015 ORDRE: 33539 (s . 8 av 996)

T YPE-IT AS, 26.01.2015 ORDRE: 33539 (s . 9 av 996)

Om ordboken

Historikk

Boken du nå holder i hånden, er laget på grunnlag av den gamle Latinsk ordbok, populært kalt Rektorordboken. Første utgave kom i 1887, da de tre rektorene Jan Johanssen (1841–1911), Marius Nygaard (1838–1912) og Emil Schreiner (1831–1910) i fellesskap redigerte en latinordbok for skolebruk. Tidligere brukte man Christian Fr. Ingerslev: Latinsk-dansk Ordbog til Skolebrug. Det norske prosjektet begrunnes ikke med nasjonale motiver, men med at Ingerslevs ordbok i Danmark skulle avløses av en bok som «efter vor mening vilde blive mindre let at bruge for skolegutter paa grund af artiklernes udførlighed»; dessuten ville den ikke tilfredsstille norske skolemyndigheters krav til grafisk utforming.

Forfatterne sikret seg retten til å bruke stoff fra Christian Cavallin: Latinsk Skol-Lexikon (1885), som de omtaler som et ganske selvstendig arbeid. Den første norske latinordboken ble likevel ikke en norsk versjon av den nye svenske, men ble publisert under de tre rektorenes navn. Som en minst like viktig kilde nevner de Karl Ernst Georges’ omfattende latinsk-tyske ordbok fra 1869.

Siden målet med ordboken var å tjene skolens behov, tok forfatterne utgangspunkt i det de mente elevene ville ha bruk for, samtidig som fremstillingen ble holdt forholdsvis kortfattet (dvs. til latinordbok å være).

«Vi har derfor optaget alle ord (undtagen nogle verba obscaena) hos Plautus, Terents, Lucrets, Catull, Vergil, Horats, Tibull, Properts, Ovid, Phædrus, Lucan, Martial, Juvenal, Cicero, Cæsar, Cornelius Nepos, Sallust, Livius, Vellejus Paterculus, Valerius Maximus, filosofen Seneca, Curtius, Quintilian, Tacitus, Plinius den yngre, Sveton, Gellius, Justin.» Det ble også tatt med deler av ordforrådet hos andre forfattere, særlig historikere. Mange av eksemplene er vanskelige; de ser ut til å være valgt med tanke på å gi hjelp til elevenes pensumlesning, mer enn å opplyse og forklare det enkelte ord.

Latinsk ordbok utkom på ny i 1921, ved dr. philos. Sigge Pantzerhielm Thomas (1886–1944), som beskjedent nok kaller dette «ikke 2. utgave, men 2. oplag. I anlæg og plan er ordboken nemlig uforandret». Likevel har det vært nødvendig å gjøre forandringer på atskillige steder, bl.a. for å bringe eksemplene i samsvar med nyere tekstutgaver. Dessuten har det vært et mål å gjøre boken mindre i omfang, bl.a. ved «utelatelse av oplysninger om ordenes avledning i tilfælde hvor denne syntes aldeles klar».

1921-utgaven ble utsolgt i løpet av 1930-årene, og med synkende elevtall og dermed synkende forventet salg var det ikke før i 1965 det ble mulig å utgi en ny utgave. Ansvarlig for denne var professor Henning Mørland (1903–1989). En stor forandring som ble gjort, gjaldt angivelse av vokallengde. Tidligere utgaver markerte enkelte lange vokaler og enkelte korte (med henholdsvis vannrett strek og bue over), men Mørland gjennomførte en endring der vokallengden bare angis ved lange vokaler, men da konsekvent. Det er dessuten foretatt en viss «oppnorsking» av oversettelser og forklaringer. Her har utgiveren gått

T YPE-IT AS, 26.01.2015 ORDRE: 33539 (s. 10 av 996)

10

forsiktig frem, skriver han; likevel vil nok lesere i dag si at resultatet ble en usalig blanding av eldre dansk-norsk, konservativt bokmål og datidens læreboknormal.

Behovet for en ny utgave

Fjerde reviderte utgave ved Egil Kraggerud og Bjørg Tosterud kom i 1998, initiert av Kraggerud i en artikkel i Klassisk Forum nr. 1, 1993, der han slo til lyd for en utvidelse av ordforrådet med ord fra kristen latin og middelalder- og nylatin – ikke minst for å bygge en bro til ordforrådet i de moderne språkene.

Finansiering ble skaffet og arbeidet utført på basis av foreliggende materiale; registreringen av middelalderlatin er på langt nær kommet like langt som tilfellet er med antikkens latin, og forfatterne vedgår i utgaven at oppgaven er håndtert «på en foreløpig og ufullkommen måte». Dette var dessuten den første utgaven som ikke var satt av typograf. Den ble laget på basis av en skannet versjon av 1965-utgaven, og selv om de fleste feilene ble luket ut i korrekturen, var det ikke rent få som kom med. Alt i alt lå det altså an til en 5. utgave.

Det var igjen professor Kraggerud som tok initiativet. Han skaffet finansiering ved å få aksept for at de gjenværende midler i «Ambassadør H.C. Berg og hustrus legat til fremme av kjennskapet til den klassiske oldtid» kunne anvendes til formålet. Hans intensjon var at ordforrådet skulle utvides ytterligere på ulike områder, og flere kolleger ble knyttet til ordbokarbeidet.

I tillegg til Bjørg Tosterud ble Vibeke Roggen engasjert i redaksjonskomiteen.

Arbeidet har pågått i ti år, 2005–2014. Roggen har i hele perioden hatt ansvaret for inntastingen. I en periode hadde hun to daværende masterstudenter som vitenskapelige assistenter: Iris Aasen Brekke og Séan Scully takkes for gjennomlesning av deler av manuskriptet og innspill til det pedagogiske nivået.

Ordbokprosjekt i utvikling

Under arbeidet som begynte med noen helt konkrete forbedringsoppgaver oppdaget Roggen flere svakheter ved ordboken. Hun initierte og gjennomførte en mer vidtfavnende revisjon enn det som var tenkt opprinnelig.

Endringene ble gjennomført trinn for trinn, og ble hele veien diskutert i redaksjonskomiteen.

Det latinske språket har ikke forandret seg parallelt med det norske; ord for «hamburger» og «flyvende tallerken» holder vi utenom denne ordboken. Det som har forandret seg, er måten vi forstår og formidler språket på, språkforståelsen og pedagogikken. Også publikum er et annet.

På 1880-tallet laget tre latinrektorer en ordbok som skulle støtte lesningen av pensumtekstene, der forklaringer av spesialbetydninger av ord – om de forekom én gang hos Horats eller Vergil – kunne bli dominerende i ordbokartiklene. I dag lager vi en ordbok for studenter og elever som skal begynne å lese enkle, latinske tekster der de ikke har gloseliste. Det viktigste

T YPE-IT AS, 26.01.2015 ORDRE: 33539 (s. 11 av 996)

11

er da grunnbetydningene av hvert enkelt ord, og eksempler på vanlig bruk.

Spesialister kan gå til større ordbøker, på engelsk, tysk eller andre språk.

I 1887 var det også viktig å gi støtte til elevenes oversettelsesøvelser fra norsk til latin. I sine «stiløvelser» burde eleven velge vanlige ord og uttrykk; derfor var det viktig med informasjon om hyppigheten i bruk: stundom, undertiden, sjelden. Av samme grunn ble det sett på som viktig å vise til synonymer. Det er klart at slik informasjon er viktig for den som virkelig vil beherske latin. Men i dag har opplæringen i latin for liten plass til at det er mulig å sette opp slik språkbeherskelse som mål. Målet må derimot være at brukeren kan få hjelp til å forstå de vanligste betydningene av det aktuelle ordet. Da kan det ikke være formålstjenlig at glosen ’peripetasmata’ skulle forekomme i artikkelen om preposisjonen ab; slike sjeldne gloser står i veien for opplysningen om ordet brukeren har slått opp på.

For å fremme språkforståelsen og lette innlæringen er det lagt vekt på å vise ordenes språklige bakgrunn og sammenheng. Det gis informasjon om ordets bakgrunn, og sammensatte ord markeres med bindestrek. Alle prefiksene (forstavelsene) har fått egne artikler.

Noe som har forandret seg mer enn latin er vårt eget språk. Norsk har forandret seg så mye siden ordboken utkom første gang at vi oppfatter det første forordet nærmest som dansk; se sitatet ovenfor: «vor», «blive», «bruge», «paa grund af artiklernes udførlighet». Riktignok står det «skolegutter» og ikke «drænge», men det var på høy tid å luke ut oversettelser som denne: «prandium, i¯ı, N. frokost (omtr. kl. 12)». En rekke alderdommelige ord ble skiftet ut: velhavende > velstående; navnkundig > berømt; brøde > skyld; slippe for > få slippe; lathet > latskap. Ikke rent få ord har fått forskjøvet sin betydning; ’uhyggelig’ var brukt i betydningen ’ukoselig’, men har i moderne norsk en betydning i retning av ’skummel’, ’nifs’; ’skuespill’ hadde tidligere en langt videre betydning enn i dag, da det vanligvis knyttes til forestilling på teater, og ikke til f.eks. gladiatorkamper. Og ’nedlatende’ var brukt i en betydning som neppe er kjent i dag, nemlig ’vennlig mot dem som er lavere på rangstigen’. Samtidig var det brukt former som ’skeiv’ og ’graut’. I den nye ordboken har ambisjonen vært å nå frem til en enhetlig form for norsk: moderat bokmål.

Ideologi

Ifølge ideologien i de aller fleste latinske tekstene fra antikken var «det alminnelige menneske» en fri, romersk mann. For det første var maktforholdene slik, og for det andre er tekstene skrevet av menn (om vi ser bort fra de få verslinjene av Sulpicia). Dette lar seg ikke endre. Vi kan derimot se kritisk på hvordan ordboken presenterer ordene og sitatene.

Substantiver som forekommer i hankjønns- og hunkjønnsform er i den nye utgaven ført opp separat; vi er ikke språklig forpliktet til å se hunkjønnsvarianten som en avledning av hankjønnsvarianten. Det er videre gjort bestrebelser i retning av nøytralitet i eksempler.

T YPE-IT AS, 26.01.2015 ORDRE: 33539 (s. 12 av 996)

12

Kropp og seksualliv har vært og er vel fortsatt et problemområde, dels preget av sjenanse og skam, dels av kommersiell utnyttelse og pornografi. De gamle romerne hadde øyensynlig ikke like store problemer med dette; kjønnsorganer kunne hos mange pryde bruksgjenstander i hjemmet eller for den saks skyld fremstilles på veggmalerier. Når det gjelder tekster, har vi bak oss en lang tradisjon der tekstutgaver og oversettelser skulle være rensket for passasjer som omtaler seksuell aktivitet. Det er ikke uproblematisk, fordi disse passasjene naturligvis er integrert i tekstene som helhet. Hos Catull ser vi f.eks. hvordan forskjellige varianter av seksuell aktivitet brukes som grunnlag for metaforer.

Da holder det ikke å oversette med «drive utukt» eller «drive unaturlig utukt».

Hvis vi kan bli enige om at tiden med sensur bør være forbi, står vi overfor problemer når det gjelder hvordan disse ordene og uttrykkene bør oversettes.

Det gjelder i første omgang å forstå, dernest å finne norske ord og uttrykk som dekker, er forståelige og ligger på riktig stilnivå. Vi mener at vi med den foreliggende utgaven er kommet et stykke på vei.

Presentasjon av nyskrevet stoff

Mye av det nyskrevne stoffet er tatt inn i oppslagsdelen av ordboken – dels som nye oppslagsord, dels som tillegg til eksisterende ord. Leseren vil dessuten finne noen separate tillegg bakerst i denne boken.

Bokstavene i det latinske alfabetet Det latinske alfabetet - som vi jo bruker den dag i dag - ble utviklet fra det greske alfabetet. Men blant annet fordi latin ikke har de samme lydene som gresk, har alfabetet noen bokstaver som avviker fra de greske. I korte innledninger til hver bokstav gir Vibeke Roggen litt historikk og beskriver forskjellige særtrekk ved den enkelte bokstav. Disse artiklene står først under hver bokstav, etterfulgt av en oversikt over vanlige forkortelser.

Middelalder- og nylatin I 4. utgave (1998) ble ordboken utvidet med ord og begreper fra middelalderog nylatin. Denne delen av ordforrådet er i denne utgaven utvidet med ca. 60 ord. Ansvarlig for dette arbeidet har vært Egil Kraggerud.

Medisin og kropp Cand. philol. Mette Heuch Berg, forfatter av boken Medisinsk nomenklatur, fikk i oppdrag å utvide ordforrådet innen sitt spesialområde. Resultatet er blitt drøyt 270 nye ord innenfor dette fagfeltet. Dessuten er det blitt lagt inn tilleggsbetydninger i ca. 125 eksisterende ordbokartikler. Det er interessant å merke seg at i all hovedsak er navn på kroppsdeler latinske, mens navn på sykdommer er greske.

Kjønn og seksualliv Vibeke Roggen initierte og påtok seg arbeidet med dette stoffet. En nyttig kilde har vært J.N. Adams’ The Latin Sexual Vocabulary, som bringer latinske og greske ordlister og omtaler bruk og utvikling av disse ordene i antikken.

Ordene blir imidlertid ikke oversatt, så man er som bruker henvist til selv å tolke aktuelle tekststeder. Resultatet er et 20-talls nye artikler, og drøyt 130

T YPE-IT AS, 26.01.2015 ORDRE: 33539 (s. 13 av 996)

13

artikler er blitt revidert. Det styrende prinsipp har vært å oversette på en slik måte at tekstene kan leses med bedre forståelse. Det er blitt tilstrebet at latinens stilnivå gjengis i oversettelsen.

Geografiske navn Stedsnavn fra antikken har vært en integrert del av ordboken fra begynnelsen av. Da ordforrådet ble utvidet med middelalder- og nylatin i 1998-utgaven, ble også en del stedsnavn i denne kategorien inkludert. Til den foreliggende nyutgivelsen har universitetslektor Bjørg Tosterud gjennomgått ordbokens ordforråd på dette området. Resultatet er en utvidelse på ca. 230 stedsnavn.

Utvalget er hentet fra J.G.Th. Graesse: Orbis Latinus [’den latinske verden’] online. De fleste av disse navnene stammer fra middelalderen, men noen navn har levd videre fra antikken. Ikke sjelden møter man 10-15 eller flere forskjellige varianter av et navn – den tyske byen Regensburg f.eks. opptrer i Orbis Latinus under følgende navn: Hiaspolis, Hierapolis, Hyatospolis, Imbripolis (Imbripolitanus), Quadrata, Radaspona, Radespona, Radisbona, Radispona, Raegina, Ratisbona, Ratispolis, Ratispona, Regina (castra), Regino urbs, Reginoburgum, Reginopolis, Regisburgium, Regnia, Tiberia, Tiberina, Tiburina og Tiburnia. Her får man også et lite innblikk i hvor lite fast ortografien var i middelalderlatin, man møter stadig vekslinger mellom ae, oe, og e, mellom e og i, mellom o og u, mellom i, u og y, mellom stemte og ustemte konsonanter, bare for å nevne noe. Av denne overflod er det stort sett bare blitt valgt ut ett navn for hvert sted.

Botaniske navn Botanikken er et av de områdene der latinen er i aktiv bruk. Bjørg Tosterud har utarbeidet en liste over botaniske navn på vanlige planter som vokser i Norge.

Dette er navn basert på systemet som Carl von Linné utviklet på 1700-tallet, ikke på navnebruk i antikken. Derfor er denne listen tatt inn som et appendiks i ordboken og ikke innarbeidet i den alfabetiske ordningen.

Latinske sitater og bevingede ord Mange møter latin gjennom sitater. Livsvisdom, satiriske fyndord, gode råd i krig og fred, misogyne utsagn, prinsipper for ulike filosofiske og religiøse retninger, mottoer for institusjoner og familier – alt dette er uttrykt på latin og kan gjenbrukes i andre sammenhenger. Lektor Hilde Sejersted og Vibeke Roggen har utarbeidet dette utvalget.

Minigrammatikk En slik førstehjelpsgrammatikk er vanlig i mange ordbøker i dag, og vil være nyttig også for latin. Bjørg Tosterud har ansvaret for denne elementære oversikten over formlæren. Lesere som vil vite hvordan latinske ord i alle sine bøyningsformer settes sammen til setninger, henvises til Vibeke Roggen: Latinsk grammatikk.

Litteraturliste Til slutt i boken står en liste over de viktigste kildene vi har brukt. Det gjelder naturligvis forskjellige latinske ordbøker, som også kort kommenteres, og det gjelder hovedkilder til tilleggsstoffet.

T YPE-IT AS, 26.01.2015 ORDRE: 33539 (s. 14 av 996)

Veiledning til brukeren

Grammatisk terminologi

Norsk terminologi i endring Nómina sí nescís, perit ét cognítio rérum – Hvis du ikke kjenner navnene, forsvinner også kunnskapen om tingene. (Heksameter av Carl von Linné, 1707–1778) Den grammatiske terminologien i Norge er blitt endret i flere omganger siden 1970-tallet, bl.a. ved en anbefaling fra Språkrådet og Utdanningsdirektoratet 2005. De anbefalte endringene omfatter navnene på setningsledd, setningstyper og verbtider, i tillegg til selve inndelingen av ordklassene.

I denne ordboken brukes anbefalte termer som er godt innarbeidet (med eldre termer i parentes): ß leddsetning (bisetning) ß predikativ (predikatsord) ß direkte objekt (objekt) ß indirekte objekt (hensynsledd, omsynsledd) ß verbal (predikat) Men enkelte av de anbefalte termene vil vanskeliggjøre beskrivelsen av latinsk språk. I slike tilfeller beholdes den gamle termen. Et eksempel er innføringen av termen ’setningsrest’ for ’hovedsetning’. Mens den tradisjonelle termen viser at det dreier seg om en overordnet setning (’hoved-’), peker den anbefalte termen i motsatt retning; ’setningsrest’ er det som blir igjen av setningen når én eller flere leddsetninger fjernes. Men verbet i hovedsetningen er avgjørende for hvilke konstruksjoner som kan brukes i underordnede setninger. Dette gjelder ikke bare latin, men også norsk. Videre fins det egne regler for bruk av konjunktiv i hovedsetninger på latin.

Terminologi for ordklassene Definisjonen av ordklassene og plasseringen av hver enkelt ord i en ordklasse er viktig, for det er dette som avgjør hvordan det enkelte ordet skal behandles i oppslagsdelen av ordboken. Det følgende er en oversikt over ordklassene og hvordan de omtales her. Se også Minigrammatikk, s.

965–992.

Verb eks. amare ’å elske’ Følgende betegnelser brukes på verbtider (i parentes står termene som Språkrådet og Utdanningsdirektoratet anbefaler): ß imperfektum (preteritum). Lat. imperfectum ’ikke fullført’ beskriver den latinske verbtiden på en god måte.

T YPE-IT AS, 26.01.2015 ORDRE: 33539 (s. 15 av 996)

15

ß perfektum (presens perfektum). Lat. perfectum ’fullført’ er også en term som passer godt for latin. ß pluskvamperfektum (preteritum perfektum). Lat. plus quam perfectum ’mer enn fullført’ refererer til (når brukt i indikativ) noe som var fullført før en annen fortidig handling, og passer også godt.

Substantiv eks. femina ’kvinne’ Adjektiv eks. bonus ’god’ Pronomen eks. ego ’jeg’ Latin har, som norsk, forskjellige typer pronomen. Ordklassen inkluderer i denne ordboken demonstrative pronomen, eks. hic ’denne’, eiendomspronomen, eks. meus ’min’ og relativpronomen, eks. qui ’som’. (Språkrådet anbefaler at disse tre typene flyttes over til andre ordklasser.)

Adverb eks. non ’ikke’ Preposisjon eks. inter ’mellom’ Tallord eks. mille ’tusen’ Latin har fire typer tallord: ß grunntall, eks. tres ’tre’ ß ordenstall, eks. tertius ’tredje’. Ordenstall er en adjektivisk form av tallordene. Men det er likevel en fordel å holde de fire typene tallord samlet i én ordklasse, istedenfor å regne ordenstallene med blant adjektivene, som Språkrådets anbefaling går ut på. ß fordelingstall terni ’tre til hver’ ß talladverb ter ’tre ganger’ Konjunksjon eks. quoniam ’fordi’ Termen konjunksjon, forkortet «konj.», brukes i denne ordboken om to kategorier ubøyelige ord: ß sideordnende konjunksjon (Språkrådets anbefaling: konjunksjon) Dette er ord som binder sammen to likeverdige setninger, setningsledd eller ord, f.eks. et ’og’. ß underordnende konjunksjon (Språkrådets anbefaling: subjunksjon) Dette er ord som markerer underordning, dvs. de innleder forskjellige typer leddsetninger (eldre term: bisetning). Eks.: etsi ’selv om’.

Interjeksjon eks. heu ’akk!’

T YPE-IT AS, 26.01.2015 ORDRE: 33539 (s. 16 av 996)

16

Bruk av skrifttyper og tegn

Ordboken inneholder mye informasjon, og bruk av ulike skrifttyper og tegnsetting er blant de midler som er tatt i bruk for å formidle innholdet til leseren på en best mulig måte.

Skrifttyper, skilletegn, tall ß Rett skrift: latinske ord og setninger ß Halvfete typer i blått: oppslagsord, m.m. ß VERSALER: grammatiske begreper (ordklasse, kjønn, verbtider og -former, markering av gradbøyning av adjektiv og adverb, m.m.) ß Kursiv: tekst på norsk ß Kolon brukes som skilletegn mellom eksempel og oversettelse ß Semikolon brukes som skilletegn mellom eksempler, mellom forskjellige betydninger og mellom oversettelse og nytt eksempel ß Punktum avslutter hver betydning av ordet ß Ellers brukes komma som skilletegn ß Parentes markerer forklaringer ß Skarpe klammer markerer informasjon om ordets språklige bakgrunn ß Tall i blått angir hovedbetydninger av et ord, små bokstaver angir underbetydninger ß Tall i kursiv etter verb som oppslagsord angir konjugasjon Strek over vokal Strek over vokal i latinen markerer at vokalen er lang. Dette tegnet brukes i oppslagsordet og dets bøyningsformer, og dessuten mellom skarpe klammer. I eksempler brukes angivelse av lengde bare der det kan være tvil om ordets form.

Markering av homografer Like oppslagsord markeres ved nummerering i hevet skrift. ¯ N. ius ¯ 1, iuris, 1 rett, rettsbestemmelser, lov og rett; … ¯ N. saus, suppe, kraft; fruktsaft. ius ¯ 2, iuris, Rutermerke Rutermerket ♦ brukes for å markere sene ord og betydninger, dvs. ord vi ikke finner belagt, eller ikke med angjeldende betydning, i perioden da latin var folkespråk og morsmål i store deler av Europa og Nord-Afrika. Disse ordene er behandlet i forenklede artikler, der forskjellige betydninger skilles fra hverandre ved semikolon, ikke ved nummerering. Det gis bare i få tilfeller informasjon om ordets bakgrunn. Rutermerkede ord markeres ved linjeskift.

Vokallengde angis ikke for de rutermerkede ordene.

Anførselstegn Anførselstegn omkring oversettelser markerer egentlig, ordrett betydning, som ikke alltid kan forenes med en brukbar norsk oversettelse. mortuus, tu¯ı, M. [morior] et lik, en avdød; a m-tuis excitare testes: vekke vitnene opp fra de døde; (ordspr.) verba facere mortuo: tale for døve ører («snakke til en død»), Plau.

T YPE-IT AS, 26.01.2015 ORDRE: 33539 (s. 17 av 996)

17

Anførselstegn brukes også til forklaring av både latinske og greske ord. epid¯ıcticus, ADJ. [gr. «som peker på»] (retor.) epideiktisk; genus epidicticum (= genus demonstrativum) lovtale el. invektiv (nedrakkingstale).

Om ordboksartiklene

Generelt En artikkel i ordboken begynner med oppslagsordet eller, når det er flere varianter, oppslagsordene. Deretter angis ordklasse, ev. bøyning og oversettelse. mucus ¯ og muccus, c¯ı, M. slim fra nesen, snørr, Plau., Cat. o.a.

Mange ord har flere betydninger, derfor deles mellomstore og større artikler inn i flere deler ved nummerering. Inndelingen er gjort delvis ut fra formelle kriterier (f.eks. transitivt/intransitivt), delvis ut fra betydning. Det er vanlig å ta utgangspunkt i egentlig betydning, før man går over til forskjellige former for overført betydning. Ofte går ordet dermed over fra konkret til abstrakt betydning. e ¯ -ligo ¯ , l¯eg¯ı, l¯ect., 3. [leg¯o1] 1 a (eg.) ta, plukke ut; luke opp; herbas. b (ovf.) utrydde; superstitionis stirpes.

2 velge ut; …

Ved metonymi kan Philippus bety ’gullmynt med bilde av Filip’ og captivitas kan gå over fra den egentlige betydningen ’fangenskap’ til å bety ’fange’. En form for metonymi er pars pro toto (en del brukes om helheten). car¯ına, ae, F. 1 (eg.) kjøl.

2 (metonym.) skip.

Ord av forskjellige ordklasser Måten hvert ord er ført opp på, avhenger av hvilken ordklasse det hører til. I det følgende omtales hver ordklasse spesielt; likeså egennavn.

Verb Det er gammel tradisjon i latinske og greske ordbøker å føre opp verbene i 1. person entall presens (’jeg elsker’), ikke i infinitiv. Slik også her, og vanligvis oversettes verbet likevel med infinitiv. A verbo-bøyning oppgis der den er uregelmessig. Les om a verbo-bøyning på s. 978. amo ¯ , 1. elske, der tallet angir konjugasjonen (bøyningsklassen).

Mange verb avviker fra a verbo-bøyningen til bøyningsmønsteret for sin konjugasjon. Da oppgis i ordboken perfektum 1. person entall indikativ aktiv og supinumstammen, i tillegg til oppslagsformen. venio ¯ , v¯en¯ı, vent., 4. komme.

T YPE-IT AS, 26.01.2015 ORDRE: 33539 (s. 18 av 996)

18

Substantiv Substantiv føres opp i nominativ entall, fulgt av komma og siste del av genitiv entall, nytt komma og angivelse av kjønn. Ord som bare forekommer i flertall, føres opp i flertall, markert PL. Ord som er stivnet i en kasus, føres vanligvis opp i den formen de forekommer i.

Substantivene er inndelt i fem deklinasjoner (bøyningsklasser) på basis av endelsen i genitiv entall. Det er lagt vekt på å føre opp substantivene og deres bøyning på en systematisk måte, slik at leseren får informasjon om bøyningen.

Genitivformen føres opp slik: 1. deklinasjon: ae, eks. ¯ıra, ae, F. Ved ord med gresk endelse er konsonanten foran tatt med for klarhetens skyld, eks. idio ¯ t¯ es, tae. Det samme gjøres ved flertallsord, eks. cl¯ıtellae, l¯arum, F. PL. 2. deklinasjon: siste konsonant som beholdes fra nominativ til genitiv føres opp, fulgt av ¯ı, eks. dominus, n¯ı, og tilsvarende ved flertallsord, f.eks. folkenavn: Germ¯ an¯ı, n¯orum, M. PL. 3. deklinasjon: her gjentas den delen av ordet som forandres, inkludert siste konsonant foran forandringen, eks. ibex, bicis. I noen tilfeller betyr det at hele ordet gjentas, eks. l¯ ex, l¯egis. Også kvantitetsendring regnes med, eks. lic¯ ens, centis.

4. deklinasjon: genitiv føres opp med us, ¯ eks. advol¯ atus, us. ¯ 5. deklinasjon: som i 3. deklinasjon gjentas den delen av ordet som forandres, og inkludert siste konsonant foran forandringen, eks. r¯ es, re¯ı.

Kjønn føres opp slik: Enten M., F. el. N., el. C. ved ord av felleskjønn (både M. og F.).

Adjektiv Ordklassen og ev. gradbøyning markeres innledningsvis. s¯ anctus, ADJ. 3 GR. Dette betyr at sanctus er et adjektiv som kompareres i alle tre grader, positiv, komparativ og superlativ: s¯anctus – s¯anctior – s¯anctissimus.

At et adjektiv ender på -us, betyr at det bøyes etter 1. og 2. deklinasjon.

Bøyningen angis bare ved unntak og spesielle vanskeligheter.

Adjektiv som har opphav i verb (partisipper) settes som regel opp som egne oppslagsord, og føres tilbake til verbet gjennom angivelse i skarpe klammer.

I latin er veien også kort fra adjektiv til substantiv, ved substantivering – ofte i flere former.

Substantiverte adjektiv settes som regel opp som egne oppslagsord, og med adjektivet i klammer.

T YPE-IT AS, 26.01.2015 ORDRE: 33539 (s. 19 av 996)

19

bonum, n¯ı, N. [bonus] det gode; ius bonumque. bona, no¯ rum, N. PL. [bonum] gods, eiendom, formue.

Ved adjektiv som har flere enn én endelse i nominativ entall, er disse oppført der det anses nødvendig, blant annet for å vise bøyningsklasse. pulcher, chra, chrum l¯ıber2, bera, berum a ¯ cer2, cris, cre Mange adjektiv av 3. deklinasjon har to endelser i nominativ entall. Hankjønnsog hunkjønnsformen ender på -is, intetkjønnsformen på -e, f.eks. gravis, C. grave, N. Disse adjektivene er i ordboken bare oppført med formen på -is. gravis, ADJ. Adjektiv som bare har én endelse i nominativ entall, er oppført med genitiv entall. cl¯ em¯ ens, mentis, ADJ. Adverb Noen adverb gradbøyes; det angis: ADV. m. SUPERL. nuperrim¯ ¯ e nuper, ¯ 1 nylig; for ikke lenge siden …

Andre adverb kan ikke gradbøyes, og det er ofte betydningen som avgjør dette: nusquam, ADV. [ne, usquam] 1 ikke på noe sted; ikke på noe punkt, ikke ved noen anledning; …

Pronomen Her angis hvilken type pronomen det dreier seg om. ego el. ego ¯ , AKK. og ABL. m¯e el. (ark.) m¯ed, GEN. me¯ı, DAT. mih¯ı el. mihi el. m¯ı, PERS. PRON. 1 (NOM.) jeg, jeg selv; … noster, tra, trum, EIENDOMSPRON. [n¯os] 1 vår; …

Preposisjon En viktig informasjon er hvilken kasus preposisjonen styrer, og det angis innledningsvis. extra ¯ 2, PREP. m. AKK. [exter2] 1 (eg.) utenfor; …

T YPE-IT AS, 26.01.2015 ORDRE: 33539 (s. 20 av 996)

20

Tallord Her angis hva slags tallord vi har med å gjøre, og om tallordet er adjektivisk (kan bøyes i kjønn). duo-decim, GRUNNTALL [decem] tolv … duo, duae, duo, ADJ. GRUNNTALL to.

Konjunksjon Det angis vanligvis ikke om konjunksjonen er side- eller underordnende, men det gis informasjon om modus. dum2, KONJ. 1 (m. IND.) mens; idet, …

Interjeksjon o ¯ h, INTERJ. å! uff!, Plau., Ter. Egennavn Prinsippet om «ett ord - én artikkel» er fraveket når det gjelder egennavn; de er vanligvis blitt samlet i grupper under det ordet som anses som det grunnleggende. I artikler der det forekommer både avledninger og ulike nummererte betydninger, markeres ikke ny betydning ved linjeskift. es1, tae, M. geter, Getae, t¯arum, M. PL. geterne, et folk i Thrakia. SG. Get¯ Ov. Geta, ae M. 1 slavenavn i komedien. 2 romersk tilnavn. Geticus, ADJ. getisk, thrakisk. Get¯ es2, ADJ. getisk, Ov. Prinsippet om at latinske ord skal oversettes, er forsøkt fulgt også ved egennavn.

Personnavn er vanligvis markert med levetid eller «myt.» i parentes.

Romerske navn fra antikken er markert som mannsnavn, slektsnavn eller tilnavn. Kvinnenavn er hunkjønnsform av bl.a. slektsnavn og inngår derfor i samleartikler: Iulia under Iulius, Lesbia under Lesbos.

Ved mytologiske navn gis en kort forklaring. Henvisninger gis ved at navn i artikkelen er oppført i rett skrift; de er da stavet som på latin. aiad¯ es, dae, M. [PATR.] sønn L¯ aius, L¯ai¯ı, M. (myt.) Laios, far til Oedipus. L¯ av L. Her vil leseren finne mer informasjon ved å lese artikkelen Oedipus.

T YPE-IT AS, 26.01.2015 ORDRE: 33539 (s. 21 av 996)

21

Ordets språklige bakgrunn

Mellom skarpe klammer, etter grammatisk informasjon, presenteres ordets språklige bakgrunn: hva det er avledet av, ev. sammensatt av, eller hvilket språk det er lånt fra.

Avledede ord Mellom klammer gis informasjon om bakgrunnen for avledede ord. ¯ mo ¯ bilit¯ as, t¯atis, F. [mobilis] 1 bevegelighet; hurtighet, mobilitet.

2 foranderlighet, ustadighet, lunefullhet.

Sammensatte ord Bindestrek i oppslagsord viser at ordet er sammensatt; videre forklaring gis i skarpe klammer, når én eller begge delene av ordet har endret form ved sammensetningen. carni-fex, ficis, M. [caro¯ 2, facio¯ ].

Som sammensatte ord regnes her også ord som er dannet av prefiks pluss hovedord. Prefikset vises i klammer bare hvis det ellers er tvetydig (f.eks. ankan være ad- eller ambi-). e ¯ -labo ¯ ro ¯ , 1.

1 INTRANS. arbeide ivrig på, streve med noe, (med hell) anstrenge seg for noe …

Leseren kan slå opp på hvert av elementene i det sammensatte ordet for mer informasjon. I dette tilfellet vil man finne denne informasjonen: e ¯ -3, PREFIKS, se ex-2.

Og videre: ¯ -3 (foran b, d, g, l, m, n, r, v, konsonantisk i; ex-2 (foran vokal, c, h, p, t), e forekommer foran s), ef- (foran f), PREFIKS. 1…

4 veldig, temmelig; edurus: ganske hard; elaboro: anstrenge seg, arbeide hardt.

Og for ordets andre del: labo ¯ ro ¯ , 1. [labor2] 1 INTRANS. a slite, anstrenge seg, streve, gjøre seg umak; …

Når oppslagsordet er avledet av et sammensatt ord, brukes ikke bindestrek: F. [¯ elab¯or¯o] ivrig anstrengelse, Rhet.Her. e ¯ labo ¯ r¯ ati¯ o, tionis, ¯

T YPE-IT AS, 26.01.2015 ORDRE: 33539 (s. 22 av 996)

22

Bakgrunnen for oppslagsordet finner man ved å lese artikkelen ’¯elabo¯ r¯o’.

Lånord Det gis informasjon om hvilket språk ordet er lånt fra. balneum, ne¯ı, N. [gr.] bad, et baderom.

Det gis vanligvis ikke nærmere forklaring av lånord; unntaksvis angis betydningen av greske ord, i anførselstegn. melancholicus, ADJ. [gr. «med svart galle»] melankolsk, tungsindig.

Bruken av eksempler

I de vanlige artiklene (uten rutermerket) er eksemplene hentet fra antikke tekster. I mange tilfeller er eksemplene redigert; ordstillingen kan være endret, og likeså grammatisk form, f.eks. til nominativ, til infinitiv. Det er ikke en enhetlig praksis for dette.

Flere eksempler kan knyttes sammen ved «el.», når de har felles oversettelse eller er delvis like på annen måte. Eksemplene oversettes helt eller delvis, dersom det anses som nødvendig til støtte for leseren. macula, ae, F. 1 flekk. a (eg.) corporis: føflekk; marmoris, Plin.d.e.; equus m-is albis: en hest med hvite flekker, Verg. b (ovf.) skamflekk; furtorum et flagitiorum; adolescentiae; m-¯a afficere el. aspergere: vanære med.

2 maske i et garn, nett; reticulum minutis m-is. ♦urenhet, synd; ring (i brynje), ledd (i kjede).

T YPE-IT AS, 26.01.2015 ORDRE: 33539 (s. 23 av 996)

Siterte latinske forfattere og tekster Acc.: L. Accius, tragedier, 2. årh. f.Kr. Afr.: L. Afranius, komedier, 2. årh. f.Kr. Amm.: Ammianus Marcellinus, historie, 4. årh. e.Kr. Appendix V.: Appendix Vergiliana, dikt som lenge var tilskrevet Vergil.

Apuleius: L. Apuleius, roman, 2. årh. e.Kr. Aur. Vict.: Aurelius Victor, historie, 4. årh. e.Kr. Caecil.: Caecilius Statius, komedier, 2. årh. f.Kr. Caes.: C. Iulius Caesar, historie, 1. årh. f.Kr. Cat.: C. Valerius Catullus, dikt, 1. årh. f.Kr. Cato: M. Porcius Cato, om landbruk, 2. årh. f.Kr. Cels.: Celsus, et medisinsk skrift, 1. årh. f.Kr. Cic.: M. Tullius Cicero, taler, retorikk, filosofi, brev, 1. årh. f.Kr. Cic. poet.: Cicero poeta, dvs. fra poetiske skrifter av Cicero.

Col.: Columella, om landbruk, 1. årh. e.Kr. Curt.: Q. Curtius Rufus, historie, 1. årh. e.Kr. Enn.: Q. Ennius, epos, 3.–2. årh. f.Kr. Eutr.: Eutropius, historie, 4. årh. e.Kr. Fest.: S. Pompeius Festus, etymologi, 3. årh. e.Kr. Flor.: Florus, historie, 2. årh. e.Kr. Gel.: A. Gellius, kommentarverk, 2. årh. e.Kr. Gramm.: grammatici, dvs. grammatiske tekster av forskjellige forfattere.

H.A.: scriptores Historiae Augustae, historie, 3.–4. årh. e.Kr. Hadr.: P. Aelius Hadrianus, dikt, 2. årh. e.Kr. Her.: se Rhet.Her. Hirt.: Hirtius, historie (8. bok av De bello Gallico), 1. årh. f.Kr. Hor.: Q. Horatius Flaccus, dikt, 1. årh. f.Kr. Inscr.: inscriptio, innskrift.

Jur.: iurisconsulti, dvs. juridiske tekster av forskjellige forfattere.

Just.: Justinus, historie, 3. (?) årh. e.Kr. Juv.: D. Juvenalis, satire, 1. årh. e.Kr. Liv.: T. Livius, historie, 1. årh. f.Kr.–1. årh. e.Kr. Liv. Andr.: Livius Andronicus, dikt, 3. årh. f.Kr. Lucan.: Lucanus, epos, 1. årh. e.Kr. Lucil.: Lucilius, satire, 2.–1. årh. f.Kr. Lucr.: Lucretius, læredikt om filosofi, 1. årh. f.Kr. Macr.: Macrobius, kommentarverk, 4. årh. e.Kr. Mela: Mela, geografi, 1. årh. e.Kr. Mart.: Martialis, epigram, 1. årh. e.Kr. Nep.: Cornelius Nepos, biografi, 1. årh. f.Kr. Ov.: P. Ovidius Naso, dikt, 1. årh. f.Kr.–1. årh. e.Kr. Pac.: Pacuvius, tragedier, 2. årh. f.Kr. Pers.: A. Persius, satire, 1. årh. e.Kr.

T YPE-IT AS, 26.01.2015 ORDRE: 33539 (s. 24 av 996)

24

Petr.: Petronius, satirisk roman, 1. årh. e.Kr. Phae.: Phaedrus, fabler, 1. årh. e.Kr. Plau.: T. Maccius Plautus, komedier, 3.–2. årh. f.Kr. Plin.d.e.: C. Plinius den eldre, encyklopedi, 1. årh. e.Kr. Plin.d.y.: C. Plinius den yngre, brev og taler, 1.–2. årh. e.Kr. poet. apud Cic.: dikter sitert av Cicero.

Priap.: Carmina Priapea, dikt til Priapus, 1. årh. e.Kr. el. noe tidligere.

Prop.: S. Propertius, dikt, 1. årh. f.Kr. Pub.: Publilius Syrus, ordspråksamling, 1. årh. f.Kr. Qu.: Q. Fabius Quintilianus, lærebok i retorikk, 1. årh. e.Kr. Rhet.Her.: Rhetorica ad Herennium, retorisk skrift av ukjent forfatter, ca.

85 f.Kr. Sall.: C. Sallustius Crispus, historie, 1. årh. f.Kr. Sen.: L. Annaeus Seneca, filosofi m.m., 1. årh. e.Kr. Sen.trag.: Seneca tragicus, tragedier av L. Annaeus Seneca, 1. årh. e.Kr. Sil.: Silius Italicus, epos, 1. årh. e.Kr. Sisenna: Sisenna, historie, 1. årh. f.Kr. Stat.: Statius, dikt, 1. årh. e.Kr. Suet.: C. Tranquillus Suetonius, keiserbiografier, 2. årh. e.Kr. Tac.: Cornelius Tacitus, historie, 1.–2. årh. e.Kr. Ter.: P. Terentius Afer, komedier, 2. årh. f.Kr. Tib.: Albius Tibullus, dikt, 1. årh. f.Kr. Val.Fl.: Valerius Flaccus, epos, 1. årh. e.Kr. Val.Max.: Valerius Maximus, samling av historiske anekdoter, 1. årh. e.Kr. Varr.: M. Terentius Varro, om landbruk, om språk etc., 1. årh. f.Kr. Vell.: Velleius Paterculus, historie, 1. årh. e.Kr. Verg.: P. Vergilius Maro, dikt, 1. årh. f.Kr. Vitr.: Vitruvius, lærebok i arkitektur, 1. årh. f.Kr. Vulg.: Versio vulgata, lat. bibeloversettelse fra senantikken.

T YPE-IT AS, 26.01.2015 ORDRE: 33539 (s. 25 av 996)

Forkortelser abl. ablativ abs. absolutt (uten styrende el. styrt ord) abs. abl. absolutt ablativ (dobbelt ablativ) abstr. i abstrakt betydning, abstrakt adj. adjektiv el. adjektivisk adv. adverb agr. agrikultur, jordbruk akk. akkusativ akk. m. inf. akkusativ med infinitiv akt. aktiv(t) alic- og aliqu-, oversikt over markering av kasusbehov: 1. Ord som betegner personer aliquem (M.) og aliquam (F.) markerer at konstruksjonen fordrer et personobjekt i akkusativ alicuius markerer at konstruksjonen fordrer personbetegnelse i genitiv alicui markerer at konstruksjonen fordrer personbetegnelse i dativ aliquo markerer at konstruksjonen fordrer personbetegnelse i ablativ 2. Ord som betegner annet enn personer aliquid markerer at konstruksjonen fordrer ord i akkusativ alicuius rei markerer at konstruksjonen fordrer ord i genitiv alicui rei markerer at konstruksjonen fordrer ord i dativ aliqua re markerer at konstruksjonen fordrer ord i ablativ alm. i alminnelighet, alminnelig anglosaks. anglosaksisk apok. apokopert (ved apokope faller en vokal eller en stavelse bort i slutten av et ord) appellat. appellativ (fellesnavn) arab. arabisk aram. arameisk ark. arkaisk, språklige trekk fra latin før Ciceros tid (i eldre el. arkaiserende tekster) avh. avhengig avh. spørresetn. avhengig spørresetning beg. begynnelse best. bestemt bet. betydning bl.a. blant annet bot. botanisk c. communis generis (av felleskjønn, dvs. både hankjønn og hunkjønn) ca. circa, omtrent casus obl. casus obliquus (avhengig kasus, dvs. alle kasus utenom nominativ) da. dansk dat. dativ d.e. den eldre def. verb defektivt verb (verb som ikke har alle bøyningsformer) demonst. demonstrativt (påpekende)

T YPE-IT AS, 26.01.2015 ORDRE: 33539 (s. 26 av 996)

26

dep. deponent verb (verb som har passive former med aktiv betydning) desiderat. verbum desiderativum (uttrykker et ønske) dim. diminutiv (forminskelsesord, uttrykker at noe er lite, dårlig, kjært, m.m.) dir. direkte distrib. distributivt, fordelende dvs. det vil si d.y. den yngre eg. egentlig, i egentlig betydning e.Kr. etter Kristus eks. eksempel e.l. eller lignende el. eller eng. engelsk enklit. enklitisk (etterhengt på et annet ord) eponym om mytologisk person som anses som navngiver til f.eks. et folk eller sted etc. et cetera, og så videre etrusk. etruskisk etter-klass. etter-klassisk (brukt i perioden etter Ovid, også kalt sølvalderlatin) evt. eventuelt f. femininum, hunkjønn f.eks. for eksempel fil. filosofisk begrep final uttrykker hensikt f.Kr. før Kristus forb. forbindelse forf. forfatter(e) fork. forkortelse (for); forkortet forskj. forskjellig(e) fr. fransk frekv. frekventativt verb (uttrykker at noe skjer el. gjøres gjentatte ganger) fut. futurum fut. ex. futurum exactum fut. part. futurum partisipp fut. simpl. futurum simplex følg. følgende før-klass. før-klassisk (brukt i latin før Cicero) gall. gallisk gen. genitiv germ. germansk g.fr. gammelfransk gmld. gammeldags norsk gr. gresk gram. grammatikk, grammatisk hebr. hebraisk i alm. i alminnelighet imperf. imperfektum ind. indikativ indekl. indeklinabelt, substantiv el. adjektiv som ikke kan bøyes i kjønn, tall eller kasus. (Noen slike adjektiv kan gradbøyes.) indir. indirekte

T YPE-IT AS, 26.01.2015 ORDRE: 33539 (s. 27 av 996)

27

indre obj. direkte objekt som etter betydningen er nært knyttet til verbet; eks.: leve et rikt liv inf. infinitiv ink. inkoativt verb (uttrykker en endring, at noe begynner å bli slik) interj. interjeksjon intrans. intransitivt (kan ikke ha akkusativobjekt) istf. istedenfor, i stedet for it. italiensk jf. jevnfør jur. i juridisk bet. kelt. keltisk klass. klassisk (klassisk latin, 100 f.Kr.-14 e.Kr., også kalt gullalderlatin) koll. kollektiv(t) kollokv. kollokvialt (om folkelig dagligtale) komp. komparativ konj. konjunksjon konkr. i konkret betydning, konkret kons. konsonant kontr. kontrahert, sammentrukket kr. i kristen betydning, kristen term lat. latin m. masculinum, hankjønn m. med med. medisinsk medialt ordet viser til gresk medium; latin har ikke en egen verbform for å «gjøre noe i egen interesse», og det nærmeste vi kommer, er det refleksive: vaske seg. metonym. metonymi (retorisk talefigur der en istedenfor det ordet en mener, setter et ord det har innholdsmessig sammenheng med, f.eks. «gull» for «seier») mht. med hensyn til mil. i militært språk ml. mellom m.m. med mer mngl. mangler mots. motsatt, i motsetning til motsetn. motsetning myt. mytisk, mytologisk n. neutrum, intetkjønn ndfr. nedenfor neg. negativ(t) no. norsk nom. nominativ norr. norrønt o.a. og annet (andre) obj. objekt objektspred. objektspredikativ obl., se casus obl. o.fl. og flere o.l. og lignende o.m. og mer omkr. omkring omtr. omtrent

T YPE-IT AS, 26.01.2015 ORDRE: 33539 (s. 28 av 996)

28

onomatop. onomatopoetikon, dvs. at ordet gjengir en lyd. eks. b¯al¯are: breke, mekre. oppr. opprinnelig ordspr. ordspråk osv. og så videre ovf. i overført betydning ovh. overhodet part. partisipp pass. passiv(t) patr. patronym (navn avledet av farens navn) perf. perfektum perf. part. perfektum partisipp pers. person (f.eks. 1. person); personlig (brukt med subjekt, mots. upers.) personif. personifisert, personifisering pga. på grunn av pl. pluralis, flertall pl. tantum «plurale tantum» (ordet forekommer bare i flertall) plqpf. pluskvamperfektum poet. poetisk port. portugisisk pos. positiv postp. postposisjon, står (i mots. til preposisjon) etter ordet el. ordene som styres. pred. predikativ prep. preposisjon pres. presens pres. part. presens partisipp pron. pronomen redupl. reduplikasjon, reduplisert form ref. referanse refl. refleksiv(t) rel. relativ(t), i relasjon til noe, i forbindelse med noe retor. retorisk, i retorikken rom. romersk s.d. se dette ordet sc. scilicet, underforstått senlat. senlatin (ca. 200-ca. 600 e.Kr.) setn. setning(er) sg. singularis, entall sideform t. sideform til sj. sjelden sml. sammenlign, sammenligning smsetn. sammensetning(er) sp. spansk spes. spesiell, spesielt spørr. spørrende ssp. subspecies, underart subj. subjekt, subjektiv(t) subst. substantiv(isk) superl. superlativ supin. supinum sær. særlig t. til

T YPE-IT AS, 26.01.2015 ORDRE: 33539 (s. 29 av 996)

29

talladv. talladverb tilsv. tilsvarende, tilsvarer trans. transitivt (har eller kan ha akkusativobjekt) 3 gr. om adjektiv og adverb som bøyes i tre grader: positiv, komparativ og superlativ ty. tysk ubest. ubestemt ubr. ubrukelig undert. undertiden upers. upersonlig (brukt uten subjekt, eks. pluit: det regner; mots. pers.) uttr. uttrykk vanl. vanligvis vok. vokativ ürh. ürhundre

T YPE-IT AS, 26.01.2015 ORDRE: 33539 (s . 30 av 996)

T YPE-IT AS, 26.01.2015 ORDRE: 33539 (s . 31 av 996)

31

A

ab

A

B

Oppslagsdel C

A Bokstaven A tilsvarer gresk alfa (A, a). A representerer både kort og lang vokal. I en kortere periode (134-84 f.Kr.) ble lang A stavet AA, slik det ble gjort på oskisk, en av de italiske dialektene. Bokstaven ble kalt littera salutaris: den frelsende bokstaven, fordi A på dommernes stemmetavler står for absolvo: jeg frikjenner. Motsatt: C. A1, FORK. 1a A = Aulus, rom. praenomen. b A = absolvo: jeg frikjenner (på dommernes stemmetavle, derfor kalles A littera salutaris: den reddende bokstaven; mots. C). c A = Augustus (ofte i innskrifter).

2 a A.D. = ante diem (ved angivelse av dato). ♦b A.D. = Anno Domini: i Herrens -ende år. ♦3 A et O = Alpha et Omega: begynnelse og slutt (etter første og siste bokstav i det greske alfabetet); symbol på Kristus. ♦4 A.M. = ante meridiem: om formiddagen, før kl. 12 (mots. P.M.).

5 A.U.C. = anno urbis conditae el. ab urbe condita: i det -ende året etter at byen (Roma) ble grunnlagt. a ¯ 2, se også ab1 og a¯ h. a ¯ -3, PREFIKS, se ab-2. a-4, PREFIKS, se ad-2. ¯ 2 (bare foran kons. og h), abs1 (foran te), PREP. m. ab1, a ABL. 1 (om sted) a (om utgangspunkt for bevegelse) fra; ab aliquo discedere; fuga ab urbe; a subselliis in rostra: fra rettslokalet til talerstolen på forum, Sall. b (om utgangspunkt for virksomhet, også ovf.) fra, med, ved; videre villam a porta; dare a summo: begynne serveringen med gjesten som sitter øverst ved bordet, Plau.; columbam suspendere a malo: henge opp en due i masten, Verg.; sagittae pendent ab umero: pilene henger fra skulderen; a se dare el. solvere: betale med egne penger; ab aliqua re incipere: begynne med noe; est ab initio ordiendum: man bør begynne med begynnelsen. c (om avstand, også ovf.) fra, borte fra; procul a patria; abesse a foro; milibus passuum VI a Caesaris castris abesse; (abs. som ADV.) cum a quingentis fere passibus castra posuisset: omtrent 500 skritt unna; scientia remota a iustitia calliditas est appellanda; blandum amicum a vero distinguere; ab aliquo differre; non est a re: av veien; praecepta ab Aristotele non abhorrent: avviker ikke fra; animus a scribendo abhorret: har ikke lyst til. d (om siden der noe er og synes å komme fra, også ovf.) fra, i, på,

D E

på ens side; a tergo teneri: holdes omringet i ryggen; a fronte teneri: i fronten; a lateribus teneri: i flankene; ab altera parte: på den andre siden; a dextra: på høyre side; a sinistra: på venstre side; a Romanis: på romernes side; Gallia a Sequanis Rhenum attingit: på den kanten der sekvanerne bor; ab omni parte tectus; calor est a sole: varmen stammer fra solen; transferre a scriptore: oversette; a natura orta amicitia; stare ab aliquo: på ens side; hoc totum est a me; a reo dicere: til forsvar for den anklagede. e (om hjemsted, ætt og opphav, også ovf.) fra; Turnus ab Aricia: Turnus fra A.; pastor ab Amphryso (= pastor Amphrysius), Verg.; dulces a fontibus undae: ferskt vann fra kildene, Verg.; esse a Graecis: være av gresk avstamning; illi a milite: soldatens folk, Plau.; facinus natum a cupiditate: en handling med opphav i begjær; qui sunt ab ea disciplina: de som hører til den filosofskolen; illi a Platone et Aristotele; (om etymologisk opphav) appellatum esse ab aliqua re: med navn etter noe; a loco dicitur locare: det heter locare fra locus.

2 (om tid) a (angir det tidspunktet noe er begynt fra, regnes fra) fra; ab hora tertia; ab huius morte hic est tricesimus annus; a pueritia el. a pueris: fra barnsben av; a condita urbe ad liberatam Romam: fra R. ble grunnlagt til byen ble fri; petebant missionem a sedecim annis: de søkte dimittering fra det 16. tjenesteår, Tac. b (om noe som skjer like etter noe annet) straks, like etter; ab hac contione legati missi sunt: rett etter; confestim a proelio; surgit ab his: han reiste seg rett etter disse ordene.

3 (ovf. om andre forhold) a (ved PASS. VERB el.

INTRANS. VERB. m. PASS. bet.: det logiske SUBJ. i PASS., når den handlende tenkes som en person; i no. overs. bør man ofte gå over til AKT.) av; laudari ab aliquo: roses av en; doceri ab aliquo el. discere ab aliquo: undervises av en; ab aliquo interire: bli drept av en; aliquid ab aliquo accipere: få noe av en. b (om årsak) av, ifølge, på grunn av; ab ira; ab odio; a singulari amore; patres ab honore appellati: man kalte dem (senatorene) fedre av respekt; perire a morbo, Nep. c (ved verb og uttrykk som betyr skille, holde borte) fra; a natura recedere; hereditas venit ab aliquo ad aliquem; a rebus gerendis abstrahi; animum a scelere abstinere; inops ab amicis: mangel på venner; otium habere a re; liber a culpa; locus vacuus a defensoribus: blottet for forsvarere. d (hos senere forf.: middel, måte) med; ab arte: med kunst. e (til å markere det en tjener arbeider med) servus a pedibus: løper; servus a manu: skriver;

F

G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

T YPE-IT AS, 26.01.2015 ORDRE: 33539 (s . 32 av 996)

ab servus ab epistolis: sekretær; servus a rationibus (= rationalis, SUBST.): kasserer. ♦(om tid) ab antiquo: fra gammelt av; a quadraginta annis: i løpet av 40 år; a iure: lovformelig, som rett og riktig er; a contrario: motsatt, tvertimot; a primo: for det første; a remotis: langt unna; a repente: plutselig; a casu fuit: det traff seg at; curare ab: bry seg om; a facie alicuius: ansikt til ansikt med noen; a fortiori: av den sterkere grunn; a priori: dvs. deduktivt; a posteriori: dvs. induktivt; nihil a Deo carius: intet er kjærere enn Gud (a tilsvarer quam); (a m. ADV.:) a diu: lenge, i lang tid; for lenge siden; a longe: fjernt fra; ikke åpent, ad omveier; a modo: fra nå av, heretter, for fremtiden. ¯ -3 (foran de fleste konsonanter), ab-2 (foran vokal), a 2 abs- (foran c, q og t), as- (foran p), au- (foran f), PREFIKS [ab1] 1 (bevegelse fra et sted) bort fra; abduco: føre bort; abeo: gå bort; aufugio: flykte avsted.

2 (brudd) av; abrumpo: rive av, istykker; abscido: skjære av.

3 (avstand) a (eg.) absum: være borte. b (ovf. om avstand fra det vanlige) abnormis: unormal; absimilis: ulik; amens: avsindig, gal. c (skaper større avstand) abavus: tippoldefar; abnepos: oldebarns sønn.

4 (fullstendighet) absorbeo: sluke; abutor: bruke opp, misbruke. ¯ fordrivelse, utdrivelse, Plin.d.e. ab¯ actus, us, ¯ M. [abigo] abacus, c¯ı, M. 1 skive som avslutning øverst på en søyle, Vitr.

2 praktbord (med kostbare begre).

3 regnetavle.

4 spillebrett. a ¯ -baet¯ o, 3. [ab-2, baet¯o, se b¯ıto¯ ] gå avsted (= a¯ b¯ıto¯ ), Plau. abali¯ en¯ ati¯ o, ti¯onis, F. [abali¯en¯o] avhending, salg. ab-ali¯ en¯ o, 1.

1 avhende, selge.

2 fjerne, få til å falle fra, gjøre uvennlig stemt mot en, mot noe; a se iudices; animum; totam Africam; voluntatem alicuius ab aliquo; aliquem rebus suis. ♦abandono, 1. oppgi, overgi. ♦abandonum, ni, N. pant, sikkerhet. ♦abante1 og abantea1, ADV. [jf. fr. avant] fra før, tidligere. ♦abante2 og abantea2, PREP. m. AKK. foran.

Ab¯ as, bantis, M. (myt.) Abas, konge i Argos, far til es, dae, M. Acrisius. Abant¯ eus, ADJ. Abantiad¯ [PATR.] etterkommer av Abas (mest om Akrisios el.

Persevs). ab-avus, v¯ı, M. tippoldefar. ♦abba, M. INDEKL. far (noen ganger i tiltale til Gud); abbed. ♦abbas, batis, M. abbed. ♦abbatalis, ADJ. som hører til en abbed; abbed-. ♦abbatia, ae, F. kloster, abbedi; officium abbatiae: abbedverdighet. ♦abbatialis, ADJ. som hører til et kloster. ♦abbatissa, ae, F. abbedisse. ♦abbreviatio, tionis, F. forkortelse.

32

ab-eo ¯ ♦abbreviator, toris, M. en som gjør utdrag fra en forfatter; en som lager utkast til dokumenter (f. eks. pavebuller). ♦abbrevio, 1. forkorte, skrive med forkortelser, forfatte et utkast.

N. PL. by i Thrakia. Abd¯ er¯ıt¯ anus, Abd¯ era, rorum, ¯ ADJ. Abd¯ er¯ıt¯ es, tae, M. innbygger i A. F. [abdico ¯ 1] frasigelse, nedleggelse, abdic¯ ati¯ o, tionis, ¯ forstøtelse, bortvisning; dictaturae; filiae. ab-dic¯ o1, 1. [dic¯o1] 1 frasi seg (embete, rett o.l.); magistratum: nedlegge embetet; se praetur¯a: frasi seg pretorembetet; libertate.

2 forstøte, bortvise, fornekte, ikke vedkjenne seg, gjøre arveløs; Augustus Agrippam; patrem; filium.

3 forkaste; legem, Plin.d.e.; id totum a. et eicio. ♦avhende, avsette, gi avkall på; a re a.: frasi seg noe. ab-d¯ıc¯ o2, 3. [dic¯o2] avslå; (om varselfuglene) gi et avvisende varsel. ♦benekte, avsverge. ♦abdita, torum, N. PL. [abditus] hemmeligheter. abdit¯ıvus, ADJ. [abditus] som er fjernet, borte, Plau. abditus, ADJ. [abd¯o] 1 skjult, avsidesliggende.

2 ukjent, dunkel; libri a-i. ab-d¯ o, did¯ı, dit., 3. gjemme bort, få unna, fjerne; gjemme, skjule; se e conspectu alicuius; intra vestem; sub terram; se in silvas; in tectis; se abdere: trekke seg tilbake; se in litteras el. litteris (DAT.) abdere: grave seg ned i, begrave seg i bøkene; ensem lateri: støte sverdet helt inn i siden, Verg. abd¯ omen, minis, N. 1 buk, vom, dissende, fet mage.

2 mannens kjønnsorganer, Plau. ab-duc¯ ¯ o, dux¯ ¯ ı, duct., 3.

1 (eg.) føre, trekke bort; capita ab ictu; rus uxorem: sin hustru ut på landet; aliquem vi: noen med makt; in servitutem.

2 (ovf.) dra, trekke, føre bort, vende bort, lede bort; lokke, forlede; a malis mors, non a bonis: døden fører bort fra onder, ikke fra goder; animum a consuetudine; a rebus gerendis; ab officio, ad nequitiam: fra pliktfølelse til likegyldighet; legiones a Bruto a.: få legionene til å falle fra B. ♦abecedarius, rii, M. dikt hvor begynnelsesbokstaven i hver strofe danner alfabetet.

Abella, ae, F. by i Campania (nå: Avella). abell¯ ana el. avell¯ ana, ae, F. (sc. nux) [Abella] hasselnøtt. ab-e¯ o, abi¯ı, it., ¯ıre 1 (eg.) gå, dra, begi seg bort; hinc; ab aedibus; de provincia; e conspectu: ut av syne; in Asiam ad regem; (m. SUPIN.) exsulatum: dra i landflyktighet; abi!: gå din vei! ha deg unna!; abi in malam rem! el. abi in malam crucem!: gå pokker i vold!, Plau., Ter. 2 (ovf.) a gå fra, avvike fra, forlate; a re; a iure. b gå av, avgå fra et embete; consulatu. c abire vit¯a el. e vit¯a: dø, avgå ved døden. d gå over til; res a consilio ad vim: situasjonen gikk fra rådslagning til vold; rex abit in avi mores; in silvas barba: forvandles til, Ov. e svinne, gå over, gå med; tempus; hora; nausea; fides; memoria;

T YPE-IT AS, 26.01.2015 ORDRE: 33539 (s . 33 av 996)

ab-equito ¯ fructus praedii in sumptus: grøden fra eiendommen går med til forbruk. f sic abit res: går slik, får det utfall. ♦gå ut av bruk. ab-equito, ¯ 1. ri bort. ¯ atspredelse, avledning; aberr¯ ati¯ o, tio¯ nis, F. [aberro] a molestiis. ab-err¯ o, 1.

1 (eg.) forville seg, komme bort; puer a patre.

2 (ovf.) a forville seg bort fra, fjerne seg fra; oratio a proposito ad alia: talen gikk over fra emnet til andre ting; a sententia; ab Aristotele. b fare vill, ta feil; coniectur¯a: i en gjetning. c komme bort fra (tunge tanker), atspredes. ♦abextra og ab extra, ADV. utenfra, utenpå, utenfor, ytre sett; frater abextra: legbror i et kloster. ab-hinc, ADV. 1 herfra.

2 for … siden (m. tidens AKK.); triennium: for tre år siden; XXII annos; (m. ABL.) triginta diebus. ab-horre¯ o, ru¯ı, 2.

1 ha avsky for, ta avstand fra, være utilbøyelig til, uvennlig stemt mot, fremmed for; (a) re aliqua; aliquid; a nuptiis; voluntas el. animus alicuius ab aliquo el. a pugnando; homo a iuris studio.

2 avvike fra, stride mot, ikke stemme med; a re; rei alicui; longe a veritate aliquid; oratio a sensibus nostris; oratio ab auribus vulgi; longe a suspicione: er helt fri for mistanke; a fide: er utrolig; ab eo viro facinus: er uforenlig med hans karakter; orationes inter se; huic regis profectioni a. mos bona Porsenae vendendi, Liv.; istae lacrimae ab-ntes: utidige. ab-ici¯ o, i¯ec¯ı, iect., 3. [iacio] ¯ 1 (eg.) kaste, slenge bort, fra seg, ned; anulum in profundum: en ring i dypet; arma; se in mare; insigne regium de capite: kongetegnet fra hodet; se ad pedes alicuius: kaste seg ned ved ens føtter.

2 kaste ned, slå ned, felle; aliquem ad terram: slå noen til jorden; beluam: felle, Cic. poet.

3 (ovf.) kaste bort, a la fare, oppgi; spem: håpet; vitam; cunctationem: somlingen; nugas: bagatellene; se ipsum: overgi seg (oppgi seg selv). b henkaste, ødsle bort, sløse bort; versum: resitere slurvete; cogitationes in rem humilem; aedes: selge til spottpris, Plau.; pecuniam. c slå ned, slå til jorden, ødelegge, gjøre motløs; aliquem. d nedsette, forringe; senatus ¯ auctoritatem; res augere et a. ♦forakte, ydmyke. abiect¯ e, ADV. [abiectus] 1 lavt (om posisjon i samfunnet).

2 motløst; ferre.

F. [abicio ¯] abiecti¯ o, tionis, ¯ 1 det å kaste bort, Qu. 2 animi a.: motløshet. ♦forkastelse, avsettelse; underkastelse, ydmykhet, spott. abiectus, ADJ. 3 GR. [abicio¯ ] 1 lav, foraktelig, simpel; homo; causa; versus; verba.

2 feig, krypende; animus.

3 motløs, nedslått, nedbøyd; metu; excitare abiectum. ♦ugyldig, ikke gangbar (om mynt).

33

ab-nato ¯ abi¯ egnus, ADJ. [abi¯es] som er av gran, gran-. abi¯ es, bietis, F. 1 gran.

2 fartøy, spyd o.l. av gran, Verg. ab-ig¯ o, e¯ gi, a¯ ct., 3. [ag¯o] drive, jage bort.

1 (eg.) aliquem rus: noen ut på landet; feras baculo: ville dyr med en kjepp.

2 (ovf.) febrim: feberen; curas: bekymringene. ♦abinde og ab inde, ADV. derfra; derpå, senere. ♦abinfra og ab infra, ADV. nedenfra. ♦abintra og ab intra, ADV. innenfor landets grenser; soror abintra: vigslet nonne; conversus abintra: legbror. ♦abintus og ab intus, ADV. innenfor, i huset, derinne, i sitt indre. ♦abinvicem og ab invicem, ADV. fra hverandre. abiti¯ o, ti¯onis, F. [abe¯o] det å gå bort, sortí, avgang, tilbaketreden, Plau. a ¯ -b¯ıto ¯ , 3. [ab-2] gå bort, vekk, Plau. ¯ avreise, sortí; viri; abitus custode abitus, us, ¯ M. [abeo] saepire: stenge utgangene med en vokter, Tac. ♦abiubeo, 2. forby. ab-iudic¯ ¯ o, 1. fradømme, rettslig frakjenne; aliquid ab aliquo; alicui. ♦frikjenne. ab-iung¯ o, iunx¯ ¯ ı , iunct., ¯ 3.

1 spenne fra; iuvencum, Verg.

2 skille, fjerne, holde borte fra; a re. ♦abiuratio, tionis, F. det å forsverge. ab-iur ¯ o, ¯ 1. ved (falsk) ed benekte kjennskap til, sverge seg fra; pecuniam; creditum. ♦forplikte seg til å gå i landflyktighet; stjele. ♦ablacto, 1. avvenne. ab-laque¯ o, 1. grave åpning, løsne jorden rundt trær (for å gjødsle dem); circum oleas; oleas, Cato, Col. ♦ablata, torum, N. PL. [aufero¯ ] ting som er ulovlig fjernet eller stjålet. ♦ablatio, tionis, F. [aufero¯ ] fjernelse, tyveri. abl¯ at¯ıvus, ADJ. [aufero¯ ] ablativ-; casus a., Qu. ablatus, se aufero. ¯ F. [abl¯ eg¯o] bortsending; iuventutis. abl¯ eg¯ ati¯ o, tionis, ¯ ab-l¯ eg¯ o, 1. sende bort, ut; vise bort, forvise, holde borte fra; pueros venatum; consilium a.: oppløse; aliquem a consilio. ♦ablevo, 1. lette, lindre; sette seg i besittelse av noe. ab-liguri¯ ¯ o og ab-ligurri¯ ¯ o, 4. [liguri¯ ¯ o] 1 (eg.) slikke bort.

2 (ovf.) sløse bort ved luksus, fortære, spise opp; bona, Ter. ab-loc¯ o, 1. leie ut; domum, Suet. ab-lud¯ ¯ o, 3. avvike, være ulik; a te, Hor. ab-luo, ¯ lu¯ı, lut., ¯ 3.

1 vaske bort; maculas: flekker; vaske ren; pedes; se.

2 a (eg.) skylle bort; torrens a-ens villas. b (ovf.) sitim: slukke tørsten, Lucr. ♦ablutio, tionis, F. renselse, renselse gjennom dåpen; blanding av vin og vann som presten skylte fingrene med etter nattverden og etterpå drakk. ab-nat¯ o, 1. svømme bort, Stat.

A

B C D E F G H I J K L

M N O P Q R S T U V W X Y Z

T YPE-IT AS, 26.01.2015 ORDRE: 33539 (s . 34 av 996)

ab-neg¯ o ab-neg¯ o, 1. nekte, avslå; coniugium et dotes: ekteskap og medgift, Verg.; producere vitam: å forlenge livet, Verg.; se comitem: å følge, Hor.; depositum: gå fra, ikke stå ved, Plin.d.y. ♦fornekte (f.eks. Gud). ab-nep¯ os, p¯otis, M. oldebarns sønn, Suet. ab-neptis, tis, F. oldebarns datter, Suet.

Abnoba, ae, M. den nordlige delen av Schwarzwald, der Donau har sitt utspring. ab-noct¯ o, 1. overnatte, tilbringe natten borte fra hjemmet, Sen. ab-n¯ od¯ o, 1. skjære av knuter (på trær), Col. ab-n¯ ormis, ADJ. [n¯orma] regelløs, som avviker fra regelen; a. sapiens crass¯aque Minerv¯a: en ustudert mann med sunt bondevett, Hor. ab-nu¯ o, nu¯ı, nut., ¯ 3. nikke el. vinke nektende el. avvisende.

1 (om fremtid) si nei, avslå, nekte, unndra seg; iussa: nekte å adlyde befalinger; pacem: avslå fredsbetingelsene; a. par¯ere: nekte å adlyde ordre, Liv.; non abnuere quin: de motsatte seg ikke at, Tac. 2 (om fortid) benekte, ikke erkjenne el. innrømme; aliquid; a se commissum esse facinus: at forbrytelsen var begått av ham; omen; crimen. ab-nut¯ ¯ o, 1. ved vink el. nikk avvise, forby, Plau. ♦Aboa, ae, F. Åbo (Turku). Aboenses insulae, F. PL. Ålandsøyene. ab-ole¯ o, ol¯ev¯ı, olit., 2. ødelegge, tilintetgjøre, forstyrre, oppheve, avskaffe, ta fra, utslette; monumenta; aedes; libertatem alicui: ta fra en friheten; ignominiam: oppheve ærestap; magistratum alicui; scriptum spongi¯a: med en svamp viske ut det som var skrevet. abol¯ esc¯ o, e¯ v¯ı, 3. [INK. til aboleo¯ ] svinne, svekkes; memoria. ♦abolim og ab olim, ADV. fra langt tilbake, alt lenge. ¯ oppheving, avskaffelse; abolitio ¯ , ti¯onis, F. [aboleo] legis; facti: amnesti, Qu. abolla, ae, F. kappe, reisekappe av grovt, tykt tøy. ♦abominabilis, ADJ. forbannet, avskyelig. ♦abominabiliter, ADV. avskyelig. ♦abominatio, tionis, F. avsky, gru; avskyelig handling el. oppførsel. ab¯ omin¯ atus, ADJ. m. PASS. bet. [ab¯ominor, abo¯ min¯o] forbannet, avskyelig. omin¯ o, 1. [¯omen] ab-¯ ominor, 1. DEP. og (Plau.) ab-¯ be om å bli fri fra (eg. et varsel el. et ords betydning som varsel); avsky, forbanne; quod nos a-mur, vos ante omnia optatis: det som vi avskyr, ønsker dere fremfor alt; quod a-nor: måtte gudene forby det! ♦oppføre seg opprørende.

Ab-or¯ıgin¯ es, num, M. PL. [ab or¯ıgine] 1 aboriginerne, etter sagnet et gammelt folk i Latium, romernes forfedre.

2 (APPELLAT.) urinnvånere, urbefolkning. ab-orior, ortus, 4. DEP. 1 (i alm.) forgå, gå under, svinne, dø bort, Varr., Lucr.

2 (om foster) bli født for tidlig, Varr. abor¯ıscor, 3. DEP. [INK. til aborior] forgå, gå under, Lucr.

34

abs-c¯ edo ¯ aborti¯ o, ti¯onis, F. [aborior] for tidlig fødsel; abort. abort¯ıvus, ADJ. [abortus] 1 for tidlig født, Hor., Plin.d.e.

2 fosterfordrivende, Plin.d.e. abortus, us, ¯ M. [aborior] for tidlig fødsel; abort. ♦abortus provocatus: fremkalt abort. ♦abra, ae, F. [gr.] slavinne. ab-r¯ ad¯ o, r¯as¯ı, r¯as., 3.

1 (eg.) skrape av, rake av, barbere bort; supercilia.

2 aliquid alicui el. ab aliquo: tilrive seg, rane, skrape til seg noe fra en. ♦utrydde, massakrere. ♦abrasio, sionis, F. barbering. ♦abrenuntio, 1. forkaste, avvise, gi avkall på, renonsere på; a. diabolo (DAT.) et operibus eius. ab-ripi¯ o, ripu¯ı, rept., 3. [rapi¯o] rive, slepe bort, fjerne (voldsomt); ex Attica puellam: røve; e complexu patris ad necem: fra farens omfavnelse til døden; a convivio in vincula: fra fest til lenker; vi fluminis a-pi: rives bort av elvens makt; se a.: skynde seg bort. ab-r¯ od¯ o, ro¯ s¯ı, r¯os., 3. gnage av, i stykker; bite av, Varr., Plin.d.e. abrog¯ atio ¯ , ti¯onis, F. [abrog¯o] avskaffelse, oppheving; legis. ♦abrogatus, ADJ. (om mynt) ugyldig, ikke gangbar. ab-rog¯ o, 1.

1 (ved forslag for folkeforsamling) a avskaffe, oppheve; legem. b frata en hans embete; alicui magistratum el. imperium.

2 (i alm.) unndra, frakjenne; fidem oratori: svekke tilhørernes tillit til en taler, Rhet.Her.; scriptis alicuius nimium: uttale seg altfor nedsettende om ens skrifter. abrotonum, n¯ı, N. [gr.] en velluktende plante, abrod (malurt). ab-rump¯ o, rup¯ ¯ ı, rupt., 3.

1 (eg.) slite, bryte av, løs, rive i stykker, sprenge; vincula alicui; ramos: grener; lora: remmer, seletøy; pontem.

2 (ovf.) a løsrive, skille; se latrocinio: løsrive seg fra en røverbande; plebs velut a-ta a cetero populo. b avbryte, bryte, gjøre ende på; cura somnos; fas omne: pliktens bånd, Verg.; sermonem. abrupt¯ e, ADV. [abruptus] avbrutt, brått; overilt; incipere, Qu.; agere, Just. ¯ at noe rives over. abruptio ¯ , ti¯onis, F. [abrumpo] 1 (eg.) corrigiae: at skoremmen går tvers av.

2 (ovf.) oppbrudd, oppløsning; matrimonii. abruptum, t¯ı, N. [abruptus] 1 (eg.) bratt høyde, avgrunn.

2 (ovf.) fare, fordervelse; in abruptum trahi: trekkes med i fordervelsen. abruptus, ADJ. 3 GR. [abrump¯o] 1 bratt, steil; petra: knaus; locus.

2 barsk, ubøyelig; contumacia: trass.

3 (om talen) genus dicendi a-um: avbrutt, usammenhengende. ♦ex abrupto: plutselig, uventet. N. PL. avgrunn, kløfter. abs, se ab1. abs-, PREFIKS, se ab-2. abs-c¯ ed¯ o, cess¯ı, cess., 3.

1 (eg.) gå, vike bort, trekke seg tilbake; hinc; e curia;

T YPE-IT AS, 26.01.2015 ORDRE: 33539 (s . 35 av 996)

abscessi¯ o latera aedificii: bygningens sider er tilbaketrukne (mots. springer frem), Vitr.

2 (ovf.) a avstå fra, holde opp med; incepto. b (for)svinne, gå tapt; somnus; pecunia. abscessi¯ o, si¯onis, F. [absc¯edo¯ ] tap; atskillelse; det å fjerne noe. ¯ abscessus, us, ¯ M. [absc¯edo] 1 avreise; fravær; det å være fjern.

2 (med.) byll, Cels. ♦bortgang, død. abs-c¯ıd¯ o, c¯ıd¯ı, c¯ıs., 3. [caedo] ¯ skjære av, hugge av, hugge over.

1 (eg.) caput; funes: tau.

2 (ovf. om talen) avbryte.

3 avskjære, berøve en håp, forventninger; alicui spem; reditum: avskjære returen; aquam: muligheten for vannforsyning. ab-scind¯ o, scid¯ı, sciss., 3.

1 (eg.) rive av, bort; tunicam a pectore; caput cervicibus; Oceano terras: skille landene fra hverandre ved havet, Hor.; venas: skjære over blodårene, Tac. 2 (ovf.) reditus dulces: avskjære, forhindre den etterlengtede hjemkomsten, Hor. absc¯ıs¯ e, ADV. [absc¯ısus] avbrutt, kort, Val.Max. F. [absc¯ıdo] ¯ avbrytelse, Rhet.Her. absc¯ısi¯ o, sionis, ¯ ♦amputasjon; kastrasjon; ekskommunikasjon. absc¯ısus, ADJ. [absc¯ıdo¯ ] 1 bratt, steil; rupes.

2 knapp, kort; oratio.

3 barsk; iustitia, Val.Max. abscondit¯ e, ADV. [absconditus] dunkelt; dypsindig; a. disserere: diskutere dypsindig. absconditus, ADJ. [abscond¯o] dunkel, hemmelig. abs-cond¯ o, d¯ı el. (sj.) condid¯ı, condit., 3. gjemme bort, skjule; epistolam; Phaeacum a-imus arces: vi mister faiakernes borg av syne, Verg.; affectus: ¯ sine følelser, Tac. ♦absconsa, ae, F. blendlanterne. ♦absconsus, ADJ. hemmelig. abs¯ ens1, sentis, ADJ. [absum] fraværende; me absente; absente nobis: i vårt fravær (= absentibus nobis), Ter.; laudetur Samos absens: på avstand, Hor. ♦absens2, sentis, N. fravær; in absenti alicuius: i ens fravær. ♦absentatio, tionis, F. fravær. absentia, ae, F. [abs¯ens] fravær. ♦absento, 1. fjerne; fjerne seg, være borte, forsvinne. ab-sili¯ o, 4. [salio¯ ] hoppe bort, springe bort, Lucr., Stat. ab-similis, ADJ. ulik; falces non absimili form¯a. absinthium, hi¯ı, N. [gr.]

1 malurt.

2 absint. absis, se apsis. ab-sisto ¯ , stit¯ı, stit., 3.

1 gå bort, fjerne seg; me reliquit et a-tit; a signis: forlate rekkene.

2 avstå fra; conatu: avstå fra forsøket; holde opp med; bello; ingratis bene facere: gjøre godt mot utakknemlige.

35

abs-terge¯ o ¯ fullkomment, fullstendig, absolut¯ ¯ e, ADV. [absolutus] helt; a. beatus. ♦uavhengig. absoluti ¯ o, ¯ ti¯onis, F. [absolv¯o] 1 frikjennelse; alicuius rei: for noe.

2 det å fullføre, fullkommenhet, fullstendighet. ¯ frikjennende; absolut ¯ o ¯ rius, ADJ. [absolutus] sententia, Suet. ♦ettergivelse av dom el. bot; syndsforlatelse, absolusjon; det å bli løst fra sitt munkeløfte.

ADJ. 3 GR. [absolv¯ o] absolutus, ¯ 1 fullendt, fullkommen; eloquentia; ambitus verborum: periode (kjede av setninger som danner et hele).

2 absolutt, ubetinget (mots. relativ); a. necessitudo. ♦ugift; utenomekteskapelig. ♦absolvens, ntis, M. person med myndighet til å ettergi synder. ab-solv¯ o, solv¯ı, solut., ¯ 3.

1 (eg.) løse; illi vinclis absoluti: de ble løst fra lenkene, Tac. 2 (ovf.) befri, gjøre fri; aliquem alicuius rei; se a Fannio; aliquem suspicione.

3 (i rettsspråket) frifinne, frikjenne en for noe (vanl. m. GEN.); bis Catilina absolutus: C. ble frikjent to ganger; reum improbitatis: frifinne den anklagede for uærlighet; capitis: for dødsstraff; absolvo: jeg frifinner (gjengitt med bokstaven A på dommernes stemmetavler).

4 bli ferdig med; diu hunc cruciabo, non uno a-am die; ad forum ibo ut hunc a-m: jeg vil gå til forum for å gjøre opp med ham, betale.

5 avslutte, fullføre; instituta; duas partes a-it, restat tertia.

6 gjøre rede for, forklare noe, fortelle helt ut om noe; de Catilinae coniuratione paucis: gjøre rede for C.s sammensvergelse med få ord, Sall. ♦frikjenne for synder; fjerne fra et embete. ab-sonus, ADJ. 1 illelydende; vox.

2 som ikke stemmer med, som ikke svarer til; a voce motus; fidei (DAT.) divinae originis a.: uforenlig med troen på hans guddommelige herkomst. ab-sorbe¯ o, sorbu¯ı, 2.

1 (eg.) suge opp (i seg), sluke; oceanus tot res: havet sluker så mange ting.

2 (ovf.) aestus gloriae aliquem: trangen til ære river ham med seg. absque, PREP. m. ABL. 1 unntatt, Qu., Gel. 2 uten. a (i alm.) epistola a. argumento. b (i betingelsessetn. = si sine) a. te esset: hvis det ikke hadde vært for deg, Plau., Ter. ♦m. AKK. foruten, bortsett fra. abs-t¯ emius, ADJ. [jf. t¯em¯etum, t¯emulentus] edruelig, avholdende, nøktern. abs-terge¯ o, 2. og abs-terg¯ o, 3. ters¯ı, ters.

1 tørke av, bort; cruorem: tørke bort blodet; vulnus: rense såret.

2 ta bort, fjerne; molestias; metum alicui.

A

B C D E F G H I J K L

M N O P Q R S T U V W X Y Z

T YPE-IT AS, 26.01.2015 ORDRE: 33539 (s . 36 av 996)

abs-terre¯ o abs-terre¯ o, terru¯ı, territ., 2. skremme bort, avskrekke fra noe; a re. abstin¯ ens, nentis, ADJ. 3 GR. [abstine¯o] 1 som avholder seg; alicuius rei: fra noe.

2 uegennyttig. abstinenter, ADV. [abstin¯ens] uegennyttig. abstinentia, ae, F. [abstin¯ens] 1 avholdenhet; vini; (abs.) faste, Tac., Qu. 2 uegennyttighet. abs-tine¯ o, tinu¯ı, 2. [tene¯o] 1 TRANS. holde borte, avverge, avholde, hindre fra; risus ¯ abstine: ikke le! (hold tilbake latteren); manus ¯ ab aliquo: holde hendene borte fra; iniuriam a sociis; ignem ab aede: holde ilden borte fra huset, Liv.; a. armis: holde tilbake med våpen.

2 REFL. og INTRANS. avholde seg fra; a re; re; fab¯a Pythagorei abstinent: pythagoreerne spiser ikke bønner, Cic.; (poet.) alicuius rei; (abs.) legge bånd på seg; (m. quin og quominus etter nektende hovedsetn.) avholde seg fra å; a vitiis se; iniuri¯a a-re; ab infantibus a.: skåne småbarna; aegre a. quin urbem oppugnent; irarum, Hor. ♦faste. ab-st¯ o, st¯are, 1.

1 stå på avstand, et stykke borte; longius, Hor. 2 holde på avstand; amor procul abstandust: kjærligheten bør holdes på avstand, Plau. abs-trah¯ o, tr¯ax¯ı, tract., 3. trekke, føre, dra, rive, slepe bort.

1 (eg.) mecum hinc illam; aliquem de complexu; ab aspectu alicuius.

2 (ovf.) se a sollicitudine; senectus a rebus gerendis; milites a Lepido: lokke til frafall; aliquem a bono honestoque in pravum: forlede; commeatu a-tus: avskåret fra. ♦redigere, formulere sammenfatningsvis. abs-trud¯ ¯ o, trus¯ ¯ ı, trus., ¯ 3. støte bort, gjemme, skjule; se in silvam; natura veritatem: naturen gjemmer sannheten.

ADJ. m. KOMP. [abstrud¯ ¯ o] skjult, dunkel; abstrusus, ¯ dyptgående; innesluttet, underfundig; insidiae; dolor; disputatio; homo. ab-sum, a¯ fu¯ı el. abfu¯ı (INF. abesse; FUT. PART. FUT. INF. a ¯ fore) være borte. a¯ futurus; ¯ 1 a (eg.) være, ligge, befinne seg borte, være fraværende; domini absunt: er ikke til stede; studium adsit, cunctatio absit: la det være iver, ikke nøling. b (ovf.) ikke være til stede, til nytte; Autronio afui: jeg var ikke der for A. (jeg hjalp ham ikke); subsidia vitae a.: mangler.

2 (om avstand). a (eg.) ab aliquo; ab el. ex urbe; a signis; (m. angivelse av avstanden i AKK. el. ABL.) longe el. procul; prope el. propius abesse ab: være nær ved, i nærheten; ab oppido milia el. milibus passuum quinque a. b (ovf.) senectus non longe abest a morte; id propius a vero abest: det er nærmere sannheten. c (i vanlige uttrykk) tantum abest (ab eo) ut … ut: det er så langt fra at … at snarere, at heller; paulum el. haud multum abest quin: det er ikke langt fra at; nihil abest quin: det er ikke noe i veien for at; non longe abest

36

ab-und¯ o quin: det mangler ikke mye på at; quid abest quin: hva er i veien for at …?.

3 holde seg borte fra, ikke ha noe med; ab his studiis; a bello; a periculis.

4 være forskjellig fra; a natura ferarum: fra villdyrenes natur; longissime Plancius a te afuit: P. sto høyt over deg.

5 ikke passe for; abest a principis persona: passer ikke for fyrsten.

6 være fri for; a. a culpa: være fri for skyld; a. multis molestiis: holde seg borte fra; a. periculis; publicis consiliis. ♦(m. AKK.) svikte, forlate. ¯ o] fortæring, det å spise absum¯ ¯ ed¯ o, dinis, F. [absum¯ opp, Plau. ab-sum¯ ¯ o, sumps¯ ¯ ı, sumpt., ¯ 3. ta bort.

1 bruke opp, fortære; res paternas: farsarven; vinum; pecuniam in aliquid.

2 rive bort, ødelegge; proelium el. pestilentia el. mors aliquem; PASS. tæres hen, omkomme, dø; absumptus sum: det er ute med meg; absumi cur¯a el. fame el. ferro el. morbo el. igni; urbs flammis a-tur.

3 tilbringe, bruke opp tid; tempus; diem dicendo. absurd¯ e, ADV. [absurdus] 1 illelydende, falsk; canere.

2 urimelig, dumt, smakløst. ab-surdus, ADJ. 3 GR. 1 illelydende; vox.

2 som ikke stemmer overens med; a-um regulae propositi operis, Vell.

3 urimelig, ørkesløs, dum; a (om ting) nihil est absurdius; haud a-um est: ikke så dumt. b (om personer og deres anlegg) uten evne el. talent, ubrukelig; si plane abhorrebit et erit a-us; ingenium.

Absyrtus, t¯ı, M. (myt.) Absyrtos, Medeas bror. abund¯ ans, dantis, ADJ. 3 GR. [abund¯o] 1 (eg.) som strømmer over, er rik på vann: amnis abundantissimus.

2 (ovf.) a (i alm.) rik på, som har overflod på, rikt utrustet (utstyrt) med; bonis; otio; ingenio; doctrin¯a; (m. GEN.) lactis, Verg. b rik, velstående, formuende; homo. c (om fremstillingen) rik, overlesset; oratio. d SUBST. ex abundanti; til overflod, til og med, Qu. ♦stor, rikelig. abundanter, ADV. [abund¯ans] rikelig, utførlig, omstendelig. abundantia, ae, F. [abund¯ans] 1 (eg.) oversvømmelse; Nili, Plin.d.e.

2 (ovf.) overflod, rikdom; omnium rerum. ♦utdeling; kornforsyningen ved det pavelige hoff. abund¯ e, ADV. [jf. abundo¯ ], i overflod, overflødig, mer enn nok; a. satisfactum est rei; a. magnus; mihi a. est si …; (som SUBST. m. GEN.) mer enn nok, overflod av; fraudis. ab-und¯ o, 1. [unda] 1 (eg.) strømme, flømme over, gå over sine bredder; flumen; fons.

2 (ovf.) a strømme over (av), finnes i overflod el. ha overflod (abs. el. re); være rik på noe; pectus laetiti¯a, Plau.; pecuni¯a etiam a.: også rik på penger; egentes

T YPE-IT AS, 26.01.2015 ORDRE: 33539 (s . 37 av 996)

abusi¯ ¯ o a-ant amici: fattige venner er rike; villa a-t haedo, melle, caseo: landeiendommen er rik på høy, honning og ost. b gå ut over det rette mål; neu desis operae neu a-es: måtte du verken mangle arbeid eller ha altfor mye å gjøre, Hor. ¯ uegentlig bruk (av ord). abusi¯ ¯ o, sio¯ nis, F. [abutor] ♦misbruk (at menn og kvinner lever sammen i et kloster). ¯ (om ord) i uegentlig bruk, Qu. abus¯ ¯ ıv¯ e, ADV. [abutor] ♦feilaktig. ♦abusivus, ADJ. feilaktig, urettmessig; skadelig; som kan benyttes. ♦abusor, soris, M. misbruker.

PREP. m. ABL. helt fra, like fra. ab-usque, ¯ 1 (om stedet) Oceano.

2 (om tiden) Tiberio a., Tac. ¯ forbruk, det å bruke opp. abusus, ¯ us, ¯ M. [abutor] ♦misbruk. ab-utor, ¯ usus, ¯ 3. DEP. 1 forbruke, bruke opp; aliqua re el. (Plau.) aliquid.

2 misbruke; patienti¯a; facilitate alicuius: misbruke ens vennlighet; legibus; libertate.

3 bruke; benytte seg av; utnytte; dra nytte av; sagacitate canum: utnytte hundenes luktesans; errore hostis: dra nytte av fiendens feilgrep.

Ab¯ ydus, d¯ı, F. by i Lilleasia ved Hellespont.

Ab¯ yd¯ enus, ADJ. ♦abyssus, si, F. [gr.] avgrunn, helvetesdyp; havdypet. ac1, se atque. ac-2, PREFIKS, se ad-2.

Acad¯ em¯ıa, ae, F. [gr.] 1 Akademiet, gymnasium ved Athen, grunnlagt av Platon, oppløst av keiser Justinian i år 529. 2 den akademiske skole el. lære; vetus; nova. ♦universitet. Acad¯ emica, co¯ rum, N. PL. filosofisk skrift av Cicero. Acad¯ emicus1, ADJ. som har å gjøre med Akademiet i Athen. Acad¯ emicus2, c¯ı, M. 1 filosof ved Akademiet i Athen. 2 skeptiker (på Ciceros tid var Akademiet preget av den skeptiske læren). ♦medlem av universitetet.

Acad¯ emus, m¯ı, M. Akademos, en gresk helt; man mente Academia hadde fått navn etter ham; silvae A-i, Hor. acalanthis og acanthis, hidis, F. [gr.] stillits (fugl av sisikslekten), Verg., Plin.d.e. acanthus, h¯ı, M. [gr.] en plante (bjørneklo) el. et egyptisk tre. acapnos, ADJ. [gr.] røkfri, Plin.d.e.

Acarn¯ ania, ae, F. Akarnania, gresk landskap mellom Aitolia og Epeiros. Acarn¯ an, n¯anis, M. innbygger.

Acarn¯ anicus, ADJ. acatium, ti¯ı, N. [gr.] (hurtigseilende) båt, kutter, Plin.d.e. ac-canto ¯ , 1. synge ved; tumulis, Stat. ac-c¯ ed¯ o, cess¯ı, cess., 3.

1 (eg.) gå, komme til; nærme seg; rykke frem; ad aliquem; ad el. in locum; (hos diktere og historikere også:) alicui loco el. bare aliquem; ad fores; Romam; Iugurtham; muris.

2 (ovf.) a (om tid, forhold, egenskaper) nærme seg, komme nær; ad mortem; ad sapientiam; ad deum. b skride el. gå til, ta fatt på, tre inn i et forhold, innlate

37

acceptum seg på; ad poenam; ad rem publicam: tre i statens tjeneste, begynne å ta del i det offentlige liv; ad causam: påta seg. c tiltre, slutte seg til, samtykke i, gå med på en mening, en betingelse; ad consilium; ad condiciones; alicui, Qu.; opinioni, Tac. d (med livløst SUBJ.) (an)gripe, komme over; bli til del; febris; dolor alicui; extrema manus operi: legge siste hånd på verket; fides criminibus; dictatori animi accesserunt: fikk nytt el. bedre mot. e (PERS. og UPERS. m. ut el. quod) komme til (som et tillegg, en tilvekst); til dette kommer at; quo plus mihi aetatis a-it: jo eldre jeg blir; huc accedat suavitas morum; ad suspiciones a-nt res certissimae.

F. [acceler¯ o] påskynding, acceler¯ ati¯ o, tionis, ¯ Rhet.Her. ♦hast, fart. ac-celer¯ o, 1.

1 skynde seg.

2 fremskynde; iter. ac-cend¯ o, cend¯ı, c¯ens., 3. [ubr. cand¯o, sml. candidus] tenne, tenne på, antenne.

1 tenne, sette ild på; faces: faklene; rogum: bålet; Ilion: Troja, Hor. 2 varme opp; vapor solis a-it harenas: solens hete varmer opp sanden.

3 lyse opp; luna radiis solis accensa: månen får lys av solens stråler.

4 (ovf.) opptenne, oppegge, vekke, oppflamme, opphisse; spem: vekke håp; certamen; dolorem; aliquem contra aliquem; aliquem ad invidiam: til motvilje; ir¯a: opphisses av raseri; libidine: av begjær; odio: av hat; amore a-di: av kjærlighet; a. bello (DAT.): egge til krig; ad libidinem a.: vekke til lidenskap.

5 øke; pretium a.: forhøye, Sen.; PASS. vokse. ♦animum crimine a.: begå en synd; pacem a.: etablere fred. ac-c¯ ense¯ o, cend¯ı, c¯ens. 2. regne med til (en klasse, ens husholdning o.l.), Ov. acc¯ ensus1, PERF. PART. av acc¯end¯o el. acc¯ense¯o. acc¯ ensus2, s¯ı, M. [acc¯ense¯o] mest i PL. 1 lettvæpnede soldater, reservetropper, som under kamp sto bak triarii og gikk frem istedenfor dem som falt.

2 betjent, tjener hos forskjellige embetsmenn. ¯ aksent, betoning, Qu. ac-centus, us, ¯ M. [cano] ♦acceptabilis, ADJ. akseptabel, velkommen. ♦acceptatio, tionis, F. mottagelse, godtagelse, aksept; vilkår; forståelse, betydning. accept¯ atus, ADJ. [accept¯o] kjærkommen, Sen. acceptil¯ ati¯ o og accepti l¯ ati¯ o, se l¯ati¯o. accepti¯ o, ti¯onis, F. [accipi¯o] mottagelse. ♦forståelse, betydning; velvilje, nåde. accept¯ o, 1. [FREKV. til accipi¯o] motta; få penger (som lønn, inntekt, avgift). ♦akseptere, gå med på, si seg enig i; betrakte.

M. og acceptr¯ ıx, r¯ıcis, F. [accipi¯o] acceptor, toris, ¯ (den) som mottar el. går med på, Plau. acceptum, t¯ı, N. [accipi¯o] inntekt; codex a-ti et expensi: bok, fortegnelse over inntekter og utgifter; ratio a-torum et datorum; ferre in a-tum: innføre som.

A

B C D E F G H I J K L

M N O P Q R S T U V W X Y Z

T YPE-IT AS, 26.01.2015 ORDRE: 33539 (s . 38 av 996)

acceptus acceptus, ADJ. 3 GR. [accipi¯o] velsett; velkommen hos; plebi: kjær for folk; militum animis: populær blant soldatene. accers¯ o, se arcess¯o.

F. [acc¯ ed¯o] accessi¯ o, sionis, ¯ 1 det å gå bort til el. nærme seg, Plau.

2 anfall av sykdom; morbi, Sall.

3 tillegg, øking, forøkelse; paucorum annorum; dignitatis; a-m adiungere aedibus: tilbygg; decumae: til tienden. ♦accessorium, rii, N. biting, biomstendighet (mots. principale); PL. tilbehør. ♦accessorius, ADJ. underordnet, som er en biting; tilleggs-. accessus, us, ¯ M. [acc¯ed¯o] 1 det å gå bort til el. nærme seg, ankomst, fremrykking; adgang; ad urbem; solis a. et discessus; a. et recessus aestuum: flo og fjære; negare alicui, Ov. 2 adkomst, vei til noe; difficilis; a-um explorare.

3 anfall; febris, Plin.d.e. ♦tilvekst; samleie. ♦accidens, ADJ. tilfeldig, uvedkommende. ♦accidentalis, ADJ. sekundær. ♦accidentaliter, ADV. på ytre, tilfeldig måte, sekundær. ac-cid¯ o1, cid¯ı, 3. [cad¯o] 1 (eg.) falle, falle til; ad terram; tela gravius accidebant: traff, Caes.

2 bedende falle ned, kaste seg ned; ad pedes el. genua el. genibus (DAT.) alicuius.

3 (ovf.) a (om lyd, rykter, syner) komme til, nå; verbum ad aures; verbum auribus nostris; ad oculos animumque: fange ens blikk og sinn; fama ad nos a.: kommer oss for øre, når oss. b inntre, inntreffe, tilstøte, hende; si quid acciderit; haec mihi grata et iucunda; nihil mali Scipioni; periculum; detrimentum; aliquid gravius ei a Caesare a-it: noe ganske alvorlig har tilstøtt ham fra C's side; accidit casu ut; incommode a. quod.

4 UPERS. (om hendelser og deres resultat) gå; bene: gå godt, Plau.; secus: annerledes; contra opinionem; peius victoribus Sequanis quam victis Aeduis accidit: det gikk verre med de seirende sekvanerne enn med de beseirede heduerne, Caes. ac-c¯ıd¯ o2, c¯ıd¯ı, c¯ıs., 3. [caedo¯ ] 1 hugge, gjøre hugg i; hugge skårer i; arbores.

2 hugge av, kappe, beskjære, klippe; stirpes; crines: klippe håret.

3 gjøre skår i, svekke; res Vestinorum uno proelio: bryte deres kraft ved ett slag; copiae accisae; opes accisae. ac-cing¯ o, c¯ınx¯ı, cinct., 3.

1 spenne, binde til; lateri ensem, Verg.

2 spenne om, omgjorde; ruste, væpne, utstyre; aliqua re: med noe; rei el. ad rem: til noe (i alm. PASS. m. REFL. betydning). a (eg.) gladiis a-ti: omgjordet med sverd el. etter å ha spent sverdene om seg. b (ovf.) ad consulatum a-tus: klar til å søke; in discrimen a-ti: forberedt på; quin accingeris?: mann deg opp!; magicas artes a-ti (liksom indutus vestem); (m. INF.) dicere, Verg., Tac.

38

ac-cl¯ aro ¯ ac-ci¯ o, c¯ıv¯ı el. ci¯ı, c¯ıt., 4.

1 tilkalle, hente, la komme; Aristotelem doctorem filio; Numa ad regnandum a-tus.

2 (ovf.) tilkalle, ta til hjelp; scientiam el. artem alicuius; mortem: begå selvmord; lascivia a-ta: innført, utenlandsk. ac-cipi¯ o, c¯ep¯ı, cept., 3. [capio] ¯ 1 ta til seg, ta inn, motta, oppta; a (eg.) aliquem gremio; naves imbrem: skipene tar inn vann, Verg.; aliquem hospitio: som gjest; in deditionem a.: gi grid (dvs. nåde el. personlig sikkerhet for liv og lemmer); in arcem; urbe; in civitatem: som medborger. b ta imot, finne seg i, samtykke i, godta, gå med på; iugum: et åk; onus: en byrde; excusationem: en unnskyldning; satisfactionem; legem; condicionem; consulem ex plebe a.: godkjenne som søker. c motta, behandle; aliquem clementer; aliquem male.

2 a (eg.) få noe av en, overta noe fra en; epistolam; exercitum; lumen ab aliquo et vicissim tradere; pecuniam; aliquid a-tum el. pecuniam a-am referre alicui: innføre (i regnskapsbøkene) som mottatt av en, kreditere, godskrive en noe; satis accipio: få god nok sikkerhet (ved lån e.l.). b (ovf.) tilskrive en noe, ha en å takke for noe.

3 få i arv, arve; hereditate rempublicam a patribus florentissimam; morem a maioribus.

4 få, få kjenne, prøve, lide, bli utsatt for; cladem el. repulsam el. contumeliam el. iniuriam ab aliquo; dolorem ex re; detrimentum.

5 oppfatte, merke, se, høre, lære; rem auribus el. animo el. fam¯a accipere el. bare rem accipere; accep¯ımus: vi har lest, hørt; multa auribus accepisse, multa vidisse; Lysandrum versutissimum fuisse a-mus; senatus de bello accepit; aliquem fam¯a: lære å kjenne.

6 vurdere, oppfatte, bedømme; aliquid aliter el. aequo animo el. aspere; (m. to AKK.) beneficium contumeliam: oppfatte tjenesten som en hån; in bonam partem accipere: oppta i god mening; in malam partem accipere: oppta i dårlig mening; verisimilia pro veris: oppfatte det sannsynlige som sant; rem ad verbum; rem ad sententiam; in beneficium: som en tjeneste; in omen: tar det som et varsel; omen a-o: jeg tar det som et godt varsel. ♦ta, legge beslag på; anta, velge, anerkjenne; hente, skaffe (til ekteskap). accipiter, tris, M. hauk, falk. ♦Accipitrum insulae, F. PL. Azorene. acc¯ıtu, ¯ M. [ABL. av ubr. acc¯ıtus, av acci¯o], a-u alicuius: etter ens bud, innkallelse el. ordre.

Accius, ci¯ı, M. rom. slektsnavn; best kjent er Lucius A. (170-86 f.Kr.), tragediedikteren Accius. Acci¯ anus, ADJ. F. [accl¯ am¯o] tilrop (bifall eller accl¯ am¯ ati¯ o, tionis, ¯ uttrykk for misnøye); adversa populi: folks fy-rop; a-es assentatione immodicae: ved sin smiger. ac-cl¯ am¯ o, 1. skrike til, rope (med uvilje og mishag el. med bifall og velvilje); non metuo ne mihi a-etis; servatorem: høylytt kalle en sin redningsmann. ac-cl¯ ar¯ o, 1. [cl¯arus], gjøre tydelig, klart fremlegge, vise; certa mihi signa.

T YPE-IT AS, 26.01.2015 ORDRE: 33539 (s . 39 av 996)

accl¯ınis accl¯ınis, ADJ. [accl¯ın¯o] som lener el. støtter seg til.

1 (eg.) trunco (DAT.): en trestamme, Verg.

2 (ovf.) tilbøyelig til; falsis animus a.: et sinnelag tilbøyelig til svik, Hor. ac-cl¯ın¯ o, 1. [jf. cl¯ın¯atus] 1 (eg.) lene, støtte til; castra tumulo (DAT.): legge leiren tett opptil en bakke.

2 (ovf.) ad causam senatus ¯ se a.: slutte seg til. ♦acclinus, ADJ. som bøyer kne. ac-cl¯ıvis og ac-cl¯ıvus, ADJ. [cl¯ıvus] som skråner oppover; via a-is. accl¯ıvit¯ as, t¯atis, F. [accl¯ıvis] skråning (oppover), (jevn) stigning; collis. accola, ae, M. [accol¯o] nabo, granne; loci; a-ae fluvii: bielver, Tac. ♦fri bonde som forpakter gård. ac-col¯ o, colu¯ı, cult., 3. bo nær ved; locum. accommod¯ at¯ e, ADV. 3 GR. [accommod¯atus] som passer til; i overensstemmelse el. samsvar med; ad veritatem. accommod¯ ati¯ o, ti¯onis, F. [accommod¯o] 1 tillemping etter; alicuius rei ad aliquid.

2 føyelighet, hensynsfullhet. ♦lån. accommod¯ atus, ADJ. 3 GR. [accommod¯o] som stemmer overens med; er passende for; egnet; skikket; ad tempus; exemplum illis temporibus (DAT.); tempus demetendis frugibus (DAT.); ad consolandum; rerum administrationi, Qu. ac-commod¯ o, 1.

1 [commodus] tilpasse; legge, sette på så det passer; lempe, avpasse, innrette etter; coronam capiti; sibi ad caput; ensem lateri: henge ved siden; orationem auribus populi; exordium in plures causas; ad alicuius arbitrium se fingere et a.

2 curam pratis: anvende på; Ciceroni verba: tillegge, Qu.; Demosthenem unum a. ad eam quam sentio eloquentiam: finne at han svarer til. ♦låne. ac-commodus, ADJ. passende (for), egnet (til); rei, Verg. ♦accomputo, 1. regne med til. ac-cr¯ ed o ¯ , cr¯edid¯ı, cr¯edit., 3. skjenke tiltro, sette lit til; alicui aliquid: en i noe, Plau.; alicui, Hor. ♦accrescentia, ae, F. tilvekst. ac-cr¯ esc¯ o, cr¯ev¯ı, cr¯et., 3.

1 vokse, øke(s) for, hos; komme til (som tilvekst); dictis fides: utsagnet vinner større tiltro (tiltroen til ordene vokser); veteribus negotiis nova a-nt.

2 vokse til, øke (gradvis), tilta; flumen; puer paullatim; amicitia. accr¯ eti¯ o, ti¯onis, F. [accr¯esc¯o] vekst, øking, tiltagning; deminutio et a. luminis.

F. [accubo] ¯ det å ligge til bords; accubiti¯ o, tionis, ¯ epularis: i gjestebud, Cic. ♦accubitus, us, M. seng, leie, plass ved bordet. ac-cub¯ o, 1.

1 ligge ved siden av; alicui.

2 ligge til bords; apud aliquem.

39

♦acediosus ac-cubu¯ o, ADV. [accubo¯ ] liggende hos (en), Plau. (dannet for spøk etter assidu¯o). ac-cud¯ ¯ o, 3. prege (en mynt); tres minas: legge til, Plau. ac-cumb¯ o, cubu¯ı, cubit., 3.

1 legge seg ned; in loco: på et sted.

2 legge seg til bords, ta plass ved bordet; in convivio.

3 (poet.) a. alicui: gå til sengs med noen. accumul¯ at¯ e, ADV. [accumulo¯ ] i rikt mål, altfor rikelig. accumul¯ ati¯ o, ti¯onis, F. [accumul¯o] hypping (opphoping av jord rundt trerøttene), Plin.d.e. ♦opphopning, rikdom. accumul¯ ator, t¯oris, M. [accumulo¯ ] en som hoper opp, samler i dynger; opum, Tac. ac-cumul¯ o, 1.

1 hope opp, dynge opp; acervos.

2 overøse med noe; aliquem donis, Verg.; alicui honorem: gi en i rikeste mål. ¯ atus] omhyggelig, nøyaktig, accur¯ ¯ at¯ e, ADV. 3 GR. [accur¯ grundig, utførlig; dicere; disputare; sententiam accurate dicere: begrunne sin stemmegivning (altså ikke bare stemme).

F. [accur¯ ¯ o] omhyggelighet. accur¯ ¯ ati¯ o, tionis, ¯ ¯ o] omhyggelig, nøyaktig accur¯ ¯ atus, ADJ. 3 GR. [accur¯ utført; utførlig; oratio; delectus; litterae. ac-cur¯ ¯ o, 1. besørge; sørge for, ta seg av; prandium; rem melius. ac-curr¯ o, curri el. cucurr¯ı, curs., 3. løpe, skynde seg, ile til; ad nos; Romam; in auxilium. accursus, us, ¯ M. [accurr¯o] tilstrømning, hurtig fremrykning, Tac., Val.Max. ¯ o] som kan bli gjenstand for accus¯ ¯ abilis, ADJ. [accus¯ en rettslig anklage.

F. [accus ¯ o] ¯ anklage (mest for retten); accus¯ ¯ ati¯ o, tionis, ¯ praetor dat a-nem: tillater å opptre som anklager; exercere; factitare: drive anklagervirksomhet som erverv. ¯ o] akkusativ, Qu. accus¯ ¯ at¯ıvus (sc. casus), v¯ı, M. [accus¯ ¯ o, jf. accus¯ ¯ atr¯ıx] anklager. accus¯ ¯ ator, t¯oris, M. [accus¯ ♦Djevelen. ¯ atorius] ¯ på anklageres vis, accus¯ ¯ atori¯ ¯ e, ADV. [accus¯ som anklagere har for skikk; dicere.

ADJ. [accus¯ ¯ ator] som hører til el. accus¯ ¯ atorius, ¯ særmerker en anklager; mos et ius. ¯ o, ¯ jf. accus¯ ¯ ator] accus¯ ¯ atr¯ıx, r¯ıcis, F. [accus 1 anklager (kvinne).

2 kvinne som klager og skjenner, Plau. ¯ o] ¯ anklage, Plau. accusit¯ ¯ o, 1. [FREKV. til accus ac-cus¯ ¯ o, 1. [causa], 1 (i alm.) klage, beklage seg over; klandre, bebreide; superbiam alicuius; de negligentia aliquem; naturae infirmitatem; eos a. quod.

2 (for retten) anklage; lege; ex lege; crimine furti; proditionis: for forræderi; furti: for tyveri; de pecuniis repetundis: for utsugelser; aliquem quod …. ♦acedia, ae, F. [gr.] likegyldighet, sløvhet, ulyst, tungsinn (en av de syv dødssynder). ♦acedior, 1. DEP. bli lei av, oppgitt over. ♦acediose, ADV. sløvt, likegyldig, ♦acediosus, ADJ. treg, likegyldig.

A

B C D E F G H I J K L

M N O P Q R S T U V W X Y Z

T YPE-IT AS, 26.01.2015 ORDRE: 33539 (s . 40 av 996)

ace¯ o ace¯ o, u¯ı, 2. [jf. a¯ cer2] være sur; vinum, Cato. ♦acephalus, ADJ. [gr. «hodeløs»] uten hode; uten overhode; uten tittel; anonym. acer1, ris, N. lønn (lønnetre). a ¯ cer2, cris, cre, ADJ. 3 GR. skarp.

1 (eg.) a kvass; ferrum, Tac.; stimulus, Hor. b blendende, skjærende, gjennomtrengende (for sansene); besk, sår, smertelig; ettertrykkelig; splendor, Lucr.; vox; sonitus; sapor; suavitas unguentorum; frigus; dolor.

2 levende, livlig, pikant; imagines acres et agentes; haec figura facit ea quae dicimus acriora, Qu. 3 (som egenskap ved sansene el. sjelen) a skarp, skarpsindig, livlig; oculi; sens¯us; ingenium; iudicium; homo ad perdiscendum a-imus. b rask, ivrig, energisk, virksom; fyrig, djerv, modig; vir a. et fortis; a. et industrius; a. animus; studium; consilium. c streng, hissig, heftig, hard, voldsom, vill; pater; iudex; accusator; testimonium; canis; bellum. acerba1, b¯orum, N. PL. [acerbus] ulykker, motgang, strev. acerba2, ADV. [acerbus i N. PL. AKK (som imitasjon av gresk språkbruk)] skarpt, bistert, dystert; sonans, Verg.; tuens, Lucr. acerb¯ e, ADV. 3 GR. [acerbus] 1 bittert, skarpt, strengt; increpare; delectum agere.

2 med harme, smerte; accipere; ferre. acerbit¯ as, t¯atis, F. [acerbus] bitterhet.

1 (eg.) fructuum.

2 (ovf.) virus a-tis suae evomere apud aliquem; Sullani temporis: hardhet, strenghet; omnes dolores, cruciatus, a-tes perferre: ulykker. acerb¯ o, 1. [acerbus] gjøre bitter, skjerpe; crimen: skjerpe anklagen, beskyldningen, Verg. acerbus, ADJ. 3 GR. [¯acer2] 1 skarp, stram, bitter, besk, sur. a (for smaken) aqua: sjøvann; uva: umoden drue. b (for øret) skarp, skjærende, gjennomtrengende; serrae horror, Lucr.; vox. c dolor; frigus: bitende.

2 (ovf.) a smertelig, sørgelig, hard; memoria; mors; incendium; a-bum est ab alienis circumveniri, a-ius a propinquo. b (om forhold mellom mennesker) bitter, hard, uvennlig, hatsk, barsk, ubarmhjertig; inimici (mots. dulces amici): bitre fiender; odium; lingua: skarp tunge; a-bus alicui: hensynsløs mot en; in exigendo a-um esse. c umoden, for tidlig, utidig; res impolitae et a-bae relictae; partus: for tidlig fødsel, ikke fullbårent barn, Ov.; funus: for tidlig død, Verg.; lucus trabibus obscurus acernis: en lund mørk av lønnestammer, Verg. acernus, ADJ. [acer1] lønne-. acerra, ae, F. røkelseskar. acersecom¯ es, mae, M. [gr.] med uklippet hår, Juv. acerv¯ alis, ADJ. [acervus] ratio a.: «dyngeslutning» (= sorites: opphopning av argumenter for å få til en (falsk) slutning). acerv¯ atim, ADV. [acervus] i dynger, dyngevis; a. reliqua dicam: summarisk. acerv¯ atio, ¯ ti¯onis, F. [acerv¯o] oppdynging, Plin.d.e., Sen.

40

♦acialis acerv¯ o, 1. [acervus] dynge opp. acervus,v¯ı, M. dynge, haug, hop, masse, mengde; corporum; nummorum; facinorum. ac¯ esc¯ o, acu¯ı, 3. [INK. til ace¯o] surne, bli sur.

Acesta, ae og Acest¯ e, tes, F. by på Sicilia, senere kalt Segesta. Acestens¯ es, sium, M. PL. innbyggerne.

Acest¯ es, tae, M. (myt.) konge på Sicilia, Verg., Ov. ac¯ et¯ abulum, l¯ı, N. [ac¯etum] 1 skål til eddik; liten skål generelt, Qu.; (som mål) ca.

1 1 16 liter (= 4 hemina).

2 fordypning (sugevorte) på planters røtter o.a., Plin.d.e.

3 hofteskål. ac¯ et¯ aria, ri¯orum, N. PL. [ac¯etum] salat, Plin.d.e. ♦acetosus, ADJ. sur, syrlig. ¯ ac¯ etum, t¯ı, N. [aceo] 1 eddik.

2 (ovf.) skarphet, bitterhet i sinn el. ord; Italo perfusus a-o (om grovheter), Hor. Achae¯ı, hae¯orum, M. PL. 1 akhaierne, gresk stamme. 2 grekerne generelt, Verg., Juv. Achaeus, aïa, ae, F. 1 et hae¯ı, M. akhaiernes stamfar. Ach¯ landområde nord på Peloponnes. 2 Hellas som romersk provins. Ach¯ aïas, h¯aïadis, F. [PATR.] gresk kvinne.

Ach¯ aïcus og Ach¯ aïus, ADJ. akhaiisk, gresk.

Ach¯ aïs, h¯aidis, F. 1 gresk kvinne. 2 Hellas.

Achaemen¯ es, nis, M. Akhaimenes, stamfar til de persiske kongene. Achaemenius, ADJ. 1 som har med A. å gjøre.

2 persisk.

Achaeus, Ach¯ aïa, Ach¯ aïas, Ach¯ aïcus og Ach¯ aïus se under Achae¯ı. ♦acharis, ADJ. [gr.] nådeløs, ubehagelig. ach¯ at¯ es1, tae, M. og F. agat, Lucan., Plin.d.e.

Ach¯ at¯ es2, tae, M. venn av Aeneas.

Achel¯ ous, lo¯ ¯ ı, M. elv i det vestlige Mellom-Hellas.

Achel¯ oïas, loïadis ¯ og Achel¯ oïs, l¯oïdis, F. [PATR.] datter av A. Achel¯ oïus, ADJ. Acher¯ on, rontis, M. 1 elv i Epeiros.

2 elv i Bruttii.

3 (myt.) a elv i underverdenen. b (metonym.) underverdenen, de dødes rike.

Acheruns, ¯ runtis, M. og F. (ark.) underverdenen, de ADJ. dødes rike. Acherunticus og Acherusius, ¯ Achill¯ es, lis, le¯ı el. l¯ı (AKK. -lea), M. (myt.)

1 Akhillevs, sønn av Peleus og Thetis, den største greske helten ved Troja, kjent for styrke og skjønnhet.

2 (APPELLAT.) en sterk, vakker og klok mann. es, dae, M. [PATR.] ætling Achill¯ eus, ADJ. Achill¯ıd¯ av A. Achill¯ eis, l¯eidis, F. Akhilleïden, ufullført diktverk av Statius.

Ach¯ıv¯ı, v¯orum, M. PL. 1 akhaiere.

2 (poet.) grekerne i kampen ved Troja, Cic.; det greske folket; quod delirant reges, plectuntur A-i: folket må svi for det gale kongene gjør, Hor. Achrad¯ına, ae, F. bydel i Syrakus. ♦acialis, ADJ. som ligger ved et hjørne, hjørne-; curia acialis: hjørnegård.

T YPE-IT AS, 26.01.2015 ORDRE: 33539 (s . 41 av 996)

Ac¯ıdalia Ac¯ıdalia, ae, F. et tilnavn på Venus (etter en kilde i Boiotia). acidulus, ADJ. [DIM. til acidus] litt syrlig; sapor, Plau. acidus, ADJ. [ac¯esc¯o] sur, syrlig.

1 (eg.) acetum a-dum, Verg.

2 (ovf.) lingua a-da: skarp, bitende; homo a.: besværlig, ubehagelig, Sen. aci¯ es, e¯ ¯ı, F. [jf. a¯ cer] 1 egg, spiss, odd; gladii; securis; rostri: nebbets skarphet (dvs. et skarpt nebb).

2 (ovf.) synsevne, syn; a-m oculorum hebetare; tanta est rei tenuitas ut fugiat aciem: den er så bitteliten at den unngår synsevnen.

3 (metonym.) blikk; a-m dirigere ad aliquem: rette blikket mot en, Cat. 4 pupill; øye; a. ipsa, qu¯a cernimus; huc geminas verte acies, Verg.; acies ipsa, quae pupula vocatur: som kalles pupill.

5 forstandens syn, skarphet, skarpsindighet; mentis a. hebescit; exacuere ingenii a-m; omni ingenii a-e contemplari aliquid.

6 glans, skinn; stellis a. obtunsa, Verg.

7 (om en oppstilt hær, liksom med den skarpe eggen vendt mot fienden) slagorden, hær oppstilt til kamp (om hele hæren eller enkelte rader); prima; secunda; dextra: høyre flanke; phalanx; agmen magis quam a.; aptior itineri quam pugnae: mer passende for reise enn for slag; a. clamorem sustulit; novissima: bakerste rekke; legiones in a-e constituere; manipulatim structa a.; in a-m procedere; copias in a-m ducere; a. perturbatur: hæroppstillingen bringes i uorden.

8 (metonym.) slag, regulært feltslag (mellom to oppstilte hærer); in a-e cadere; acie decernere el. dimicare: kjempe avgjørende; non sentiunt in acie vulnera; a. magnam partem militum abstulit; (om ordstrid) acies forensis. ♦hjørne. acina, ae, F. bær, Cat. ac¯ınac¯ es, cis, M. [gr.] persisk krumsabel, Hor. acinus, n¯ı, M. og acinum, n¯ı, N. bær (i klase); uvae. acip¯ enser og acup¯ enser, seris og acip¯ ensis, sis, M. en fisk (stør). ¯ Acis, cidis, M. elv på Sicilia. aclys, lydis, F. kort kastespyd, Verg. acnua og agnua, ae, F. et flatemål (120 kvadratfot), Varr., Col. ♦acolythatus, us, M. [gr.] akolytt-tjeneste (se neste ord). ♦acolythus og acoluthus [gr. «som følger»] akolytt, ministrant, messetjener. acon¯ıtum, t¯ı, N. [gr.]

1 en giftig plante.

2 gift generelt, Verg. ¯ sur smak, syrlighet, syre; lactis, acor, co¯ ris, M. [aceo] Col.; (ovf.), Plin.d.y. ac-qui¯ esc¯ o og ad-qui¯ esc¯ o, qui¯ev¯ı, qui¯et., 3.

1 finne hvile, hvile ut, hvile (også om søvnens og dødens hvile); a lassitudine; in deversorio; res familiaris a.: får være i fred.

2 finne hvile, trøst, tilfredsstillelse i, ved noe; in amici

41

acta mutua caritate; in forma reipublicae; spei (DAT.), Sen.; a. alicui: stole på en, Suet.; slutte seg til en, gi en rett, Jur. ♦adlyde. ♦acquietatio, tionis, F. betaling, kvittering. ♦acquieto, 1. erklære skyldfri, gjeldfri; garantere; betale. ac-qu¯ıro ¯ , qu¯ıs¯ıv¯ı, qu¯ıs¯ıt., 3. [quaer¯o] erverve el. skaffe seg noe i tillegg til det en allerede har; skaffe seg, vinne, erverve; sibi dignitatem: ny, forøket verdighet; a. ad fidem: vinne i tiltro; opes armis. ♦acquisitio, tionis, F. erverv, besittelse, det å skaffe seg (eiendom). ♦acquisitor, toris, M. kjøper. ♦acra, ae, F. flatemål (eng. acre).

Acraeus, ADJ. [gr. «som bor el. dyrkes på fjell»] Akraios, tilnavn til Iuppiter og Iuno.

Acrag¯ as, gantis, M. Agrigent (by på Sicilia).

Acragant¯ınus, ADJ. acr¯ atophoron, r¯ı, N. [gr.] kar til (ublandet) vin. acr¯ edula, ae F. navn på et dyr (en froskeart?). a ¯ criculus, ADJ. [DIM. til a¯ cer2] heftig, hissig, oppfarende (av sinn). a ¯ crim¯ onia, ae, F. skarphet. [¯acer2] 1 sinapis: sennepens skarpe smak, Plin.d.e.

2 (ovf.) strenghet; kraft, energi.

Acrisius, si¯ı, M. (myt.) Akrisios, konge i Argos, far til Danae og morfar til Perseus. Acrisi¯ on¯ e, n¯es, F. oniad¯ es, datter av A. Acrisi¯ on¯ eus, ADJ. Acrisi¯ dae, M. [PATR.] etterkommer av A. (Persevs). a ¯ crit¯ as, t¯atis, F. [¯acer2] skarphet, Acc. a ¯ criter, ADV. 3 GR. [¯acer2] skarpt.

1 (om lyd) pronuntiare: uttale, Plin.d.e.

2 (om syn, blikk) a (eg.) intueri solem: se på solen. b (ovf.) vitia videre: se feilene.

3 raskt, ivrig, energisk; agere: handle raskt; animum intendere; rem gerere.

4 strengt, hardt, heftig; monere; iudicare; dolere. a ¯ critud¯ ¯ o, dinis, F. [¯acer2] skarphet, Gel. acro¯ ama, matis, N. [gr.] noe som høres.

1 musikalsk el. deklamatorisk underholdning.

2 (metonym.) en som underholder. a sanger. b foreleser. c spøkefugl, komiker. ♦musikkstykke, melodi. acro¯ asis, sis, F. [gr.] foredrag, forelesning. ♦vitenskapelig innlegg. acro¯ aticus, ADJ. [acro¯asis] som har med foredrag å gjøre.

Acroceraunia, ni¯orum, N. PL. fjellstrekning ved kysten av Epeiros.

Acrocorinthus, h¯ı, F. Korinths borg. ♦acromion, mii, N. [gr.] skulderhøyde, øverste punkt på skulderen. acr¯ ot¯ erium, ri¯ı, N. [gr.] spiss, ytterste del el. ende av noe; (sær.) postament til statuer i hjørnene av fastigium, Vitr. acta1, ae, F. [gr.]

1 (eg.) kyst, strand; in acta iacebat: han lå ved kysten.

2 (ovf.) ørkesløst el. utsvevende liv på en villa ved sjøen, badeliv, Cic.

A

B C D E F G H I J K L

M N O P Q R S T U V W X Y Z

T YPE-IT AS, 26.01.2015 ORDRE: 33539 (s . 42 av 996)

a ¯ cta a ¯ cta2, t¯orum, N. PL. og (sj.) a ¯ ctum1, t¯ı, N. [ag¯o] handlinger, bedrifter, verk.

1 (i alm.) acta Herculis.

2 en embetsmanns tiltak el. forhandlinger (i senatet, med folket), påbud, vedtak, forordninger; Caesaris; Gracchi; acta alicuius confirmare el. rescindere; in acta principis iurare: sverge at man vil overholde, Tac. 3 protokoll; senatus, ¯ Suet.; componendis patrum a-is delectus, Tac. 4 acta (abs.) el. a. urbana: referat etter senatsmøtene; a. rerum urbanarum; a. publica; a. diurna populi Romani: «Romerfolkets dagsavis» (et dagblad regjeringen i Roma gav ut).

Actaeo ¯ n, taeonis, M. [gr.] (myt.) jegeren Aktaion, dattersønn av Cadmus. Under jakt så han Artemis da hun badet; til straff ble han forvandlet til en hjort og ble revet i stykker av sine egne hunder. ♦actaria, riorum, N. PL. rettsforhandlinger, protokoll. a ¯ ct¯ arius, se a¯ ctu¯arius2.

Act¯ e, t¯es, F. Attika. Actaeus, ADJ. attisk. Actaea, ae og Actias1, tiadis, F. athensk kvinne.

Actiacus, se under Actium.

F. handling, utførelse [ag¯ o] a ¯ cti¯ o, tionis, ¯ 1 (i alm.) a gjerning, handling, virke, praktisk virksomhet; virtutis laus in a-ne consistit; a. quaedam, non solum mentis agitatio. b det å utføre, utførelse; aperta a. earum rerum; cognitio rerum, a. rerum: praktisk virksomhet; gratiarum actio: takksigelse; a. vitae: livsførsel, liv, levesett. c enkelt handling, vanl. i PL.; in omni a-ne suscipienda; aequabilitas universae vitae et singularum a-num.

2 (særlig) a talerens og skuespillerens opptreden el. fremførelse av sin tale, rolle (muntlig foredrag og gestikulasjon); a. in dicendo dominatur: er det avgjørende; a. est quasi sermo quidam corporis. b en senators el. embetsmanns opptreden, fremførelse (av sin tale); tale, forslag; PL. ens opptreden el. politisk virksomhet som et hele, ens politikk; mea a-o populo Romano spem attulit libertatis; si staret respublica, litteris mandarem a-nes meas; Tib. Gracchi a-ibus obviam ibat nobilitas. c (jur.) rettsforhandling, prosess; klage; prior a.: første forhandling; altera a.: annen forhandling; a-nem intendere alicui; instituere; postulare (om klageren); a-nem dare: gi anledning til å innlede prosess (om pretoren); (m. GEN.) perduellionis; iniuriarum; a. causae: forsvar (= dictio causae). d klageformel el. ovh. juridisk formel; a-nes quaedam consuetudinem maiorum declarant. ♦messe, messekanon, nattverdsbønnen. ♦actionarius, rii, M. funksjonær, agent. ♦actitatum, ti, N. dokument. a ¯ ctito ¯ , 1. [FREKV. til agit¯o] gjøre noe ofte, drive mye, ivrig på med; tragoedias: pleie å opptre i el. spille i; causas: føre mange saker. ♦utføre; foreta rettslig forhandling.

Actium, ti¯ı, N. Actium, Aktion; nes i Acarnania; der vant Octavianus avgjørende seier over Antonius og Cleopatra i år 31 f.Kr.; til minne om seieren grunnla han en by med samme navn. Actiacus og Actius, ADJ.

42

a ¯ ctus a ¯ ctiuncula, ae, F. [DIM. til a¯ cti¯o] liten rettstale, Plin.d.y.

Actius, se under Actium. ♦activa, ae, F. praktisk filosofi, moral; virkefylt, aktivt liv. ♦activitas, tatis, F. aktivitet. ♦activo og actuo, 1. gjøre aktiv, aktuell. a ¯ ct¯ıvus, ADJ. [ag¯o] praktisk (mots. teoretisk); philosophia, Sen.; verba activa: aktive verb, Gel. a ¯ ctor, t¯oris, M. [ag¯o] 1 mann som driver noe el. noen; pecoris: gjeter, Ov. 2 mann som utfører en handling. a (i alm.) gjerningsmann, den som utfører; culpam a-res ad negotia conferunt; rerum. b den som fremfører en tale el. fremsetter et forslag i en forsamling; taler, forhandler (sær. = qui agit cum populo el. cum patribus); fraus a-oris esto. c sakfører; a. causae el. causarum; (sær.) anklager. d forvalter, bestyrer, forretningsfører, Plin.d.e., Tac. 3 skuespiller. ♦= klass. auctor. ♦actualis, ADJ. aktuell, virkelig, sann, egentlig; peccatum actuale: en synd fra vår side (i motsetn. til arvesynden: peccatum originale). ♦actualiter, ADV. i virkeligheten, faktisk; for øyeblikket, nettopp nå. a ¯ ctu¯ aria, ae, F. [¯actu¯arius1] hurtigseilende båt. a ¯ ctu¯ ariola, ae, F. [DIM. til a¯ ctu¯aria] mindre, hurtigseilende båt. a ¯ ctu¯ arius1, ADJ. [¯actus] lett å sette i bevegelse, lett, hurtig; navigium a-m: liten, flat båt med seil og årer. ♦bokhandler-, som har med bokhandlere å gjøre. ¯ ct¯ arius, ri¯ı, M. [¯actu¯arius1] a ¯ ctu¯ arius2 og a 1 stenograf.

2 en som skriver ut regninger. a ¯ ctum1, se a¯ cta2. ♦actum2, ti, N. handling, transaksjon; dokument. ¯ med livlig fremførelse a ¯ ctu¯ os¯ e, ADV. [¯actuosus] (foredrag); effektfullt, drastisk. a ¯ ctu¯ osus, ADJ. [¯actus] full av bevegelse og liv; virksom; vita; virtus. ¯ a ¯ ctus, us, ¯ M. [ago] 1 den handling å drive; fart; pecudum, Ov.; ferri in abruptum magno a-u: styrte ned i full fart, Verg.

2 rett til å drive kveg over ens eiendom og på veien til den, markvei, gangvei, fevei.

3 et halvt iugerum (mål for åkerland; eg. så stor strekning som et plogspann kunne kjøre uten stans), Varr.

4 virksomhet, handling, utførelse (især av embetsforretning), opptreden; aliae artes ipso a-u perficiuntur, Qu.; in a-tu mori, Sen.; a. rerum; a. forensis: virksomhet som sakfører eller politiker; tui actus, Plin.d.e.

5 fremførelse, resitering, forestilling, fremstilling; fabellarum; carminum.

6 akt (handling) i et skuespill; primus el. quintus a.: avsnitt av livet. ♦Actus Apostolorum: Apostlenes gjerninger; avtale;

T YPE-IT AS, 26.01.2015 ORDRE: 33539 (s . 43 av 996)

a ¯ ctutum ¯ tid, tidspunkt; actu (ABL.): nå, for øyeblikket; av yrke; i virkeligheten; iam actu: alt da.

ADV. [¯ actus] straks, øyeblikkelig. a ¯ ctutum, ¯ ♦acuatio, tionis, F. skjerpning. ♦acuitas, tatis, F. skarphet. acula, se aquula. acule¯ atus, ADJ. [aculeus] 1 forsynt med pigg el. brodd; spiss, kvass.

2 (ovf.) stikkende, bitende; spissfindig; litterae; sophisma. aculeus, le¯ı, M. [acus1], brodd, pigg, odd; 1 (eg.) apis; sagittae.

2 (ovf.) sollicitudinis; severitatis; (om bitende el. inntrengende tale) sententiarum a.; cum a-eo aliquo et maledicto facetus. ¯ acumen, ¯ minis, N. [acuo] 1 (eg.) spiss, odd; stili; cultri; rostri.

2 (ovf.) a spissfindighet; ipsi se a-bus suis compungunt; a-na meretricis; knep, Hor. b skarpsindighet, kløkt; ubi est acumen tuum?; dialecticorum. ¯ tilspisset, Plin.d.e. acumin¯ ¯ atus, ADJ. [acumen] acuo, ¯ acu¯ı, acut., ¯ 3. [jf. acus1] 1 (eg.) hvesse, skjerpe, bryne, slipe; serram; sagittas cote.

2 (ovf.) a skjerpe, oppøve; ingenia acui volebam, obtundi nolebam; linguam causis. b egge, anspore, sette fart i; quae languorem afferunt ceteris, hunc a-ebant; otium et solitudo; Iuppiter curis a-it mortalia corda; studia. c egge opp, opphisse; ad crudelitatem. d syllabam a.: aksentuere, betone, legge trykk på, Qu. ♦acupunctura, ae, F. nålestikking, akupunktur. ¯ F. nål; a-u pungere; a-u pingere: brodere, sy, acus1, us, Verg. ♦spenne. acus2, ceris, N. halm; agner, Cato, Varr. ♦acusis, sis, F. [gr.] hørsel. ♦acusticus, ADJ. [acusis] hørsels-; som har med hørselen å gjøre. ♦acuta, ae, F. høy feber. ¯ skarpt, skarpsindig, åndrikt; acut¯ ¯ e, ADV. 3 GR. [acutus] sonare; iudicare, dicere. ♦Acuti montes, M. PL. Spitsbergen.

ADJ. [DIM. til acutus] ¯ ganske spissfindig. acutulus, ¯ ADJ. 3 GR. [acu¯ o] acutus, ¯ 1 krass, skarp, spiss; culter; scopulus; silex; cuspis; unguis.

2 (for øret, smaken, følelsen) skarp, gjennomtrengende, bitende, besk, ram; hinnitus: vrinsking, Verg.; sapor; odor, Plin.d.e.; sol: stikkende; morbus: hissig; gelu: bitende kulde, Hor. 3 (om lyd) a-tae voces: høye toner; syllabae: aksentuerte stavelser.

4 (om sanser) fin, skarp; nares a-tae; cernere a-tum (ADV.), Hor. 5 (intellektuelt) skarp, skarpsindig; åndrik, vittig; treffende; kvikk; homo; gens a.; leguleius cautus et a.; genus dicendi a-issimum; crebrae a-aeque sententiae.

43

ad 6 (om sykdom og fare) som inntreffer plutselig, akutt; febris acuta; expedire aliquem per a-a belli: hjelpe en gjennom krigens vanskeligheter, Hor. ad1, PREP. m. AKK. til.

1 (om sted) a (om bevegelse) til, bort til, hen til; venire el. proficisci ad aliquem: komme el. reise til en; aliquem mittere (o.l.) ad locum aliquem; ad Capuam: til omegnen av C.; concurrere ad arma: mot; exercitum ad hostem ducere. b (om retning) henimot, mot; Gallia vergit ad septentriones: mot nord; manus ¯ ad aliquem tendere. c (om utstrekning) til; ab oriente ad occidentem; ab imis unguibus usque ad summum verticem; ad vivum resecare: like til kjøttet. d (om nærhet) ved, hos; ad tertium lapidem considere: sette seg ned ved tredje milesten; hortos habere ad Tiberim; victoria ad Cannas; pugnatum est ad Spei (sc. aedem); ad manum mihi est aliquid: for hånden, til disposisjon; esse ad aliquem: hos en; ad urbem esse: være like ved Roma (om en imperator som utenfor byen venter på triumf); ad vinum disertus: ved vinen, begeret; ad tibiam el. tibicinem canere: til akkompagnement av fløyte; ad populum el. ad senatum dicere: holde en tale hos, dvs. til folket, i senatet; (i enkelte uttrykk) på, i; ad forum; ad villam; ad templa sacra fiunt.

2 (om tid) a til, inntil; ad summam senectutem tragoedias facere; ad horam nonam exspectare. b om, henimot, ved, på; ad vesperum; ad adventum alicuius; ad diem constitutam venire: på den fastsatte dagen; ad tempus: i rette tid; ad extremum el. ultimum: til sist. c (om fremtid) ad annum: neste år; ad x annos: om 10 år. d for; ad exiguum tempus: for en kort tid; ad praesens: for øyeblikket.

3 (ved tallangivelser) a bortimot, omkring, omtrent, om lag; fuimus ad ducentos; (også som ADV.) ceciderant ad septingenti. b ad unum omnes: alle som en.

4 (i en rekke uttrykk som ovf. angir bevegelse til, retning mot, mål, grad, bestemmelse, hensikt, formål o.l.) dominum mulcavit usque ad mortem; ad extremum perditus: til det ytterste, i høyeste grad; cohortari el. invitare el. parare (o.l.) aliquem ad aliquid faciendum: til å gjøre noe; ad expilandos socios legatos educere: sende ut offiserer for å utplyndre forbundsfellene; vigilare ad salutem urbis: for å passe på; oculis designare aliquem ad caedem: til å drepes; idoneus ad aliquid: egnet til noe; utilis ad aliquid: nyttig; propensus ad aliquid: snar til, velvillig til; sufficere ad aliquid: være tilstrekkelig til; pertinet el. attinet res ad aliquem: vedkommer, angår, gjelder en; (også uten verbal) nihil ad nos.

5 (særlig merkes:) a i forhold til, i sammenligning med, mot; non ad cetera Punica ingenia callidus; ad caeli complexum terra obtinet puncti instar. b etter, i overensstemmelse med; ad naturam; ad veritatem; ad tempus: etter omstendighetene; ad arbitrium et nutum alicuius; ad hunc modum: på denne måten; ad verbum ediscere: lære ordrett; ifølge, i anledning av; ad famam obsidionis dilectus habetur; multitudo ad ducis casum perculsa: ved lederens fall; ad spem veniae se dedere: overgi seg i håp om nåde; respondere

A

B C D E F G H I J K L

M N O P Q R S T U V W X Y Z

T YPE-IT AS, 26.01.2015 ORDRE: 33539 (s . 44 av 996)

adad aliquid. c med hensyn til, når det gjelder (gjaldt); proelium ad eventum secundum; res difficilis ad credendum; ad cetera egregius; antecellere ad honorem. d til, i tillegg til, foruten; ad Appii senectutem accedebat ut caecus esset; ad ius civile appetere pontificium; ad hoc: foruten dette, dessuten, dertil. e (i adverbiale uttrykk) ad summam: med ett ord, kort sagt, overhodet; ad prima (= imprimis), Verg. ♦(om tid) for en tid (= per); ad praesens: for øyeblikket; ad dies suos: så lenge han lever; etter, om (= tidens ABL.); ad integrum annum: etter et helt år; ad duos annos: (kan bety) for to år siden; ad ultimum: til sist; ad spem aeternae: i håp om et evig liv; ad finem quod: i den hensikt å; med den følge at; ad longum scribere: i det vide og brede; ad omnia latera: på alle kanter; ad punctum: til punkt og prikke; ad oculum: tydelig; ad valorem: til en verdi av; ad hoc: i den hensikt, med det formål; ad honorem alicuius: til noens ære; ad modum: likesom; ad maius: høyst; ad minus: i det minste; ad statim: straks; ad manus: ¯ umiddelbart. ad-2, a-4 (foran sc, sp og st), ac-2 (foran c og q), af- (foran ¯ g-2 (foran n), al- (foran l), an-2 f), ag-1 (foran g), a (foran n), ap- (foran p), ar- (foran r), as-3 (foran s), at-2 (foran t), PREFIKS [ad1] (vanl. forbundet med verb el. verbavledninger) 1 (bevegelse, retning) bort til, til; accurro: løpe til; accipio: motta; adverto: snu mot.

2 (bevegelse, retning) opp; attollo: heve, løfte; assurgo: reise seg, stå opp.

3 (om sted) ved, hos; accolo: bo nær ved; adsum: være til stede.

4 (tillegg) acquiro: skaffe seg noe i tillegg til det en allerede har.

5 (intensivering) adamo: elske høyt.

F. [adigo] ¯ iurisiurandi: edfesting (det ad¯ acti¯ o, tionis, ¯ å ta i ed). ¯ det å presse inn; a. dentis: bitt, ad¯ actus, us, ¯ M. [adigo] Lucr. ♦adaequate, ADV. fullt tilsvarende. ♦adaequatio, tionis, F. balanse, sammenligning. ad-aequ¯ e, ADV. på samme måte, i samme grad, like godt; atque el. ut: som, Plau. ad-aequ¯ o, 1.

1 jevne med; bringe til lik høyde, lik varighet med; gjøre lik med; stille ved siden av; jevnstille med; sammenligne med; tecta solo (DAT.); moles moenibus (DAT.); cum virtute fortunam; commemorationem nominis nostri cum omni posteritate: utstrekke til, la nå til; Germanici formam et facta fatis (DAT.) Alexandri a-bant, Tac. (abs.) senatorum urna absolvit, equitum (urna) adaequavit: dvs. førte til at stemmene stod likt.

2 nå opp til; kunne måle seg med; altitudinem muri; deorum vitam; famam maiorum; equorum cursum: løpe like fort som hestene. ad-agger¯ o, 1. [agger] kaste opp (jord) ved siden, Col. adagi¯ o, gi¯onis, M. og adagium, gi¯ı, N. ordspråk, Varr., Gel. adamant¯ eus (Ov.) og (Hor., Lucr.) adamantinus, ADJ. [gr.] av stål, hard som stål. ♦substantia adamantina: tannemalje.

44

addictio ¯ adam¯ as, mantis, M. [gr.] stål, hardt metall, Verg., Ov.; diamant, Plin.d.e. ad-ambul¯ o, 1. vandre ved el. langs noe, Plau. ad-am¯ o, 1. fatte sterk kjærlighet til; få veldig lyst på; få smak på; genus vitae; Dion Platona; cultum Gallorum. ♦adamplio, 1. øke, utvikle. ♦adantea, ADV. tidligere. ad-aperi¯ o, eru¯ı, ert., 4.

1 åpne; fores; os: munnen.

2 gjøre synlig, blotte; caput; a-rtis forte, quae velanda erant: da det som burde ha vært holdt skjult, tilfeldigvis ble avslørt. adapertilis, ADJ. [adaperio¯ ] som lar seg åpne, Ov. ♦adaptio, tionis, F. tilpasning. ad-apt¯ o, 1. avpasse etter; capiti, Suet. ♦forberede, forbinde. ad-aqu¯ o, 1. [aqua] vanne, Plin.d.e.; føre (en hest) til vanning, Suet. ad-aquor, DEP. 1. [aqua] hente vann. ♦adarmo, 1. bevæpne. ♦adarto, 1. presse, trykke; vinculis adartatur: han legges i lenker. ♦adauctio, tionis, F. forsterkning, det å styrke. adauctus, us, ¯ M. [adauge¯o] forøkelse, øking, tilvekst, Lucr. ad-auge¯ o, aux¯ı, auct., 2. øke enda mer, forstørre; aliquid; ofre til en; aliquid alicui, Plau. ad-aug¯ esc¯ o, 3. [INK. til adauge¯o] tilta, vokse, Lucr. ♦adaugma, matis, N. tilvekst, forøkelse. ¯ forøkelse, øking, adaugmen, minis, N. [adaugeo] tilvekst, Lucr. ad-bib¯ o, bib¯ı, 3. drikke, suge i seg, legge seg på hjertet. ♦drikke til, skåle med noen. ad-b¯ıto ¯ , 3. gå bort til, Plau. adc-, se acc-. ad-decet, 2. UPERS. det sømmer seg; aliquem: for en, Plau. ♦= decet. ♦addecimo, 1. ilegge tiende (kirkeskatt). ad-d¯ enseo ¯ , 2. og ad-d¯ enso ¯ , 1. [d¯ensus] gjøre tett, trenge sammen; aciem, Verg. ♦addextro, 1. sitte, stå el. gå til høyre for noen. ad-d¯ıc¯ o, d¯ıx¯ı, dict. 3.

1 (om augurenes fuglevarsler) bifalle, si ja til; aves a-unt: gir gode varsler.

2 (i rettsspråket) dømme til noe; tildømme, tilkjenne; addicere alicui aliquid el. aliquem: tilkjenne en noe eller noen (som da blir slave hos kreditor) som sin eiendom; in servitutem; servituti; bona in publicum: konfiskere.

3 (i forretningsspråket) selge, overlate til (eg. og ovf.); bortakkordere, tinge bort; prisgi, vie; alicui nummo aliquid; opus conductori: overlate oppgaven til en forpakter; aliquem libidini alicuius; se sectae: slutte seg helt til et parti; a-tus iurare in verba magistri: bundet el. forpliktet til å sverge ved magisterens ord, Hor. ¯ rettslig tilkjennelse. addicti¯ o, ti¯onis, F. [add¯ıco]

T YPE-IT AS, 26.01.2015 ORDRE: 33539 (s . 45 av 996)

♦addictus ♦addictus, ADJ. viet til. ad-disco ¯ , didic¯ı, 3. lære noe nytt; aliquid quotidie a.: lære noe hver dag. addit¯ amentum, t¯ı, N. [add¯o] tillegg.

F. [addo ¯ ] tilføyelse. additi¯ o, tionis, ¯ ad-d¯ o, did¯ı, dit., 3.

1 (i alm.) legge til, tilføye, tilsette i, på, ved; la slutte seg til; aliquid in fasciculum: i en liten bylt; album in vestimentum: noe hvitt på klesdrakten; calcar alicui: gi av sporene; comitem alicui; se socium alicui: slutte seg til en.

2 gi, inngi, tildele en; alicui; noe; aliquid; animum; audaciam; alacritatem; spem alicui: vekke håp hos en; multum animis eorum: styrke deres mot i høy grad; honorem alicui: vise en ære; deo cognomen.

3 legge (noe nytt) til, tilføye; a (i alm.) a. et deducere: addere og subtrahere; hunc laborem ad quotidiana opera; gradum: sette farten opp; a. aliquid: øke noe. b (i tanken el. uttrykt i ord) tilføye, legge til; a. aliquid; adde quod: den ting at; a. m. AKK. m. INF. el. ut el. ne: a-endum est ne criminibus inferendis gaudeat: det må tilføyes at han ikke må …. ad-doce¯ o, 2. lære (en) noe nytt; artes, Hor. ¯ slumre inn, sovne, ad-dorm¯ısc¯ o, 3. [INK. til dormio] Suet. ad-dubito ¯ , 1. tvile på, være i tvil om; de re; res a-ta: usikker; quid dicam. ad-duc¯ ¯ o, ux¯ ¯ ı, uct., 3.

1 trekke til, stramme, spenne; funes: rep; habenas: tøyler, tømmer; arcum: spenne buen; frontem: rynke pannen.

2 føre el. bringe frem, til; hente; aliquem ad aegrum; in iudicium; ad senatum; aquam: lede vannet; febres: medføre, fremkalle feber, Hor. 3 føre, bringe en (noe) i en tilstand; gjøre til gjenstand for; rem in discrimen; in controversiam; ad effectum; in eum locum ut: i den situasjon at; aliquem in angustias; aliquem in invidiam: vekke hat mot en; aliquem in suspicionem alicui: gjøre en mistenkelig i noens øyne.

4 bevege, drive, tilskynde, påvirke, forlede, lokke (til noe); aliquem ad misericordiam; aliquem ad el. in spem; precibus a-ci; mercede a-ci; ut faciat; adduci ut aliquid sit; adduci aliquid esse: bringes til å tro at (= ut credat aliquid esse); non adducor ut: jeg kan ikke få meg til å tro at. ♦tilkalle; adducere in medium: fremlegge offentlig. adductius, ADV. bare i KOMP. [adductus] strengere, Tac. ♦adductorius, ADJ. tilførsels-, tilførende. ¯ o¯ ] rynkete, Suet.; adductus, ADJ. m. KOMP. [adduc alvorlig, streng, avmålt, Tac.; (om en forfatters stil) knapp og fyndig, Plin.d.y. ad-ed¯ o, e¯ d¯ı, e¯ s., 3.

1 spise på noe, gnage på noe; iecur; favos.

2 tære på, uthule; bruke opp, ødelegge; lapides fluctus, Hor.; pecuniam.

M. PL. [gr.

Adelph¯ı og Adelphoe, horum, ¯ «Brødrene»] tittel på komedie av Ter.

45

ad-haere¯ o F. [adimo] ¯ fratagelse, berøvelse, det ad¯ empti¯ o, tionis, ¯ å ta noe fra en. ♦adenoma, matis, N. [gr.] kjertelsvulst, adenom. ad-e¯ o1, i¯ı, it., ¯ıre [e¯o1: gå] 1 (i alm.) gå, komme til, frem til; nærme seg. a INTRANS. ad aedes; ad deos caste; ad urbem; ad magistratus; ¯ quo adeundum sit navibus: der skip må anløpe el. gå innom. b TRANS. curiam: gå inn i; casas aratorum: besøke; Tiberis adiri non poterat; hiberna: inspisere vinterleiren.

2 ta fiendtlig fatt på, angripe; castella munita; ad quemvis numerum equitum.

3 henvende seg til en (med bønn, spørsmål o.l.), rådspørre; aliquem per epistolas; deos; senatum; praetorem; libros Sibyllinos.

4 tiltre, overta, innlate seg på; hereditatem; ad causas; ad rem publicam; pericula. ♦adeo aliquid faciendum: jeg påtar meg å gjøre noe. ad-e¯ o2, ADV. [eo¯ 2: dit] 1 dit, til det punkt, så langt; a. res rediit: så vidt er det kommet, Ter. 2 til det tidspunkt, så lenge; atque hoc scitis omnes usque adeo hominem in periculo fuisse, quoad scitum sit Sestium vivere: og dere er alle klar over at mannen var i fare inntil det var på det rene at S. var i live.

3 i den (høye) grad, så; adeo infelix ut ego sum: så ulykkelig som jeg er, Plau.; a. hospes huius urbis ut nesciat; a. atrox; a. non; a. nihil: så lite, så langt fra.

4 til og med, endog; også; intra moenia atque a. in senatu versatur.

5 så mye mer; a. non: så mye mindre, enn si; adeo non ut: så lite at.

6 (uthever det foregående ordet, sær. et PRON.) nettopp, just, akkurat, endog; (ofte oversetter vi det ikke); id a. haud scio an non mirandum sit; tuque a., Auguste; tres a. annos: hele tre år; vel a.; si a.: hvis virkelig; ille a.: men også han. ♦adeo quod: så at; non adeo: ikke særlig; på ingen måte. adeps, dipis, C. 1 fett.

2 (ovf. om tale) svulstig tale, svada, Qu. adeptio, ¯ ti¯onis, F. [adip¯ıscor] det å oppnå el. få. adeptor, toris, M. [adip¯ıscor] eier. ad-equito ¯ , 1. ri bort til; ad aliquem; castris. ♦adextra og ad extra, ADV. utenpå, på utsiden; frater ad extra: legbror (f.eks. i et birgittinerkloster). adf-, se aff-. adg-, se agg-. ♦adhaec, ADV. ennå (= adhuc). ♦adhaerens, ntis, M. tilhenger. ♦adhaerentia, ae, F. støtte, trofasthet, (trofast) forbund; tilhørende område. ad-haere¯ o, haes¯ı, haes., 2.

1 (eg.) henge, sitte, klebe fast ved (i, på); tela in visceribus; Galli saxis: gallerne holder seg fast i klippene, Liv. 2 (ovf.) tu vix extremus adhaesisti: det var så vidt du hang med som sistemann; lateri alicuius a.: ikke vike

A

B C D E F G H I J K L

M N O P Q R S T U V W X Y Z

T YPE-IT AS, 26.01.2015 ORDRE: 33539 (s . 46 av 996)

ad-haer¯ esc¯ o fra ens side; cognomen alicui: kleber ved en; vineis silva: skogen støter opp til vingårdene, Tac. ad-haer¯ esc¯ o, haes¯ı, haes., 3. [INK. til adhaere¯o] bli hengende, sittende fast, feste seg ved.

1 (eg.) ad saxum.

2 (ovf.) in locis: holde seg i ro, bli tilbake; iustitiae: holde seg til; argumentum: feste seg, treffe, ramme; fastidiis (DAT.): komme ut for; ad alicuius studium: stemme overens med; oratio: talen stopper opp, avbrytes. ♦være (der), eksistere; adlyde. ¯ M. [adhaere¯o] adhaesi¯ o, si¯onis, F. og adhaesus, us, det å henge ved; sammenheng. ♦adhaesio: tilslutning (til en tro). ad-hibe¯ o, bu¯ı, bit., 2. [habe¯o] 1 holde, vende, legge til (mot, på); ta med, tilkalle, hente; huc a-e aures: vend ørene hit!; huc a-e voltum: vend fjeset hit!, Plau., Ov.; manus ¯ genibus: legge hendene om knærne; manum ad vulnera; diis el. ad deos honores; komme til gudene med; preces: fremføre bønner for gudene; matres ad convivium: ta med mødrene til gjestebud; aliquem ad deliberationem; in consilium; advocatum; testem: tilkalle; deum aut heroem: fremføre en gud eller helt på scenen, Hor. 2 anvende noe på en, til noe; bruke, vise; skaffe en noe; ad res considerandas tempus et diligentiam; vim; solacium alicui; rebus (DAT.) modum et ordinem; fidem in amicorum periculis; alicui voluptates.

3 behandle en; aliquem severius; se a.: oppføre seg, opptre. ♦a. oculum: holde øye med. ♦adhibitio, tionis, F. bruk, anvendelse. ad-hinni¯ o, 4. vrinske, knegge til; equus equae, Ov.; ad aliquid.

F. [adhortor] oppmuntring, adhort¯ ati¯ o, tionis, ¯ tilskyndelse, oppfordring; capessendi belli. adhort¯ ator, t¯oris, M. [adhortor] en som oppmuntrer, tilskynder, oppfordrer. ad-hortor, DEP. 1. oppmuntre, tilskynde, oppegge; ad; in rem; ut faciat; Aeduos de re frumentaria: minne heduerne om. ad-huc, ¯ ADV. 1 a (relatert til nåtiden) hittil, inntil nå, ennå, fremdeles; a. locorum: hittil. b (relatert til fortiden) inntil da, ennå; id nemini a. contigit: det hadde ikke skjedd noen så langt; scripsi me eloquentem a. vidisse neminem: jeg skrev at jeg foreløpig ikke hadde sett noen god taler; unam a. epistolam acceperam; gravis a. vulnere erat: han var fremdeles tynget av skaden; stertis a.?: snorker du ennå?, Pers.

2 (om tall, grad) ennå, dessuten, allikevel; unam rem a. adiciam: én ting vil jeg allikevel legge til, Sen.; a. est genus tertium, Sen.; (ved KOMP.) enda; a. difficilior: enda vanskeligere, Qu. ♦adhucusque og adhuc usque, ADV. hittil, til nå. adiacentia1, ti¯orum, N. PL. [adiace¯o] omegnen, omlandet, Tac., Plin.d.e. ♦adiacentia2, ae, F. nærhet, naboskap; tilhørende område.

46

♦adiocor ad-iace¯ o, cu¯ı, 2. ligge, være beliggende ved, grense til; ad ostium Rhodani: ved Rhonens munning; Etruriam; Romano agro (DAT.). ad-ici¯ o, i¯ec¯ı, iect., 3. [iacio] ¯ 1 kaste, legge, føye til, tilføye; PASS. nå frem til; sal in aliquid, Col.; telum in litus; vulnus corpori, Tac.; voces a-tae auribus: som har nådd frem til, som har truffet ørene.

2 rette mot, på, vende til; oculos; animum ad virginem; ad consilium; consilio; dictis mentem, Ov. 3 inngi, gi, vekke; vires alicui; animos alicui: gi en mot, Ov. 4 legge til, tilføye (også i tale el. ord); ad belli laudem ingenii gloriam; muneri partem agri; (uten DIR. OBJ.) periculo (DAT.): øke; Tiberius adiecit non id tempus censurae esse, Tac.; a-e quod el. ut: legg til dette at, Sen. o.a. adiecti¯ o, ti¯onis, F. [adici¯o] 1 tilføyelse; økning, forøkelse; populi Albani; pretii; caloris.

2 et ords fordobling ved at det tas opp igjen. adiect¯ıvus, ADJ. [adici¯o] (gram.) som er lagt til et substantiv, adjektivisk. adiectus, us, ¯ M. [adici¯o] det å komme bort til, Lucr. ad-ig¯ o, e¯ g¯ı, a¯ ct., 3. [ag¯o] drive, føre (noen el. noe til et sted, til noe).

1 (eg.) a (m. dyr, mennesker, skip osv. som DIR. OBJ.) oves huc; aliquem ad laborem, Tac.; aliquem ad arbitrum: føre noen til en voldgiftsmann; vos Italiam (poet. uten in): til Italia, Verg.; liburnicas Byzantium, Tac. b (om våpen o.a.) drive, slå, støte inn, slynge inn på; clavum arbori; ensem in el. per pectus, Ov.; ignem turri; ensem alicui: sette sverdet i en, Verg., Tac., Curt. c (ovf. fra våpenet til såret) vulnus per galeam adegit: han tilføyet et sår gjennom hjelmen, Tac. 2 (ovf.) a (i alm.) drive, tvinge til noe; aliquem ad insaniam; vertere adegit: tvang til å vende om, Verg.; ad mortem: til å drepe seg; exsequi accusationem a-tur, Tac. b a-re aliquem iusiurandum el. ad iusiurandum el. iureiurando: ta en i ed, la en sverge; aliquem in verba alicuius el. aliquem sacramento el. (bare) a. aliquem: la en sverge troskapsed. ad-im¯ o, e¯ m¯ı, empt., 3. [em¯o] ta bort, befri for, frita for, frata, berøve; vincula canibus, Ov.; aegritudinem dies; alicui vitam; alicui spem; alicui prospectum; aliquem leto: fri fra døden, Hor. ♦adimpleo, 2. oppfylle, fullbyrde. ♦adimpletio, tionis, F. oppfyllelse, fullendelse. ♦adinstar, ADV. i likhet med. ♦adintra, ADV. inni; frater adintra: klosterbror. ♦adinvenio, 4. finne på; finne ut; pønske på. ♦adinventinum, ni, N. oppfinnelse, kunstgrep. ♦adinventio, tionis, F. påfunn, knep, oppfinnelse; forfalskning. ♦adinvicem og ad invicem, ADV. til el. med hverandre, innbyrdes, gjensidig. ♦adiocor, 1. leke.

T YPE-IT AS, 26.01.2015 ORDRE: 33539 (s . 47 av 996)

adip¯ atus adip¯ atus, ADJ. [adeps] 1 (eg.) fet.

2 (ovf. om tale) svulstig, full av svada. ad-ip¯ıscor, adept., 3. [ap¯ıscor] 1 PASS.: oppnås (sj. uten i PERF. PART.) adeptus: oppnådd, vunnet; senectus a-ta; libertate a-¯a.

2 DEP. a nå, innhente, nå (frem) til; fugientes; senectutem. b nå, komme, stige til noe; oppnå, vinne, få; sapientiam; amplissimos dignitatis gradus; ¯ laudem ab omnibus; victoriam; rerum a-i, Tac.; a. ut; a. ne. ♦adipositas, tatis, F. [adeps] fedme. ♦adiposus, ADJ. [adeps] fet. aditi¯ alis, ADJ. [aditus] cena: tiltredelsesgilde (for embetsmenn el. prester når de overtar sin stilling), Varr., Sen. F. [ade¯ o1] det å gå bort til, Plau. aditi¯ o, tionis, ¯ aditus, us, ¯ M. [adeo¯ 1] 1 (eg.) den handling å gå el. komme bort til; a. in urbem; a-m impedire.

2 adgang, inngang, vei til et sted (innløp til en havn o.l.); templi; insulae; in Ciliciam; ex omni a-tu clausus; a-us ¯ aperire; a-us ¯ claudere; a-us ¯ cognoscere.

3 adgang, rett, anledning til å komme til; in hoc sacrarium viris non est a.: det er ikke adgang for menn i denne helligdommen; homo rari aditus: ¯ som sjelden er tilgjengelig, vanskelig å få i tale; a-m petere: søke audiens.

4 (ovf.) adgang, vei, utvei, leilighet, anledning, mulighet (til å komme i forbindelse med el. oppnå); ad multitudinem; ad alicuius aures; ad causam; ad honores; a. sermonis cum aliquo; ad aliquid faciendum. ♦adiu og a diu, ADV. lenge, i lang tid; for lenge siden. ♦adiucatio, tionis, F. dom, tilkjennelse (ved dom). ♦adiucatoria (sc. littera), ae, F. dokument hvor noen blir tilkjent noe, domsbrev. ♦adiucatum, ti, N. domsbrev. ad-iudic¯ ¯ o, 1. tildømme, tilkjenne; tilskrive; gi en takken for; alicui aliquid; alicui salutem imperii huius: gi en æren for å ha reddet dette riket. adiumentum, ¯ t¯ı, N. [adiuv¯o] hjelpemiddel, hjelp; esse alicui a-o ad rem el. in re: være en til hjelp i en sak. adiuncti ¯ o ¯ , ti¯onis, F. [adiung¯o] 1 tilslutning, det å være forenet; naturae ad hominem.

2 tilknytning, forbindelse; verborum.

3 betingelse, forbehold.

4 (retor.) det at et verb hører til to ledd og stilles som det første el. siste ord i setningen. ¯ som tilknytter, har adiunctor, ¯ to¯ ris, M. [adiungo] tilknyttet; ille Galliae ulterioris a. (om ham som foreslo at Gallia Transalpina skulle legges til Caesars kommando). adiunctum, ¯ t¯ı, N. [adiung¯o] 1 sekundær faktor, tilleggsaspekt; ex a-tis argumenta repetere.

2 det vesentlige ved noe; pietatis a-tum esse. ♦adiunctus, ti, M. følgesvenn. ad-iung¯ o, iunx¯ ¯ ı, iunct., 3.

1 (eg.) føye til, tilknytte, forbinde med; parietem ad

47

ad-m¯ etior parietem; insulam urbi ponte: forbinde øya med byen ved en bro; tauros aratro: spenne oksene for plogen, Hor.; se comitem a. alicui: slutte seg til noen som ledsager; (særlig i PASS.) adiunctum esse alicui: være tilknyttet en; grense til, støte til; a-tus fundus: tilgrensende jordeiendom.

2 (i alm.) a føye til, legge til, tilføye (også i ord); forbinde med; ad gratiam metum: tilføye frykt til takknemligheten; exempla rationi; a-xit id minime esse mirandum: han tilføyde at det ikke var til å undres over; PASS. komme til (i tillegg); a-ncto ut iidem haberentur prudentes: til dette kom at disse ble regnet som kloke. b (om vennskap el. forbund) knytte til, forbinde med, vinne for; se ad aliquem adiungere et applicare: slutte seg helt til; aliquem ad suos usus a.; Sequani Ariovistum sibi; aliquem (sibi) socium; aliquem in societatem a. (sibi). c tillegge, gi, skjenke, skaffe en noe; fidem visis; decus et dignitatem alicui; sibi auxilium. d henvende, rette mot (på); anvende på; tilpasse for; animum ad studium; rebus suum scribendi ordinem. ♦adiuramentum, ti, N. besvergelse. ♦adiuratio, tionis, F. ed, bønnfallelse. ♦adiuratorie, ADV. med ed. ♦adiuratus, ADJ. edsvoren. ad-iur ¯ o ¯ , 1. sverge dessuten (i tillegg til en annen ed); sverge, under ed forsikre; eam suam esse filiam seque eam peperisse sancte adiurabat mihi: hun sverget at denne piken var hennes datter og at hun selv hadde født henne, Plau.; Stygii fontis caput (gr. AKK.): ved elven Styx' kilde, Verg. ¯ o] ¯ som understøtter, gagnlig; adiut¯ abilis, ADJ. [adiut opera, Plau. ad-iut ¯ o ¯ , 1. [FREKV. til adiuv¯o] hjelpe.

M. [adiuv¯ o] hjelper, medhjelper. adiutor, ¯ toris, ¯ ¯ hjelpemiddel, adiut ¯ o ¯ rium, ri¯ı, N. [adiutor] understøttelse, Vell. o.a. adiutr¯ ¯ ıx, r¯ıcis, F. [adiuv¯o] hjelperske, hjelper (om kvinner og ord i F.). ♦adiuvamen, minis, N. hjelp. ♦adiuvatio, tionis, F. hjelp. ¯ urus, ¯ 1. ad-iuv¯ o, iuv¯ ¯ ı , iut., ¯ FUT. PART. adiut 1 hjelpe, understøtte, bistå en; aliquem; i en sak; in re; ad rem gerendam.

2 hjelpe til, være til hjelp, gagn el. nytte; a. ad aliquid: bidra til; solitudo aliquid; plurimum gloria in rebus administrandis; ea res a-at ad amicitias comparandas.

3 fremme, understøtte; øke; sette mot i; få fart på; hjelpe (bøte) på; delectum; errorem; maerorem orationis lacrimis; ignem; milites; paucitatem; formam cur¯a, Ov. adl-, se all-. adm¯ atur¯ ¯ o, 1. påskynde; aliquid. ♦admelioro, 1. forbedre. ♦admensuro, 1. måle, vurdere. ad-m¯ etior, m¯ensus, 4. DEP. tilmåle; frumentum militi a.; (PERF. PART. m. PASS. bet.) vinum admensum erit: vil bli tilmålt, Cato.

A

B C D E F G H I J K L

M N O P Q R S T U V W X Y Z

T YPE-IT AS, 26.01.2015 ORDRE: 33539 (s . 48 av 996)

Adm¯ etus Adm¯ etus, t¯ı, M. [gr.] Admetos.

1 (myt.) konge i Pherae i Thessalia, gift med Alkestis.

2 molossernes konge, Themistocles’ beskytter. adminicul¯ o, 1. [adminiculum] støtte; vitem. ♦adminiculor, 1. DEP. støtte, hjelpe. adminiculum, l¯ı, N. støtte, hjelp, hjelpemiddel (eg. og ovf.); vitis: for vinstokken; id senectuti suae a. fore. ♦hjelper, forholdsregel; a. Christi: Kristi kors. ad-minister, tri, M. tjener, medhjelper; Verris; a. omnium consiliorum: i alle planene. ad-ministra, ae, F. tjener, medhjelper (om kvinner og ord av F.).

F. [administr¯ o] administr¯ ati¯ o, tionis, ¯ 1 hjelp, støtte, bistand; sine a-one hominum.

2 forvaltning, styre, styring, ledelse; rerum; rei publicae; navis; belli. ♦len. administrat¯ıvus, ADJ. [administr¯o] egnet til å utføre noe, praktisk; ars, Qu. ¯ styrer, leder; administrator, t¯oris, M. [administro] belli. ♦(midlertidig) leder (av en kirkeprovins). ad-ministr¯ o, 1.

1 INTRANS. a assistere; alicui. b (abs.) gjøre sin tjeneste, passe sitt arbeid; milites sine periculo non poterant.

2 TRANS. skjøtte, utføre, forvalte, bestyre, ta seg av, lede, styre noe; munus suum; ea quae imperantur diligenter; rem familiarem; rem publicam; leges et iudicia; navem; bellum; exercitum. ♦adminus, ADV. minst, i det minste. adm¯ır¯ abilis, ADJ. [adm¯ıror] 1 beundringsverdig, fremragende.

2 (for)underlig, besynderlig, merkverdig. adm¯ır¯ abilit¯ as, t¯atis, F. [adm¯ır¯abilis] det å være beundringsverdig. adm¯ır¯ abiliter, ADV. [adm¯ır¯abilis] beundringsverdig; merkverdig, underlig, besynderlig. admirandus1, ADJ. [adm¯ıror] beundringsverdig. ♦admirandus2, di, M. stattholder; befalshaver; admiral (jf. amiragius). adm¯ır¯ ati¯ o, ti¯onis, F. [adm¯ıror] 1 beundring; a-e affici: bli beundret.

2 (for)undring.

M. [adm¯ıror] beundrer. adm¯ır¯ ator, toris, ¯ ♦admiratus, ti, M. admiral; tyrkisk keiser, emir. ad-m¯ıror, 1. DEP. 1 beundre; aliquem in re; aliquid.

2 undre seg over; aliquid; de re; in re: over; AKK. m.

INF. el. quod: at; a. cur; nil a.: ikke bringes ut av fatning ved noe, Hor. ad-misce¯ o, miscu¯ı, mixt. el. mist., 2.

1 blande inn i noe, oppta blant; versus ¯ orationi; funditoribus sagittarios; ad consilium a-ri: innblandes, innvikles; se a.

2 oppblande med noe; rem re. admiss¯ arius, ri¯ı, M. [admitt¯o] 1 hingst, avlshingst.

2 (ovf.) kåt mann.

48

admonitio ¯ ♦admissibilis, ADJ. akseptabel, tillatelig, anbefalelsesverdig. admissio ¯ , sio¯ nis, F. [admitt¯o] adgang, audiens; cohors primae a-is: nærmeste venner, fortrolige, Sen. admissum, s¯ı, N. [admitt¯o] forseelse, feil. admissura, ¯ ae, F. [admitt¯o] equi ad equam: det å bedekke en hoppe (føre en hingst til en hoppe), Varr. ♦admittibilis, ADJ. akseptabel, tillatelig, anbefalelsesverdig. ad-mitt¯ o, m¯ıs¯ı, miss., 3. (ark. PRES. INF. PASS. admittier, Verg.; PERF. INF. admisse, Plau.)

1 (eg.) a slippe til, la komme til, inn; gi (PASS. få) adgang, audiens; oppta; aliquem ad aliquem; ad colloquium; ad commentarios pontificum; in numerum amicorum. b slippe løs, la få fritt løp, sette i gang; equum infestus in aliquem: truende; equo admisso: i galopp; aquae a-ae: rivende strøm.

2 (ovf.) a låne øre, lytte til noe; aliquid: høre på noe; condiciones; consilium; preces. b la skje; gi lov til; semel a-sum reprimi non potest: noe det en gang er blitt gitt tillatelse til, kan ikke stanses; aves aliquid. c gjøre (noe galt); (in se) culpam; gjøre seg skyldig i, begå; facinus; scelus; stuprum. ¯ tilsetning, admixtio ¯ , ti¯onis, F. [admisceo] innblanding. admoder¯ at¯ e, ADV. [admoderor] i overensstemmelse med, tilpasset til, Lucr. ad-moderor, 1. DEP. styre, holde i tømme; risu (DAT.): bare seg for å le, la være å le, Plau. ad-modum og ad modum, ADV. [modus] (eg.) til el. etter målet.

1 nettopp, akkurat; usque a. dum quinquies quinque numeres.

2 (jf.: «som holder mål») i fullt mål; i høy(este) grad; svært, temmelig; forma a. impolita et plane rudis; a. excors; a. adolescens; a. multi; a. raro; a fullt og helt; diligere; (m. nektelse) slett, absolutt (ikke noen osv.); equestris pugna a. nulla fuit.

3 (ved TALLORD) fullt (fulle), godt og vel; (kan også bety:) omtrent, om lag; quinque a. milia; filius decem annos a. habens.

4 (i svar) ja visst!, ja!, Plau., Cic. ad-moeni¯ o, 4. beleire; oppidum, Plau. ad-m¯ olior, 4. DEP. sette i bevegelse (bringe) bort til; manum alicui rei: legge hånd på; (abs.) bevege seg bort til, klatre opp til, Plau. ad-mone¯ o, monu¯ı, monit., 2.

1 underrette, advare, opplyse, informere; aliquem de re; alicuius rei; aliquid: minne om; multa extis a-emur: vi opplyses om mange ting ved innvoller; de diis nos natura; admonuit cum securibus fasces praeferri: han advarte om at risbuntene fremdeles ble båret sammen med økser.

2 formane; aliquem amice ut el. ne faciat; ire, Hor.; verberibus: refse med slag, Sen. admonita, to¯ rum, N. PL. [admone¯o] påminnelser. admoniti¯ o, ti¯onis, F. [admone¯o] 1 påminnelse, advarsel.

2 formaning, irettesettelse, korreks. ♦stevning for retten.

T YPE-IT AS, 26.01.2015 ORDRE: 33539 (s . 49 av 996)

admonitor admonitor, toris, ¯ M. [admone¯ o] en som minner om el. oppfordrer til noe; etsi a-e non eges: selv om du ikke mangler, Cic. admonitr¯ıx, r¯ıcis, F. [admone¯o] kvinne som minner om el. klager, kritiserer, Plau. admonitu, ¯ M. [ABL. av ubr. admonitus] a-u alicuius; etter påminning, på oppfordring fra en; a-u tuo misi libros: på oppfordring fra deg har jeg sendt bøker. ad-morde¯ o, mors., 2. bite i, gnage på; aliquem: plukke, lokke penger fra, Plau.

F. [admoveo ¯ ] bevegelse bort til; a-ne adm¯ oti¯ o, tionis, ¯ digitorum: ved å bruke fingrene. ad-move¯ o, m¯ov¯ı, m¯ot., 2.

1 bevege, føre til, frem; sette, legge til. a (i alm.) aliquid ad nares; urbem ad mare: legge byen nær ved havet; manum alicui rei: legge hånd på, forgripe seg på; aures: lytte, låne øre; diem leti a.: fremskynde dødsdagen, Curt. b (i fiendtl. bet.) føre frem; la rykke frem; machinam; scalas ad moenia el. moenibus; exercitum; INTRANS. rykke frem; rex, Curt. c bruke (som trussel el. pinsel), anvende mot; calcar el. tormentum alicui.

2 (ovf.) a nærme, føre til en, løfte opp, forfremme til noe; ad aliquem se a. et applicare; in dignitatem, Curt. b vende tankene mot noe; mentem ad aliquid. c anvende, bruke på el. til noe; orationem ad animos inflammandos; remedia; curationem: kur; preces. d inngyte, vekke; alicui terrorem; spem. ad-mugi¯ ¯ o, 4. raute til, mot; vacca tauro, Ov. F. [admurmur¯ o] mumlende admurmur¯ atio ¯ , tionis, ¯ tilrop (som tilhøreres bifall el. mishag). ad-murmur¯ o, 1. mumle mot en, ved noe. ad-mutil¯ o, 1. snauklippe; aliquem: flå, snyte en, Plau. adn-, se også ann-. ♦adnunc og ad nunc, ADV. til nå. ad-ole¯ o, olu¯ı, 2. la gå opp i røk, la det ryke av noe.

1 (i offerspråket) a (om offeret) brenne, ofre; verbenas et tura, Verg., Ov. b (om alteret) få det til å ryke, dampe av brennoffer; adolere altaria donis; flammis a-ere penates, Verg.

2 brenne opp; stipulae a-entur: stråene brenner opp, Ov. esc¯ ens1, centis, ADJ. adol¯ esc¯ ens1 og (riktigere) adul¯ [eg. PART. av adol¯esc¯o] ung; a. mulier; filia a-ior. esc¯ ens2, centis, adol¯ esc¯ ens2 og (riktigere) adul¯ C. [adol¯ esc¯ens1] ung gutt, ung mann; Alexander a. decessit; ung pike, ung kvinne. adol¯ escentia, ae, F. [adol¯esc¯ens] ynglingalder, ungdom(stid). adol¯ escentulus1, ADJ. helt ung, svært ungdommelig. escentula, ae, F. adol¯ escentulus2, l¯ı, M. og adol¯ [DIM. til adol¯esc¯ens] en svært ung mann el. kvinne. ad-ol¯ esc¯ o1, ol¯ev¯ı, (ultum), 3. [al¯esc¯o] vokse opp, til; utvikle seg; ta til; bli sterkere; puella; seges; ingenium; respublica; cupiditas; (om tid) aetas; ver. ¯ ryke, dampe; a-unt adol¯ esc¯ o2, 3. [INK. til adoleo] ignibus arae: altrene ryker av ilden (dvs. av brennoffer), Verg.

Ad¯ onis, nidis el. nis, M. Adonis, kongesønn fra Kypros, elsket av Venus.

49

adsad-operi¯ o, operu¯ı, opert., 4. dekke, tilhylle; lukke; caput; lumina somnus, Ov.; fores, Suet. ad-op¯ınor, 1. DEP. (dessuten) anta, gjette seg til noe, Lucr. adopt¯ at¯ıcius, ci¯ı, M. [adopt¯o] adoptivsønn, Plau. adopt¯ ati¯ o, ti¯onis, F. [adopt¯o] adopsjon, det å ta til seg et barn.

M. [adopto] ¯ adoptivfar, Gel. adopt¯ ator, toris, ¯ F. [adopto] ¯ adopsjon. adopti¯ o, tionis, ¯ adopt¯ıvus, ADJ. [adopto¯ ] 1 adoptert; oppnådd ved el. som følge av adopsjon; filius; nomen a-um: navn en har fått ved adopsjon (mots. nomen gentile); filiorum neque naturalem Drusum neque a-um Germanicum patria caritate dilexit: ingen av sønnene elsket han (Tiberius) med farskjærlighet – verken den kjødelige sønnen D. eller adoptivsønnen G.; pater a.: adoptivfar.

2 (ovf. om poding av planter) innpodet, Ov. ad-opt¯ o, 1.

1 velge, anta; sibi patronum.

2 adoptere, oppta i sin familie, (sær. i sønns sted); aliquem sibi filium; in regnum a.: oppta som sin etterfølger, som konge. ♦ønske (= opt¯o). ador, do¯ ris, N. spelt (en kornsort).

F. [ador ¯ o] ¯ tilbedelse, Plin.d.e. ad¯ or¯ ati¯ o, tionis, ¯ ad¯ orea og ad¯ oria, ae, F. [ad¯oreus] ære, berømmelse; ærespris, Plau., Hor. ad¯ oreus, ADJ. [ador] av spelt; liba, Verg. ad-orior, ort., 4. DEP. 1 angripe, anfalle; aliquem iurgio: gå løs på en med skjellsord; gladio: med sverd; a tergo: i ryggen, bakfra; navem; regiam; oppugnatio atrocior Saguntinos adorta est: et heftigere angrep kom over saguntinerne.

2 ta fatt på, innlate seg på, gå i gang med; nefas; urbem oppugnare: sette i gang med å angripe byen. ♦adornatio, tionis, F. utsmykning, pryd. ad-¯ orn¯ o, 1.

1 forberede, treffe tiltak til; utruste; nuptias; bellum; accusationem; classem; testes: skaffe.

2 pryde, utsmykke; forum; aliquem insigni veste; nobilitas aliquem. ad-¯ or¯ o, 1.

1 anrope; be til; bønnfalle om; numen Iunonis; pacem: be om fred; deos, ut.

2 tilbe el. ære som en gud; (i keisertiden om å vise hyllest, hilse – sær. fyrsten – på østerlandsk vis); Caesarem ut deum: ære keiseren som en gud, Suet. adp-, adq-, se app-, acq-. adr-, se også arr-. ad-r¯ ad¯ o, r¯as¯ı, r¯as., 3. rake, barbere, stusse, Hor.; innskrenke noe, Plin.d.y.

Adramytt¯ eum, t¯e¯ı og Adramyttion, tii, N. [gr.] by i Mysia. Adramytt¯ enus, n¯ı, M. innbygger der.

Adr¯ astus, t¯ı, M. (myt.) Adrastos, konge i Argos, en av de syv mot Theben.

Adrias se Hadria.

Adrum¯ ¯ etum, se Hadrum¯ ¯ etum. ads-, se også as- og ass-.

A

B C D E F G H I J K L

M N O P Q R S T U V W X Y Z

T YPE-IT AS, 26.01.2015 ORDRE: 33539 (s . 50 av 996)

♦adstatim ♦adstatim og ad statim, ADV. straks, på flekken. ad-sum og as-sum, affu¯ı (INF. adesse, PRES. KONJUNKTIV (også) adsiet, adsient; IMPERF. 2 KONJUNKTIV aforet; FUT. INF. affore) [ad- ] 1 (om personer) a (i alm.) være nærværende, til stede (også, sær. i PERF., FUT., IMPERATIV) innfinne seg, komme, møte frem; huc ades: kom hit!; ex Africa iam affuturi videntur; senatus aderat: trådte sammen. b være til stede ved, møte frem ved, delta i noe; ad rem; in re; alicui rei; ad iudicium; ad suffragium; pugnae; colloquio; senatusconsulto scribendo. c gi akt, være oppmerksom; være rolig, fattet; adeste animis. d være med, hos, ved ens side; understøtte, bistå, hjelpe; alicui in causa: understøtte en part i en rettssak; alicui in consilio: en dommer; intercessioni: tiltre, slutte seg til; in bello alicui.

2 a (om ting) være for hånden, finnes; frumentum; isto bono, dum assit, utare; studium assit, cunctatio absit. b være, følge med, ledsage; tibia choris; flentibus a-unt humani voltus, Hor. c være nær, være forestående; prope adest cum …: den tid nærmer seg da …; finis vitae, Curt. adt-, se også att-. ♦adtunc og ad tunc, ADV. på den tiden. ♦aduana, ae, F. tollvesen, tollmyndigheter.

Aduatuc¯ı, se Atuatuc¯ı. ¯ adul¯ ati¯ o, ti¯onis, F. [adulor] 1 (eg.) a logring; canum. b kjæling; columbarum inter se, Col. 2 (ovf.) a hilsing på østerlandsk vis (ved knefall el. ved å kaste seg i støvet). b kryping, krypende vesen, smiger, spyttslikking, smisking.

M. [adulor] ¯ spyttslikker, smigrer. adul¯ ¯ ator, toris, ¯ ¯ krypende, smigrende, adul¯ ¯ ato ¯ rius, ADJ. [adulor] a-um dedecus: ussel spyttslikking, Tac. adul¯ esc¯ ens, osv., se adol¯esc¯ens. ¯ o, ¯ 1. adulor, ¯ 1. DEP. og (sj.) adul 1 (om dyr, sær. hunder) logre for, stryke seg opp til; aliquem.

2 (om mennesker) a kaste seg ned for en, hilse ydmykt; adulantem procumbere; Darium more Persarum, Val.Max. b krype for, smigre; aliquem; alicui; fortunam alterius; Neronem; plebem; plebi. adulter1, tera, terum, ADJ. [adultero¯ ] 1 utro, umoralsk; forførerisk; coniux; virgo.

2 uekte, falsk, ettergjort; clavis, Ov. adulter2, ter¯ı, M. [adulter1] 1 ekteskapsbryter; gift kvinnes elsker; sororis; a. in nepti Augusti, Tac. 2 (poet.) elsker generelt, Hor., Ov. adultera, ae, F. [adulter1] ekteskapsbryter, gift manns elskerinne; alicuius; Lacaena adultera (om Helena), Hor. adulter¯ınus, ADJ. [adulter1] falsk, ettergjort; nummi; clavis. adulterium, ri¯ı, N. [adulter1] 1 ekteskapsbrudd, hor, utroskap; in a-o deprehendi: bli grepet i utroskap; a. facere el. committere: begå.

2 forfalskning; mercis, Plin.d.e.

50

ad-veho ¯ ad-ulter¯ o, 1. [alter] 1 forfalske; forvanske, forandre; ius civile pecuni¯a: forfalske; faciem arte.

2 begå ekteskapsbrudd; forføre; vanære; cum aliquo, Just.; matronas, Suet.; a-atur columba milvo (DAT.): parer seg med, Hor. adultus, ADJ. [adol¯esc¯o1] voksen, fullvoksen; utviklet.

1 (eg.) virgo; fetus; propago vitium, Hor. 2 (ovf.) aestas: full sommer, Tac.; res Romanae; auctoritas, Tac. adumbr¯ atim, ADV. [adumbr¯o] i omriss, unøyaktig, Lucr. adumbr¯ ati¯ o, ti¯onis, F. [adumbr¯o] skyggeriss, omriss, utkast, antydning; ufullendt fremstilling (motsatt: perfectio). adumbr¯ atus, ADJ. [adumbr¯o] 1 skissert; antydet, utydelig.

2 oppdiktet, falsk, skinn-; res; suffragia; laetitia; Pipae vir ad-tus: P. later som hun er mann. ad-umbr¯ o, 1.

1 overskygge, kaste skygge over, Col. 2 tegne, gi et riss el. bilde av; skissere; skildre, fremstille, antyde; pictor omnia; fictos luctus imitari et a-re dicendo; eloquentiae speciem et formam.

3 etterligne; Macedonum morem, Curt. ♦adunate, ADV. forent, kollektivt. aduncit¯ as, t¯atis, F. [aduncus] krumhet; krumning; rostri. ad-uncus, ADJ. [uncus1] krum, kroket, bøyd; unguis; baculus. ♦adunio, 4. forene. ad-un ¯ o ¯ , 1. [unus] ¯ forene, Just. ad-urge¯ o, urs¯ı, 2.

1 trykke på; dentem digito: presse på en tann med fingeren.

2 sette inn på, forfølge hissig; aliquem, Hor. ad-ur ¯ o ¯ , uss¯ı, ust., 3.

1 svi, brenne; panem, vestimenta; loca sole adusta.

2 svi av; alicui barbam; capillum carbone: svi av håret med kull.

3 (om kulde) skade, ødelegge; ne herbas frigus adurat, Verg.

4 (ovf.) oculos splendor: blender, Lucr.; Venus aliquem ignibus, Hor. ad-usque, ¯ 1 PREP. m. AKK. like til; helt til, Verg., Tac.; a. columnas; bellum.

2 ADV. a. qua: helt dit hvor, Ov. ♦adustio, tionis, F. skam, skjensel. ¯ o] color a-ior: ganske adustus, ADJ. m. KOMP. [adur¯ solbrent, Liv. advect¯ıcius, ADJ. [advect¯o] innført, importert; vinum. ad-vecto ¯ , 1. [FREKV. til adveho¯ ] skaffe til veie, bringe frem, Tac. ¯ en som skaffer til advector, to¯ ris, M. [adveho] veie. advectus, us, ¯ M. [adveh¯o] henting; a. dei: innførsel av guddom, Tac. ad-veh¯ o, v¯ex¯ı, vect., 3. bringe, føre til, frem.

1 (i AKT.) frumentum aliquo; naves legatos a-nt;

T YPE-IT AS, 26.01.2015 ORDRE: 33539 (s . 51 av 996)

ad-v¯ el¯ o diem festum a-t rediens annus: bringer en festdag, Hor. 2 (i PASS.) reise, komme; nave advehi: seile til; equo advehi: ri; curru advehi: kjøre til; ad el. in locum; ad aliquem el. (poet.) aliquem. ad-v¯ el¯ o, 1. tildekke, tilhylle, bekranse; tempora lauro, Verg. ¯ innflytter, tilreisende, advena, ae, C. [advenio] utlending; fremmed, utenlandsk; anus, Ter.; grus; a. in patria: fremmed i sitt fedreland, ukyndig som en utlending; a-ae reges, Hor. ad-veni¯ o, v¯en¯ı, vent., 4.

1 (om sted) ankomme, komme (til et annet, fremmed sted); ex Hyperboreis Delphos: komme til Delfi fra hyperboreernes land; ad aliquem; in provinciam; Tyriam urbem, Verg.

2 (om tid, i tid) komme; dies; tempus; periculum.

3 komme til, tilfalle; pars Numidiae alicui; ad aliquem.

4 a-it quod: til dette kommer at, Lucr. ♦vise seg, komme for dagen. ¯ advent¯ıcius, ADJ. [advenio] 1 som har kommet utenfra; utenlandsk; fremmed; adiumenta externa et a-a; doctrina.

2 som har kommet til; ytterligere; tilfeldig; res a-a et hereditaria; pecunia; fructus: utbytte utover det en hadde regnet med.

3 velkomst-: cena, Suet. ¯ nærme seg, være i ad-vent¯ o, 1. [FREKV. til advenio] anmarsj; hostes; classis regia; in subsidium; mors; dies; tempus.

M. [advenio ¯ ] fremmed, kunde, gjest, adventor, toris, ¯ Plau. advento ¯ rius, ADJ. [advenio¯ ] velkomst-; cena, Mart. ♦adventuro, 1. satse (som handelsmann). adventus, us, ¯ M. [advenio¯ ] 1 ankomst, fremrykking; komme, besøk; consulis Romam; ad urbem; exercitus; ¯ imperatorum.

2 (om tid, i tid) a. lucis: daggry; malorum. ♦advent, adventstid. ad-verbium, bi¯ı, N. [verbum] adverb, Qu. o.a. advers¯ aria1, ae, F. [adversus1] motstander, fiende, motpart. advers¯ aria2, ri¯orum, N. PL. [adversus1] 1 motparts påstander.

2 kladdebok; referre in a-a: føre inn. advers¯ arius1, ADJ. [adversus1] motstående, motsatt, fiendtlig, stridende mot, som er til hinder, til skade; factio: motparti; vis iuri: makten er til hinder for retten; nox rei; oratori. advers¯ arius2, ri¯ı, M. [adversus1] motstander, fiende, motpart. ♦Djevelen. advers¯ atio ¯ , ti¯onis, F. [adversus1] hissig motsigelse, Sen. ♦adversator, ris, M. motstander, opponent. advers¯ atrix, r¯ıcis, F. [adversus1] motstander (om kvinne eller ord av F.), Plau., Ter. advers¯ e, ADV. [adversus1] motsatt, i motsigelse med seg selv, Gel.

51

ad-verto ¯ ♦adversio, sionis, F. motgang, straff. ♦adversitas, tatis, F. fiendskap, angrep; motgang. adversitor, to¯ ris, M. [jf. adversus2] slave som henter sin herre fra gjestebud (komisk ord), Plau. adverso ¯ , 1. [FREKV. til adverto¯ ] animum; henvende oppmerksomheten på, gi akt på, Plau. adversor, 1. DEP. [adversus1] være el. stå imot, motarbeide, motsette seg, protestere; a-nte vento; aliquid scripto a-tur: strider mot, Qu.; alicui in re; a. lubidini alicuius; non a-nte colleg¯a; non a. quominus fiat aliquid. adversum1, s¯ı, N. [adversus1] ulykke, motgang: si quid adversi acciderit; in adversis versari; premi a-is, Verg., Ov. adversum, se også under adversus2 og adversus3. ¯ adversus1 og (ark.) advorsus1, ADJ. 3 GR. [adverto] 1 motvendt, som ligger midt imot; som er fremme el. på forsiden; som vender frem; a-a vobis vestigia; collis huic colli a. et contrarius; corpore a-o cicatrices excipere: på forsiden av kroppen; vulnus a-um: på brystet; dentes a-i: fortenner; manus a-a: innsiden av; ex a-o positus: rett imot; a-o colle: oppover bakken; a-o flumine: mot strømmen; in a-um subire: oppover bakken; a-os equos concitare: ri rett mot hverandre; a-issimus ventus: fullstendig motvind; ventus adversum tenet: det blåser rett imot.

2 som går en imot, uheldig; res; fortuna; casus: ulykke, motgang; valetudo: dårlig; fama: ugunstig; proelium a-um: nederlag.

3 som står en imot, ugunstig, fiendtlig; alicui el. (sj.) alicuius; a-o senatu: mot senatets vilje; a-o Marte, Verg.; genus nobis a-um infestumque; multos mortales a-os habeo: mot meg, til motstandere; advorsus populi partium, Sall.

4 som byr en imot, forhatt; omnia regna Romanis a-a sunt.

5 (logisk) motsatt. adversus2 og (ark.) advorsus2 og adversum2, ADV. [adversus1] imot, imøte; ire; venire: møte (tilfeldig) el. gå imøte; a. resistere; a. arma ferre. adversus3 og (ark.) advorsus3 og adversum3, PREP. m. AKK. [adversus1] 1 (om sted) mot, midt imot, rett overfor; a. me incedit; a. montem consistere; urbs a. Pydnam posita.

2 overfor; a. aliquem libere loqui; a. aliquem mentiri: lyve rett i ansiktet på; auctoritatem habere a. Romanos: hos r.

3 mot, overfor, med hensyn til, når det gjelder, dvs.: i sitt forhold til en (i sinnelag, ord, handling); gratus; pius; servare officia el. reverentia a. aliquem; ignavus a. lupos.

4 mot (i fiendtlig mening), i strid med, til skade for en; a. hostem dimicare; a. legem; a. aliquem facere el. suadere.

5 mot, i sammenligning med; a. tot decora. ♦advertens, ntis, M. oppsynsmann. ♦advertentia, ae, F. oppmerksomhet. ad-verto ¯ og (ark.) advort¯ o, vert¯ı, vers., 3.

1 (i alm.) vende, snu, rette mot, til; sese aliquo; classem in portum; styre flåten inn i havnen; agmen

A

B C D E F G H I J K L

M N O P Q R S T U V W X Y Z

T YPE-IT AS, 26.01.2015 ORDRE: 33539 (s . 52 av 996)

ad-vesper¯ ascit urbi, Verg.; a-i Scythicas oras: vende seg mot, dra til, Ov. 2 (om sanser el. tanker) aures ad vocem, Ov.; mentem huc, Verg.

3 animum a. (jf. animadverto). a rette sin oppmerksomhet mot noe; ad aliquid; alicui rei; ut el. ne quid fiat; (poet.) bare a. el. animo el. animis a. b bli var, merke, oppdage; aliquid (el. m. AKK. m. INF. el. avh. spørresetn.).

4 vende mot seg, dra til seg; aquilae imperatorem adverterunt: vakte hans oppmerksomhet, Tac.; odia a.: vekke hat (mot seg).

5 straffe; in aliquem, Tac. ♦a. de aliqua re: ha oppsyn med noe. ad-vesper¯ ascit, r¯avit, 3. UPERS. det lir mot kveld. ad-vigil¯ o, 1.

1 våke ved, hos; alicui; ad ignis custodiam.

2 være på sin post, passe på, Plau. ♦advincula (sc. Petri), lorum, N. PL. el. ae, F. el.

INDEKL. [vinculum] Peters lenkefest (1. aug.). ♦advivo, 3. overleve. ♦advocata, ae, F. beskytterinne. ♦advocatia, ae, F. sakførerembete til fordel for kirken; fogderi, fogds område el. embete, slottslen. ¯ advoc¯ ati¯ o, ti¯onis, F. [advoco] 1 tilkalling av sakkyndige (særl. rettskyndige) el. rådslagning med dem.

2 a frist til slik rådslagning. b (etterklass.) utsettelse.

3 (etterklass.) sakførsel.

4 (kollektivt) venner og sakkyndige som understøtter for retten. ¯ advoc¯ atus, t¯ı, M. [advoco] 1 en (sakkyndig el. venn) som er tilkalt som rådgiver el. ledsager for retten; a-um adhibere; a. adest alicui in re: han er til stede som rådgiver for en i en sak; adduci a. alicui: bli hentet som rådgiver for en.

2 sakfører, advokat, Qu., Tac. ♦beskytter, fogd, lensmann; oppmann, dommer. ad-voc¯ o, 1.

1 tilkalle, kalle til rådslagning, til hjelp (ofte om bistand for retten); praetor viros lectissimos: som meddommere; contionem; populum ad contionem; sibi amicos aliquot; consilium; ad tabulas consignandas: tilkalle for å få dokumentene attestert; aegro medicum, Ov.; ad causas defendendas, Qu. 2 påkalle; deos.

3 innby til; iis gaudiis (DAT.), Hor. 4 (m. ting som DIR. OBJ.) tilkalle, ta til hjelp; amorem in consilium; secretas artes, Ov. 5 oppby, fremskaffe; omnes vires; affectum iis rebus quas securus narraveris, a. non possis: du vil ikke kunne fremskaffe sterke følelser for slike forhold som du så trygt har fortalt om, Qu. advol¯ atus, us, ¯ M. [advol¯o] flukt, det å fly bort til, Cic. poet. ad-vol¯ o, 1.

1 fly til; avis ad avem.

2 (ovf.) ile, skynde seg, komme raskt til; si ingrederis, curre, si curris, a-a: hvis du tar fatt; ad urbem; ad aliquem; fama a. Aeneae (DAT.), Verg.

52

aed¯ılit¯ as ad-volv¯ o, volv¯ı, volut., ¯ 3. rulle, velte til; PASS. se a-ere og adv-i: kaste seg for; genibus alicuius, Liv., Vell.; genua, Sall., Tac.; pedibus, Tac. ♦PASS. tilfalle noen, tildeles, henvises til. advorsus, se adversus1, adversus2 og adversus3. advort¯ o, se advert¯o. adytum, t¯ı, N. [gr.] (mest PL.) det innerste av en helligdom, det allerhelligste.

Aeacus, c¯ı, M. (myt.) Aiakos, sønn av Iuppiter og nymfen Aegina, etter sin død dommer i underverdenen.

Aeacid¯ es, dae, M. [PATR.] etterkommer av Aiakos (om sønnene Pelevs og Telamon, Pelevs’ sønn Akhillevs og Akhillevs’ sønn Pyrrhos).

Aeae¯ e, Aeae¯es, F. Circes øy. Aeaeus, ADJ. Aebudae, ¯ d¯arum, F. PL. øygruppe nordvest for det skotske fastlandet (nå: Hebridene). aed¯ es og aedis, dis, F. 1 SG. og PL. a værelse, Plau., Curt. b tempel; Iovis; Apollinis; sacra. ♦kirke, kapell; a. sacra: kirke.

2 aed¯ es, dium, PL. TANTUM: bolig, hus med flere værelser. aedicula, ae, F. [DIM. til aed¯es] 1 lite værelse; lite tempel, kapell.

2 (PL.) lite hus. aedific¯ ati¯ o, ti¯onis, F. [aedific¯o] 1 byggeaktiviteten, bygging, byggeforetagende.

2 (oppført) bygning, byggverk. ♦oppbyggelse. aedificatiuncula, ae, F. [DIM. til aedific¯ati¯o] liten bygning. ♦aedificativus og aedificatorius, ADJ. oppbyggelig.

M. [aedifico] ¯ aedific¯ ator, toris, ¯ 1 byggmester; mundi aedificator deus: verdens skaper.

2 byggelysten mann, Nep., Juv. o.a. ¯ bygning, byggverk. aedificium, ci¯ı, N. [aedifico] aedi-fic¯ o, 1. [aed¯es, faci¯o] 1 (eg.) bygge, utbygge, oppføre, anlegge; domum; classem; muros; hortum.

2 (ovf.) mundum deus; rempublicam. aed¯ılicius1, ADJ. [aed¯ılis] som hører til, gjelder, vedkommer ediler; munus a-m: festspill; scriba. aed¯ılicius2, ci¯ı, M. [aed¯ılis] en som har vært edil, som har en edils rang. aed¯ılis, lis, ABL. le el. l¯ı, M. [aed¯es] edil, embetsmann i Roma (og i munisipier og kolonier), med ansvar for offentlige bygninger (templer, teatre, bad, akvedukter etc.); dessuten hadde edilene oppsyn med markeder, tavernaer, mål og vekt, en slags politimyndighet; a-es curules: kuruliske ediler, to i tallet; det var forventet at de bekostet offentlige leker; de brukte ofte enorme summer på lekene for å vinne popularitet og oppnå en videre embetskarriere; a-es plebeii: plebeiiske ediler, med ansvar for å ta vare på senatsvedtakene; a-es Cereales: kornediler, et embete innført av Caesar, med ansvar for kornforsyningen. aed¯ılit¯ as, t¯atis, F. [aed¯ılis] edilembete, edilverdighet, virke som edil; fungi magnificentissim¯a a-te.

T YPE-IT AS, 26.01.2015 ORDRE: 33539 (s . 53 av 996)

aedis aedis, se aed¯es. aeditumus og aeditimus, m¯ı og aedituus, tu¯ı og (Lucr.) aedi-tu¯ ens, tuentis, M. [aed¯es, tueor] tempelvokter. ♦degn, klokker.

Aedu¯ı og Haedu¯ı, du¯orum, M. PL. heduerne, keltisk folk i Gallia mellom Arar (nå: Saône) og Liger (nå: Loire).

Ae¯ et¯ es, tae og Ae¯ eta, ae, M. (myt.) Aietes, konge etias, i Colchis, Medeas far. Ae¯ etaeus, ADJ. Ae¯ tiadis, F. [PATR.] datter av Aietes (om Medea). anus, ADJ. og Aefula, ae, F. by i Latium. Aeful¯ SUBST. Aegae¯ on, nis, M. (myt.) Aigaion, gigant el. havmann med hundre armer.

Aegaeum, gae¯ı, N. Egeerhavet, Arkipelagos.

Aegaeus, ADJ. Egeer-; mare A-um; aequor A-um: Egeerhavet.

Aeg¯ at¯ es, tium, F. PL. øyer ved Sicilias kyst.

Aeg¯ eae, g¯ea¯ rum og Aegae, g¯arum, F. PL. navn på byer i Makedonia, Kilikia, Aiolis. Aege¯ at¯ es, tae, M. innbygger der. aeger1, gra, grum, ADJ. 3 GR. 1 syk, svak, svekket. a (om mennesker og dyr) homo; corpus; valetudo infirma et a.: dårlig helse; morbo; vulnere; (ex) pedibus; (ab) oculis a.; manum (henseendens AKK.), Tac.; sus: gris, Verg. b seges, Verg. c (ovf. om statssamfunn) aegri aliquid in republica est; res discordi¯a a.

2 lidende, heftig beveget, opphisset, engstelig; animo; animi (henseendens GEN.); amore: betatt av kjærlighet; curis: forstyrret av bekymringer; a-a municipia: misfornøyde.

3 besværlig; smertefull; smertelig; anhelitus, Verg.; mors. aeger2, gr¯ı, M. og aegra, ae, F. syk person, pasient; a-i somnia: et sykt menneskes drømmer.

Aegeus, ge¯ı, M. (myt.) Aigevs, konge i Athen, far til Thesevs. Aeg¯ıd¯ es, dae, M. [PATR.] etterkommer etter Aigevs (mest om Thesevs).

Aeg¯ına 1, ae, F. (myt.) mor til Aeacus.

Aeg¯ına 2, ae, F. Egina; øy mellom Attika og Peloponnes. etae, t¯arum, M. PL. Aeg¯ın¯ ensis, ADJ. Aeg¯ın¯ Eginas innbyggere. aegis, gidis, F. [gr.] egíden, navn på Juppiters og Minervas skjold el. panser. ♦(ovf.) vern, frelse.

Aegisthus, h¯ı, M. (myt.) Aigisthos, Clytaemnestras elsker, Agamemnons morder.

M. [gr.] stjernebildet Stenbukken, Aegocer¯ os, rotis, ¯ Lucr. aegr¯ e, ADV. 3 GR. [aeger1] 1 ille, med smerte, uvilje, harme; nødig; ugjerne; aegre mihi est: det står dårlig til med meg el. det gjør meg vondt, Plau., Ter.; a. esse alicui: noe plager en; a. ferre el. pati el. accipere aliquid (m. AKK. m. INF. el. quod): ta seg nær av, harmes over, være misfornøyd med at; a. carere aliqua re.

2 med møye, vanskelig, med nød og neppe; så vidt; bellum sumitur facile, aegerrime desinit; se a. tenere

53

aemulus el. continere quin faciat: knapt kunne holde seg fra å gjøre. aegre¯ o, 2. [aeger1] være syk, Lucr. ¯ aegr¯ esc¯ o, 3. [INK. til aegreo] 1 bli syk, lidende.

2 (ovf.) violentia Turni a-scit: forverres, vokser, Verg. aegrim¯ onia, ae, F. [aeger1] sorg, bekymring, ergrelse. aegritud¯ ¯ o, dinis, F. [aeger1] 1 sykdom, Col., Tac. 2 bekymring, sorg, gremmelse, opprør i sinnet, ergrelse; aegrotatio in corpore dicitur, a. in animo; a-ne confici: bli utmattet av bekymring; in a-nem incidere; a-nem suscipere.

M. [aeger1] sykdom, Lucr. aegror, roris, ¯ ¯ sykelighet; a. est aegr¯ ot¯ atio, ¯ ti¯onis, F. [aegr¯oto] morbus cum imbecillitate: sykelighet er sykdom kombinert med en svakhet. aegr¯ ot¯ o, 1. [aegrotus] ¯ være, ligge syk; leviter; graviter; animus, Hor.; mores: står dårlig til med, Plau. aegr¯ otus, ADJ. [aeger1] syk, svekket, lidende; a-is spes est; animus a.; remedium a-ae rei publicae; te videre a-i sunt: blir syke ved å se deg, Plau. ♦Aegyptiacus, ADJ. A-us el. A-a dies: ulykkesdag.

Aegyptus, t¯ı, F. Egypt. Aegyptius1, ADJ. egyptisk.

Aegyptius2, ti¯ı, M. egypter.

Aelius, navn på en plebeiisk slekt, gens A-a. Aelius, ADJ. lex A-a. Aeli¯ anus, ADJ. ius A-m: rettsformler samlet av S. Aelius Paetus.

Aëll¯ o, lus, ¯ F. [gr.] (myt.) en av Harpyiene. aelurus, ¯ r¯ı, M. [gr.] katt, Gel. Aemili¯ ana, norum, N. PL. en forstad i Roma.

Aemilius, navn på en patrisisk slekt, gens A-a; tribus A-a. 1 L. A. Paullus (ca. 229-160 f.Kr.), beseiret kong Persevs av Makedonia i slaget ved Pydna 168 f.Kr.; ratis A.: skipet hans. 2 M. A. Lepidus, konsul 187 f.Kr; via A-a el. Aemilia, ae, F.: vei han anla fra Ariminum til Placentia; ludus A.: gladiatorkaserne, bygget av L. A. Lepidus, Hor. aemula, se aemulus2.

F. [aemulor] aemul¯ ati¯ o, tionis, ¯ 1 anstrengelse for å nå, for å etterligne; kappestrid, rivalisering; konkurransementalitet; virtutis: i tapperhet, dyktighet.

2 skinnsyke, misunnelse; vitiosa. aemul¯ ator, t¯oris, M. [aemulor] ivrig etterligner, etteraper; alicuius. ♦fiende. aemulor, 1. DEP. [aemulus1] 1 (m. person som DIR. OBJ.) kappes med en. a søke å ligne, etterligne; aliquem, sj. alicui. b rivalisere, være medbeiler, rival, se på med sjalusi; alicui; cum aliquo; sj. aliquem; (m. INF.) kappes om å, Tac. 2 (m. ting som DIR. OBJ.) anstrenge seg for å nå, etterligne ivrig; instituta alicuius; virtutes maiorum. aemulus1, ADJ. 1 som kappes med, gjør en rangen stridig, prøver å nå; umbras suas: sine egne skygger, Plau.

2 jevngod med; tibia tubae a.: fløyten er jevngod med trompeten, Hor.

A

B C D E F G H I J K L

M N O P Q R S T U V W X Y Z

T YPE-IT AS, 26.01.2015 ORDRE: 33539 (s . 54 av 996)

aemulus aemulus2, l¯ı, M. og aemula, ae, F. 1 rival, konkurrent; Hannibal a. itinerum Herculis; Karthago a. imperii Romani.

2 imitator, tilhenger; Platonis; laudum alicuius; eius rationis: lære. ♦fiende; a. Dei: Djevelen.

Aen¯ aria, ae, F. øy utenfor Campania (nå: Ischia).

Aen¯ ea ¯ s, n¯eae, M. (myt.) Aeneas, romernes stamfar, sønn av Anchises og Venus. Aenead¯ es, dae, M. [PATR.] etterkommer av Aeneas. 1 A.'s sønn Ascanius.

2 Augustus. 3 PL. trojanerne under Aeneas' ledelse. eis, neidis el. neidos, 4 PL. romerne, Lucr., Verg. Aen¯ F. Aeneíden, epos av Vergil. Aen¯ eius, ADJ. som tilhører Aeneas. a¯ ene¯ ator, to¯ ris, M. [a¯eneus] trompeter, hornblåser, Suet.

Aen¯ eis og Aen¯ eius, se under Aen¯ea¯ s. a¯ eneum og ah¯ eneum, ne¯ı og a¯ enum og ah¯ enum, n¯ı, N. [a(h)¯eneus og a(h)¯enus] kobberkjele, kar av bronse. a¯ eneus, ah¯ eneus og (sær. poet.) a¯ enus og ah¯ enus, ADJ. [aes] 1 som er av kobber el. bronse; erts, malm; signum; falx; barba a-ea: bronsefarget; lux a-na: skinnende kobberrustning, Verg.

2 (ovf.) klippefast, jernhard; murus; manus: jernhard neve, Hor. aenigma, matis, N. [gr.] gåte, det gåtefulle (i, ved); somniorum; iuris. ♦mysterium; allegori, symbolsk lignelse. a¯ eni-p¯ es, pedis, ADJ. [a¯enus] med bronseføtter. ♦Aenipontum, ti, N. Innsbruck.

A¯ enobarbus, b¯ı, M. Rødskjegg, tilnavn i gens Domitia. a¯ enum og ah¯ enum (sc. vas), n¯ı, N. bronsekjele. a¯ enus, se a¯eneus.

Aeolia1, ae, F. og Aeolis1, lidis, F. Aiolia, landområde i es, lum og Aeol¯ı, lorum, ¯ Lilleasia (= Aeolis1). Aeol¯ M. PL. aiolerne, gresk folkestamme. Aeolicus, ADJ. aiolisk; digammon, Qu. Aeolius, ADJ. aiolisk.

Aeolus1, l¯ı, M. (myt.) Aiolos, sønn av Hellen, stamfar og eponym til aiolerne. Aeolid¯ es, dae, M. [PATR.] etterkommer av A. (bl.a. om Sisyphus). Aeolis2, lidis, F. [PATR.] kvinnelig etterkommer av Aeolus.

Aeolia2, ae, F. en av de lipariske øyer nord for Sicilia. es, se under Aeolia1.

Aeolis, Aeolus1, Aeolid¯ Aeolus2, l¯ı, M. Aiolos, konge i Thessalia, etter et sagn vindenes konge. ¯ aequ¯ abilis, ADJ. [aequo] 1 som kan jevnstilles med, lik; cum aliquo, Plau.

2 jevn, seg selv lik, likedan, den samme alltid el. overalt, stø, ensartet; lenis et a. cursus; orationis genus; a. perpetuaque fortuna; cunctis vitae officiis: stø overfor alle livets plikter.

3 lik for alle, likelig, upartisk, rettferdig; ius; praedae partitio: likelig fordeling av byttet. aequ¯ abilit¯ as, t¯atis, F. [aequ¯abilis] 1 jevnhet, støhet; harmoni; motus; ¯ universae vitae; in omni vita.

2 likhet (for loven, i rettigheter osv.); upartiskhet, rettferdighet; civium in rebus causisque; iuris;

54

aequi-l¯ıbris explicare quid cum fide, quid cum a-e factum sit. aequ¯ abiliter, ADV. [aequ¯abilis] jevnt, likt, likelig. aequ-aevus, ADJ. [aequus, aevum] jevnaldrende, Verg. ♦aequalante, ADJ. INDEKL. [aequ¯a lance, av lanx] lik, likedan. aequ¯ alis, ADJ. m. KOMP. i bet. 1 og 2 [aequus] 1 jevn. a flat; locus. b seg selv lik, likedan alltid el. overalt, stø, ensartet; nil ae-e homini fuit illi: intet hos ham var likt et menneske, Hor.; membris a. et congruens: vel proporsjonert; mediocritas.

2 like stor, jevnstor med; (ovh.) lik noen; alicui el. alicuius; numerum a-ibus intervallis metimur; pars parti.

3 (også substantivisk) a jevnaldrende, like gammel som, lik i alder; P. Orbius, meus fere a.: omtrent jevngammel med meg, Cic.; sacrificium a-e huius urbis: som har bestått like lenge som byen; soror; Ennio si a. fuisset Livius: hvis L. (Andronicus) hadde vært jevnaldrende med E. b samtidig med; aetati temporum illorum. aequ¯ alit¯ as, t¯atis, F. [aequ¯alis] 1 jevnhet, symmetri; maris (tranquilli), Sen.; membrorum, Plin.d.y.

2 samme beskaffenhet, innbyrdes likhet; omnia in summa a-te ponere: akte alt ganske likt, regne alt for helt det samme; fraterna: at brødre ligner på hverandre.

3 likhet i alder; likhet i rettigheter. aequ¯ aliter, ADV. m. KOMP. [aequ¯alis] jevnt; likt, likelig; ingrediens; distribuere pariter a-que. ♦aequanimis, ADJ. av god vilje, tålmodig, likevektig. aequ-animit¯ as, t¯atis, F. [aequus, animus] rimelighet; velvilje; tålmodighet, Ter., Sen. F. [aequ¯ o] aequ¯ ati¯ o, tionis, ¯ 1 utjevning, likelig fordeling; bonorum: kommunisme.

2 likestilling; dignitatis: i verdighet. ♦aequator, toris, M. ekvator. aequ¯ e, ADV. 3 GR. [aequus] 1 like, like mye, i samme grad; duae trabes a. longae: to like lange tømmerstokker; a. libenter: like gjerne; non a. omnes egemus; labores non a. graves.

2 (m. et sammenligningsledd eller sammenligningssetn.) like mye som, i samme grad som; a. atque el. ac el. et (quam, ut); aeque amicos et nosmet diligamus: vi bør være like glade i vennene som oss selv; laetamur amicorum laetiti¯a a. ac nostr¯a; me (ABL.) a. fortunatus, Plau.; novi a. omnia tecum: jeg vet like mye som du, Ter. 3 med upartiskhet; rettferdig; lege a-issime scripta, Cic. ♦aequebene, ADV. likevel, i hvert fall. ♦aequebonus, ADJ. like god. ♦aequedignus, ADJ. likeverdig.

Aequ¯ı, qu¯orum, M. PL. ekverne, italisk folkestamme. ♦aequidies, ei, F. jevndøgn. ♦aequidisto, 1. være i samme avstand fra, være parallell med. aequi-l¯ıbris, ADJ. [aequus, l¯ıbra] som er i likevekt, Vitr.

T YPE-IT AS, 26.01.2015 ORDRE: 33539 (s . 55 av 996)

aequil¯ıbrit¯ as aequil¯ıbrit¯ as, t¯atis, F. [aequil¯ıbris] likevekt; naturkreftenes likelige fordeling. aequil¯ıbrium, ri¯ı, N. [aequil¯ıbris] likevekt, Sen. Aequimaelium og Aequim¯ elium, li¯ı, N. et sted i Roma under Capitol. aequinocti¯ alis, ADJ. [aequinoctium] som hører til jevndøgn; a. circulus: ekvator. aequi-noctium, ti¯ı, N. [aequus, nox] jevndøgn; autumnale: høst-; vernum: vår-. aequipar¯ o, se aequiper¯o. aequiper¯ abilis, ADJ. [aequiper¯o] som kan sammenlignes; alicui; cum aliquo, Plau. ♦aequiperantia, ae, F. likhet, motvekt. aequi-per¯ o og aequi-paro, ¯ 1. [aequus, par¯o] 1 sidestille, sammenligne med; aliquem alicui; cum aliquo, Gel.; ad aliquem, Plau.; aliquid ad aliquid, Plau.; solis equis (DAT.) dictatorem: sammenligne diktatoren med solhestene, Liv. 2 nå, være lik med, måle seg med; aliquem viribus: i krefter; portus urbem dignitate a-at: havnen er på høyde med byen. ♦aequipollens1, ADJ. likeverdig. ♦aequipollens2, ntis, N. fullverdig erstatning. ♦aequipollentia, ae, F. tilsvarende sum, ekvivalens. ♦aequipolleo, 2. tilsvare, være av samme verdi, ekvivalere. aequit¯ as, t¯atis, F. [aequus] 1 jevnhet, symmetri; likevekt; membrorum, Suet.

2 ro, sinnsro, lidenskapsløshet, tilfredshet, likegyldighet (med el. uten animi); moderatio et a. animi; deorum erga bona et mala documenta: gudenes likegyldighet overfor gode og dårlige eksempler, Tac. 3 likhet (for lov og i rettigheter); cum par habetur honos summis et infimis, ipsa a. iniquissima est: når de høyeste og laveste gis samme heder, er likheten urimelig i seg selv; servare a-m.

4 upartiskhet, rettferdighet, rimelighet; at noe er naturlig rett og rimelig i mots. til positiv lov; populi Rom.; ad puniendum non iracundi¯a, sed aequitate ducuntur; a. condicionum; ius urgebat Crassus, aequitatem Antonius. ♦aequivalens1, ADJ. likeverdig. ♦aequivalens2, ntis, N. og aequivalentia, ae, F. tilsvarende verdi, fullverdig erstatning. ♦aequivaleo, 2. være likeverdig med, ha samme verdi som. ♦aequivalor, ris, M. tilsvarende sum. ♦aequivocatio, tionis, F. tvetydighet; lik betegnelse (på ulike ting). ♦aequivoce (ABL.) med dobbelt betydning. ♦aequivoco, 1. nevne med samme ord, forstå på to måter, gi to betydninger. ♦aequivocus, ADJ. med samme navn; navnebror. aequ¯ o, 1. [aequus] 1 jevne; gjøre jevn; aream cylindro: jevne en plass med en valse; aequata agri planities: platå; aciem: rette slagordenen, ordne den i rett linje; a-tis rostris: med forstavnene like langt fremme, i rett linje, Verg.

2 jevne med, gjøre lik med, gjøre jevnhøy, jevnstor;

55

aequus stille likt med; a urbem solo a.: jevne en by med jorden; magnitudini regiae animum; nocti ludum: fortsette spillet hele natten, Verg.; tenuiores cum principibus; summa infimis. b sammenligne med, stille ved siden av; aliquem cum aliquo; alicui. c gjøre lik for alle; ordne, fordele likelig; laborem; periculum; ius; pecunias; aequato Marte: da kampen stod likt; sub titulo aequandarum legum: under påskudd av å skulle gjøre lovene like for alle.

3 nå opp til, kunne måle seg med, holde tritt med; cursu el. arte aliquem; cursum alicuius; ventos a-ans sagitta: en pil like hurtig som vindene, Verg.; odium alicuius: bli hatet i samme grad; labores lacrimis (ABL.): gråte så det svarer til lidelsene, ha tårer nok for, Verg. aequor, ris, N. [aequus] 1 (i alm.) jevn flate; camporum; speculi, Lucr.; maris, Verg.

2 (abs.) a havflate, hav; (SG. og PL.); a. caeruleum: himmelblått hav, Col.; nigri a-is strepitus, Hor. b slette, mark; apertum, Verg. aequoreus, ADJ. [aequor] som hører til havet, hav-; genus a-eum: fisk, Verg.; rex a.: havkongen (dvs.

Neptun), Ov. aequum, qu¯ı, N. [aequus] 1 jevn, flat mark; slette; in aequum descendere.

2 samme vilkår, stilling; in a-o hostes sunt apud vos atque socii: hos dere er fiendene i samme stilling som forbundsfellene; aliquem in a-o summis imperatoribus ponere: stille noen ved siden av, likt med; ex a-o in amicitiam venire: på like vilkår; ex a-o: likelig, i samme grad, på samme måte.

3 det rimelige, tilbørlige; rimelighet (i mots. til streng rett); magis ex aequo et bono quam ex iure; aequi bonique (PRISENS GEN.) facere aliquid: ta for godt, la seg nøye med; paucis a-um et bonum divitiis carius erat: for noen få var det rimelige og det gode mer kjært enn rikdommer; largius aequo: mer enn rimelig er. aequus, ADJ. 3 GR. jevn, lik.

1 (abs.) a jevn, flat, lik; locus ad libellam: et plant sted til vaterpasset; ex a-o loco loqui: tale i senatet (mots.: ex inferiore loco: til dommerne, som satt høyere, og ex superiore loco: fra tribunen til folket); regio a-sima; a. frons: jevn, rett. b fordelaktig, heldig; a-o loco pugnare; tempus; locus agendis vineis satis a.: egnet for. c rolig, tilfreds; likegyldig; a-o animo aliquid ferre; a-o animo mori.

2 lik, like stor, høy osv. el. like stor som osv.; aequis portionibus dare; a-o spatio abesse; foedus a-m: på like vilkår; a-a pugna el. a-¯a manu: uavgjort; a-o proelio discedere: uten seier på noen av sidene; viribus aequi; a-am partem tibi sumpsisti atque populo Romano misisti: du har tatt en like stor part til deg selv som den du sendte til det romerske folk; ut sortem aequam sibi cum collega dent; materies a-a viribus: svarende til; clades Cannensi (cladi) a-a: en katastrofe like stor som den ved Cannae.

3 a upartisk, rettferdig, rimelig; iudex; se alicui a-um praebere; a. adversus aemulos; in omni re a-um esse. b rimelig, tilbørlig; postulatio; lex; a-a et honesta

A

B C D E F G H I J K L

M N O P Q R S T U V W X Y Z