Forord Mange synes det er ubehagelig, vanskelig eller rett og slett umulig å tenke seg at små barn som går i barnehagen, er i stand til å mobbe hverandre. Imidlertid viser både forskning og historier fra praksisfeltet at mobbeatferd forekommer også i tidlig alder. Men barna er ikke nødvendigvis klar over at det er det de gjør, og over den negative virkningen slike handlinger har på andre. Begrepet mobbing må derfor antagelig forstås og belyses på en litt annen måte for barnehagebarna enn i skolealder. Barn er nysgjerrige, aktive og utforskende. De prøver ut handlinger overfor både sine fysiske og sine sosiale omgivelser for å se hva som skjer, og fortsetter med det alt etter hvilket resultat eller hvilke reaksjoner de får på det de prøver ut. Når barna begynner å eksperimentere med sosiale roller, sosiale spilleregler og ulike måter å være på overfor hverandre, kan det også forekomme mobbeatferd. Dersom en negativ handling gir en sosial gevinst (f.eks. tilhørighet og popularitet), kan det være veldig fristende å gjenta – selv om man egentlig ikke ønsker å gjøre noe vondt. Forskningen viser at om slike typer negative handlinger får utvikle seg i barnegruppen, kan det etter hvert bli et mer stabilt handlingsmønster. Barna lærer seg da uhensiktsmessige væremåter – og for dem som utsettes for det, er dette ofte sterke negative opplevelser. Over tid vil de som har begynt å bruke mobbestrategier, kanskje i mindre grad engasjere seg i positive, hjelpende og støttende relasjo-
5
107242 GRMAT Mobbeatferd i barnehagen 170101.indd 5
07/08/2017 15:45
forord
ner. På samme måte kan barn som utsettes for mobbingen, fortsette å bli utsatt, få problemer med å stå opp for seg selv eller med å bli selvsikre og sosialt kompetente, og få vansker med å be om hjelp fra voksne eller andre barn. Her er det at de som jobber i barnehagen, kan utgjøre en forskjell. I barnehagene jobber det mange dyktige personer som daglig går inn i begynnende negative situasjoner og ordner opp slik at dette ikke får utvikle seg. Disse voksne spiller en viktig rolle når det gjelder hvorvidt mobbeatferd utvikles og eskalerer i barnegruppen, eller om det stoppes og forebygges. Voksne kan forebygge mobbing før det starter, gripe inn dersom det oppstår, og følge opp på en måte som forhindrer at det fortsetter. De kan støtte opp om barn til å engasjere seg i gode vennerelasjoner og forhindre negative handlinger der mobbing går utover andre slik at de har det vondt. De kan også hjelpe barn til å lære å praktisere ferdigheter og strategier som gjør at de bedre kan stå opp mot og beskytte seg mot mobbing. Om de voksne ikke griper inn, kan mobbing etablere seg i et vedvarende mønster over tid, ikke bare i tidlige år, men fortsette inn i skole- og ungdomsalder og helt opp i voksentilværelsen. I denne boka vil vi med bakgrunn i forskning og ved hjelp av konkrete eksempler forsøke å belyse hva mobbeatferd i barnehagen er, og hvordan de voksne kan identifisere, forebygge og stoppe mobbe atferd. Vi foreslår også aktiviteter for å øke sosial kompetanse blant barn. Til slutt beskrives og drøftes hvordan prosessene for implementering av mobbetemaet kan gjennomføres i barnehagen. Oslo og Stavanger, 2017 Ella Cosmovici Idsøe Pål Roland
6
107242 GRMAT Mobbeatferd i barnehagen 170101.indd 6
07/08/2017 15:45
Innhold Forord. . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ 5 Kapittel 1 Hva er mobbeatferd i barnehagen? .. . . . . . . . ............................ Kunnskapsøkning og styringsdokumenter.. ............................ Hvor vanlig er mobbeatferd i barnehagen?.. ............................ Hva er mobbeatferd, og hvordan arter det seg blant barnehagebarn?.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ Mobbing, erting eller konflikt?. . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ Forskjeller mellom erting og mobbing .. . . . ............................ … og voksne er modeller for barna.. . . . . . . . . . . ............................ Oppsummering og spørsmål.. . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ Referanser.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ Kapittel 2 Former for mobbeatferd i barnehagen. . . . . . ............................ Former for mobbeatferd.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ Ressurskontrollteori og mobbeatferd.. . . . . . . . ............................ Hva slags atferd og situasjoner skal ansatte i barnehagen være observante på? .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ Barn som viser mobbeatferd, barn som utsettes for mobbeatferd, og de som ser på (tilskuere) ............................. Mobbeatferd hos barnehagebarn.. . . . . . . . . . . . ............................ Hvem er i risikosonen?.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ Hvilken effekt har mobbing på mobberne?........................ Læringsbehov.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ Hva skal de voksne gjøre?. . . . . . . . . . . . . . . . . ............................
11 12 13 15 19 20 22 23 24
27 28 30 33 34 35 36 37 37 37
7
107242 GRMAT Mobbeatferd i barnehagen 170101.indd 7
07/08/2017 15:45
innhold
De som utsettes for mobbeatferd. . . . ..................................... Hvem er i risikosonen?.. . . . . . . . . . ..................................... Konsekvenser av å bli utsatt for mobbeatferd. . ................... Hva trenger disse barna?. . . . . . . . . ..................................... Hva skal de voksne gjøre?. . . . . . . . ..................................... Barn som ser på mobbing (tilskuere).. ................................... Hvem er i risikosonen?.. . . . . . . . . . ..................................... Effekt av mobbing på tilskuere.. ..................................... Læringsbehov.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ..................................... Hva skal de voksne gjøre?. . . . . . . . ..................................... Oppsummering og spørsmål.. . . . . . . . . ..................................... Referanser.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ..................................... Kapittel 3 Hva kan barnehageansatte gjøre? Forebyggende aktiviteter..... De voksne må ta ansvar. . . . . . . . . . . . . . . ..................................... Viktig å snakke om mobbing.. . . . . . . . . ..................................... Eksempler på aktiviteter for å snakke om mobbeatferd og mobbing.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ..................................... Aktivitet 1. Hva er mobbeatferd og mobbing?........................ Aktivitet 2. Å bruke fortellinger.. . ..................................... Aktivitet 3. Erting eller mobbing?...................................... Aktivitet 4. Med eller uten vilje?.. ..................................... Aktivitet 5. Inkludering – «du kan ikke si at noen ikke kan være med».. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ..................................... Aktivitet 6. Å lese bøker for barn for å utvide forståelsen om mobbing.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ..................................... Program for å forebygge mobbing i barnehagen – «Fri for Mobberi».. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ..................................... Oppsummering og spørsmål.. . . . . . . . . ..................................... Referanser.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ..................................... Kapittel 4 Sosial kompetanse for å forebygge mobbeatferd i barnehagen.. . Å utvikle sosial kompetanse og prososial atferd hos barn. . .......... Empatiaktiviteter.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ..................................... Aktiviteter for å stimulere og utvikle empatiske ferdigheter......... Aktivitet 1. Sette navn på følelser...................................... Aktivitet 2. Utvikle toleranse og respekt for ulikheter. . ..............
38 39 39 40 40 41 41 41 42 42 42 44
47 48 48 49 49 50 51 52 53 53 54 55 56
57 58 61 62 62 62
8
107242 GRMAT Mobbeatferd i barnehagen 170101.indd 8
07/08/2017 15:45
innhold
Aktivitet 3. Hjelpe andre til å føle seg bedre – å trøste............... Aktivitet 4. Være vennlige. . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ Aktivitet 5. «Den gylne regel».. . . . . . . . . . . . . ............................ Aktivitet 6. Modellere hjelpsomhet. . . . . . . . . ............................ Aktiviteter knyttet til selvsikkerhet og selvhevdelse.................. Barna trenger erfaring for å håndtere konflikter og mobbesituasjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ Eksempler på aktiviteter for å lære problemløsningsstrategier. . .... Hva hvis ….. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ Oppsummering og spørsmål.. . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ Referanser.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................
63 64 64 65 65 70 70 70 72 72
Kapittel 5 Sentrale tiltak – forutsetninger for å lykkes med tiltak mot mobbing i barnehagen.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ Tidlig innsats. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ Hele barnehagemiljøet må aktiveres i arbeidet mot mobbing....... Kapasitetsbygging i personalgruppen. . . . . . . . ............................ Autoritative voksne.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ Sensitive voksne. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ Sårbare barn.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ Samarbeid mellom barnehage og hjem.. . . . . ............................ Be-Prox – et eksempel på et program mot mobbing. . ................. Intervensjoner mot mobbing i tidlig alder. . ........................ Hvordan håndtere mobbeatferd?.. . . . . . . . . . . . ............................ Tiltak på tre nivå. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ Oppsummering og spørsmål.. . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ Referanser.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................
74 75 77 78 79 83 84 85 86 88 89 90 91 91
Kapittel 6 Implementering av mobbetemaet.. . . . . . . . . . ............................ Trening. . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ Lesing av fagstoff.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ IGP. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ Verdenskafé.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ Veiledning.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ Administrativ støtte.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ Implementeringskvalitet.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................ Barrierer for endring.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................
95 98 98 98 99 100 100 101 102
9
107242 GRMAT Mobbeatferd i barnehagen 170101.indd 9
07/08/2017 15:45
innhold
Den kollektive orienteringen i implementeringen...................... Implementeringsplan relatert til mobbetemaet........................ Oppsummering og spørsmül.. . . . . . . . . ..................................... Referanser.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .....................................
104 104 106 107
10
107242 GRMAT Mobbeatferd i barnehagen 170101.indd 10
07/08/2017 15:45
Kapittel 1
Hva er mobbeatferd i barnehagen? Alle barna rundt det ene bordet på avdelingen i barnehagen har smurt skiver og begynt å spise. Tove, en av de voksne som sitter sammen med dem, får plutselig beskjed om at hun har fått en telefon ute på kjøkkenet. Da Tove er gått ut, rekker fem år gamle Line opp hånda samtidig som hun sier til de andre barna: «Rekk opp hånda de som liker sjokolade.» Alle de andre rekker opp hånda. Deretter rekker Line opp hånda på ny og sier: «Rekk opp hånda de som liker spagetti.» Igjen gjør de andre barna det samme. Til slutt sier Line, uten å rekke opp hånda: «Rekk opp hånda de som liker Olivia.» Ingen av de andre barna rekker opp hånda. Olivia som sitter ved samme bord, begynner å gråte.
Situasjonen vi presenterer i vignetten, kan se uskyldig ut. Men dersom dette gjentar seg slik at Olivia gang på gang utsettes for lignende handlingsmønstre uten at dette stoppes av de voksne, kan det med tiden utvikle seg til mobbing. Mobbing skader det fysiske, sosiale og følelsesmessige velværet for den som utsettes for det. Det gjør smertelig vondt for den som mobbes – men kan også være ødeleggende for barna som mobber, så vel som for dem som ser på. Faktisk skaper mobbing et klima av frykt, ufølsomhet og manglende respekt for alle involverte.
11
107242 GRMAT Mobbeatferd i barnehagen 170101.indd 11
07/08/2017 15:45
kapittel 1
Begynnende mobbeatferd kan oppstå allerede i førskolealder (Vlachou mfl. 2011; Repo & Sajaniemi 2015). Utviklingsstudier viser at forekomsten vanligvis når et høydepunkt tidlig i tenårene, for deretter å flate noe ut videre i ungdomstiden. Men mobbing behøver absolutt ikke være en del av oppveksten.
Kunnskapsøkning og styringsdokumenter I løpet av de to siste tiåra har kunnskapen om mobbing økt betraktelig. Vi vet derfor mer om hvem som er involvert, hvor og når og hvorfor mobbing foregår, under hvilke forhold det kan eskalere, osv. Denne kunnskapen har vært til hjelp for å utvikle nyttige strategier som både barn og voksne kan anvende for å gripe inn i mobbing på en virksom måte, og kanskje enda bedre – å forebygge mobbing. Det er rett og slett vår plikt å anvende denne forskningsbaserte kunnskapen til å skape en trygg og god tilværelse for barna våre med nulltoleranse for mobbing. Slik vi ser det, er det ansvarsløst og veldig alvorlig å la være. I Norge er det i løpet av de siste årene utgitt ulike offisielle dokumenter som forplikter barnehager til å jobbe med dette temaet. Regjeringen har utarbeidet et Manifest mot mobbing (2011–2014) hvor det står at «Alle barn og unge skal ha et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing». Manifestet henviser til blant annet FNs barnekonvensjon, barne hageloven og forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Lov om barnehager er grunnleggende for all drift i barnehagen. Her står det i § 1: Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og venn-
12
107242 GRMAT Mobbeatferd i barnehagen 170101.indd 12
07/08/2017 15:45
kapittel 1
Viktige poeng • Begynnende mobbehandlinger kan lede til mer etablerte mobbestrukturer dersom de gjentas over tid og viser en ubalanse i styrkeforholdet mellom de som utøver de negative handlingene, og de som utsettes for dem. • Tidlig intervensjon kan forhindre at begynnende mobbehandlinger utvikler seg til mer stabil mobbing. • Å stoppe mobbeatferden umiddelbart når den oppstår, kan forhindre den fra å eskalere og spre seg. • En våken og proaktiv kultur blant de voksne i barnehagen når det gjelder disse tingene, kan dermed spare barn for mye smerte. Oppgaver • På hvilken måte kan mobbing blant små barn være forskjellig fra mobbing blant skolebarn? Beskriv. • Hva er forskjellen mellom erting, konflikt og mobbing? • Hvilke elementer definerer mobbing? Beskriv.
Referanser Alsaker, F.D. & Gutzwiller-Helfenfinger, E. (2010). Social behavior and peer relationships of victims, bully-victims and bullies in kindergarten. I S.R. Jimerson, S.M. Swearer & D.L. Espelage (red.), Handbook of Bullying in Schools. An International Perspective. Routledge. New York. Alsaker, F.D. & Nägele, C. (2008). Bullying in kindergarten and prevention. I D. Pepler & W. Craig (red.). Understanding and Addressing Bullying. An International Perspective. PREVNet Series 1, 230–252 Authorhouse. Bloomington, IN. Alsaker, F.D. (2004). Bernese programme against victimisation in kindergarten and elementary school. I P.K. Smith, D. Pepler & K. Rigby (red.), Bullying in schools. How successful can interventions be? Cambridge University Press. Cambridge.
24
107242 GRMAT Mobbeatferd i barnehagen 170101.indd 24
07/08/2017 15:45
Kapittel 3
Hva kan barnehageansatte gjøre? Forebyggende aktiviteter Kunnskap og kompetanse om å forebygge mobbing blant små barn er foreløpig i sin spede begynnelse. Fundamentet for slik forebygging bør være å styrke barnets indremotivasjon til å engasjere seg i prososial atferd. Både små og store barn motiveres av det å mestre noe, og av å ha gode relasjoner til andre. Et barn som opplever både mestring og det å høre til, vil ikke føle behov for å oppføre seg på negative måter (Repo & Repo 2016).
I stedet for å betrakte mobbeatferd som et problem inni barnet eller som et personlighetstrekk, er det mer hensiktsmessig at de voksne introduserer barnegruppene sine for normer og regler som styrker det prososiale, vennlige og medmenneskelige, der man samtidig tar avstand fra negative handlinger og mobbing. Samtidig må man sørge for at mobbeatferd ikke forsterkes av tilskuere, være gode rolle modeller og peke på verdien av å være gode med hverandre.
47
107242 GRMAT Mobbeatferd i barnehagen 170101.indd 47
07/08/2017 15:45
kapittel 3
De voksne må ta ansvar Voksne i barnehagen har en eksepsjonell mulighet, og samtidig et stort ansvar. Siden mobbing primært er et lært handlingsmønster, kan det også avlæres, eller forholdene kan forandres slik at det ikke læres eller oppstår i det hele tatt. De voksne kan sikre at barna ikke utvikler uhensiktsmessige handlingsmønstre som leder til vedvarende mobbeproblemer eller annen type negativ atferd. De kan også sørge for at barn i barnehagen lærer gode holdninger og praktiserer de ferdigheter som behøves for å kunne stå opp mot mobbing. Det første og viktigste steget er å snakke med barna om mobbing.
Viktig å snakke om mobbing Dersom de voksne snakker åpent om mobbing med barna, vil barna skjønne at de voksne bryr seg om dem og tar mobbing på alvor. Å snakke om hvordan voksne og barn kan samarbeide for å stoppe og forebygge mobbing, hjelper barna til å forstå at de er i et miljø som er trygt og godt og inkluderende. Fortell barna at det er helt ok og viktig å snakke sammen om mobbing. Oppfordre dem til å snakke med de voksne dersom de har spesielle bekymringer knyttet til mobbing på avdelingen sin. Lytt nøye til dem, aksepter og anerkjenn barnas følelser, be om detaljer, si at du kan hjelpe dem, snakk om det som har skjedd, pass på å følge dem opp i tilstrekkelig lang tid. Samlinger, for eksempel om morgenen, er gode anledninger til å snakke med barna om miljøet i barnegruppen og eventuelt om mobbing. Da kan man sørge for at alle kjenner til og forstår dine og barnehagens forventninger knyttet til miljøet i barnegruppen. Gjør alle barna til aktive forebyggere ved å la dem være med på å lage regler, lær dem å avdekke og løse eksempler på mobbeproblemer. Prat om hvordan man kan være hjelpsom og konstruktiv om man
48
107242 GRMAT Mobbeatferd i barnehagen 170101.indd 48
07/08/2017 15:45
hva kan barnehageansatte gjøre? forebyggende aktiviteter
blir tilskuer til mobbing, og hvordan barna kan engasjere seg i gode og vennlige aktiviteter. Sørg for at alle føler seg trygge og inkluderte. Oppfordre alle barna i gruppen din til å involvere seg i disse samtalene, og lag muligheter for at dette kan være tema jevnlig gjennom barnehageåret, eventuelt også legge til rette for gruppemøter/barne samtaler i mindre grupper. I resten av kapitlet vil vi presentere praktiske aktiviteter som du kan gjøre med barna, inspirert av (Pepler & Cummings 2016; Paley 1993; Sprung mfl. 2013; Storey & Slaby 2013).
Eksempler på aktiviteter for å snakke om mobbeatferd og mobbing Aktivitet 1. Hva er mobbeatferd og mobbing? Barn som forstår hva mobbing er og hvilke former det kan komme til uttrykk i, er bedre i stand til å oppdage mobbing dersom de er involvert i eller vitne til dette. Barn som skjønner at mobbing gjør vondt, og hvorfor det ikke er tillatt, er bedre i stand til å respondere på en passende måte, og til å be om hjelp i mobbesituasjoner. Hjelp barna med å forstå mobbingens kjernekomponenter, som at det er noe som gjentas over tid, og at det er en ubalanse i styrkeforholdet mellom den/de som mobber, og den/de som utsettes for dette. Forklar barna de ulike måtene mobbing kan forekomme på: Verbal: å bruke ord som sårer (f.eks. erting, trusler, osv.) Fysisk: å gjøre handlinger som er fysisk vondt (f.eks. slå, sparke, dytte) Relasjonell: å bruke relasjoner på en måte som gjør vondt (f.eks. ekskludere andre, spre rykter, si at noen ikke får være vennen din, å få noens venn til ikke å være venn lenger)
49
107242 GRMAT Mobbeatferd i barnehagen 170101.indd 49
07/08/2017 15:45
Kapittel 5
Sentrale tiltak – forutsetninger for å lykkes med tiltak mot mobbing i barnehagen Johan har jobbet i barnehagen i to år nå. Han blir informert av ledelsen om den nye rammeplanen som vektlegger mobbing som tema i barnehagene, og hvor viktig det er å forebygge mobbing blant barn. Han synes dette er vanskelig. Johan prøver å stoppe negative handlinger og sier ofte: «Nei, ikke gjør det», eller «Dette er ikke lov», men det har så langt kun ført til et negativt kommunikasjonsmønster mellom ham og barna, uten ønsket virkning. Han ser at det ikke hjelper. Barna viser samme destruktive atferd igjen og igjen. De stopper som regel der og da, men fortsetter neste dag. Johan har aldri lært hvordan man snakker med barn om negativ atferd eller mobbeatferd, og hvordan man kan foreslå eller eksplisitt modellere alternative positive handlinger. Barn som ikke blir forklart hvorfor deres atferd er uønsket, og som ikke får veiledning i alternative positive handlinger, blir fanget i en negativ sirkel. For å motvirke dette kan voksne hjelpe barn med å bygge opp et repertoar av konstruktive løsninger som kan erstatte tidligere negative handlinger. Barna vil da også erfare gleden og styrken i å ha et positivt samarbeid med andre barn.
74
107242 GRMAT Mobbeatferd i barnehagen 170101.indd 74
07/08/2017 15:45
sentrale tiltak – forutsetninger for å lykkes
Mens forskningen på mobbing i skolen de siste tiårene har vært intensiv, finnes det i mindre grad studier som fokuserer på barn i tidlig alder (Bistrong mfl. 2016; Smith 2016). Med noen få unntak (f.eks. Alsaker & Nägele 2008, Alsaker & Valkanover 2012) er det heller ikke gjort mye når det gjelder forskning på intervensjoner i forbindelse med mobbing i barnehagealder. I dette kapitlet skal vi se nærmere på ulike tilnærminger som kan forebygge og redusere mobbeaktivitet i barnehager. Det er delt inn i følgende temaer: tidlig innsats, hele barnehagemiljøet, kapasitetsbygging, autoritative voksne, sensitivitet, sårbare barn, samarbeid barnehage– hjem, et eksempel på en intervensjon (Be-Prox) og ulike nivå for tiltak.
Tidlig innsats Vi vet hvilke alvorlige skadevirkninger mobbing kan føre til (Rivara & Menestrel 2016; Breivik mfl. 2016). Langvarig mobbing kan blant annet føre til depresjon, ulike typer angst, selvbildeproblematikk og skolevansker. På sikt ser det ut til at også de som utøver mobbing, og eventuelle medløpere, kan ha risiko for negativ utvikling. Denne kunnskapen viser hvor viktig det er å starte med forebygging så tidlig som mulig. Samtidig er det også avgjørende å gripe inn så tidlig som mulig direkte i saker og handlinger som er preget av begynnende mobbeatferd. Dette arbeidet må starte allerede i barnehagealderen. Stortingsmelding nr. 16 … og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring og nr. 18 Læring og fellesskap bygger begge på prinsippet om tidlig innsats. Det er vanlig å bruke begrepet på to måter (Bjørnsrud & Nilsen 2012). Først tenker en å komme inn så tidlig som mulig i barnets liv, og her vil selvsagt barnehagealderen være sentral. Den andre måten å anvende begrepet på handler om å avdekke og identifisere vansker så tidlig som mulig og sette inn tilstrekkelige tiltak. I stortingsmeldingen omtales en «vente-og-seholdning» som en utfordring mot prinsippet om tidlig innsats. En
75
107242 GRMAT Mobbeatferd i barnehagen 170101.indd 75
07/08/2017 15:45
Kapittel 6
Implementering av mobbetemaet Berit er styrer i en barnehage. Sammen med ledergruppen og de ansatte skal hun implementere mobbetemaet i barnehagen. Ledelsen har ansvaret med å sørge for at de ansatte lærer seg nødvendig teori og setter i verk tiltak som er anbefalt i forskningslitteraturen. For å få dette til må de sette i gang gode læringsprosesser i personalet, motivere de ansatte til å øve på håndtering av utfordrende situasjoner og drive veiledning relatert til det teoretiske innholdet. Berit og ledelsen har også ansvaret med å få tak i nødvendig fagstoff og utarbeide en implementeringsplan for en lengre periode. Dersom ledelsen er aktive i disse prosessene og driver arbeidet framover, vil de ansatte etter hvert lære forståelse av temaet, hvordan de skal håndtere situasjoner og forebygging. Uten gode implementeringsprosesser over tid vil antimobbearbeidet trolig i mindre grad virke som planlagt. Dette systematiske arbeidet er helt avhengig av en ledelse og ansatte som viser forpliktelse til temaet. Det er også kritisk viktig at ledelsen i barnehagen har kunnskap om både mobbetemaet og implementering for å kunne oppnå nødvendige endringer.
Implementering handler om hvordan en kan omsette aktiviteter og programmer av kjente dimensjoner til praksis (Fixsen mfl. 2005, s. 5). I denne sammenheng betyr det hvordan barnehagene og de
95
107242 GRMAT Mobbeatferd i barnehagen 170101.indd 95
07/08/2017 15:45
kapittel 6
ansatte der kan lære å forstå mekanismene bak mobbing og drive forebygging og tiltak slik at denne kunnskapen etter hvert utgjør en del av det daglige arbeidet. Dette er kjent for å være et krevende arbeid (Domitrovich mfl. 2008), som forutsetter at det arbeides med læringsprosesser hos de ansatte over tid, og at gode systemer etableres i barnehagene for å forebygge denne typen atferd. Selv om teoriene, tiltakene og planene er gode i utgangspunktet, hjelper det lite om de ikke blir implementert. Videre skal vi se på noen suksessfaktorer for implementering, og gå inn på hvordan en kan arbeide med det krevende temaet mobbing i barnehagen. Det er flere sentrale begrep innen implementeringsteori som kan hjelpe oss å navigere i mobbetemaet. Først skal vi se nærmere på kjernekomponenter og implementeringsdrivere (jf. Blase mfl. 2012; Fixsen mfl. 2009). Begge disse faktorene er kritisk viktige når det gjelder å få til læringsprosesser hos den ansatte, i teamene og i hele barnehagen. Dersom en får svikt i disse faktorene, vil mobbetemaet i liten grad bli innlært og tatt i bruk i barnehagen. Derfor er det avgjørende at en implementeringsplan omfatter begge temaene. Kjernekomponenter utgjør det sentrale innholdet i endringen vi skal utføre i arbeidet mot mobbing i barnehagen. Disse beskriver hva vi skal arbeide med relatert til dette temaet. I dette tilfellet kan kjernekomponentene dreie seg om: 1. Forståelse av mobbetemaet 2. Forebygging 3. Tiltak som settes i verk når det oppstår situasjoner preget av mobbeatferd Disse kjernekomponentene inneholder underpunkter som skal innlæres og utvikles blant de ansatte i barnehagen. Det er en suksessfaktor i en intervensjon om kjernekomponentene er identifiserbare og tydelige. Da vet de ansatte hva de skal forholde seg til, og hva som egentlig skal læres inn i personalet. Motsatt vil uklare kjernekomponenter
96
107242 GRMAT Mobbeatferd i barnehagen 170101.indd 96
07/08/2017 15:45