Utvikling og teknologi. Geografi by Cappelen Damm

Magnus Henrik Sandberg

MONITOR TEMA Utvikling og teknologi Geografi med samfunnskunnskap BOKMĂ&#x2026;L

Magnus Henrik Sandberg

MONITOR TEMA GEOGRAFI – Utvikling og teknologi Geografi med samfunnskunnskap BOKMÅL

Innhold

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

UTVIKLING OG TEKNOLOGI .......................................3 Utvikling.......................................................................3 Teknologi .....................................................................4

Verket er gitt ut med støtte fra Utdanningsdirektoratet. Temaheftene følger utvalgte emner av læreplanene for Kunnskapsløftet i faget geografi med samfunnskunnskap og er lagd til bruk i grunnskolen. Hovedillustratør: Atle Lillehovde Logoer og symboler: Fakta illustrasjon, Eigill Tangen Kart: Kart&grafikk, Gerd Eng Kielland Forsidebilder: Steve Halsetrønning/NN/Samfoto – venstre, Zhang Tianlin/ChinaFotoPress/Scanpix – midten, Johannes Haugan/NN/Samfoto – høyre Omslagsdesign: 07 Gruppen a.s, Kristine Steen Grafisk formgiving: 07 Gruppen a.s, Kristine Steen Bilderedaktør: Kjersti Laake Forlagsredaktør: Ingar Ebbestad

Fotografier Adresseavisen: Marianne Dybdahl s. 12 Alamy Images: David Ball s. 13øv, Andre Jenny s. 13øh, Piotr Powietrzynski s. 13n, superclic s. 18, Ken Welsh s. 19v, Markus Bassler s. 36øh, Werner Otto s. 37, Petr Svarc s. 42n, Eric Ghost s. 44øv, Paul Andrew Lawrence s. 44øm, Richard Wareham Fotografie s. 44øh, Ken Welsh s. 45, Gavin Hellier s. 52h All Over Press: Nina Leen/Time & Life Pictures s. 6, Mario Tama/Getty Images News s. 41n J.W. Cappelens Forlag: Svein Erik Dahl/Samfoto s. 5ø, ukjent fotograf s. 10 Olav Fossbakken: s. 36øv GV-Press: Science Photo Library s. 17 Samfoto: Steve Halsetrønning/NN s. 7ø, Roger Hardy s. 7n, Ove Bergersen/NN s. 24, Dag Røttereng/NN s. 25ø, Kjell-Erik Moseid/NN s. 27v, Mimsy Møller s. 29, Bjørn Rørslett/NN s. 31, Bård Løken/NN s. 32nv, Johannes Haugan/NN s. 33h Scanpix: Terje Bendiksby s. 3n, Klaus Børringbo s. 5m, Jon Hauge/Aftenposten s. 8, Ole Kristian Strøm/VG s. 11, Knut Erik Knudsen s. 14, Daniel Mihailescu/AFP s. 19h, Mykola Lazarenko/AFP s. 20øv, Rolf Haid/dpa s. 20øh, Sergei Supinsky/AFP s. 20n, Arash Nejad/Aftenposten s. 21, Ørn E. Borgen/Aftenposten s. 25n, Jeremy SuttonHibbert/Handout/epa s. 27h, Terje Mortensen/VG s. 28ø, Magnar Kirknes/VG s. 28mø, Aune Forlag/G. Bolognesi s. 28mn, Frank Boxler/AP s. 32ø, Jan Ovind/VG s. 32nh, Roland Magunia/AFP s. 33v, Curt Carnemark/Scanpix Denmark s. 36n, Everett Kennedy Brown/epa s. 38, Einar Solvoll/Aftenposten s. 39, Marc Serota/Reuters s. 40v, AFP s. 40h, Stuart Price/AFP s. 41øv, Desiree Martin/AFP s. 41øh, Stringer/epa s. 42øv, John Van Hasselt/Corbis s. 42øh, Ted S. Warren/AP s. 44n, Armando Franca/AP s. 47ø/n, AP s. 51, Mary Altaffer/AP s. 52v, Shui Xiaojie/ChinaFotoPress s. 53øv, An Yongqing/ ChinaFotoPress s. 53øh, Zhang Tianlin/ChinaFotoPress s. 53nv, Greg Baker/AP s. 53nh, Reuters/China Photo s. 54, Stringer/Reuters s. 55v, Qilai Shen/epa s. 55h, Shi Tou/Reuters s. 56 SF-Norge (2005): s. 28n O. Væring Eftf. AS: s. 3ø Trykking/innbinding: 07 Gruppen a.s, 2008 1. utgave, 1. opplag 2008 ISBN 978-82-02-26162-7 www.cappelendamm.no http://monitor.cappelen.no

TEMA Geografi med samfunnskunnskap

ET MODERNE EUROPA...............................................6 Gammelt og nytt – jordbruk, industri og servicenæring ........................................................7 Urbanisering – en liten historietime .......................10 Jordsmonn og klima .................................................11 Hva dyrker bøndene i Europa? .................................12 Fiske ..........................................................................16 Kraft og energi ..........................................................17 Hva vil du bli når du blir voksen? ............................21

NORGE – FRA LANDBRUK TIL SERVICE.................23 Fiske ..........................................................................25 Hvalfangst og selfangst ............................................27 Oppdrett.....................................................................28 Petroleumsnæring ....................................................29 Norsk vannkraft ........................................................30 Til lands, til vanns og i lufta .....................................32

VERDEN – NATUR OG MENNESKER I BEVEGELSE ............................................................35 Naturen i bevegelse..................................................36 Mennesker i bevegelse.............................................41 Moderne transport....................................................42

Kina............................................................................50 Verdens høyeste jernbane ........................................51 «Keiseren kom med toget.» .....................................52 Vannveien ..................................................................52

Norge – fra landbruk til service Norge har også utviklet seg fra å være et bondesamfunn til å få stadig mer industri og servicenæring. I Norge er alle de tre hovednæringene veldig viktige. I dag jobber de fleste nordmenn innenfor service. Likevel er vår velstand bygd på to næringer som hører til de andre gruppene, nemlig olje og fisk. I DETTE KAPITLET SKAL DU LÆRE OM: • hva nordmenn jobber med • moderne fiskerinæring • oljeindustrien • vannkraft • transportnæringen

Utvikling og teknologi

Vi har allerede sett på hvordan stadig færre mennesker jobber i landbruket i Europa. Det samme har skjedd i Norge. For hundre år siden jobbet nesten halvparten av Norges befolkning i landbruket. Etter andre verdenskrig hadde både industrien og servicenæringene tatt igjen landbruket. I dag jobber ¾ i servicenæringene, mens landbruksnæringen er ganske liten.

Hvis man reiser en time med bil, tog eller buss i Norge, ser man mange bondegårder med store jorder og røde låver.

I diagrammet ser det ut som om det nesten ikke fins landbruk i Norge lenger. Det kan vel ikke være helt riktig? Diagrammet viser hvor mange som jobber i landbruket, sammenliknet med i de andre næringene. Det er altså ikke så mange bønder igjen, men de som jobber i landbruket har modernisert driften og blitt stadig mer effektive.

Prosent 80 Tertiærnæringer 70 60 50 40

Sekundærnæringer

30 20 Primærnæringer

10 0 1890

1900

1910

1920

1930

1940

1950

1960

1970

1980

1990

2000 Kilde: SSB 2006

PROSENT AV YRKESAKTIV BEFOLKNING SYSSELSATT I HOVEDNÆRINGENE

TEMA Geografi med samfunnskunnskap

Dette skjemaet viser hvilke næringer som har vært størst i Norge fra 1890 til 2000. Ser du hvordan den grønne streken går nedover hele veien? Den viser hvordan landbruket har blitt mindre og mindre hele tiden. Hvilket år ble servicenæringen den største?

Fiske Situasjonen i fiskerinæringen er den samme som i jordbruket. Tallet på fiskere har gått ned, men ikke fangstmengden. Det er ca. 15 000 fiskere i Norge i dag. Hvert år henter de ut 2,4 millioner tonn fisk, sel, hval og skalldyr fra havet. I tillegg kommer 600 000 tonn oppdrettsfisk. Selv om antallet fiskere går ned, skjønner vi at fisket er stort og viktig for Norge! Den viktigste moderniseringen av fisket er overgangen fra sjark og skøyte til trålere. En sjark er et lite skip som brukes til fiske med snøre og garn. Sjarkfiskeren seiler ikke for langt til havs, men holder seg langs kysten. Det fins fortsatt mange sjarker, men i dag er det vanskelig å få dette fisket til å lønne seg. Man fanger mye mer fisk med en trål. En trål er en stor nettpose som slepes etter båten. Den er tung å dra, så man bruker større båter som har sterkere motor enn det sjarken har. Når man trekker trålen om bord i båten, er den full av fisk.

Sjarken er en tradisjonell fiskebåt langs norskekysten, og de store trålerne er nykommere. Her ser vi «trådsnella» som trålen rulles opp på når den er full av fisk. Trålerne er så effektive at noen er engstelige for at de «tømmer» hele havet.

De største skipene kalles fabrikktrålere. I fabrikktrålerne har man store fryseanlegg, og av og til egne fileteringsanlegg om bord i båten. Det er nesten sånn at båten kommer til havn med ferdige, frosne fiskepinner i lasten! Med mer moderne metoder fanger man mer fisk og tjener mer penger. Men alt er ikke bare positivt. Hvis trålingen blir for effektiv, er det fare for at man «tømmer havet» for fisk. Trålen kan også ødelegge planter og koraller på havbunnen. Dermed har ikke fisken noe å spise, og den svømmer vekk til andre hav. Slik kan et moderne trålfiske ødelegge for fiskerne som kommer seinere.

Slik virker en trål. Når den trekkes om bord i båten, er den full av fisk!

Kartet viser hvor mye fisk som bringes i land i de forskjellige fylkene i Norge. Hvor fiskes det mest?

Ingen – 99 999 tonn 100 000 – 249 999 tonn 250 000 – 399 999 tonn 400 000 – 549 999 tonn 550 000 – tonn Kilde: SSB

TEMA Geografi med samfunnskunnskap

En stor blåsel hviler på et isflak ved Svalbard.

En hval må gi tapt for japanske hvalfangere i Antarktis.

Hvalfangst og selfangst I tillegg til fisk fanger norske fiskere hval og sel. Selen fanges i det iskalde vannet nord for Norge, i to områder som kalles Østerisen og Vesterisen.

Finn Svalbard, Novaja Semlja og Hvitehavet. Tenk deg at du trekker en strek mellom dem så de danner en trekant. Østerisen ligger omtrent innenfor denne trekanten. Vesterisen ligger i området mellom Jan Mayen og Danmarkstredet. Finn disse to stedene også!

Mange syns det er synd å ta sel fordi de er så søte. Likevel kan det være viktig. Med moderne fangstmetoder har fisket blitt så effektivt at vi må passe på så vi ikke ødelegger balansen i havet. Hvis det blir for mange seler, vil de spise opp all fisken i havet. Derfor er det nødvendig å jakte på selen også, så lenge vi fisker så mye som vi gjør. Norsk hvalfangst skjer for en stor del på havet rundt Sørpolen. Dette området kalles Antarktis. Tidligere fanget man også mye hval utenfor Norge. Både når det gjelder hval og sel, fanger vi mye mindre i dag enn man gjorde for 50 år siden. Utvikling og teknologi

Et fiskeoppdrettsanlegg på Nordmøre. Nå for tiden fins det også oppdrettsanlegg for østers og kongekrabbe.

Oppdrett Mennesker har dyrket sin egen jord og hatt tamme husdyr i tusenvis av år. I dag har det blitt vanlig å «dyrke» våre egne fisker. I tillegg til å fange vill fisk i havet fins det i dag en stor industri som driver fiskeoppdrett. Oppdrettsfisken blir født i fangenskap og lever i en innhegning under vannet. Der mates den til den er passelig stor og selv blir til middagsmat for mennesker. Fiskeoppdrett er en moderne og voksende næring. Likevel er fortsatt det aller meste av fisken vi spiser, villfisk fra havet.

TEMA Geografi med samfunnskunnskap

Oljen er så viktig for Norge at en dokumentarfilm om statsministeren fra 2005 fikk navnet Oljeberget. En av den norske regjeringens viktigste oppgaver er å bruke oljeinntektene på en fornuftig måte.

Til nå har Norge pumpet opp olje fra Nordsjøen utenfor Vestlandet. I årene framover planlegges det også stor olje- og gassutvinning i Nord-Norge. Det er både dyrt og vanskelig å hente opp oljen fra havbunnen. Derfor har ikke oljeindustrien bare gitt oss selve pengene fra å selge oljen. Norske bedrifter har også lært mye om hvordan man henter opp olje fra langt under havet. Den kunnskapen kan vi nå bruke til å ta oppdrag i andre land som har olje under havet. Sand og leire Kalkstein Leirskifer

Gass Olje Vann

Kalkstein Sandstein Leirskifer

Petroleumsnæring Tidligere i denne boka kunne du lese om fossilt brensel, en ikke-fornybar energikilde som både forurenser mye, og som den moderne verden er helt avhengig av. Olje og naturgass er to typer fossilt brensel som fins i Norge. For omtrent 40 år siden gjorde man det første oljefunnet under Norskehavet, og i dag pumper vi opp olje og gass på mange ulike felt i Norskehavet. I 2005 ble det pumpet opp omtrent 500 millioner liter olje hver dag! Det jobber mange tusen mennesker i oljeindustrien, og oljen står for en tredjedel av statens inntekter. Oljepengene har vært med på å gjøre Norge til et veldig godt land å bo i.

I tillegg til bensin og andre former for brensel brukes olje til å lage asfalt.

Utvikling og teknologi

Norsk vannkraft I Norge får vi nesten all elektrisiteten vår fra vann. Norge og andre fjell-land kan lage elektrisitet av vann som renner ned fra fjellene. Vannkraft er en fornybar energikilde og en miljøvennlig måte å lage strøm på. Mange av vannkraftverkene ligger på Vestlandet. Det er to grunner til det. For det første har Vestlandet mange fjellområder som det renner elver og fosser ned fra. For det andre har Vestlandet mye regn. Det er veldig bra for kraftproduksjonen. På grunn av den store kraftproduksjonen har man gjerne bygd fabrikker for kraftkrevende industri (industri som trenger mye kraft) i disse områdene. Vi snakker om «kraftkommuner» som både forsyner resten av landet med mye kraft, og som har fabrikker for spesielt kraftkrevende produksjon. To viktige kraftkrevende industrier i Norge er aluminium og kunstgjødsel.

Høyanger, Notodden, Odda, Rjukan, Sauda og Årdal er alle vannkraftkommuner. Finn dem i atlaset.

TEMA Geografi med samfunnskunnskap

Vannets naturlige kretsløp sikrer at vannkraftverkene alltid vil få nye vannforsyninger.

Denne prammen med fire «vindmøller» under vannet ville hentet mye energi ut av tidevannsstrømmene uten å skade naturen.

Det lille vannkraftverket ved Tysse i Hordaland. Vannkraftproduksjon er fritt for farlige utslipp, men står for synlige inngrep i naturen.

Det blir stadig prøvd ut nye måter å bruke fornybar kraft på. Du kjenner kanskje til solenergi og vindkraft. En moderne metode er å flytte vindmøllene ned under vann. Der hvor det er mye tidevann, flytter vannet seg med stor kraft to ganger i døgnet. Den kraften kan man utnytte! Det er ikke noen viktig kraftkilde ennå, men det viser hvordan man kan være oppfinnsom og komme på nye måter å utnytte naturens sterke krefter på.

Utvikling og teknologi

Til lands, til vanns og i lufta I Norge, som ellers i verden, flytter mange mennesker inn i byene, mens det blir færre folk på landsbygda. Denne utviklingen kalles sentralisering. I Norge har det lenge vært et mål å få folk til å bli boende på landet. Det kalles desentralisering. Et virkemiddel er å bygge ut gode transportmuligheter over hele landet. Fly er det raskeste transportmidlet i dag, og det gjør at man kan være i hovedstaden på et par timer uansett hvor i Norge man bor. Fly har blitt mer og mer vanlig til persontransport. Gjennomsnittlig flyr hver nordmann to turer i Norge hvert år. Men siden flytransport er både dyrt og forurensende, foregår det meste av godstransporten fortsatt på landjorda. Norge har også et jernbanenett, men mange mener at det ikke er moderne nok. I Europa har de tog som går over 300 km/t. Det er mer populært å reise med disse enn å fly. Mange politikere vil ha en stor jernbaneutbygging i Norge så fort som mulig.

Norsk jernbane er langt fra Europas mest moderne, men det er en romantisk opplevelse å se Norges vakre natur fra togvinduet.

TEMA Geografi med samfunnskunnskap

En kopi av en av de første flymaskinene. Originalen ble fløyet av Gustav Weisskoppf i 1901

I Norge fins det mange små lufthavner som gjør det enkelt å besøke venner og familie langt borte. Men det kan være litt skummelt å lande på norske småflyplasser. Bildet er av et Widerøefly på vei til Røst.

Kraner laster containere om bord på godstransportskip i Hamburg havn.

E6 i Nordland. Bare den norske strekningen av veien er over 2600 km lang.

I gamle dager var sjøtransport viktigere enn det er i dag. Før det fantes jernbane og gode veier, var båt det beste transportmidlet. Særlig hvis man skulle ha med seg mye. Derfor ligger de fleste eldre byer ved havet. Fortsatt i dag foregår mye godstransport på havet. Det fins både store og små veier. Gata der du bor, er kanskje bare en liten veistubb med noen få boligadresser? Noen veier har plass til fire biler i bredden, fartsgrense på 100 km/t og strekker seg gjennom hele landet. Noen av disse kalles europaveier, og de fortsetter med samme veinavn inn i andre land.

Det fins egne veiatlas der alle veinavn er med. Det er ikke sikkert at det står veinavn i ditt atlas. Her skal du få noen navn som gjør at du likevel kan plassere Norges lengste vei. Europavei 6 (E6) går fra Kirkenes i nord til den forlater Norge ved Svinesund. På sin lange vei gjennom Norge passerer den Oslo, Hamar, Lillehammer, Dombås, Trondheim, Mo i Rana, Fauske, Narvik, Alta, Lakselv, Karasjok og Kirkenes. Hvor mange av disse navnene finner du på norgeskartet i atlaset?

Utvikling og teknologi

? OPPGAVER

Fortelle

Granske

Alt det som bonden høster inn, kalles landbruksprodukter. Hvor mange ulike landbruksprodukter kan du komme på?

Se på grafen på s. 24. Omtrent hvor mange prosent av befolkningen jobbet i hver av de tre næringene i 1900, 1950 og 2000? Husk at det bør bli 100 % til sammen hvert av årene. (Hvis dette er vanskelig, så be mattelæreren din om hjelp.)

Husker du noe som er bra, og noe som er dårlig, med fabrikktrålere i forhold til mindre fiskebåter?

Hvor fiskes det mest i Norge? Sammenlikn kartet på s. 26 med et norgeskart i atlaset, og ranger fylkene etter hvem som fisker mest. Hvem havner på toppen?

Norge fanger ikke mye sel, men noen må vi ta. Hvorfor er det viktig?

Se på et kart over Antarktis. Finner du områder som tilhører Norge? (De har gjerne forkortelsen «Nor» i parentes etter stedsnavnet.)

Hvorfor er oljen bra for Norge, men ikke bare bra for verden?

Hvilke former for fornybare energikilder kjenner du til?

Hva liker du best: fly, tog eller bil? Hvorfor det?

Fins det en stor vei i nærheten av der du bor? Finn ut hva den heter, og se på et veikart hvor den fører.

TEMA Geografi med samfunnskunnskap