Utvikling og teknologi. Historie by Cappelen Damm

Wenche Wessel

MONITOR TEMA NORDAMERIKA

EUROPA Sukker, bomull, tobakk, kaffe, pelsverk

Bomullstøy våpen, hester, alkohol

SØRAMERIKA

AFRIKA

Afrikanske slaver

Utvikling og teknologi Historie med samfunnskunnskap BOKMÅL

Wenche Wessel

MONITOR TEMA HISTORIE – Utvikling og teknologi Historie med samfunnskunnskap BOKMÅL

© CAPPELEN DAMM AS, 2008 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Verket er gitt ut med støtte fra Utdanningsdirektoratet. Temaheftene følger utvalgte emner av læreplanene for Kunnskapsløftet i faget geografi med samfunnskunnskap og er lagd til bruk i grunnskolen. Hovedillustratør: Atle Lillehovde Logoer og symboler: Fakta illustrasjon, Eigill Tangen Kart: Kart&grafikk, Gerd Eng Kielland Forsidebilder: Eyre Crowe The Dinner Hour, Wigan, 1874 ©Manchester Art Gallery, UK/The Bridgeman Art Library, London – venstre, Steinar Myhr/NN/Samfoto – midten, Alessandro Digaetano/Polaris/Scanpix – høyre Omslagsdesign: 07 Gruppen a.s, Kristine Steen Grafisk formgiving: 07 Gruppen a.s, Kristine Steen Bilderedaktør: Kjersti Laake Forlagsredaktør: Ingar Ebbestad

Fotografier Alamy Images: David R. Frazier Photolibrary, Inc. s. 45n The Bridgeman Art Library, London: Eyre Crowe The Dinner Hour, Wigan, 1874 ©Manchester Art Gallery, UK s. 5, French School (19th century) Vaccination against smallpox, c.1800 Musee Pasteur, Institut Pasteur, Paris, France/Archives Charmet s. 6, William Havell Abingdon Bridge and Church, 1818 Private Collection/The Stapleton Collection s. 9, French School (20th century) James Watt and various uses of steam Private Collection/Archives Charmet s. 11, Pierre Duflos Confucius, from ‘Receuil des Estampes, representant les Rangs et les Dignites, suivant le Costume de toutes les Nations existantes’, 1780 Private Collection/The Stapleton Collection s. 40 J.W. Cappelens arkiv: s. 27v/h Getty Images: Time Life Pictures s. 14, Joe Raedle/Staff s. 43 Norsk Folkemuseum: Ukjent fotograf s. 21, Anders Beer Wilse s. 22, Mittet s. 23n, Ukjent fotograf s. 24, Axel Lindahl s. 26n Norsk Hydro ASA: s. 25 Oslo byarkiv: Ukjent fotograf s. 26ø Samfoto: Steinar Myhr/NN s. 20, 30n, Robert Bråthen s. 32, Ole A. Buenget s. 34ø Scanpix: Bettmann/Corbis s. 4, Aage Storløkken s. 28, Th. Skotaam/Aktuell s. 29v, NTB s. 29h, Valldal/NTB s. 30ø, Aktuell s. 31ø, Per Svensson s. 31n, H. Laurvik/NTB s. 33, Berit Keilen s. 34n, Lynsey Addario/Corbis s. 37ø, Ariel Skelley/Corbis s. 37n, Elizabeth Dalziel/AP s. 39v, YNA/EPA s. 39h, Alessandro Digaetano/Polaris s. 41, Mike Hutchings/Reuters s. 42, Tim Sloan/AFP s. 44, Ahmad/AFP s. 45ø, David Hecker/AFP s. 46, Mark Ralston/AFP s. 47v, Jose Fuste Raga/Corbis s. 47h O. Væring Eftf. AS: Oscar Wergeland Fisketorget i Ålesund s. 18, Wilhelm Peters Høvik Glassverk s. 23ø

Trykking/innbinding: 07 Gruppen a.s, 2008 Utgave 1 Opplag 1 ISBN 978-82-02-26157-3 www.cappelendamm.no http://monitor.cappelen.no

TEMA Geografi med samfunnskunnskap

Innhold UTVIKLING OG TEKNOLOGI ................................................3 Hva var den industrielle revolusjonen?..............................4 Når var den industrielle revolusjonen?..............................5 Industriell revolusjon i England..........................................5 Befolkningsvekst .................................................................6 Byene vokser........................................................................7 Omlegging av jordbruket.....................................................7 Nye transportmetoder.........................................................8 England tjente masse penger.............................................9 Teknologi ............................................................................11 Det nye industrisamfunnet................................................12 Fikk folk det bedre?...........................................................12 Barnearbeid .......................................................................14 Hvordan bodde arbeiderne?..............................................15 Den industrielle revolusjonen i Europa ............................15 DET MODERNE NORGE VOKSER FRAM...........................17 Norge blir et industriland..................................................18 Det blir flere mennesker i Norge .....................................19 De fleste levde av jordbruk ...............................................19 Jordbruksproduksjonen øker............................................20 Utvandringen til Amerika ..................................................21 Moderne industri vokser fram ..........................................22 Det store industrieventyret ...............................................23 Norsk Hydro blir til ............................................................24 Flere og flere bor i byer.....................................................26 Elektrisiteten gjorde hverdagen til folk lettere................27 Samarbeid og velferdsstat ................................................28 Hva er en velferdsstat?......................................................28 Norge etter den andre verdenskrigen..............................29 Arbeid og bolig...................................................................29 Hverdagen i velferdsstaten ...............................................31 Trygder ...............................................................................32 Utdanning ...........................................................................32 Har vi en velferdsstat i dag? .............................................33 PENGENE STYRER VERDEN.............................................36 Det er store forskjeller på rike og fattige land ................37 Industrialisering i Sørøst-Asia..........................................38 Er det noen sammenheng mellom religion og industrialisering?..........................................................39 Er det noen sammenheng mellom mangel på økonomisk vekst og fattigdom? ........................................41 Hvorfor er mange afrikanske land fortsatt fattige? ........42 Hva skal til for å oppnå økonomisk vekst i fattige land?...43 Hva er globalisering? .......................................................44 Hva betyr globaliseringen for hverdagen din? ................45 Økonomisk globalisering .................................................46 Multinasjonale selskaper blir større og større ...............46

Det moderne Norge vokser fram I dette kapitlet skal vi lese om hvordan den industrielle revolusjonen også kom til Norge, og hvordan dette forandret det norske samfunnet. Denne forandringen har gått gradvis fra midten på 1800-tallet og fram til i dag.

I DISSE KAPITLENE SKAL DU LÆRE OM: • Det norske bondesamfunnet i forandring • Norge blir et industriland • Gjenoppbyggingen etter den andre verdenskrigen • Den norske velferdsstaten

Utvikling og teknologi

«Fisketorget» av Oscar Wergeland (1844–1910)

Norge blir et industriland Fra midten av 1800-tallet startet en veldig omforming av det norske samfunnet. Den industrielle revolusjonen som startet i England, kom også til Norge. Dette forandret hele det gamle bondesamfunnet. Før den industrielle revolusjonen levde folk av jordbruk, skogbruk og fiske. De dyrket det meste av det de trengte selv. Men etter hvert vokste det fram en ny industriarbeiderklasse. I 1914 bodde flere og flere i byer hvor de nye arbeidsplassene var. Norge hadde fått moderne teknologi og en ny måte å produsere varer på. Dette kaller vi for det moderne samfunn eller industrisamfunnet. Men hvordan var dette mulig i et lite, avsidesliggende land som Norge? Det var mange årsaker til dette, her nevnes noen.

TEMA Historie med samfunnskunnskap

Fra fisketorget i Ålesund. Fisken ble sløyet mens den var fersk. Også barn hjalp til.

2 500 000

2 000 000

1500 000

1 000 000

500 000 1800

1810

1820

1830

1840

1850

1860

1870

1880

1890

1900

Folketall i Norge 1800–1900

Det blir flere mennesker i Norge Som i England økte folketallet mye i denne perioden. Det ble mer enn dobbelt så mange mennesker i Norge i løpet av hundre år. Omkring 1814 bodde det ca. 800 000 mennesker i Norge. I 1890 var folketallet to millioner. Den viktigste årsaken til dette var at folk levde lenger. Mange ble vaksinert mot kopper. Dette var en sykdom som tok mange liv. Dessuten ble hygienen bedre, folk vasket seg oftere. Maten ble også sunnere. Folk begynte å spise sild og poteter istedenfor grøt. Dette var mat som var rik på næring, og folk holdt seg friskere.

De fleste levde av jordbruk De fleste mennesker bodde på landsbygda og levde av jorda. I de delene av Norge som hadde best jord, var det vanlig med husmenn. Husmennene eide ikke selv noen gård, men fikk lov til å rydde seg en jordflekk og sette opp et lite hus. Til gjengjeld hadde husmenn arbeidsplikt for bonden. Det betydde at de måtte arbeide uten lønn for bonden når han hadde bruk for dem. Det var flest husmenn på Østlandet og i Trøndelag, for her var gårdene størst. På Sørlandet, Utvikling og teknologi

Vestlandet og i Nord-Norge var gårdene mye mindre, og de hadde ikke bruk for husmenn. I 1850 var det ca. 65 000 husmenn i Norge. På de store gårdene hadde de også gårdsarbeidere og tjenestefolk. Jentene jobbet med husarbeid, mens guttene arbeidet på jordene, i fjøset eller i skogen. Barna måtte tidlig ut i arbeid. Etter at de var konfirmert i 14-årsalderen var de voksne, og mange måtte klare seg selv.

Jordbruksproduksjonen øker Mange ble redde for at det ikke skulle bli nok mat til befolkningen som ble større og større. Men de trengte ikke å engste seg. Produksjonen av mat økte mer enn befolkningen. Mange bønder begynte med flere husdyr, som kuer og griser. Husdyra fikk varmere fjøs og bedre mat enn tidligere. Det førte til at bøndene fikk mer melk og kjøtt. Nye planteslag som poteten, nye dyrkningsmetoder og bedre redskaper gjorde at bøndene kunne produsere enda mer mat. Bøndene begynte også å bruke såmaskiner og slåmaskiner. De nye måtene å

TEMA Historie med samfunnskunnskap

Andehaugen er en gammel husmannsplass som ligger i Gudbrandsdalen.

dyrke jorda på trengte færre mennesker, og på den måten kunne industrien i byene få arbeidere fra landsbygda. Omleggingen av jordbruket og den økende bybefolkningen førte til at bonden kunne selge varene sine. Nå fikk han penger, og for pengene kunne han kjøpe seg varer han ikke hadde selv.

Slåmaskinen var både moderne og nyttig. Hest og slåmaskin klipper plenen foran Slottet i 1912.

Utvandringen til Amerika Den store befolkningsøkningen i Norge førte til at det etter hvert bodde langt flere mennesker på landsbygda enn det var plass til. Det var ikke jord nok til alle. Derfor flyttet mange til byene for å jobbe i industrien. Men ikke alle fikk jobb. Da hadde de også en annen mulighet, de kunne dra til Amerika. Utvandringen startet i 1820-årene, men det var først i 1860-årene at den fikk stor betydning. Fram til 1914 utvandret omtrent 800 000 mennesker. Det var like mange mennesker som det bodde i Norge rundt 1800. De som dro var på jakt etter jord og arbeid. De aller fleste som utvandret til Amerika var husmenn og tjenestefolk. De måtte spare til reisen, og de solgte alt de hadde av verdi for å få penger til billetten. I 1920 bodde det mer enn en million mennesker i Amerika med norsk opphav. Utvikling og teknologi

At folk utvandret til Amerika eller dro til byene, gjorde det lettere for dem som var igjen på landsbygda og i byene å skaffe seg arbeid.

Moderne industri vokser fram I mange hundre år hadde det vært drevet sagbruk og kornmøller langs norske elver. Etter hvert fikk Norge mange småbedrifter som lagde såpe, teglsten, glass, jernovner og øl. Men produksjonen var liten og ble stort sett utført for hånd. Fra midten av 1800-tallet skjedde det noe nytt. Da vokste det fram en ny, moderne industri med maskiner som kunne masseprodusere varer. Industrien i Norge startet langs Akerselva i Oslo. Her kom det veverier og spinnerier. Det samme skjedde ved Ytre Arna, Dale og Salhus utenfor Bergen. De brukte vannkraft fra elvene. Spinneriene ble startet av kjøpmenn og ingeniører. De kjøpte maskinene fra England, og de skaffet også engelske fagfolk de første årene. Like viktig som bruken av ny teknologi var at nordmennene tok i bruk nye arbeidsformer. Det ble bygd store fabrikker med faste arbeidstider og arbeidsrutiner. Det skjedde det samme i Norge som i England 80–100 år tidligere.

TEMA Historie med samfunnskunnskap

Det var trangt om plassen under overfarten til Amerika. Amerikafarere om bord på dampskipet Hellig Olav i 1904.

«Høvik glassverk» av Wilhelm Peters (1851–1935)

Arbeidere på Høvik glassverk i Bærum. Her ble det produsert flasker, senere kupler, lampeglass (til parafinlamper), lamper og drikkeglass.

Solhus Tricotagefabrikk A/S lå på Åsane i Bergen. I starten, ca. 1860, måtte strikkemaskinene sveives for hånd og symaskinene måtte trampes med fotpedal.

Det store industrieventyret Dampmaskinen ble lite brukt i norsk industri. Dette skyldtes at landet måtte importere kull til maskinen, noe som var dyrt. Men enda viktigere var det at Norge fikk en ny energikilde på slutten av 1800-tallet. Det var elektrisiteten. Fra da av startet det store, norske industrieventyret. Norges fjell, elver og fosser passet godt til kraftverk som kunne produsere elektrisk strøm. Det ble bygd store fabrikker i nærheten av kraftverkene. En tidlig industri var smelteverkene som smeltet og bearbeidet metaller. De hadde bruk for Utvikling og teknologi

mye elektrisk kraft som fantes i de små bygdene på Vestlandet, som Odda og Tyssedal. De ble etter hvert like store som mange småbyer. Dette industrieventyret hadde ikke vært mulig å få til uten hjelp fra utlandet. De hadde kunnskapen som trengtes, og ikke minst penger, kapital. Norge hadde ikke nok penger til å starte en slik industri.

Norsk Hydro blir til Mot slutten av 1800-tallet var de naturlige forekomstene av salpeter til gjødsel nesten oppbrukt. Resultatet var at bondens avlinger stadig ble mindre, og det ble hungersnød over store deler av verden. Det ble behov for å lage gjødsel på kunstig måte. Den første som klarte dette, var nordmannen Kristian Birkeland. Han fikk med seg ingeniøren og forretningsmannen Samuel Eyde, og sammen dannet de et industriselskap som de kalte Norsk Hydro. Birkeland hadde utviklet en metode som gjorde det mulig å lage kunstig salpeter.

TEMA Historie med samfunnskunnskap

Odda fikk industri i 1906 og ble fra da av et viktig industristed i Norge.

Et annet navn på salpeter er kunstgjødsel. Pengene kom fra den svenske forretningsmannen Marcus Wallenberg. Produksjonen av kunstgjødsel startet på Notodden allerede i 1906, men etter hvert overtok anlegget på Rjukan størstedelen av produksjonen. Tusener på tusener av tonn med salpeter fant veien til landbruket i Norge og utlandet. Birkeland og Eyde hadde lagt selve gullegget! Norsk Hydro ble verdens fremste produsent av salpeter.

Vemork kraftstasjon på Rjukan like før den sto ferdig i 1911.

Utvikling og teknologi

Kristiania var blitt en storby. Her fra Stortorvet i 1912.

Slik så Hammerfest ut i slutten av 1880-årene. I 1890 la en bybrann 2/3 av byen i aske. Da byen ble bygd opp igjen, fikk byen et kommunalt elektrisitetsverk og ble den første byen i Europa med elektrisk gatelys.

Flere og flere bor i byer Fra slutten av 1800-tallet til begynnelsen av 1900-tallet ble Norge et industrialisert land. Byene vokste, og det ble anlagt mange mindre industribyer. En stadig større del av befolkningen flyttet til byer eller tettbygde strøk. Rundt år 1900 arbeidet omtrent en fjerdedel av alle arbeidere i industrien, og over 30 % bodde i byer. Kristiania gikk fra å være en liten småby med noen tusen innbyggere til å bli en storby.

TEMA Historie med samfunnskunnskap

En av de første elektriske trikkene i Kristiania fra midten av 1890-årene. Disse trikkene hadde 16 sitteplasser og 12 ståplasser.

Å jobbe på telefonsentraler og sentralbord var et kvinneyrke. Her fra sentralbordet på Ullevål sykehus i 1915.

Elektrisiteten gjorde hverdagen til folk lettere For folk flest var elektrisiteten et stort framskritt. De første elektrisitetsverkene kom på 1880-tallet. Strømmen kom først til bedrifter, siden til private hjem. I hjemmene ble strømmen brukt til belysning. Folk var ikke lenger avhengig av stearinlys og parafin. Det var et stort framskritt å kunne lese, gjøre håndarbeid og husarbeid i godt lys. Den første byen som fikk elektrisk gatelys, var Hammerfest. Det skjedde så tidlig som i 1891. Samtidig med elektrisiteten kom telefonen. Med den kunne folk snakke med hverandre over lange avstander.

Utvikling og teknologi

Samarbeid og velferdsstat Hva er en velferdsstat? Norge blir kalt en velferdsstat. Det vil si at staten tar ansvar for og plikter 책 gi borgerne en rekke goder og muligheter som arbeid, trygder, boliger og skoler. De skandinaviske landene, Norge, Sverige og Danmark, ble etter den andre verdenskrigen velferdsstater, sammen med mange andre land i Europa, som for eksempel Storbritannia, Nederland og Tyskland.

TEMA Historie med samfunnskunnskap

Einar Gerhardsen, som var statsminister i Norge i mange 책r, likte 책 bo som vanlige folk. Her med familien sin i blokkleiligheten i Oslo i 1959.

Norge etter den andre verdenskrigen

Mange familier måtte bo i brakker mens de ventet på eget hus. Fra Sørøya i Finnmark våren 1947.

I 1945, etter at den andre verdenskrigen var slutt, var det mange byer og små steder i Norge som var ødelagt. Verst var det i Finnmark og Nord-Troms. Her var hele landsdelen ødelagt. Tyskerne hadde brent nesten alle hus. Også andre deler av landet var hardt rammet. Byer som Molde, Steinkjer og Narvik var bombet. I hele landet hadde tyskerne brukt skoler og offentlige bygninger til å bo i og til å styre landet. De var nedslitte og trengte fornyelse. Industrien måtte ha nye maskiner. Men krigen hadde skapt en sterk fellesskapsfølelse blant folk, og nå var de enige om å jobbe sammen for å bygge opp landet igjen.

Arbeid og bolig Det ble fort enighet om at det var staten som måtte løse problemene etter krigen. Først måtte den skaffe bolig og arbeid til de som trengte det. Det var særlig mangel på boliger. I 1946 opplevde Norge en «babyboom» Det ble født over 70 000 barn i Norge i løpet av ett år. Så mange barn har verken før eller siden blitt født i Norge. Og disse barnefamiliene måtte ha et sted å bo. Samme år opprettet staten Husbanken. Her kunne man få billige lån enten som selvbygger eller som del av et boligbyggelag. I utkanten av de store byene vokste det etter hvert fram drabantbyer. Drabantbyene besto av blokkbebyggelse. For de fleste var en blokkleilighet med moderne kjøkken og bad et stort framskritt i forhold til de trange og dårlige boligene de kom fra. Utvikling og teknologi

! Mange mente at boligbyggingen etter krigen gikk altfor seint. Til og med kong Haakon engasjerte seg i saken. Han holdt en tale på sin 80-årsdag i 1952 hvor han blant annet sa: – Jeg har fått mange brev hvor folk spør om det ikke er mulig å skaffe dem en bolig. Det har dessverre ikke vært mulig for meg. Men vi må ta dette spørsmålet opp. Det er for mange som lider. Det må ikke ta så lang tid før alle får sitt eget hjem. Jeg vil slutte med å ønske at hver nordmann må få sitt hjem slik at vi alle kan si at Norge er et lykkelig land.

For å skape nye arbeidsplasser, mente Arbeiderpartiet at det var best at staten eide arbeidsplassene. Med staten som hovedeier ble det i årene etter krigen anlagt store jernverk og aluminiumsverk, som jernverket i Mo i Rana og aluminiumsverket i Årdal og Sunndal. Sammen med andre statlige bedrifter var disse bedriftene viktige for å få i gang norsk industriproduksjon og eksport, men viktigst var at de skaffet folk arbeid.

Aluminiumsverket har vært en viktig bedrift i Årdal i over 50 år.

TEMA Historie med samfunnskunnskap

Hverdagen i velferdsstaten I 1950- og 60-årene hadde folk stor tro på framtiden. De fleste giftet seg tidlig. Idealet var kjernefamilien med mor, far og helst to barn. Familiene bodde i mindre hus eller leiligheter. Det var få som hadde bil. For det første var det dyrt å kjøpe bil, for det andre var det rasjonering på biler. Tillatelse til å kjøpe bil fikk man hvis man hadde bruk for bilen som drosjesjåfør, til varetransport eller til annen transport som var nødvendig i bedrifter. Først etter 1960 kunne folk fritt kjøpe bil. På denne tiden var det ikke vanlig at både mor og far jobbet, slik det er i dag. Mange mente at kvinnens plass var i hjemmet. Man kunne klare seg på én inntekt, og det var som regel farens inntekt. Mora var hjemme og ble husmor. 1950-årene var husmødrenes glansperiode. Kvinnene hadde ansvar for innkjøp, husarbeid og stell av barna. Kjøleskap, vaskemaskiner, elektriske komfyrer og støvsugere gjorde husarbeidet lettere og førte til at kvinnene fikk bedre tid. I 1960-årene ønsket familiene flere goder, samtidig som samfunnet trengte arbeidskraft. Dette førte til at stadig flere kvinner tok arbeid utenfor hjemmet.

I 1950-årene fikk husmora nye hjelpemidler som gjorde husarbeidet hennes lettere. Et nyttig hjelpemiddel var vaskemaskinen.

På 1950- og 60-tallet var det ikke mange norske kanaler å velge mellom på radio og tv. Til å begynne med fantes bare én norsk radiokanal. Familiene samlet seg rundt radioapparatene og hørte på de samme programmene. Radiosendingene gjorde at fellesskapet ble sterkere når alle opplevde det samme. På 1960-tallet kom tv, med én kanal å se på. Når folk i tillegg leste de samme bøkene og ukebladene, førte det til at mange kom til å tenke temmelig likt.

Idealfamilien i 1950-årene besto av mor, far og to barn. Radioen var stuas midtpunkt.

Utvikling og teknologi

Alle eldre i Norge har krav på alderstrygd.

Trygder Politikerne var enige om å bygge opp et godt trygdesystem som skulle sikre at alle innbyggerne hadde det bra. De som ble syke, skadet seg, ble arbeidsledige eller var gamle, skulle få trygd. Trygder var ikke noe nytt i Norge. De første lovene om ulykkesforsikringer kom allerede i 1914. Etter hvert ble det bestemt at en vanlig arbeidsdag skulle være åtte timer, og det ble innført alderstrygd. I tiårene etter krigen kom nye trygder, som barnetrygd, syketrygd for alle og arbeidsledighetstrygd for alle. Folketrygden som ble innført i 1967, samlet alle trygdene. De skulle sikre folk økonomisk støtte ved sykdom, arbeidsledighet, svangerskap, uførhet og alderdom.

Utdanning De politiske partiene var enige om at alle barn og unge skulle ha samme mulighet til å ta utdanning. Elever med forskjellig bakgrunn skulle lære å samarbeide og respektere hverandre. Skolen var et viktig middel til å utjevne sosiale forskjeller mellom folk. Dette ble kalt enhetsskolen, og det var den

TEMA Historie med samfunnskunnskap

norske staten som skulle drive den. Det har alltid vært noen private skoler i Norge, som for eksempel Steinerskolen og noen religiøse skoler, men det har vært få privatskoler i Norge i forhold til andre land.

Bøler ungdomsskole i 1967. Hullene i pultene er for blekkhus som ikke lenger var i bruk.

I 1969 ble det først bestemt at alle barn skulle ha ni års skolegang. Etter hvert ble det innført 10-årig grunnskole. I 1994 kom en lov som ga alle ungdommer i Norge rett til videregående utdanning. Det ble også lettere å ta høyere utdanning. Statens lånekasse for utdanning ga ungdommer som ville ta utdanning i videregående skoler og universiteter, stipender og lån. I dag er det mulig for alle å ta en lang utdanning og bli lege, økonom, ingeniør eller lærer.

Har vi en velferdsstat i dag? Det er dyrt for et land å ha en velferdsstat. Det koster å drive skoler og sykehjem. Gruppa av eldre og uføre vokser i Norge. Mange mener at velferdsstaten er i ferd med å forsvinne. Flere skoler og sykehjem er dårlig vedlikeholdt. Tidligere fantes det regler for hvor mye et hus eller leilighet skulle koste hvis du ville kjøpe deg inn i et borettslag. Nå er disse reglene borte, det er blitt dyrere å skaffe seg et sted Utvikling og teknologi

Det blir stadig større forskjell på rike og fattige. Noen lever et liv i luksus, mens andre bor på gata. Begge bildene er fra Oslo tidlig på 2000-tallet.

å bo. Det er også venteliste for gamle for å komme inn på sykehjem eller aldershjem. I velferdsstaten er det også ventelister for operasjoner. Dette lager sosiale skiller mellom de som kan betale for private tjenester, og de som ikke kan det. I de siste årene har vi begynt å snakke om de nyrike og de nyfattige. Dette kan bety at vi er i ferd med å få et samfunn med større forskjeller enn de siste tiårene.

TEMA Historie med samfunnskunnskap

? OPPGAVER Fortelle

Granske

Hva var en husmann?

Hvorfor var det flest husmenn på Østlandet og i Trøndelag?

Hvorfor utvandret mange nordmenn til Amerika?

Hva betyr det at bøndene var selvforsynte?

Hvor startet den første moderne industrien i Norge?

Hva gjorde bøndene for å produsere mer mat?

Hvilken ny energikilde fikk Norge på slutten av 1800-tallet?

Hva produserte de første fabrikkene?

Hva het mannen som var den første til å lage kunstig gjødsel?

Hva er Norsk Hydro kjent for?

På hvilken måte kunne elektrisiteten gjøre hverdagen til folk lettere?

Hva er en velferdsstat?

Hvilken del av Norge ble mest ødelagt under den andre verdenskrigen?

Hvorfor opprettet staten Husbanken?

Hvem var Einar Gerhardsen, og hvilket parti tilhørte han?

Hva gjorde Arbeiderpartiet for å skaffe folk arbeid etter krigen?

Hva er en drabantby?

Beskriv husmorrollen i 1950-årene.

Hva er enhetsskolen?

Hvordan skulle Folketrygden sørge for innbyggerne i Norge?

Hvor kan du søke om lån om du ønsker å studere ved en høyskole eller et universitet?

Er Norge en velferdsstat? Gi grunner som taler for og imot at Norge er en velferdsstat.

Utvikling og teknologi