Nærmiljøfriluftsliv i skolen: Utdrag

Ketil Østrem (red.)

Nærmiljøfriluftsliv i skolen

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2021 ISBN 978-82-02-67581-3 1. utgave, 1. opplag 2021 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Illustrasjoner: Roy Søbstad Omslagsdesign: Roy Søbstad Omslagsfoto (fra venstre): Ketil Østrem, Inger W. Krempig, Geir Øvrevik og Torgeir Haug Sats: Bøk Oslo AS Repro: Narayana Press Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, 2021, Latvia www.cda.no akademisk@cappelendamm.no

Forord Å utforske nærområdet og å drive med friluftslivsundervisning i skolen har tradisjoner langt tilbake i tid, men med Kunnskapsløftet 2020 er det ikke tvil om at nærmiljøfriluftslivet får en enda mer sentral posisjon i læreplanen i kroppsøvingsfaget enn tidligere. Naturopplevelse, bærekraft og trygg læring er viktige dimensjoner i kompetansemålene som omhandler undervisning i naturen. Det er også rimelig å hevde at aktualiteten for å bruke nærområdet og engasjementet for bærekraftperspektivet er blitt forsterket de senere årene, og er godt synlig i samfunnet vårt i dag.

Det er et privilegium å få være redaktør for ei så viktig og tidsaktuell bok som dette. For en som har et brennende engasjement for pedagogiske pers­pektiver i friluftslivet, og som gjennom hele livet har vært glad i å bruke nærområdet, var det helt opplagt at ei bok som tar sikte på å peke på alle de pedagogiske mulighetene som ligger i skolenes nærmiljø, måtte bli en realitet. Med gode og lærerike opplevelser fra utgivelsen av boka Aktivitetslære i kroppsøving friskt i minne ble redaksjonssjef i Cappelen Damm Akademisk Bjørn Olav Aas Hansen kontaktet, og jeg fikk muligheten til å presentere ideene til det nye bokprosjektet. Bjørn Olav viste entusiasme fra første stund, og bokprosjektet fikk tommel opp for å iverksettes. Landet vårt har en mangfoldig og variert natur, og for å kunne ta høyde for denne variasjonen i skolenes nærmiljø begynte arbeidet med å sette sammen et team av godt kvalifiserte bidrags­ ytere fra hele landet: Kristian ved NIH, Ingvild, Rein og Henrik ved OsloMet, Cleng, Kirsten og Torgeir ved USN – Bø og Notodden, Thomas og Geir ved UiA, Torbjørn og Åge ved henholdsvis HVL – Bergen og UiS, Arne Martin og Kalle ved Nord Universitet og HiVolda, og sist, men ikke minst, Elisabeth og Inger ved UiT – Alta. For en dyktig gjeng dere er! Som redaktør og kollega er jeg svært takknemlig for innsatsen og engasjementet dere har levert gjennom hele prosessen, og dere har min dypeste respekt for den faglige kompetansen dere besitter. Det friluftslivsfaglige miljøet i UH-sektoren er ikke så stort, men utgivelsen av denne boka kan stå som et forbilledlig eksempel på den viktige nettverksbyggingen som foregår mellom institusjonene nasjonalt.

5

Forord

Å få lov til å bidra med en bokutgivelse i landets største forlag er en ære i seg selv. Redaksjonssjef Bjørn Olav Aas Hansen og manusredaktør Bente Aas Sjursen får representere den imponerende kompetansen som finnes i Cappelen Damm Akademisk. Begge har hatt nøkkelroller i prosjektet og har vært helt avgjørende for at boken har blitt realisert. Dere har også min dypeste respekt for de kvalitetene og egenskapene dere besitter. Å få muligheten til å samarbeide med dere har vært en lærerik og konstruktiv prosess fra start til mål. Og så må det også nevnes at alt blir så mye enklere når man sam­arbeider med to dyktige fagpersoner som selv forstår og er opptatt av friluftslivets egenverdi.

Avslutningsvis vil jeg også rette en stor takk til forlagets dyktige fagkonsu­ lenter, språkvasker Siv Rekve som har bidratt med konstruktive og nyttige innspill i skriveprosessen samt designer Stine Cecilie Staff ved Bøk Oslo for delikate valg i utformingen av boka. Også en stor takk til alle som har bidratt med flotte bilder, og ikke minst til de mange som har stilt opp som fotomodeller.

God lesning og med ønske om et rikt liv i nærnaturen med enkle midler!

Kristiansand, november 2020 Ketil Østrem

6

Innhold Forord. . ................................................................................................

5

Innledning........................................................................................... 13 Ketil Østrem, redaktør Friluftsliv i skolen – en læreplanhistorisk tilnærming.. ...............................

Friluftslivet i det nye læreplanverket – Kunnskapsløftet 2020.....................

Uteaktiviteter og naturferdsel i kroppsøvingsfaget....................................

Bokas intensjon og innhold. . ...................................................................

13 14 16 17

1 Sentrale pedagogiske perspektiver i nærmiljøfriluftsliv......................... 22 Ketil Østrem, redaktør Innledning............................................................................................

Pedagogiseringen av friluftslivet i Norge.............................................

Friluftslivsdidaktikk – det praktiske håndverket................................... Å planlegge for læring i friluftsliv – didaktisk relasjonstenkning.................

Elevenes læreforutsetninger..............................................................

Rammefaktorer................................................................................

Mål.................................................................................................

Innhold...........................................................................................

Læreprosessen/arbeidsmåter.. ...........................................................

Vurdering (underveisvurdering).........................................................

SUP-modellen – en oppsummerende didaktisk relasjonsmodell for nærmiljøfriluftslivet..................................................

23 24 25 26 26 29 30 32 34 38 39

2 Leirliv, basisferdigheter og langsomt friluftsliv. . .................................... 44 Kristian Abelsen Innledning............................................................................................ 45 Pedagogisk tilrettelegging...................................................................... 46

7

Innhold

Leirliv – etablering av en trygg base for lek, læring og opplevelser. . .......

Befaring og kartlegging – nærmiljø blir til steder for lek, læring og opplevelse..............................................................

Læringsaktiviteter.................................................................................

Leirliv, aktiviteter og praktiske basisferdigheter. . .................................

Bålets didaktikk – hvordan skape den lune stemningen rundt bålet........

Langsomt friluftsliv – en naturlig del av skolens nærmiljøfriluftsliv........

Stjerneblomstmetodikk – organisere for læring, lek og opplevelse.........

46 49 50 50 59 61 66

3 Naturen som matkilde.. ......................................................................... 74 Ingvild Kvikstad Innledning............................................................................................ 75 Kulturelt perspektiv på naturen som matkilde....................................... 76 Pedagogisk tilrettelegging...................................................................... 78 Naturen som matkilde i fagfornyelsen................................................. 79 Didaktisk refleksjon om emnet naturen som matkilde........................... 80 Læringsaktiviteter................................................................................. 84 Urter............................................................................................... 84 Bær.. ............................................................................................... 93 Sopp............................................................................................... 99 Oppslagsdel – nyttevekster. . ................................................................... 106

4 Skole ved elva og vannet...................................................................... 114 Cleng Andersen Eikje, Kirsten Wielandt Houe og Torgeir Haug Innledning............................................................................................ 115 Pedagogisk tilrettelegging...................................................................... 116 Pedagogiske muligheter for tverrfaglig undervisning............................ 116 Planlegging for sikkerhet................................................................... 119 Generelle tips til sikker ferdsel ved, på og i vann. . ................................ 120 Læringsaktiviteter................................................................................. 122 Kanopadling.. ................................................................................... 122 Bading og vannaktivitet.. ................................................................... 129 Natur- og kulturvandring................................................................... 136 Fiske............................................................................................... 138 Skøyter.. .......................................................................................... 144

8

Innhold

5 Skole ved kysten.................................................................................. 148 Thomas Birkedal Stenqvist og Geir Øvrevik Innledning............................................................................................ 149 Pedagogisk tilrettelegging...................................................................... 150 Aktiviteter i vann. . ............................................................................ 152 Livredning....................................................................................... 153 Selvberging.. .................................................................................... 153 Læringsaktiviteter................................................................................. 153 Vanntilvenning................................................................................. 153 Redning. . ......................................................................................... 155 Førstehjelp ved drukning................................................................... 156 Fjæra som aktivitetsmiljø.................................................................. 157 Fjæra som bevegelsesmiljø. . .............................................................. 159 Fangst fra land................................................................................. 164 Fiske............................................................................................... 167 Robåten.. ......................................................................................... 170 Kajakk............................................................................................. 173

6 Skole ved skogen................................................................................. 188 Torbjørn Lundhaug og Åge Vigane Innledning............................................................................................ 189 Pedagogisk tilrettelegging...................................................................... 190 Eventyrlig læring.............................................................................. 190 Kjernebegreper i eventyrlig læring..................................................... 192 Eventyrlig læring i kroppsøving. . ........................................................ 193 Trygg og sikker ferdsel i nærmiljøet.................................................... 195 Terrenganalyse. . ............................................................................... 195 I skogen hele året, også om vinteren. . ................................................. 197 Læringsaktiviteter................................................................................. 197 Hinderløype i høy fart og fangeleker................................................... 198 Lage en bootcamp i skogen. . .............................................................. 199 Hinderløype i rolig tempo og samarbeid. . ............................................ 200 Orientering...................................................................................... 206

9

Innhold

7 Skole på fjellet..................................................................................... 208 Elisabeth Enoksen og Inger Wallem Krempig Innledning............................................................................................ 209 Pedagogisk tilrettelegging...................................................................... 211 Lærerens egen friluftslivsfaglige kompetanse...................................... 212 Valg av fjellområde og turform........................................................... 212 Valg av leirplass............................................................................... 213 Bruk av hytter.................................................................................. 214 Skoleklassens erfaring og tilgang på utstyr.......................................... 214 Sårbar fjellnatur............................................................................... 215 Sikkerhet og risikovurderinger........................................................... 217 Læringsaktiviteter................................................................................. 220 Naturopplevelse og naturkjennskap. . .................................................. 220 Turplanlegging................................................................................. 222 Oppsett og bruk av telt. . .................................................................... 223 Bygg og bo i snøen. . .......................................................................... 225 Kart, kompass og orientering............................................................. 226 Ferdsels- og bevegelsesaktiviteter...................................................... 231 Sikkerhet i vinterfjellet. . .................................................................... 236 Kreative aktiviteter........................................................................... 238 Naturbruk i fjellet............................................................................. 239 Samisk naturbruk og friluftsaktivitet. . ................................................. 242

8 Skole i byen – det urbane friluftslivet. . .................................................. 250 Rein Magnus Jensen og Henrik Neegaard Innledning............................................................................................ 251 Pedagogisk tilrettelegging...................................................................... 253 Arbeidsformer.................................................................................. 256 Læringsaktiviteter................................................................................. 259 Naturområde 1 – strandsonen............................................................ 259 Naturområde 2 – byvassdrag............................................................. 262 Naturområde 3 – skogholtet og parken. . .............................................. 267

10

Innhold

9 Sikkerhet i nærmiljøfriluftsliv............................................................... 274 Arne Martin Jakobsen og Kalle Kristian Pulli Innledning............................................................................................ 275 Tradisjon, praksis, lovverk og kompetanse. . .............................................. 276 Hvor kommer den norske sikkerhetstradisjonen i friluftsliv fra?............. 276 Sikkerhetsarbeid i skolen.................................................................. 278 Lover og forskrifter som berører nærmiljøfriluftsliv i skolen.................. 279 Lærerens sikkerhetskompetanse i nærmiljøfriluftsliv. . .......................... 283 Verktøy og råd til planlegging og gjennomføring av undervisning i nærmiljøfriluftsliv.................................. 284 Å planlegge for sikkerhet i nærmiljøfriluftsliv...................................... 284 Planlegging av tur med utgangspunkt i fem faktorer: hvem, hva, hvor, når og utstyr............................................... 284 ABC-turplan..................................................................................... 286 3x3 filtervurdering............................................................................ 288 Praktisk anvendelse av planleggingsverktøyene i nærmiljøfriluftslivet......... 288 Hvordan bruke planleggingsverktøyene sammen?................................ 288 Eksempel 1. Bruk av planleggingsverktøyene knyttet til kanotur på elv.... 290 Eksempel 2. Planlegging av sikkerhet knyttet overnattingstur i nærmiljøet.... 291 Skolens HMS-rutine.......................................................................... 295 Avsluttende kommentar......................................................................... 296 Om forfatterne..................................................................................... 298 Stikkord. . ............................................................................................. 302

11

Innledning Ketil Østrem, redaktør

Friluftsliv i skolen – en læreplanhistorisk tilnærming Undervisning i natur og nærmiljø har lang tradisjon i norsk skole, og ideen om eleven som utforsker muligheter og ressurser i sitt eget lokalmiljø, har fått plass i norske læreplaner helt siden Normalplanen av 1939. Med en enkel og nær tilgang til vakker og variert natur overalt i landet vårt, er det fristende å tenke at det er typisk norsk å være ute i skogen og på fjellet og sjøen, men det finnes sterke tradisjoner for å flytte undervisningen utenfor klasserommet i mange andre land også (Andersen og Fiskum, 2014). Dette gjelder blant annet Spania, Storbritannia, USA og våre nordiske naboland. Nyere internasjonal og nasjonal forskning støtter perspektivet om at læringsaktiviteter i naturen har stor betydning for elevenes lærings- og danningsprosesser (Jordet, 2007; Mygind, 2005; Rickinson et al., 2004). Uteskole har siden midten av 1990-tallet i norsk grunnskole fungert som en samlebetegnelse for all tverrfaglig undervisning og læring utenfor klasserommet, både i naturmiljøer og i bymiljøer. Selve betegnelsen uteskole har imidlertid ikke blitt brukt i norske læreplaner, men har eksistert mer som en idé og en praksisform med særlig utbredelse på småskoletrinnet. Opprinnelig var uteskolebegrepet knyttet til leirskolenes virksomhet. Den norske leirskolemodellen har i så måte representert en organisert og aktivitetspreget form for uteskole, og de fleste norske skoleelever har vært på et eller flere leirskoleopphold i løpet av sin tid på grunnskolen. Fra og med skoleåret 2019–2020 er et leirskoleopphold eller en annen skoletur med varighet på minimum 3 overnattinger lovfestet gjennom en ny paragraf i opplæringsloven. Det er imidlertid ingen garanti for at denne lovfestingen blir stående i framtiden, og Norsk Leirskolefore13

Innledning

ning jobber kontinuerlig for å bevisstgjøre politikerne på viktigheten av å opprettholde leirskoletradisjonen i den norske skolen. Friluftslivsaktiviteter som kanopadling, orientering med kart og kompass og bålaktivitet har vært mye benyttet i leirskoletradisjonen, men det er først med Mønsterplanen av 1974 at friluftsliv som begrep kommer inn i fagplanen for kroppsøving. Det vil si at friluftsliv er en del av det kroppsøvingsfaget kan inneholde, siden Mønster­planen av 1974 og 1987 er rammeplaner. I læreplanverket for den tiårige grunnskolen som ble presentert i 1997 (L97), forsterkes friluftslivets posisjon i kroppsøvingsfaget som et av fire hovedområder. Videre i Lære­ planverket for Kunnskapsløftet i 2006 (LK06) blir friluftsliv et eget hovedområde fra trinn 5–7 og oppover, i tillegg inneholder også den generelle delen av læreplanen formuleringer om friluftslivets store potensial i skolen. Friluftsliv som hovedområde omfatter kunnskaper og ferdigheter som trengs for å kunne ferdes i naturen. I LK06 vektlegges videre lokale friluftslivstradisjoner og bruk av nærmiljøet til ulike årstider. Fagdelene i LK06 er imidlertid kortfattede, og handlingsrommet til den enkelte skole og lærer er stort (Leirhaug og Arnesen, 2016). Det er derfor rimelig å hevde at det i de siste tiårene er leirskoletradisjonen og valgfaget friluftsliv som i hovedsak har ivaretatt mulighetene for å undervise i friluftsliv i skolen.

Friluftslivet i det nye læreplanverket – Kunnskapsløftet 2020 Ved skolestart høsten 2020 ble det innført nye læreplaner for grunnskolen og Vg1. Vg2 og Vg3 får gradvis nye læreplaner de to påfølgende årene. I det nye læreplanverket erstatter overordnet del generell del av læreplanverket.

Overordnet del beskriver hvilke verdier og prinsipper grunnopplæringen skal bygge på. Læreplanverket har videre tre tverrfaglige og samfunnsaktuelle temaer som utgjør en sentral del av kompetansen i faget. Disse er: ▸ folkehelse og livsmestring ▸ demokrati og medborgerskap ▸ bærekraftig utvikling På hjemmesiden til Utdanningsdirektoratet kan man på enkelt vis knytte de tre forannevnte temaene til konkrete kompetansemål for de ulike trinnene.

I kroppsøving handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring overordnet om å fremme god fysisk og psykisk helse, og å gi elevene verktøy til 14

Innledning

å ta ansvarlige livsvalg. Demokrati og medborgerskap handler om evnen til samspill og samhandling i læringsaktiviteter, og i tillegg refleksjon over hva egen deltakelse og innsats innebærer for samspill, samhandling og læring i faget. Det sistnevnte tverrfaglige temaet, bærekraftig utvikling, kan hevdes å være temaet det er mest nærliggende å knytte til kompetansemålene som relateres til friluftslivsundervisning i nærmiljøet. Bærekraftig utvikling handler i hovedsak om naturopplevelser med vekt på trygg og bærekraftig ferdsel.

Hva som menes med en naturopplevelse som ivaretar sentrale perspektiver når det gjelder sikkerhet og bærekraftig utvikling, forklares på neste side.

De nye læreplanene har videre fått en ny og tredelt struktur (Om faget, Kompetansemål og vurdering og Vurderingsordning). I det første punktet proklameres det at kroppsøving er et sentralt fag som skal stimulere til livslang bevegelsesglede og til en fysisk aktiv livsstil. Kroppslig læring og læring gjennom bevegelse er sentralt i læringsprosessen, og det er ikke vanskelig å argumentere for at naturen som læringsarena egner seg spesielt godt for å oppleve, skape og sanse gjennom kroppen. I naturen åpner det seg mange og nye måter å arbeide på som gir elevene kroppslige og sansemessige erfaringer i møtet med lærestoffet (Jordet, 2010). Denne boka presenterer i så måte et rikt og allsidig utvalg av læringsaktiviteter som legger opp til kroppslig læring og læring gjennom bevegelse.

Å samarbeide om å få fyr på bålet er kroppslig læring. Foto: Ketil Østrem

15

Innledning

Uteaktiviteter og naturferdsel i kroppsøvingsfaget Uteaktiviteter og naturferdsel inngår som ett av tre sentrale kjerneelement i kroppsøvingsfaget (foruten bevegelse og kroppslig læring og deltakelse og samspill i bevegelsesaktiviteter), og fokuset på lokale tradisjoner og nærmiljø i LK06 forsterkes og konkretiseres i fagfornyelsen gjennom formuleringene om at opplæringen i faget skal legge til rette for trygge og bærekraftige naturopplevelser. Når det gjelder alle de forhold læreren må ta i betraktning for å legge til rette for trygg læring, vil man i flere kapitler i denne boka, og i særdeleshet i kapittel 9, få mange gode og viktige innspill til pedagogiske grep.

Men hva innebærer en bærekraftig naturopplevelse? Hvilke føringer gir dette for kroppsøvingslæreren?

Bærekraft er som nevnt tidligere, et sentralt tema både i den overordnede delen av læreplanen og i kjerneelementet uteaktiviteter og naturferdsel. Nyere forskning har satt søkelyset på bærekraftparadokset i den norske friluftslivstradisjonen og konkludert med at det å drive med friluftsliv, er den tredje verste aktiviteten du kan holde på med for å ta vare på klimaet. Dyre sportsklær, spesialisert utstyr og lange ressurskrevende reiser for å komme til bestemte naturområder har vært kjennetegn på forbruksvanene. Nærmiljøfriluftslivet i kroppsøvingsfaget utgjør en tydelig motpol til den forannevnte utviklingen i den norske friluftslivstradisjonen som i de senere årene har vært problematisk å legitimere. Å velge nærområdet, det kortreiste friluftslivet, er jo bærekraftig i seg selv! For læreren som skal legge til rette for bærekraftig ferdsel i nærområdet, betyr det konkret at elevene i hovedsak sykler eller går til undervisningen.

Gjennom undervisningen vil elevene erfare og oppleve et stort mangfold av læringsaktiviteter i nærområdet som kan gjennomføres med enkle midler og med varsomhet og respekt for naturen. Prinsippet om sporløs ferdsel, som er godt forankret i allemannsretten, forplikter til å handle bærekraftig. Det innebærer konkret at man velger å gå på en sti som allerede eksisterer, at man fyrer opp bålet på en bålgrue som allerede finnes, og at man tar med seg både sitt eget søppel og andres søppel som ligger langs stien. Bærekraftig ferdsel handler om å bevisstgjøre elevene på å opptre med en ansvarlighet overfor naturen som sikrer framtidige generasjoners behov. Gjennom arbeidet med temaet i nærmiljøfriluftslivet er det et mål at elevene skal utvikle en kompetanse som gjør dem i stand til å ta ansvarlige valg og å handle etisk og miljøbevisst.

Hva er så en naturopplevelse? I et av kompetansemålene på 10. trinn står det at elevene skal være i stand til å reflektere over både egne og andres natur-

16

Innledning

opplevelser. En naturopplevelse kan jo, som alle andre opplevelser, erfares ulikt fra elev til elev, og to elever kan være uenige om naturopp­levelsen var god eller dårlig. Bjørn Tordsson (2014) er opptatt av at vi må la naturen tale til oss. På veien mot forståelse av og innlevelse i natur handler det om å åpne elevenes sanser for naturens kvaliteter og å vekke nysgjerrighet for naturens væremåter. Lykkes man med dette, vil man gi elevene anledning til å bevisstgjøre sine opplevelser gjennom å sette ord på dem. Og målet må jo helt klart være å hjelpe alle elevene til gode naturopplevelser! I Melding til Stortinget 18 som ble lagt fram 11. mars 2016, framhever også regjeringen viktigheten av innsatsen som gjøres i skoler og barnehager for å gi barn og unge gode naturopplevelser. En god naturopplevelse skal engasjere hele eleven: kropp, tanker og følelsesliv integrert. En god naturopp­levelse skal vekke undringsgleden. Undringsgleden over spontane, sanselige og direkte opplevelser av natur. Tordsson (2014) framhever viktigheten av å lære å se med barnets blikk og å følge med på barnets sanser. Barn undrer seg over naturens mangfoldighet med åpne øyne, de er ennå ikke påvirket av konvensjonelle mønstre og filtre for hvordan man skal sanse naturen. Videre oppfordrer Tordsson til at læreren må trene på evnen til å snakke personlig om bekken, blomsten eller planter i stedet for å bruke et naturvitenskapelig språk.

Barnets undrende blikk. Hva sanser barnet i dette kystlandskapet?

Foto: Ketil Østrem

Bokas intensjon og innhold I et langstrakt og variert land med en stor kompleksitet i læringsaktiviteter har denne boka til hensikt å peke på de mange mulighetene for friluftsliv som ligger i skolenes nærmiljø. Skolens nærmiljø kan være ferskvann eller saltvann, et skogsområde, en park, et bratt fjellområde eller et viddelandskap.

Boka tar utgangspunkt i de store variasjonene som finnes i skolenes nærmiljø rundt om i landet, og bidragsyterne i de ulike kapitlene har et omfattende erfaringsgrunnlag både med læringsaktivitetene og med en solid forankring i hvordan de vil fungere på en god måte i skolen. Noen aktiviteter er kjente og tradisjonelle, men det presenteres også mange nye og tidsaktuelle aktiviteter

17

Innledning

som vil inspirere og legge til rette for mange gode mestringsopplevelser blant elevene. Læringsaktivitetene må tilpasses nivået det undervises på, og det legges opp til god pedagogisk dømmekraft når det gjelder organisatoriske tilpasninger ut fra areal, kontekst, elevgruppe og øvrige rammevilkår. Høy faglighet hos læreren kan være avgjørende for elevenes læring og danning, og det er derfor viktig at skoleledelsen stiller krav til at det skal være kvalifiserte kroppsøvingslærere med en kvalifisert faglig og pedagogisk kompetanse i friluftsliv som skal undervise i nærmiljøfriluftslivet (Grimeland, 2016). Erfaringer fra eget private friluftsliv eller friluftslivskulturen i seg selv er ikke tilstrekkelig som grunnlag for å undervise barn og unge i naturens klasserom, de pedagogiske innspillene til de ulike forfatterne i denne boka har som intensjon å styrke lærernes faglighet og pedagogiske kyndighet i friluftslivsundervisning – den profesjonelle friluftslivslæreren!

Boka er ment å være både konkret og praksisnær. Hvert kapittel er beriket med flotte bilder og illustrasjoner som har til hensikt å inspirere og stimulere til å prøve ut de ulike aktivitetene. Hovedstrukturen i hvert kapittel er tilsvarende strukturen i læreplanene, det vil si en tredelt struktur. Først en innledning, deretter et avsnitt om pedagogisk tilrettelegging og i siste del en presentasjon av læringsaktivitetene som egner seg godt i nærmiljøet kapitlet tar utgangspunkt i. Unntakene her er kapittel 1 og 9 som avviker noe fra denne strukturen.

I kapittel 1 presenterer redaktør Ketil Østrem noen sentrale pedagogiske perspektiver for nærmiljøfriluftslivet som har til hensikt å gi innspill til hvordan undervisningen i nærmiljøfriluftslivet skal være bærekraftig, trygg og i tillegg gi gode naturopplevelser for elevene. Å undervise elevene ute i friluftslivsaktiviteter innebærer at man som lærer ofte må forholde seg til uforutsigbare og ukontrollerbare rammevilkår. Kapitlet tar utgangspunkt i didaktisk relasjonstenkning for å belyse sentrale faktorer som læreren må ta høyde for ved planlegging og gjennomføring av undervisningen ute. I avslutningen av kapitlet presenteres SUP-modellen, som har til hensikt å oppsummere helheten av den didaktiske relasjonstenkningen i nærmiljøfriluftslivet.

Kapittel 2 har overskriften «Leirliv, basisferdigheter og langsomt friluftsliv».

Kristian Abelsen presenterer leir og leirliv som ramme og utgangspunkt for friluftsliv i nærmiljø. Innledningsvis drøftes viktigheten av planlegging, praktiske avklaringer og kartlegging av naturområdets muligheter for læring, lek og opplevelser. Videre presenteres et utvalg relevante basisferdigheter som ledsages av didaktiske refleksjoner om hvordan læring i friluftsliv kan bli til naturkjennskap, sosial samhandling og allsidig læring. Langsomt friluftsliv

18

Innledning

introduseres som tilnærming til naturnærvær og naturopplevelse når rammen er skoleklasse på tur til og ved leirplassen. Avslutningsvis presenteres stjerneblomstmetodikk, en modell for hvordan man kan organisere og metodisk følge opp lærings- og opplevelsesopplegg når man driver friluftsliv ut fra en fast base med en stor gruppe elever. Det konkluderes med at en slik leirtilnærming til nærmiljøfriluftsliv kan bli til en unik stedsresponsiv friluftslivspedagogikk som kan gi både elever og lærere varig stedstilhørighet.

I kapittel 3 presenterer Ingvild Kvikstad hvordan naturen som matkilde kan være et aktuelt tema i skolen. Det er et fagovergripende tema som i tillegg til kroppsøving også vil være relevant for naturfag, samfunnsfag og mat og helse. Kapitlet viser hvordan «Naturen som matkilde» kan knyttes til de tverrfaglige temaene i fagfornyelsen. Det handler videre om didaktiske betraktninger for tilrettelegging av undervisningsopplegg om dette temaet for ulike klassetrinn. Det er tatt utgangspunkt i ville vekster som urter, bær og sopp, og i kapitlet formidles oppskrifter med disse ingrediensene som egner seg i skolesammenheng.

Kapittel 4 handler om friluftsliv i skolen ved elva og vannet. I kapitlet beskriver Cleng Andersen Eikje, Kirsten Wielandt Houe og Torgeir Haug hvilke pedagogiske muligheter som ligger i dette nærmiljøet. Kano­padling, svømmeopplæring, fiske, natur- og kulturvandring og skøyte­aktivitet er læringsaktivitetene som blir presentert inngående. Disse friluftslivsaktivitetene er lærerike i seg selv, og kan i stor grad legges direkte til kropps­øvingsfaget. Samtidig framheves muligheten som ligger i å bruke aktivitetene som utgangspunkt for tverrfaglig undervisning. Ved å nyttiggjøre seg de pedagogiske mulighetene disse aktivitetene byr på, kan man aktualisere læringsmål i de fleste skolefagene, som mat og helse, naturfag, samfunnsfag, og kunst og håndverk. Her presenteres pedagogiske mulig­ heter for å planlegge undervisningen med hensyn til fagfornyelsen, og hvordan skoledagen kan legges til rette for bruk av nærmiljøfriluftsliv ved vann og elv på tvers av timeplan og fag.

I kapittel 5 presenterer Thomas Birkedal Stenqvist og Geir Øvrevik de pedagogiske mulighetene som finnes for skoler som ligger ved kysten. Kapitlet har en inndeling med aktiviteter ved vann, i vann og på vann. Blant læringsaktivitetene som presenteres, er livredning og flyteøvelser, leker og aktiviteter i strandsonen, fiske fra land og i båt, i tillegg til aktiviteter knyttet til robåt og kajakk. I tillegg til å presentere didaktiske og pedagogiske temaer knyttet til kystfriluftslivet vil kapitlet også presentere praktiske eksempler på organisering av undervisning, med et særlig fokus på en lekende tilnærming til aktivitetene.

19

Innledning

Kapittel 6 handler om hvordan man skal tilrettelegge for spennende skogsaktiviteter. Torbjørn Lundhaug og Åge Vigane formidler i dette kapitlet hvordan man kan utnytte skogen som læringsarena, og beskriver læringsaktiviteter som hinderløyper, taulandskap, orientering, bruk av kniv for å lage spyd, pil og bue. Sentralt i kapitlet står verdien av bare å være i naturen.

Læringsutbytte fra elevenes ståsted kan ofte være noe helt annet enn det som læreren planlegger for. Som lærer er det derfor viktig å være åpen for at opphold i skogen kan oppleves ulikt, og gi mange ulike læringsutbytter. Forfatterne kaller det eventyrlig læring, og det er en metode som kan gi dybdelæring. Den kjennetegnes av en helhetlig tilnærming til læringsaktivitetene som engasjerer hodet, hender og hjertet. Å tilrettelegge for at elevene selv kan få påvirke og velge mellom både aktiviteter og vanskelighetsnivå, bidrar til at opplevelsene i skogen kan ha varig innflytelse.

I kapittel 7 presenterer Elisabeth Enoksen og Inger Wallem Krempig ulike friluftslivsaktiviteter som er aktuelle ved skolens bruk av fjell og vidde.

Innledningsvis gis det en grundig innføring i viktige faktorer som må vurderes ved aktivitet og ferdsel i fjellet. Blant disse er valg av fjellområde, lærerens kompetanse, gruppens forutsetninger, risikomomenter og hensynet til naturens sårbarhet. Videre beskrives et utvalg av læringsaktiviteter som kan gjennomføres i fjellnatur. Disse aktivitetene relateres blant annet til ulike overnattingsformer, orientering, ferdsel, naturopplevelse, naturkjennskap og naturbruk i fjellet. Avslutningsvis omtales aktiviteter som kan knyttes til elevers læring om samisk kultur.

Kapittel 8 er skrevet av Rein Magnus Jensen og Henrik Neegaard. I dette kapitlet tar forfatterne utgangspunkt i det urbane nærmiljøfriluftslivet, og læringsaktivitetene knyttes til tre naturområder som kan være aktuelle for bynære skoler: stranda, elva og skogholtet. Kapitlet omhandler også paradokset som ligger i friluftsliv og naturopplevelser på den ene siden og urbane omgivelser på den andre. Videre omhandler kapitlet utfordringen som ligger i friluftslivsundervisning i skolen og friluftsliv som egenverdi. Læringsaktivitetene som presenteres, bygger på en helhetlig forståelse av friluftsliv og uteaktivitet som en del av kroppsøvingsfaget og læreplanen ellers. Aktivitetene har derfor i utgangspunktet et friluftslivsfokus, men er også tverrfaglig rettet og inkluderer kjerneelementene i faget og de grunnleggende ferdighetene samt de tverrfaglige områdene i læreplanen. Sammenheng, overføring av kunnskap og dybdelæring er også begreper som omtales i dette kapitlet.

I bokas siste kapittel, kapittel 9, presenterer Arne Martin Jakobsen og Kalle Kristian Pulli grunnleggende tanker om hvordan man skal planlegge

20

Innledning

for sikker læring i nærmiljøfriluftslivet. Trygg ferdsel knyttet til nærmiljø­ friluftsliv krever at læreren har god kunnskap om faremomenter og hvordan man i størst mulig grad kan redusere disse. Kapitlet gir leseren en innføring i den norske sikkerhetstradisjonen, lovverket og HMS-arbeidet i skoleverket.

Videre presenteres verktøy og råd til planlegging og gjennomføring av undervisning i nærmiljøfriluftsliv. Kapitlet avsluttes med eksempler om hvordan planleggingsverktøyene brukes i praksis.

Referanser Andersen, H. P. & Fiskum, T. A. (2014). Hva er uteskole? – Noen begrepsavklaringer.

I T. A. Fiskum & J. A. Husby (Red.), Uteskoledidaktikk. Ta fagene med ut. Cappelen Damm Akademisk.

Grimeland, G. (2016). Bærekraftig fagdidaktikk i friluftsliv. I A. Horgen, M. L. Fasting, T. Lundhaug, L. I. Magnussen & K. Østrem, Ute! Friluftsliv – pedagogiske, historiske og sosiologiske perspektiver. Fagbokforlaget.

Jordet, A. N. (2007). «Nærmiljøet som klasserom»: en undersøkelse om uteskolens didaktikk i et danningsteoretisk og erfaringspedagogisk perspektiv [Avhandling til dr.philos.-graden]. Det Utdanningsvitenskapelige Institutt, Universitetet i Oslo.

Jordet, A. N. (2010). Klasserommet utenfor. Tilpasset opplæring i et utvidet læringsrom.

Cappelen Damm Akademisk.

Leirhaug, P. E. & Arnesen, T. E. (2016). Friluftsliv – et hovedområde i kroppsøvingsfaget?

I A. Horgen, M. L. Fasting, T. Lundhaug, L. I. Magnussen & K. Østrem, Ute! Friluftsliv – pedagogiske, historiske og sosiologiske perspektiver. Fagbokforlaget.

Meld. St. 18 (2015–2016). Friluftsliv. Natur som kilde til helse og livskvalitet. Klima- og miljødepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.st.-18-20152016/id2479100/ Mygind, E. (Red.). (2005). Udeundervisning i folkeskolen: et casestudie om en naturklasse på Rødkilde Skole og virkningerne af en ugentlig obligatorisk naturdag på yngste klassetrin i perioden 2000–2003. Museum Tusculanum Press.

Rickinson, M., Dillon, J., Teamey, K., Morris, M., Choi, M. Y., Sanders, D. & Benefield, P. (2004). A review of research on outdoor learning. National foundation for educational research and King’s college London. Field studies council, ISBN, 1, 893.

Tordsson, B. (2014). Perspektiv på friluftslivets pædagogik. Books on Demand GmbH. Utdanningsdirektoratet. (2020). Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. Hentet 4.9.20 fra https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/nyelareplaner/

21