Naturens skjønnhet av Knut-Willy Sæther: Utdrag by Cappelen Damm

knut-willy sĂŚther

naturens skjĂ¸nnhet En studie av forholdet mellom estetikk, teologi og naturvitenskap

Naturens skjonnhet_2018.indd 3

30.10.2017 08:52:21

© CAPPELEN DAMM AS 2017 ISBN 978-82-02-56626-5 1. utgave, 1. opplag 2017 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling © DAMMbare AS 2017 ogCAPPELEN tilgjengeliggjøring tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt ISBN: 978-82-02-56641-8 gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. 1.Omslagsdesign: utgave, 1. opplag 2017a book have Omslagsfoto: François Guénet/Akg-images/NTB scanpix. Motivet er hentet fra det store Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. naturhistoriske verket til den franske naturforskeren Georges Louis Leclerc de Buffon (1707–1788), Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling Histoire naturelle, générale et particulière, Histoire naturelle des quadrupèdes, Paris (Imprimerie og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt royale) 1789, vol. 7, plate 21. Montbard, Musée-site Buffon F: 'LA GUENON A FACE POURPRE' gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Zoologie / Cercopithecus. – 'LA GUENON A FACE POURPRE'. – Gr av. sur cuivre de Tardieu d'ap. illlustrationhave de Jacques Omslagsdesign: a bookde Sève (actif 1742–88). Foto omslagsforside: Elisabeth Maråk Støle Sats: have a book Foto omslagsbakside: Knut-Willy Sæther Sats: have a book Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, 2017. Trykk og innbinding: AiT Bjerch AS, 2017. Boka er utgitt med støtte fra Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN), Boka er utgitt medfakultet, støtte fraUniversitetet Høgskolen i iVolda. Det humanistiske Oslo. www.cda.no www.cda.no akademisk@cappelendamm.no akademisk@cappelendamm.no

Naturens skjonnhet_2018.indd 4

30.10.2017 08:52:21

Innhold 1 Innledning

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.1 Opplevelsen av naturens skjønnhet – aktualitet og kontekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 1.2 Problemstillinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 1.3 Materiale, metode og design . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 1.4 Bokens faglige og interdisiplinære plassering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 1.5 Oppbygging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31

2 Innsteg til García-Riveras tenkning: metode og virkelighetsforståelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.2 En estetisk-metodisk tilnærming: «Thinking from the treetop level» . . . . . . . . . 2.3 Universaliene, virkelighet og forskjellighet: Et oppgjør med nominalismen . . 2.4 García-Riveras tilknytning til Peirce . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.5 Visjon og mystikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.6 Sammenfatning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

33 33 37 40 55 59

3 García-Riveras estetikk, skjønnhet og kosmologi

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.2 Filosofisk estetikk og problemet med forskjellighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.3 En teologi om det skjønne eller en teologisk estetikk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.4 En innholdsbestemming av teologisk estetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.5 Teologisk estetikk: Mysteriet og tegn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.6 Teologisk kosmologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.7 Bakteppe: Teilhard de Chardins fenomenologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.8 Virkelighetens relasjonelle karakter og menneskets bevissthet i kosmos . . . . 3.9 Sted, dynamiske former og naturens skjønnhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.10 Sammenfatning og kritiske utblikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

61 62 64 66 73 75 78 80 84 94

4 Hvilken natur og hvilken skjønnhet? En idéhistorisk og estetisk lokalisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 4.2 Hvilken natur? Naturens mange ansikter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100

Naturens skjonnhet_2018.indd 7

30.10.2017 08:52:21

innhold

4.3 Hvilken skjønnhet? – idéhistoriske perspektiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.4 Naturens skjønnhet og estetikken som fagområde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

117 131

5 Teologisk kosmologi i dialog med teologisk estetikk, naturlig teologi og økospiritualitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

155

5.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.2 Teologisk kosmologi som en type teologisk estetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.3 Teologisk kosmologi som en naturlig teologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.4 Teologisk kosmologi som en ny type økospiritualitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

155 155 159 167

6 Naturens skjønnhet som interdisiplinært bindeledd

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

175

6.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.2 García-Riveras interdisiplinære tenkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.3 Fagområdenes funksjon i interdisiplinariteten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.4 Teologisk kosmologi som transdisiplinær aktivitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.5 Naturens skjønnhet som interdisiplinær tematikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

175 176 179 185 186

7 En mer omfattende interdisiplinaritet til opplevelsen av naturens skjønnhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

189

7.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.2 Naturens skjønnhet: Mer enn den biofysiske natur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.3 Naturens skjønnhet: Kulturelle betingelser og forskjønnelsen av naturen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.4 Opplevelsen av naturens skjønnhet som landskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.5 Opplevelsen av det sublime i naturen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.6 Opplevelsen av undring i naturen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

189 191

8 Sammenfatning

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

221

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

223

Epilog

English Summary

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

225

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

229

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

239

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

241

Litteratur Figurer Register

193 198 201 206

Naturens skjonnhet_2018.indd 8

30.10.2017 08:52:21

1 Innledning 1.1 Opplevelsen av naturens skjønnhet – aktualitet og kontekst Beauty can be consoling, disturbing, sacred, profane; it can be exhilarating, appea ling, inspiring, chilling. It can affect us in an unlimited variety of ways. Yet it is never viewed with indifference: beauty demands to be noticed; it speaks to us directly like the voice of an intimate friend.1

De aller første kildene til denne boken er å finne i mine opplevelser av naturens skjønnhet. Sammen med en stor interesse og lidenskap for naturen, og i særlig grad opplevelsen av å gå i fjellet, er det en faglig, akademisk drivkraft som springer ut fra en interesse for interdisiplinære studier. Hvorfor opplever jeg naturens skjønnhet, og hvorfor trigger slike opp levelser tilsynelatende noe dypere i meg? Motivert av disse spørsmålene har jeg, ved å gå til faglige diskurser om naturens skjønnhet, sett at det langt fra er noen avgrenset tematikk som hører hjemme innenfor et bestemt fagområde. Emnet fremstår i høyeste grad som interdisiplinært og dukker opp i en rekke fagtradisjoner, deriblant filosofi, estetikk, psykologi, teologi og naturvitenskap. I min lesning om dette temaet er det flere problemfelt som har fanget min interesse. Et grunnleggende spørsmål er hva som egentlig menes med naturens skjønnhet? Det aktualiserer flere spørsmål: Er naturens skjønnhet å forstå som en subjektiv opplevelse hos betrakteren, eller er den en objektiv egenskap i naturen? Kan den forstås annerledes og uavhengig av en tradisjonell subjekt–objekt-tenkning? Disse spørsmålene danner et bakteppe for denne boken, og i studiet av disse i og for seg klassiske problemområdene ble jeg nysgjerrig på en forfatter av nyere dato, Alejandro García-Rivera. Han gir 1 Roger Scruton, Beauty: A Very Short Introduction, 2011, xi.

Naturens skjonnhet_2018.indd 9

30.10.2017 08:52:21

kapittel 1

et bidrag til forståelsen av naturens skjønnhet, noe han gjør ved å vektlegge det interdisiplinære landskapet der særlig estetikk, teologi og naturvitenskap møtes. Det er flere grunner til at García-Rivera fanget min interesse, noe jeg skal komme tilbake til.

1.2 Problemstillinger Mitt faglige utgangspunkt og konteksten for dette arbeidet er primært religions filosofien. Det egner seg godt for et interdisiplinært arbeid av denne typen. Hva det interdisiplinære og religionsfilosofiske betyr i den sammenhengen, vil jeg redegjøre for litt senere i innledningen. Ved å anlegge en slik tilnærming vil det være mulig å behandle tematikken om naturens skjønnhet og tenkningen til García-Rivera på en fruktbar måte. Mitt overordnede spørsmål som søkes belyst, er: På hvilken måte kan naturens skjønnhet bidra til å utvikle et interdisiplinært møtested mellom estetikk, teologi og naturvitenskap? Spørsmålet indikerer to overordnede tematiske områder: Det ene er forståelsen av naturens skjønnhet. Det andre er hvordan tematikken om naturens skjønnhet tenkes som et interdisiplinært møtested. En analyse og drøfting av det første forutsettes for å kunne avklare det andre. Mitt overordnede spørsmål utfoldes gjennom tre delspørsmål – på bakgrunn av det materiale jeg analyserer: 1. Hvordan tilrettelegger García-Rivera en tenkning om skjønnhet i naturen? 2. På hvilken måte bringer García-Rivera inn estetikken som fagområde til en interdisiplinær samtale mellom estetikk, teologi og naturvitenskap? 3. Hvilke nødvendige perspektiver må García-Riveras tenkning suppleres med for å gi en mer utfyllende forståelse av naturens skjønnhet, og dermed bidra til en mer omfattende interdisiplinaritet mellom fagområdene? Delspørsmålene averterer på den ene siden en analyse av et tema, naturens skjønnhet, og på den andre siden et utgangspunkt i en spesifikk tilnærming til naturens skjønnhet, slik det er gjort av García-Rivera. Jeg vil i det følgende avklare forholdet mellom tematikken som sådan og min anvendelse av García-Riveras tenkning. Det er ikke slik at mitt tematiske fokus er nytt, ei heller er det nytt å se på forholdet

Naturens skjonnhet_2018.indd 10

30.10.2017 08:52:21

innledning

mellom disse fagområdene i en nordisk kontekst.2 Det nye i mitt bidrag er å ta utgangspunkt i García-Riveras materiale og på det grunnlaget gi noen ansatser til hvordan man kan tenke forholdet mellom estetikk, teologi og naturvitenskap.

1.3 Materiale, metode og design Alejandro García-Rivera – en presentasjon Alejandro García-Rivera (1951–2010) var frem til sin død professor i systematisk teologi ved Jesuit School of Theology i Berkeley i USA. De mest sentrale publikasjonene i hans forfatterskap er Saint Martin de Porres: The «Little Stories» and the Semiotics of Culture,3 The Community of the Beautiful: A Theological Aesthetics,4 Wounded Innocence: Sketches for a Theology of Art,5 Beauty: The Art of Liturgy,6 og The Garden of God: A Theological Cosmology.7 I tillegg har han gitt ut flere artikler.8 Én av disse, Beauty in the Living World, som er forfattet sammen med Mark Graves og Carl Neumann, var mitt første møte med García- Riveras forfatterskap.9 Denne artikkelen adresserer blant annet spørsmålet om 2

3 4 5 6 7 8 9

I Norden finner vi for eksempel Nettverk for estetikk, teologi og naturvitenskap: En utgivelse som springer ut av det samarbeidet er Drude van der Fehr (red.), Den levende kroppen: Mot en ny forståelse av mennesket og natur, 2016. To personer som særlig har arbeidet i skjæringsfeltet mellom teologi, estetikk og filosofi, er Svein Aage Christoffersen og Sigurd Bergmann. Se for eksempel Svein Aage Christoffersen (et al.), Transcendence and Sensoriness: Perception, Revelation and the Arts, 2015. Det er et tverrfaglig prosjekt innen det som kan betegnes som religionsestetikken, med nordiske forskere som særlig drøfter temakretser som transcendens, menneskets sanser og kunstfagene. Bergmanns forfatterskap er også tydelig interdisiplinært, der forholdet estetikk og teologi (og andre fagområder) føres sammen til dialog. Se Sigurd Bergmann, In the Beginning is the Icon: A Liberative Theology of Images, Visual Arts and Culture, 2009. Han knytter sammen blant annet estetikk med etikk, gjennom det han utvikler med begrepet «aesth/ethics». Se for eksempel Sigurd Bergmann, «Aware of the Spirit: In the Lens of a Trinitarian Aesth/Ethics of Lived Space», i Sigurd Bergmann og Heather Eaton (red.), Ecological Awareness: Exploring Religion, Ethics and Aesthetics, 2011, 23–39. Min vekt på opplevelsen av naturens skjønnhet og den interdisiplinære diskusjonen – med dette som brennpunkt – innebærer at Christoffersens tenkning i liten grad berøres i dette arbeidet, mens noen deltema fra Bergmann er fremme i enkelte deler av analysene. Alejandro García-Rivera, Saint Martin de Porres: The «Little Stories» and the Semiotics of Culture, 1995. Alejandro García-Rivera, The Community of the Beautiful: A Theological Aesthetics, 1999. Alejandro García-Rivera, A Wounded Innocence: Sketches for a Theology of Art, 2003. Utgitt sammen med Thomas Scirghi. Living Beauty: The Art of Liturgy, 2008. Alejandro García-Rivera, The Garden of God: A Theological Cosmology, 2009. Noen av disse er: Alejandro García-Rivera, «On A New List of Aesthetic Categories», i Oleg V. Bychkov og James Fodor (red.), Theological Aesthetics after von Balthasar, 2008, 169–183, og Alejandro García- Rivera, «Endless form most Beautiful», Theology and Science, vol. 5, no. 2, 2007, 125–137. Alejandro García-Rivera, Mark Graves og Carl Neumann, «Beauty in the Living World», Zygon, vol. 44, no. 2, 2009, 243–263.

Naturens skjonnhet_2018.indd 11

30.10.2017 08:52:21

kapittel 1

skjønnhet som objektiv egenskap i naturen, og var den som førte meg videre i hans forfatterskap. Innledningsvis er det hensiktsmessig å foreta en kontekstuell plassering av García-Rivera, men det er ikke helt enkelt. En formulering i et minneord ved hans bortgang uttrykker det slik: «… his life path took many twists and turns …»10 García-Rivera ble født på Cuba. Med sin naturvitenskapelige utdannelse arbeidet han i flere år som fysiker ved flyprodusenten Boeing i Seattle. Han ble senere ordinert til luthersk prest. I tillegg markerte han seg som sosial aktivist. Etter hvert ble han en del av jesuitterfellesskapet, og fra 1993 professor ved Jesuit School of Theology i Berkeley i California. Forfatterskapet til García-Rivera kjennetegnes av sitt sterke innslag av interdisiplinaritet. De fagområdene som er mest fremtredende, er filosofi,11 teologi, estetikk og naturvitenskap. Den interdisiplinariteten som kommer til uttrykk, avspeiler også hvordan han tenker virkeligheten som sammenvevd i en bestemt mening. Det er betoningen av estetikkens betydning i det «interdisiplinære rommet», sammen med blant annet teologi og naturvitenskap, som gjør bidragene hans særlig spennende. Hvis jeg skal våge meg på en veldig forenklet beskrivelse av bakteppet for García-Riveras forfatterskap, kan det gjøres med formuleringene «katolsk filosofi», «latinamerikansk kultur» og «amerikansk pragmatisme».12 Disse beskrivelsene er upresise, men gir et visst bilde av hans referanseramme. Selv om han på langt nær bare er preget av en katolsk – og en mer spesifikk jesuittisk – tradisjon i sin teologiske og filosofiske tenkning, er det mulig å påvise denne konteksten som betydningsfull for hvordan han beveger seg i det filosofiske og teologiske landskapet. Det ser vi i noen av ressursene han henter fra filosofien. Med sin jesuittiske tilknytning blir for eksempel ikke Thomas Aquinas fremtredende som historisk figurant. Men kanskje ikke overraskende er Teilhard de Chardin – med sin teologiske og naturvitenskapelige interdisiplinaritet – et 10 Se Santa Clara University Blogg, http://www.scu.edu/scm/winter2012/blog.cfm?b=362&tag=2157, (23.01.2015). 11 Jeg betegner filosofi her som et fagområde, selv om ikke det er helt dekkende, noe jeg problematiserer i delkapittelet om religionsfilosofi. 12 Det å lokalisere García-Rivera som tenker, er ikke enkelt, noe det interdisiplinære i hans forfatterskap bidrar sterkt til. Deler av forfatterskapet går i retning av kunstteologien, mens andre deler er mer å oppfatte som teologisk estetikk. Jeg har i denne boken betonet deler av den teologiske estetikken fordi hans filosofiske bakteppe kommer til uttrykk der (herunder blant annet påvirkningen fra Peirce). Den teologiske estetikken danner i tillegg også et første steg i utviklingen av hans teologiske kosmologi, der interdisiplinariteten med naturvitenskap er viktig, og i tillegg relevant for mine analyser. Forholdet mellom hans teologiske estetikk og hans teologiske kosmologi er problematisert senere i boken.

Naturens skjonnhet_2018.indd 12

30.10.2017 08:52:22

innledning

viktig bakteppe. Videre ser vi et tydelig innslag av amerikansk pragmatisme med Charles Sanders Peirce og Josiah Royce. Her er det også mulig å vise forbindelseslinjer til Donald L. Gelpi, som har vært toneangivende i utviklingen av den pragmatiske, nordamerikanske jesuittiske teologien.13 I tillegg er García-Riveras latinamerikanske røtter et viktig bakteppe. De er mest fremtredende i hans praktisk-teologiske refleksjoner og mer eksplisitte kunstteologiske analyser. Stikkord til det førstnevnte er blant annet fellesskap, frigjøring og sosialt engasjement. Hans latinamerikanske kontekst kommer tydelig til uttrykk i blant annet The Community of the Beautiful, der han blant annet betoner hvordan latinamerikansk teologi kan knyttes til det han kaller tegn- og symbolestetikken.14

Rekonstruksjon og design Det er flere grunner til at jeg har valgt García-Rivera. For det første har han en interessant tenkning som kan bidra til å kaste lys over naturens skjønnhet som interdisiplinært tema. Selv om forfatterskapet hans ikke tilstreber en helhetlig gjennomgang og forståelse av hverken estetikk, teologi eller naturvitenskap, er det et innholdsrikt konsept som presenteres i skjæringsfeltet mellom disse fagområdene. García-Rivera har uttrykt en virkelighetsforståelse karakterisert ved «interconnectedness», og her spiller naturens skjønnhet en sentral rolle. Om hans bidrag ikke er et gjennomarbeidet helhetskonsept, er det utvilsomt et substansielt og kreativt bidrag, og som også er lite belyst og drøftet. Den andre grunnen til at jeg har benyttet García-Rivera, er at han arbeider interdisiplinært og søker å integrere estetisk, teologisk og naturvitenskapelig innsikt. Det er i dette «feltet» forståelsen av naturens skjønnhet blir et brennpunkt. I den forbindelse henter tematikken om naturens skjønnhet ressurser fra flere disipliner. For det tredje, som en konkretisering av hvordan naturens skjønnhet utvikles, er det særlig én spennende påstand i hans forfatterskap som har vekket min nysgjerrighet. Han hevder at skjønnhet ikke (bare) er en subjektiv egenskap hos betrakteren, men må forstås som en objektiv egenskap i naturen. Hvilke grunner har han for å hevde dette? Intuitivt fremstår en slik påstand som noe kontroversiell i kjølvannet av modernitetens fremvekst. 13 14

To av de senere og mest sentrale utgivelsene til Donald L. Gelpi er Varieties of Transcendental Experience: A Study in Constructive Postmodernism, 2000, og The Gracing of Human Experience, 2001. Et annet forhold som kan problematiseres, er García-Riveras forhold til frigjøringsteologien. Det er ikke helt enkelt å få grep om. En analyse av det saksforholdet faller utenfor hovedtemaet for dette arbeidet.

Naturens skjonnhet_2018.indd 13

30.10.2017 08:52:22

kapittel 1

García-Riveras forfatterskap har en spesiell fremstilling og metodikk. Det er krevende å trenge inn i hans metodiske tilnærming, og mye av det han behandler ett sted, dukker opp andre steder i en noe omskrevet form. Han anfører grunner til sin metodikk, og jeg skal komme nærmere inn på det i kapittel to. I analysen av hans tenkning er mitt grep å samle de mange trådene fra ulike deler av hans forfatterskap og tilrettelegge det med en annen struktur med henblikk på temaet naturens skjønnhet. Jeg tror det er mulig å gjøre dette uten å øve urett mot García-Riveras eget materiale. Man løper alltid en viss risiko ved å rekonstruere en tenkning slik jeg har gjort, men det jeg mister av mulig dynamikk i hvordan forfatteren selv fremstiller stoffet, kan vinnes ved en mulig bedre struktur og oversikt. Min metodiske tilnærming til hans materiale kan sees på som en rekons truksjon, der jeg ordner et avgrenset materiale med henblikk på mitt overordnede tema. Det analytiske i dette arbeidet er, i første omgang, å rekonstruere García-Riveras tenkning systematisk – med henblikk på forståelsen av naturens skjønnhet.15 Det vil i neste omgang tjene som ressurser når jeg skal belyse min problemstilling. En rekonstruksjon er også nødvendig fordi skjønnhet behandles i hans forfatterskap hos ham ut fra ulike innfallsvinkler. Naturens skjønnhet som emne er definitivt ikke noe nytt, og har blitt betont ulikt i forskjellige fagområder. Isolert sett fremstår de respektive fagområdenes tilnærming til tematikken dels mangelfulle, og et vesentlig poeng er også å tydeliggjøre den interdisiplinære gevinsten i det å belyse naturens skjønnhet. Vi kan finne den som tema i filosofihistorien, estetikkens historie og teologi historien. Videre kan vi registrere at emnet har fått en renessanse særlig innenfor ulike interdisiplinære samtaler. Mitt grep med å foreta en analyse av García- Riveras forfatterskap med henblikk på forståelsen av naturens skjønnhet, vil for det første gjøre hans forfatterskap kjent for leseren. For det andre vil det nyskapende i mitt bidrag også være å belyse på hvilken måte naturens skjønnhet som tematikk kan bidra til å utvikle et interdisiplinært møtested. 15

Jeg forstår en systematisk rekonstruksjon slik at jeg retter søkelyset mot en bestemt tematikk. På den måten kan jeg avdekke en spesifikk tenkning, som i neste omgang kan settes inn i en større sammenheng. Det ligger et normativt element i dette ved at en slik metode søker å avdekke svake og sterke sider ved en tenkning. Gjennom en rekonstruksjon kan man dermed si noe om hvordan en bør tenke i lys av en tematikk. Mitt analysespråk vil således være nærmere García-Riveras fremstilling (objektspråket) i de deler der jeg mer avgrenset rekonstruerer hans materiale (jf. deler av kapittel to og kapittel tre). Naturlig nok vil mitt analysespråk ha en noe større distanse og en større grad av selvstendighet i de delene hvor jeg utfolder naturens skjønnhet som tematikk i en større kontekst på bakgrunn av García-Riveras materiale (jf. kapittel fire til syv).

Naturens skjonnhet_2018.indd 14

30.10.2017 08:52:22

innledning

I behandlingen av naturens skjønnhet vil det, som i enhver analyse og rekonstruksjon, være en fare for at man løper en risiko lik Prokrustes’ feilgrep. Sagnfiguren Prokrustes drev et herberge i Attika, og der tilpasset han overnattingsgjestene etter sengens størrelse. Det gjorde han enten ved å strekke gjestene hvis de var for korte, eller ved å gjøre dem mindre hvis de var for lange – ved å kutte av dem deler av kroppen. Handlingene hans kan overføres til den vitenskapelige diskurs der en tese ikke må bli en «sannhetens prokrustesseng» og gå imot de empiriske resultatene. Mer konkret når det gjelder min diskusjon om naturens skjønnhet, vil utfordringen være at man fristes til å la seg imponere av et sett av fortolkninger av skjønnhet og la det bli nøkkelen til forståelsen av hva skjønnhet er. Det vil være en utfordring i mine analyser av García-Riveras tenkning, og i arbeidet mitt for øvrig. John Armstrong hevder at Prokrustes’ feilgrep er særlig fristende å gjøre ved å foreta nøyaktige beskrivelser av estetiske fenomen som skjønnhet.16 Med det in mente skal det likevel være mulig å kunne si noe meningsfylt om naturens skjønnhet som fenomen. Prosjektet har tre hovedsteg. For det første foretar jeg en rekonstruksjon av García-Riveras tenkning med henblikk på forståelsen av naturens skjønnhet (kapittel to og tre). Her følger jeg García-Rivera forholdvis tett, for på den måten få frem det substansielle i hans bidrag. Gjennom rekonstruksjonen vil hans tenkning om naturens skjønnhet avdekkes. Jeg vil naturlig nok også komme i berøring med flere temaområder i hans forfatterskap, og da spesielt hans teologiske estetikk og teologiske kosmologi, men mitt overordnede blikk er rettet mot naturens skjønnhet. Dette første steget består av to kapitler. Det første hovedkapittelet (kapittel to) tar for seg det jeg betegner som García-Riveras innsteg, der hans metodiske tenkning analyseres. Jeg vil i det kapittelet også gjøre noen løpende drøftinger i tillegg til den mer analytiske rekonstruksjonen, fordi materialet i kapittel to legger noen premisser for det neste kapittelet. Kapittel tre analyserer hans forståelse av estetikk, skjønnhet og kosmologi, og samlet sett gir dette et bilde av hvordan han forstår naturens skjønnhet. I disse analysene er de to nevnte temaene i tenkningen hans vesentlige: teologisk estetikk og teologisk kosmologi. Gjennom disse to hovedkapitlene vil det avdekkes noen hovedperspektiver på naturens skjønnhet. Disse vil dernest bli gjenstand for en tematisk analyse, der jeg søker å lokalisere García-Riveras tenkning i en større kontekst

16 John Armstrong, The Secret Power of Beauty, 2005, 21.

Naturens skjonnhet_2018.indd 15

30.10.2017 08:52:22

kapittel 1

til forståelsen av naturens skjønnhet (kapittel fire). I og med at García-Rivera bringer inn estetikken som fagområde i sin interdisiplinære tekning, vil dette fagområdets perspektiver utgjøre en vesentlig del av drøftingene i kapittel fire. Jeg vil likevel, i kraft av tematikkens interdisiplinære karakter, være i berøring med andre fagområder, deriblant teologi og naturvitenskap. Lokaliseringen av García-Riveras tenkning i kapittel fire er gjort i to etapper. Først foretar jeg en problematisering av henholdsvis natur og skjønnhet som fenomener. Disse to trinnene er en naturlig utvikling av den rekonstruksjonen som er gjort i kapittel tre. For at ikke analysen skal risikere å bli en lukket diskurs, vil det være nødvendig å bringe inn andre stemmer som kan belyse naturens skjønnhet. Den litteraturen som bringes inn for å lokalisere García- Riveras forfatterskap, er valgt ut fra to overordnede kriterier: At det som drøftes, er relatert til tematikken om naturens skjønnhet og – eller – at det som andre forfattere belyser, står i en dialog med García-Riveras tenkning. Gjennom en slik analyse vil det være mulig å plassere konseptet hans inn i en større sammen heng, og dermed å få frem sterke og svake sider ved tenkningen hans. Kapittel fire vil derfor munne ut i en avklaring av hva som er fruktbare ansatser i García-Riveras bidrag til naturens skjønnhet, og som jeg anser som viktige for utviklingen av den interdisiplinære dialogen mellom fagområdene. Samtidig vil en slik analyse avdekke svakheter i hans tenkning. Det er naturlig nok ikke mulig på en fyllestgjørende måte å favne over en så omfattende interdisiplinær diskurs. Mine analyser er i hovedsak avgrenset til den anglo-amerikanske litteraturen, som García-Rivera selv primært er en del av. Det betyr at flere betydningsfulle stemmer er utelatt både fra nordisk debatt og fra filosofiske tradisjoner i for eksempel Tyskland og Frankrike.17 I kapittel fem vil García-Riveras tenkning bli relatert til tre beslektede interdisiplinære samtaler: teologisk estetikk, naturlig teologi og økospiritualitet. Det kapittelet viser hvordan hans teologiske kosmologi står i forbindelse med, men også skiller seg fra, beslektede interdisiplinære posisjoner. Deretter vil jeg i kapittel seks, på bakgrunn av stoffet som er drøftet, mer eksplisitt analysere García-Riveras interdisiplinære tenkning og hvordan forholdet mellom fagområdene kan ta form. Imidlertid er ikke bidraget hans tilstrekkelig som ressurs til en mer helhetlig tilnærming til naturens skjønnhet. Skal tematikken fremstå som mer 17

Riktignok er noen filosofihistoriske og samtidige diskusjoner fra kontinentet berørt, men det er gjort noe mer «en passant», der relevansen for bokens siktemål er tydelig.

Naturens skjonnhet_2018.indd 16

30.10.2017 08:52:22

innledning

fyllestgjørende i det interdisiplinære rommet som utvikles, og der særlig estetikken inngår, er det flere nært beslektede emner og problemområder som må utfoldes. Jeg vil i kapittel syv gi ansatser til noen av disse perspektivene som omfatter naturens skjønnhet i tilknytning til blant annet landskap, det sublime og undring. Den delen vil derfor i større grad være mitt eget utfyllende bidrag til forståelsen av naturens skjønnhet.

Naturens skjønnhet – noen foreløpige avklaringer I min tilnærming til tematikken ligger det allerede til grunn en forståelse av hva jeg legger i «naturens skjønnhet». Det er åpenbart at en førforståelse må problematiseres. Én av flere grunner til at «naturens skjønnhet» er en mange tydig størrelse, er at både «natur» og «skjønnhet» er høyst krevende begrep hver for seg. Jeg betegner innledningsvis natur og skjønnhet noe upresist som «størrelser» og «fenomener». Det siste indikerer ikke et bestemt definert faglig fenomenologisk perspektiv, annet enn at jeg forholder meg til «skjønnhet» og «natur» slik de fremstår som fenomener vi mennesker opplever, erfarer og forholder oss til i en bestemt mening. Noen avklaringer av mer begrepsmessig art er uansett nødvendig. Noen innledende betraktninger kan illustrere det problematiske ved skjønnhet og natur. Patrick Sherry hevder at forståelsen av skjønnhet – det være seg fra filosofisk, estetisk eller teologisk hold – skaper så mange problemer at man har prøvd å unngå termen.18 Noen spørsmål Sherry adresserer, er: Hva er egentlig skjønnhet? Hvorfor er det så vanskelig å definere og bedømme? Hvorfor er man så uenig om hva skjønnhet er? Er skjønnhet i tingene selv, eller er det bare noe i betrakteren selv? Skjønnhet har for Sherry nærmest fått preg av å kunne omfatte det meste, med det resultat at det er en unyttig kategori for nærmere undersøkelser. Mikel Dufrenne hevder at man heller bør benytte det han betegner som mer presise termer, som for eksempel det søte, sublime og elegante.19 Dette kan muligens bidra til en viss tydeliggjøring, men medfører samtidig at man vikler seg inn i andre krevende avklaringer. Det er heller ikke gitt at disse termene er mer presise. Det sublime er for eksempel ikke et

18 19

Patrick Sherry, Spirit and Beauty, 2002, 22. Ibid., 22.

Naturens skjonnhet_2018.indd 17

30.10.2017 08:52:22

kapittel 1

entydig begrep, og hva opplevelsen av det sublime omfatter, er det også høyst ulike oppfatninger om.20 Begrepet natur er også problematisk. Et kort historisk riss illustrerer dette. James Proctor viser at i engelskspråklig sammenheng på 1400-tallet ble natur forstått som den essensielle kvalitet eller karakter til noe, for eksempel i betydningen en persons natur («nature of a person»).21 På 1500-tallet oppstår bruken av natur som en indre kraft som «driver» mennesket og verden, i betydningen naturens vei («the way of nature»). Først på 1800-tallet blir natur primært benyttet som betegnelse på den fysiske verden som helhet. Men innenfor en slik forståelse er det rom for mange forskjeller. Vi kan tale om den indre menneskelige natur og en ytre natur. Én systematisering finner vi hos Gordon Graham, som skisserer ulike konsepter til forståelsen av naturen i nær tilknytning til sosiokulturelle epoker i idéhistorien.22 Jeg vil her gi noen foreløpige bestemmelser av skjønnhet og natur. Skjønnhet kan forstås helt generelt som en beskrivelse av – eller en egenskap ved – en person, et sted eller en gjenstand. Gjennom idéhistorien er det en rådende oppfatning at skjønnhet beskriver noe om verden (som harmoni, variasjon og nyhet), som når det erfares, gir en eller annen bestemt tilfredstillelse.23 I mitt arbeid er skjønnhet rettet mot opplevelsen av naturen og som en egenskap ved naturen.24 Naturen forstår jeg dels i tråd med den avklaringen som er gjort av blant annet Proctor. Ifølge ham er tilnærminger til naturbegrepet og til naturen som fenomen bestemt av hvilke konsepter og bilder man i utgangspunktet har av naturen.25 Ett av disse er at natur kan sees på som den ytre naturen, den han betegner som den biofysiske naturen.26 Men jeg vil også legge til at den ytre naturen omfatter mer enn den biofysiske naturen. Den bør også omfatte 20 Se for eksempel Emily Brady, The Sublime in Modern Philosophy: Aesthetics, Ethics, and Nature, 2013. 21 James D. Proctor, «Introduction: Visions of Nature, Science, and Religion», i James D. Proctor (red.), Envisioning Nature, Science, and Religion, 2009, 5. 22 Se Gordon Graham, «Nature», i Nicholas Adams, George Pattison, and Graham Ward (red.), The Oxford Handbook of Theology & Modern European Thought, 2013, 399–417. 23 Se for eksempel Edward Farley for dette, Faith and Beauty¸ 2001, vii–viii. 24 En så kort og dels upresis bestemmelse av skjønnhet innebærer flere utfordringer. Jeg vil ikke problematisere dette her, men vende tilbake til det senere i boken, der nettopp det komplekse i skjønnhet – også relatert til naturens skjønnhet – blir nærmere analysert. 25 Se James D. Proctor, «Introduction: Visions of Nature, Science, and Religion», i James D. Proctor (red.), Envisioning Nature, Science, and Religion, 2009, 5–6. Se også Martin Drenthen, Josef Keulartz og James Proctor, «Nature in Motion», i Martin Drenthen, Josef Keulartz og James Proctor (red.), New Visions of Nature. Complexity and Authenticity, 2009, 3ff. 26 James D. Proctor, «Introduction: Visions of Nature, Science, and Religion», i James D. Proctor (red.), Envisioning Nature, Science, and Religion, 2009, 5.

Naturens skjonnhet_2018.indd 18

30.10.2017 08:52:22

innledning

den ikke-biofysiske naturen, som blant annet naturens uorganiske materiale i vid forstand.27 Opplevelsen av naturens skjønnhet vil derfor også omfatte opplevelsen av skjønnheten i et landskap, og et slikt aspekt vil naturlig nok omfatte mer enn den biofysiske naturen.28 Med formuleringene ytre natur og landskap melder også spørsmålet seg om forholdet mellom naturlandskap og kulturlandskap, og om det egentlig finnes noe «menneskelig uberørt natur». Mennesket er i én mening betrakter av naturen, agerende i naturen og en del av naturen. I den forstand er kultur og natur vevd inn i hverandre. Her ligger også noe av det fenomenologiske aspektet ved forståelsen av mennesket og naturen. Jeg vil også komme nærmere inn på disse perspektivene.29 Helt grunnleggende handler derfor naturens skjønnhet om i det minste to forhold: Om det er en gitt skjønnhet i naturen, og om hvordan mennesket opplever denne skjønnheten.30 Disse to aspektene ved skjønnhet vil jeg ta med meg i bokens videre gang. I materialet som analyseres, er det ikke nødvendigvis bare formuleringen «naturens skjønnhet» (eng. «beauty of nature») som benyttes. I engelskspråklig kontekst finner vi også blant annet «natural beauty» og «beauty in nature», som uttrykker noe i retning av naturlig skjønnhet og skjønnhet i naturen. Innledningsvis vil jeg ikke problematisere disse uttrykkene særlig inngående, annet enn å vise at de har noen nyanseforskjeller ved seg, og at de brukes noe om hverandre i litteraturen. Likeledes finner vi andre begreper som dels overlapper med naturbegrepet. Kosmos er ett av disse. Formuleringene «beauty in cosmos» eller «cosmic beauty» kan relateres til naturens skjønnhet, men gir noe mer omfattende forestillinger. I den teologiske tradisjonen, og særlig innen den teologiske estetikken, er det også andre ord som benyttes korresponderende med naturen, slik jeg foreløpig har definert den ovenfor. Patrick Sherry benytter for eksempel betegnelsen skaperverkets skjønnhet («beauty of creation»).31 Gjennom dette er den biofysiske naturen implisitt. Samtidig omfatter skaperverket mer, ved

27 Se Ronald W. Hepburn, «Trivial and Serious in Aesthetic Appreciation of Nature», i Salim Kemal og Ivan Gaskell (red.), Landscape, Natural Beauty and the Arts, 1993, 66. 28 Landskap har et stykke på vei en implisitt positiv estetisk bedømming, ved at vi sjelden sier «et stygt landskap», men knytter landskap til for eksempel «vakkert», «fint» og «storslått». 29 For en problematisering av forholdet natur og kultur, se for eksempel Malcolm Budd, The Aesthetic Appreciation of Nature, 2003, 5–6. 30 Skjønnhet er da forstått i retning av «vakkert», «fint» og «storslått». Se Ronald W. Hepburn, «Trivial and Serious in Aesthetic Appreciation of Nature», i Salim Kemal og Ivan Gaskell (red.), Landscape, Natural Beauty and the Arts, 1993, 65ff. 31 Patrick Sherry, Spirit and Beauty, 2002, 23.

Naturens skjonnhet_2018.indd 19

30.10.2017 08:52:22

kapittel 1

at det forstås som hele den skapte virkeligheten. Som teologisk begrep går skaperverket også i retning av universet eller kosmos, og det er ikke tette skott mellom betegnelsene naturen, skaperverket og kosmos innenfor den teologiske estetikken. Begrepene uttrykker altså forståelser som kan være dels overlappende og utfyllende, men de peker også i litt ulike retninger. Skjønnhet relatert til naturen, kosmos og skaperverket gir litt ulike perspektiver, i den forstand at det er nyanseforskjeller i det jeg betegner som «blikk». Kosmos gir en retning og et blikk utover og oppover, som makrokosmos, men også innover, som mikro kosmos. Naturen gir en retning særlig mot den biofysiske naturen, mens skaperverket gir et teologisk blikk ved at det indikerer en skaper som opphav. Det er også variasjon i bruken av disse termene hos García-Rivera. «Blikk» uttrykker også hvilken estetisk sanseopplevelse dette arbeidet fokuserer på: Det er den visuelle opplevelsen av naturens skjønnhet.32 Til tross for disse ulike blikkene er det et felles bilde som skal betones: Naturens skjønnhet som tematikk omfatter både opplevelsen av naturens skjønnhet subjektivt forstått og skjønnhet som kvalitet i naturen. Det å skjelne mellom disse, ser vi også blir gjort innen nyere estetiske tilnærminger til naturens skjønnhet.33 Opplevelsen av den kan spenne vidt: betraktningen av et komplekst sammensatt vakkert landskap, av stjernehimmelen, av partikulære, skjønne former ved mennesker, dyr og blomster. Med andre ord: Det jeg foreløpig har betegnet som den ytre natur. På bakgrunn av det som er sagt ovenfor, er det nødvendig å poengtere at fenomenene skjønnhet og natur står i et forhold til hverandre der det ene beskriver en kvalitet (skjønnhet) som oppleves ved betraktningen av det andre (naturen). Subjektet for opplevelsen, mennesket, betrakter innlysende nok ikke naturens skjønnhet uavhengig av en foreliggende natur. Derimot vil det være av interesse – også for dette arbeidet – å analysere nærmere hva ved naturen som faktisk betraktes, og på hvilken måte det betraktes, og som dermed gir en opplevelse av naturens skjønnhet. Det siste åpner for å skjelne mellom «naturens skjønnhet» 32

Sanseopplevelser av naturens skjønnhet kan også knyttes til for eksempel lukt, lyd og det komplekse samspillet mellom sansene, som gir mer komplekse sanseopplevelser av naturens skjønnhet. I dette arbeidet er det synet og den visuelle opplevelsen av naturens skjønnhet som er betont. Estetiske opplevelser knyttet til naturen vil i så måte spenne over ulike sanseopplevelser, både hver for seg og i et komplekst samspill. Den kompleksiteten må en være bevisst på, selv om den visuelle opplevelsen av naturens skjønnhet betones. Se for eksempel Ronald Hepburn, «Trivial and Serious in Aesthetic Appreciation of Nature», i Salim Kemal og Ivan Gaskell (red.), Landscape, Natural Beauty and the Arts, 1993, 65ff.

Naturens skjonnhet_2018.indd 20

30.10.2017 08:52:22

innledning

og «skjønnhet i naturen», der den førstnevnte betegnelsen går i retning av noe mer omfattende og overordnet. Den sistnevnte kan tenkes mer i retning av det partikulære, som å skulle vise skjønnhet i noen bestemte fenomener og former i naturen. «Skjønnhet i naturen» vil således kunne innbefattes i «naturens skjønnhet». Kort oppsummert har min tilnærming til naturens skjønnhet sitt utgangspunkt i det som ovenfor kalles den ytre natur, vidt forstått, men den vil også være i berøring med mer omfattende beskrivelser som for eksempel «skaperverkets skjønnhet» eller «universets skjønnhet».

Opplevelse, erfaring og vitenskapeliggjøring The best remedy for those who are afraid, lonely, or unhappy, is to go outside, somewhere where they can be quite alone with the heavens, nature and God. Because only then does one feel that all is as it should be and that God wishes to see people happy, amidst the simple beauty of nature. As long as this exists, and it certainly always will, I know that then there will always be comfort for every sorrow, whatever the circumstances may be. And I firmly believe that nature bring solace in all troubles.34

Med Anne Franks liv som bakteppe blir beskrivelsen ovenfor sterk. Den gir også grunnlag for å dvele litt ved forholdet mellom – på den ene siden – opplevelsen og erfaringen av naturens skjønnhet og – på den andre siden – vitenskapeliggjøringen og analysene av det samme. Det er utfordrende å analysere opplevelsen av naturens skjønnhet. To stikkord her er forholdet mellom det partikulære i opplevelsen og de generelle betraktningene som man gjør på bakgrunn av opplevelsen. Om opplevelsen av naturens skjønnhet kun er partikulær, enten det er García-Riveras opplevelse eller Anne Franks sansing av «the simple beauty of nature», blir spørsmålet hva slags allmenn relevans den kan ha for videre faglig refleksjon. Jeg har opplevelser av naturens skjønnhet som danner et bakteppe for dette arbeidet. Det betyr at det er både en åpen og en skjult referanse til mine opplevelser i det jeg skriver. Mitt personlige engasjement for fjellet som et «sted» for opplevelser av naturens skjønnhet er der nettopp fordi opplevelsen er min

34 Anne Frank, The Diary of a Young Girl, Wednesday, 23th February 1944, 1952, 172.

Naturens skjonnhet_2018.indd 21

30.10.2017 08:52:22

kapittel 1

egen og, som vi senere skal se, adresserer andre opplevelser som for eksempel det sublime og undringen over naturen.35 Opplevelsen av naturens skjønnhet er problematisk å formidle med ord. Det er som om noe i selve opplevelsen blir borte, og noe av konsentratet og styrken i det opplevde svekkes når man vil formidle hva man opplever som skjønt. Opplevelsen av naturens skjønnhet er opplagt ikke en enkeltstående hendelse, selv om noen er sterkere enn andre. Jeg opplever naturens skjønnhet flere ganger, men på høyst ulikt vis. Derfor kan det være tale om flere «til svarende» opplevelser. Nå er selvfølgelig ikke opplevelsen av naturens skjønnhet unik for meg. Andre har sine opplevelser og erfaringer. Det gjør det mulig for leseren å gjenkjenne noe av det som jeg beskriver med ord om det jeg selv erfarte. Denne felles identifikasjonen av skjønnhet fremstår primært ut fra noe gjenkjennende i opplevelsen, selv om den partikulære hendelsen på sett og vis er unik og antakelig ikke repeterbar. Det kan virke som om det både er noe dypere som treffer mennesket i opplevelsen av skjønnhet i naturen, og at denne opplevelsen strekker seg utover det rent individuelle. Med det har jeg varslet en utfordring – et spenn – mellom erfaringen av naturens skjønnhet som subjektiv opplevelse på den ene siden og et intersubjektivt eller objektivt aspekt ved erfaringen av naturens skjønnhet på den andre siden. Når det er sagt, er det selvfølgelig slik at det jeg opplever som naturens skjønnhet, ikke nødvendigvis oppleves slik av andre. Det er til og med slik at det som oppleves vakkert av noen, kan oppleves av andre som noe ganske annet. Forholdet mellom den subjektive opplevelsen og det å hevde noe objektivt på bakgrunn av en opplevelse, er derimot ikke en særegen utfordring knyttet til opplevelsen av naturens skjønnhet. Det er et grunnleggende vitenskaps filosofisk problem, slik Nicolas Rescher påpeker. Han adresserer spørsmålet i en mer generell vitenskapsfilosofisk kontekst: «… how do we get from here to there, from subjective experience to warranted claims of objective fact?»36 Dette spørsmålet må, ifølge Rescher, omformuleres noe når man skal kartlegge påstanders holdbarhet, fordi bevisbyrden for å hevde noe allment på bakgrunn av det partikulære i praksis må reverseres. For Rescher innebærer dette at våre 35

Det innebærer derimot ikke at jeg i min tilnærming til naturens skjønnhet avgrenser meg til opplevelsen av bestemte landskap som for eksempel vakre fjell. Naturens skjønnhet oppleves og vekker til live noe dypere i meg på en rekke andre områder også, som for eksempel sansingen av blomster, dyr og naturfenomener i vid forstand (jf. de avklaringene som er gjort tidligere i innledningen). 36 Nicholas Rescher, Cognitive Pragmatism: The Theory of Knowledge in Pragmatic Perspective, 2001, 28.

Naturens skjonnhet_2018.indd 22

30.10.2017 08:52:22

innledning

persepsjoner er «uskyldige» inntil de er «bevist skyldige». Med det mener han at overgangen fra det subjektive til det objektive er en «automatisk prosess», riktignok foreløpig: «For unless and until something goes amiss (i.e., unless there is a mishap of some sort) those ‘subjective percepts’ are commonly allowed to count as ‘objective facts’.»37 Poenget for Rescher er at koplingen mellom slik noe fremstår for meg, og virkeligheten slik den er i seg selv, hverken er konseptuell eller kausal, men derimot et produkt av en handling basert på klokskap («pragmatic policy») i behandlingen av informasjon: en antakelsens grunnregel som styrer vår epistemologiske praksis. John Cottingham knytter også an til det subjektive og det allmenne ved opplevelser, og sier at opplevelsen av naturens skjønnhet gir en åpning: «… to glimpse something of the beauty and significance of the world we inhabit.»38 Med referanse til William Wordsworth uttaler han at gjennom slike opplevelser med naturen får våre sinn næring og blir usynlig reparert. Opplevelsen går utover det individuelle, noe Wordsworth betegner som å bli løftet opp og få en fornemmelse av at «… our lives are not just a disorganized concatenation of contingent episodes, but that they are capable of fitting into a pattern of meaning, where responses of joy and thankfulness and compassion and love for our fellow creatures are intertwined; and where they make sense because they reflect a splendour and richness that is not of our own making».39 Det er ikke gitt at en slik opplevelse må være religiøs, sier Cottingham, men den er av transcendental karakter fordi den «… involves not so much a revelation of supernatural entities as a heightening, an intensification, that transforms the way in which we experience the world».40 Slike opplevelser kan tolkes religiøst, men de kan også forstås som «eksklusivt naturlige», ifølge Cottingham. Uansett er de ikke dagligdagse hendelser, og de er naturlige i den forstand at opplevelsene er knyttet til evner og mottakelighet som er en integrert del av vår menneskelige arv. Opplevelsen av naturens skjønnhet vekker altså noe dypere i mennesket, som for eksempel respekt, undring og opplevelsen av å være del av noe større.41 Disse følelsene er allmenne. I tillegg vil altså enkelte hevde at de er fundamentale – og 37 Ibid., 28. 38 John Cottingham, Philosophy of Religion: Towards a More Human Approach, 2014, 60. 39 Ibid., 61. 40 Ibid., 61. 41 Se for eksempel Celia Deane-Drummond, Wonder and Wisdom: Conversations in Science, Spirituality and Theology, 2006.

Naturens skjonnhet_2018.indd 23

30.10.2017 08:52:22

kapittel 1

til og med religiøse – opplevelser. Ved å knytte opplevelsene til det religiøse, slik man gjør innen den teologisk-estetiske tradisjonen, melder det seg andre utfordringer, slik Richard Viladesau påpeker. Et problem som kort skal antydes her, er om – med Viladesaus ord – en estetisk erfaring fremkaller en erfaring av Gud fordi man i utgangspunktet forutsetter Guds eksistens.42 I så fall må man problematisere hva en estetisk opplevelse i seg selv «bidrar med», som et slags «bevis» som kan inngå i et rasjonelt grunnlag for ens overbevisning. De utfordringene vil jeg vende mer inngående tilbake til i ulike deler av arbeidet. Med disse innledende problematiseringene av opplevelsenes generalisering, vil jeg hevde at det likevel er mulig å nærme seg naturens skjønnhet ad en faglig vei, selv om noe åpenbart går tapt i overgangen mellom opplevelse, erfaring og en faglig refleksjon over denne erfaringen.43

1.4 Bokens faglige og interdisiplinære plassering Hva menes med interdisiplinaritet? Dette arbeidet har en interdisiplinær karakter, og jeg uttrykker i problem stillingen også noe grunnleggende interdisiplinært. Nå er det å arbeide interdisiplinært nærmest blitt et moteord i nyere tid, og det kan virke som om det benyttes til å legitimere en type akademisk virksomhet. Joe Moran sier det slik: «‘Interdisciplinarity’ has become a buzzword across many different academic subjects in recent years …»44 Med slagord som for eksempel dialog, vekselvirkning og gjensidig berikelse ønsker man å uttrykke at fagområdet man jobber innenfor, ikke må forstås som lukket og skjermet fra andre fag områder. Men en for åpen tilnærming til interdisiplinaritet kan lide den skjebne å bli nærmest alt mulig – og dermed ikke noe særegent. Interdisiplinaritet kan derfor også fremstå som en slags legitimering av ens faglige tilnærming som 42 Richard Viladesau, Theological Aesthetics: God in Imagination, Beauty, and Art, 1999, 104. Viladesau spør på den bakgrunn: «My purpose, then, is to ask whether the role of beauty in leading the mind of God can be formulated and shown to be valid in the sphere of critical reason; that is, whether aesthetic experience – prior to its religious and theological uses – can provide a way for the mind to come to the judgement of God’s existence.» Se Richard Viladesau, Theological Aesthetics: God in Imagination, Beauty, and Art, 1999, 105. 43 Med henblikk på det materialet jeg skal analysere, vil forholdet mellom den subjektive opplevelsen og objektiveringen av denne være et moment som også senere blir problematisert. Våre partikulære opplevelser av skjønnhet i naturen er én sak, en annen er å hevde at disse opplevelsene av skjønnhet finner sted fordi naturen besitter objektive kvaliteter som skjønn. 44 Joe Moran, Interdisciplinarity, 2002, 1.

Naturens skjonnhet_2018.indd 24

30.10.2017 08:52:22

innledning

tilfredsstiller visse idealer av mer forskningspolitisk art. Et annet aspekt er om ikke noen fagområder alltid har hatt tradisjon for å være genuint interdisiplinære, og i så henseende er det ikke noe nytt i det å arbeide på tvers av fagområder. Man kan for eksempel se på interdisiplinariteten som en kritikk av modernitetens inndelinger og avgrensinger av fagområder. Men samtidig med den økte kompleksiteten og den kumulative utviklingen av den faktiske kunnskapen som finnes innenfor ulike vitenskaper og fagtradisjoner, er det utvilsomt utfordringer i å bevege seg i et «interdisiplinært felt». Det er uansett slik at når man som enkeltforsker søker å arbeide inter disiplinært, så gjøres det med et utgangspunkt og en forankring i et fagområde som får en viss prioritet. Ens egen fagbakgrunn styrer både bevisst og ubevisst «inngangen» man har til interdisiplinaritet. I tillegg bidrar også den valgte temakretsen og profilen på interdisiplinariteten til bestemte faglige prioriteringer. At estetikken får en sentral rolle i dette arbeidet, handler nettopp om at det er i den fagtradisjonen man tradisjonelt har lokalisert og belyst naturens skjønnhet. Ross Wilson sier det slik: «The philosophical discipline dedicated to the investigation of beauty and sublimity in nature and art, [is] the discipline of aesthetics …»45 Mitt anliggende ved å benytte betegnelsen interdisiplinær kan relateres til to forhold: Ett ved at jeg tydeliggjør at fagområder faktisk kan relateres til hverandre, og ett ved at jeg beskriver min kontekst og tematikken om naturens skjønnhet primært som en religionsfilosofisk aktivitet. Disse to aspektene vil jeg belyse nærmere i de to påfølgende delkapitlene.

Asymmetri, transdisiplinaritet og religionsfilosofiens rolle Ved å hevde at man arbeider interdisiplinært, er det nødvendig å problematisere forholdet mellom de fagområdene man fører sammen. Skal innsikter fra fagområdene relateres til hverandre, forutsetter det en type symmetri mellom disiplinene. I denne boken møtes innsikter fra særlig estetikk, filosofi, teologi og naturvitenskap. Det er forholdsvis ukomplisert å påpeke at det er stor forskjell i metoder og språk blant noen av disse fagområdene. I tillegg er det en asymmetri mellom dem. Fagområdene er også ulike i objektrelateringen: Naturvitenskapen har én objektforståelse, teologien en annen. Dette spennet kan delvis tydeliggjøres ved den forklarende dimensjon i naturvitenskapen og 45 Ross Wilson, «Beauty and Sublimity», The Oxford Handbook of Theology & Modern Thought, 2015, 419.

Naturens skjonnhet_2018.indd 25

30.10.2017 08:52:22

kapittel 1

den hermeneutiske forståelsesdimensjonen i teologien. I tillegg kan man prob lematisere hvorvidt for eksempel filosofi er et fagområde, eller om det er mer å forstå som en type aktivitet og praksis.46 Jeg skal vende tilbake til noe av det i forbindelse med avklaringen av religionsfilosofi. I tillegg melder det seg en annen utfordring vet at fagområder som estetikk, naturvitenskap og teologi omfatter en rekke underdisipliner – med sine ulike metoder og objekter for forskningen. Og for å problematisere bildet enda mer: Det er ikke nødvendigvis gitt at man innenfor et fagområde har en felles oppfatning av hva for eksempel dets gjenstandsområde er, hva det omfatter, og hvordan det skal defineres. Det ser vi eksempler på innenfor teologi, filosofi og estetikk. Når jeg benytter begrepet interdisiplinaritet og betegner arbeidet som religionsfilosofisk, gjøres det i stor grad i tråd med Niels Henrik Gregersens fruktbare overveielser til en bestemt tilnærming i «science–religion»-debatten. Jeg vil for dette arbeidets del utvide perspektivet noe mer enn den konteksten Gregersen beskriver. Han taler om at en interdisiplinær dialog tar form som en transdisiplinær fortolkning av de metoder og resultater som foreligger innenfor ulike fagområder, og det gjøres i en større kontekst som også involverer filosofiske spørsmål.47 Denne typen aktivitet er dermed filosofisk. Med henblikk på denne boken, og med en omskriving av Gregersens anliggende, vil jeg si det slik at det interdisiplinære mellom fagområder som estetikk, teologi og naturvitenskap er på et metadisiplinært nivå. Dette nivået (og den aktiviteten som her finner sted) vil utvilsomt involvere filosofisk refleksjon, og kan betegnes som religionsfilosofisk fordi refleksjonen er relatert til en religiøs og i mitt tilfelle en nærmere bestemt kristen-teologisk virkelighet. Det er mitt primærmateriale, García-Riveras materiale samt min videreutvikling av det, som bidrar til en slik bestemmelse.48 Det fremtvinger en utdypning av det jeg betegner som den religionsfilosofiske konteksten. 46 Se for eksempel Lars Fr. H. Svendsen, Hva er filosofi? 2002, 22ff. Den problematiseringen kan også gjøres for teologiens del. I så fall må man ytterligere problematisere forholdet mellom teologi som praksis og som et akademisk fagområde med et bestemt innhold. 47 Niels Henrik Gregersen, «A Contextual Coherence Theory for the Science-Theology Dialogue», i Niels Henrik Gregersen og J. Wentzel van Huyssteen (red.), Rethinking Theology and Science: Six Models for the Current Dialogue, 1998, 186. 48 Gregersen sier det slik: «… the real interface between science and theology is on the metadisciplinary level of (a) interpreting the consequences of science for our perception of reality and (b) evaluating the different social functions of science and religion.» Se Niels Henrik Gregersen, «A Contextual Coherence Theory for the Science-Theology Dialogue», i Niels Henrik Gregersen og J. Wentzel van Huyssteen (red.), Rethinking Theology and Science: Six Models for the Current Dialogue, 1998, 186.

Naturens skjonnhet_2018.indd 26

30.10.2017 08:52:22

innledning

Naturens skjønnhet som religionsfilosofisk interdisiplinær tematikk Jeg skal ikke her foreta en omfattende utdypning av religionsfilosofi som fagområde og aktivitet, men skissere noen hovedpunkter. Jeg forstår religions filosofi slik at det er et grunnleggende interdisiplinært fagområde. Det grepet jeg benytter, fremtvinger først en avklaring av hva jeg forstår med religions filosofi, dernest en avklaring av hva som er det særskilte religionsfilosofiske ved tematikken om naturens skjønnhet. Religionsfilosofi kan forstås på ulike måter,49 og det skyldes flere forhold. En av grunnene er at fagområder som religionsfilosofi kan knyttes til, er komplekse og sammensatte. Nå har både begrepene religion, filosofi og teologi i seg indre spenninger, og det er derfor ikke så underlig at forståelsen av religionsfilosofi også spriker. I tillegg er det en utfordring i religionsfilosofien knyttet til normativitet. Sven Andersen, Niels Grønkjær og Truls Nørager sier at i grenselandet mellom filosofi, religionsvitenskap og teologi (der de lokaliserer religionsfilosofien) er det særlig spørsmålet om vurdering og normativitet som skaper utfordringene.50 Jan-Olav Henriksen og Svein Aage Christoffersen peker på to måter religions filosofien kan utfolde seg på. For det første kan den forstås som et fag innen en teologisk ramme og som uttrykk for den kristne selvforståelsen. For det andre kan den utfoldes innen en filosofisk kontekst, der det dreier seg om å klargjøre filosofiens selvforståelse i møte med religion.51 Disse tilnærmingene korresponderer med Andersens fremstilling. Uansett om man anlegger det ene eller det andre perspektivet, så vil religionsfilosofien være et møtested for teologi og filosofi, sier Henriksen og Christoffersen. Det betyr, slik jeg leser Henriksen og Christoffersen, at på den ene siden er religionsfilosofi hverken bare filosofi eller teologi, men et fagområde (eller aktivitet) nettopp mellom religionsvitenskap, teologi og filosofi, og det gir religionsfilosofien sin egenart. Religionsfilosofi fremstår derfor som et bestemt anlagt perspektiv hos Henriksen og Christoffersen. På den andre siden uttrykker de seg også i retning av at religionsfilosofi er å forstå som et fagområde i tilknytning til enten teologi eller filosofi. Disse aspektene viser noe av det problematiske i lokaliseringen av religionsfilosofien. 49 For ulike religionsfilosofiske tilnærminger, se Knut-Willy Sæther, «Philosophy of Religion as Serious Talk about God: A Norwegian Panorama», i Asle Eikrem og Atle O. Søvik (red.), Talking Seriously about God: Philosophy of Religion in the Dispute between Theism and Atheism, 2016, 91ff. 50 Se Svend Andersen, Niels Grønkjær og Troels Nørager, Religionsfilosofi: Kristendom og tænkning, 2002, 91. 51 Jan-Olav Henriksen og Svein Aage Christoffersen, Religionens livstolkning, 2010, 26–27.

Naturens skjonnhet_2018.indd 27

30.10.2017 08:52:22

kapittel 1

Man kan dermed argumentere for – dels i tråd med Henriksen og Christoffer sen – at religionsfilosofien omfatter noe mer enn bare å være et fagområde «mellom» filosofi og teologi. Slik jeg ser det, uttrykker de noe genuint interdisiplinært med religionsfilosofien. Den står i dialog med teologi, filosofi og til dels andre fagområder, fordi religionsfilosofien, også ut fra en teologisk kontekst, «… søker etter sannheten om menneskets liv og tilværelse i et allment pers pektiv».52 Derfor betegner Henriksen og Christoffersen den som en arena der striden om det allmenne kommer til uttrykk.53 Det genuint interdisiplinære vil nettopp være en gjensidig vekselvirkning mellom teologi og filosofi, der «spørsmålene» kan gå begge veier, uten at den ene overstyrer den andre. I tillegg er religionsfilosofien i berøring av spørsmålet om virkelighetsteori. Asle Eikrem adresserer dette perspektivet.54 Det fremtvinger en mer inngående drøfting av hva man mener med virkelighetsteori og hva det omfatter. Det er nærliggende å vurdere om vi med virkelighetsteori er i kontakt med andre betegnelser – som for eksempel filosofisk teologi eller metafysisk teologi.55 Det innebærer i sin tur behovet for en mer presis bestemmelse av hva vi forstår med teologi som fagområde. I den forbindelse kan det være fruktbart å skjelne mellom teologi som et stykke virkelighetsfortolkning på den ene siden, og spesifikke teologiske fagområder – som for eksempel bibelfag, etikk og dogmatikk – på den andre. Jeg skal la den videre problematiseringen av dette ligge her, men kort vise relevansen av å tenke naturens skjønnhet som en tematikk innen religionsfilosofien. Det å plassere naturens skjønnhet inn i en religionsfilosofisk kontekst kan selvfølgelig problematiseres fra andre fagområder (teologiens dogmatikk, estetikken samt filosofien generelt). Men jeg ser ikke en slik lokalisering som særlig problematisk. Mitt anliggende er å si noe om den konteksten jeg selv skriver innenfor, og i enhver interdisiplinær diskurs vil det være mange tema som er overlappende med ulike fagområder. Kanskje er det til og med slik at vi ikke kan si med sikkerhet hvor «naturens skjønnhet» hører hjemme i mangfoldet av fagområder, nettopp fordi temaet er interdisiplinært. Jeg retter søkelyset mot naturens skjønnhet som en interdisiplinær tematikk, selv om utgangspunktet i stor grad er knyttet til den spesifikke religiøse, og herunder teologiske. I så henseende er det et sammenfall mellom García-Rivera og meg. Jeg tilstreber videre en tverrfaglighet og en faktisk dialog med andre 52 Ibid., 27. 53 Ibid., 30. 54 Asle Eikrem, «Religionsfilosofi som filosofisk og teologisk disiplin», Teologisk Tidsskrift, 2-2013, Årg. 2. 55 Se Knut-Willy Sæther, Traces of God: Exploring John Polkinghorne on Theology and Science, 2011, 24ff.

Naturens skjonnhet_2018.indd 28

30.10.2017 08:52:22

innledning

fagområder der en kan drøfte og klargjøre de utfordringene tematikken reiser. I særlig grad vil estetikken som fagområde utgjøre en vesentlig del i dette arbeidet. Det impliserer både generelle filosofiske tema og mer spesifikke estetiske tema, så vel som teologiske. Den religionsfilosofiske diskurs har en berettiget plass som en filosofisk virksomhet der man reflekterer over religiøse forhold (for eksempel i en kristen, teologisk kontekst). Det lar seg også påvise at en tenkning om naturens skjønnhet kan inngå i større virkelighetsteoretiske helhetskonsepter. Slik er det med García-Riveras tenkning. Dette aspektet (jf. Eikrem) ved den religionsfilosofiske virksomheten vil derfor også være innbefattet i dette arbeidet. Til sist, på bakgrunn av det særegne interdisiplinære i religionsfilosofien, kan det hevdes at tematikken om naturens skjønnhet er et religionsfilosofisk emne. Årsaken er at religionsfilosofien søker å drøfte saksforhold i et skjæringsfelt mellom teologi på den ene siden og filosofi på den andre. I tillegg involverer dette også fagområder som naturlig inngår i en religionsfilosofisk interdisiplinær diskurs. Det fremgår av dette arbeidet at jeg er i berøring med sentrale religionsfi losofiske tema som for eksempel gudstanken, forholdet til natur vitenskap og hvordan man fortolker religiøs erfaring.56 Forholdet mellom fagområdene og religionsfilosofiens rolle kan, på bakgrunn av avklaringene over, fremstilles svært forenklet i følgende figur (figur 1): Transdisiplinær / virkelighetsteoretisk fortolkning

interdisiplinært «rom»: religionsfilosofi Innsikter fra naturvitenskap

Innsikter fra teologi

Innsikter fra estetikk

Figur 1: Religionsfilosofiens interdisiplinære karakter 56 Se for eksempel Svend Andersen, Niels Grønkjær og Troels Nørager, Religionsfilosofi: Kristendom og tænkning, 2002.

Naturens skjonnhet_2018.indd 29

30.10.2017 08:52:22

kapittel 1

Naturens skjønnhet – et forsømt tematisk område Mitt bidrag er også motivert av det jeg mener er en mangel på refleksjon om naturens skjønnhet både innen spesifikke fagområder og på tvers av fagdisipliner. Et kort stopp i estetikken, teologien og naturvitenskapen viser dette. Hvis vi først går til estetikken, så har den – i hvert fall etter modernitetens fremvekst – i stor grad fokusert på kunstverks ontologiske status, fenomenologien i en estetisk opplevelse og kriterier for estetisk bedømmelse.57 Arbeid med estetikk, forstått som filosofisk estetikk, har i overveiende grad blitt gjort i tilknytning til kunst. Det er også innen den kunstfaglige konteksten mye av tenkningen om skjønnhet har funnet sted, mens naturens skjønnhet har vært mindre belyst.58 I teologien har fenomenet skjønnhet vært vektlagt på ulike måter i ulike perioder, og vi ser det i faser av idéhistorien, der en viss sammenveving av filosofi og teologi finner sted. I de senere årene har skjønnhet fått en renessanse gjennom den teologiske estetikken.59 Her utvikles gjerne skjønnhet i tilknytning til den delen av estetikken som er opptatt av kunstartene, og blir for eksempel innen en kristen-platonsk forståelse relatert til Gud både som skjønnhetens opphav og som den som selv er skjønnhet. Det som har vært utviklet av naturens skjønnhet, har i stor grad vært knyttet til et bestemt konsept i en teologisk estetikk eller til en bestemt naturlig teologi. Mindre belyst har forståelsen av selve opplevelsen av naturens skjønnhet vært. I naturvitenskapen er, noe generelt formulert, naturen objekt for forskningen. Gjennom det naturvitenskapelige språket, matematikken, er det en oppfatning om at skjønnhet er en kvalitet i naturen. Blant de fleste naturvitere forutsetter dette en epistemologisk kritisk realisme, der man betoner følgende: Den ytre virkeligheten eksisterer (det realistiske), og det er mulig å tilegne seg kunnskap om denne virkeligheten selv om det ikke er en uproblematisk tilegnelse av kunnskap (det kritiske). Den ytre virkeligheten lar seg beskrive gjennom det matematiske språket, og man kan på den måten bidra til å formulere teorier om denne virkeligheten. I tilknytning til disse teoriene vil det være ikke-empiriske størrelser som inngår i bedømmingen av teorienes holdbarhet, der skjønnhet er ett av flere aspekter. Dette er en forståelse som er forholdsvis lite kontroversiell Se for eksempel Patrick Sherry, Spirit and Beauty, 2002, 21. Det er først i de seneste årene vi ser en gradvis fornyet interesse for naturens skjønnhet innen estetikken, og da særlig innen miljøestetikken. Naturens skjønnhet som estetisk tematikk vil jeg vende tilbake til i arbeidets hoveddel i analysene på bakgrunn av García-Riveras materiale. 59 Se Svein Rise og Knut-Willy Sæther, «Skjønnhetens gjenopprettelse: Introduksjon og presentasjon», i Svein Rise og Knut-Willy Sæther (red.), Skjønnhet og tilbedelse, 2013, 9ff. 57 58

Naturens skjonnhet_2018.indd 30

30.10.2017 08:52:22

innledning

i naturvitenskapen, slik vi ser det hos for eksempel Paul Dirac, Albert Einstein og Steven Weinberg.60 Det som derimot er interessant, er at skjønnhet – og da spesielt naturens skjønnhet – ikke per se er et objekt for naturvitenskapen. Skjønnhet er gitt som kriterium til vurdering av ulike teorier, og betraktninger om skjønnhetens rolle i naturvitenskapenes teorier og i matematikken er blitt inngående analysert og drøftet i vitenskapsfilosofiske publikasjoner.61 Oppsummert er skjønnhet som fenomen reflektert over i disse ulike fagområdene, men med ulik betoning, mens naturens skjønnhet er noe mindre utviklet. Det å eksplisitt adressere naturens skjønnhet bare innenfor ett bestemt fagområde, bidrar utvilsomt til en mangelfull analyse, enten det gjøres innen estetikk, teologi eller naturvitenskap. Et interdisiplinært blikk kan bidra til mer fruktbare tilnærminger, til tross for fagområdenes ulike tradisjoner og språk. Jeg vil derimot i det følgende ikke betone alle fagområdene like mye. Estetikken og til dels teologien og naturvitenskapen blir vektlagt i dette arbeidet fordi det er dette grepet García-Rivera introduserer til den interdisiplinære samtalen, og som jeg vil videreutvikle.

1.5 Oppbygging I kapittel to og tre vil jeg rekonstruere García-Riveras tenkning med henblikk på naturens skjønnhet. Disse kapitlene er komponert slik at jeg først vil gi en oversikt over det jeg betegner som innsteget til hans metode og tenkning (kapittel to). Deretter vil jeg i kapittelet med tittelen «García-Riveras estetikk, skjønnhet og kosmologi» (kapittel tre) ta for meg hvordan naturens skjønnhet tilrettelegges ved å analysere hans tilnærming til teologisk estetikk og teologiske kosmologi. Det blir en naturlig progresjon gjennom disse to hovedkapitlene ved at kapittel to viser García-Riveras metodiske innsteg og hvordan det legger premisser for hvordan han tenker både interdisiplinaritet og, mer konkret, naturens skjønnhet. Rekonstruksjonen i kapittel to og tre gir et bilde av García-Riveras forståelse av naturens skjønnhet. Det gir grunnlag for å lokalisere hans tenkning i lys av 60 Se James W. McAllister, Beauty and Revolution in Science, 199, 34ff. og 92ff. og «Is Beauty a Sign of Truth in Scientific Theories?», American Scientist, March/April 1998, Vol. 86, 174–183. 61 Se James W. McAllister, Beauty and Revolution in Science, 1996 og Gregory J. Morgan, «The Value of Beauty in Theory Pursuit: Kuhn, Duhem, and Decision Theory», Open Journal of Philosophy, Vol. 3 No.1, 9-14, 2013. In SciRes (http://www.scirp.org/journal/ojpp). Se også Frank Wilczek, A Beautiful Question: Finding Nature’s Deep Design, 2016.

Naturens skjonnhet_2018.indd 31

30.10.2017 08:52:22

kapittel 1

annen litteratur som behandler denne tematikken (kapittel fire). Jeg vil i det kapittelet først analysere naturen og skjønnhet som fenomener hver for seg. Deretter vil jeg mer spesifikt rette søkelyset mot det bidraget estetikken som fagområde gir til forståelsen av naturens skjønnhet, i og med at estetikken er sentral i García-Riveras interdisiplinære tenkning. Gjennom disse både historiske og dagsaktuelle analysene vil sterke og svake sider ved hans tilnærming til naturens skjønnhet og til estetikken komme frem. Kapittel fem drøfter videre García-Riveras teologiske kosmologi i lys av noen beslektede faglige kontekster, henholdsvis teologisk estetikk, naturlig teologi og økospiritualitet. Det bidrar ytterligere til en avklaring av konteksten for tenkningen hans. I kapittel seks sammenfatter jeg mer eksplisitt hvordan García-Riveras interdisiplinære tenkning kan tenkes, og i den forbindelse drøfter jeg også hvilken rolle estetikk, teologi og naturvitenskap kan ha i en slik interdisiplinaritet. Hvordan hans teologiske kosmologi fungerer i dette bildet, blir også behandlet i dette kapittelet. Det siste hovedkapittelet tar for seg hvordan tematikken om naturens skjønnhet bør videreutvikles. Det er flere temaområder jeg mener ikke er tilstrekkelig belyst i García-Riveras tenkning, men som bør inngå i det jeg betegner som en «tykk» beskrivelse av estetikkens bidrag og forståelsen av naturens skjønnhet. I den forbindelse vil følgende temakretser belyses: Forholdet mellom natur og kultur, herunder risikoen for å overbetone naturens skjønnhet, naturens skjønnhet forstått som landskap, opplevelsen av det sublime i naturen og, til sist, opplevelsen av undring i naturen. Disse deltemaene vil bidra til en mer dyptgående interdisiplinaritet mellom estetikk, teologi og naturvitenskap, og kan gi ansatser til en videreutvikling av den interdisiplinære samtalen.

Naturens skjonnhet_2018.indd 32

30.10.2017 08:52:22