Nesten som deg selv: Utdrag

Forord Nesten som deg selv er en etikkbok skrevet for alle som arbeider med eller forbereder seg på arbeid med barn. Både i omfang og innhold er boken spesielt tilpasset kunnskapsområdet «Samfunn, religion, livssyn og etikk» i barnehagelærerutdanningen. Denne 5. utgaven er en revisjon som bygger på Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 2017 og Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning 2012.

Budet om å elske sin neste som seg selv står sentralt i den jødiske og kristne tradisjonen. I vår tid har nestekjærlighetsbudet fått sin renessanse i nærhetsetikken. Tanken om kjærlighet til nesten har vært en viktig inspirasjonskilde for denne boken: Barnehage og hjem er arenaer der mennesker lever i forhold til hverandre. Derfor retter boken oppmerksomheten mot forholdet mellom den voksne og barnet, den voksnes forhold til andre voksne, og ikke minst barnets forhold til andre barn. Nesten som deg selv er både overskrift og innfallsvinkel: Barnet eller den voksne du møter på din vei, er ikke en kopi av deg selv. Hun er annerledes. Men hun ligner. Under enhver omstendighet møter hun deg med en utfordring til moralsk ansvar.

Bokens del I gir en innføring i deler av etikkens historie og etiske grunnlagsproblemer. Leserne inviteres til å prøve seg på etisk analyse og diskusjon, og til å reflektere over hvordan barn tenker om etikk. Denne delen er skrevet av Paul Leer-Salvesen.

Bokens del II konsentrerer seg mye om de praktiske sidene ved det etiske samlivet i barnehagen. Den inneholder også et kapittel om yrkesetikk for barne­hage­ lærere. Stoffet konkretiseres ved en rekke eksempler fra barnehagen og barns hverdag. Samtidig er problemstillingene aktuelle for alle som arbeider med barn.

Denne delen er skrevet av Levi Geir Eidhamar, med unntak av del­kapit­lene om tilgivelse og barn og IKT som er skrevet av Paul Leer-Salvesen. I forhold til 4. utgave er det foretatt en full gjennomgang ut fra gjeldende planverk.

5

107118 GRMAT Nesten som deg selv 170501.indd 5

26/06/2017 09:38

forord

Vi vil takke barna som i sin tid leverte inn tegninger: Malene Randøy (s. 110, 128, 145), Simon Nitsche (s. 99, 134), Anne Live Eidhamar (s. 123) og Erlend Eidhamar (s. 132, 169).

Kristiansand, 2017 Levi Geir Eidhamar og Paul Leer-Salvesen

6

107118 GRMAT Nesten som deg selv 170501.indd 6

26/06/2017 09:38

Innhold Forord................................................................................................................................. 5 DEL I KAPITTEL 1 Livssyn og etikk ............................................................................................................... 13 1.1 Typisk for mennesker? ........................................................................................... 13 Det er typisk menneskelig å danne livssyn og verdisyn ................................... 14 1.2 Etikk i antikken ......................................................................................................... 16 Filosofene ................................................................................................................. 17 Sofistene ................................................................................................................... 18 Sokrates (ca. 470–399 f.Kr.) ................................................................................. 19 Platon (428–348 f.Kr.) ........................................................................................... 21 Aristoteles (384–322 f.Kr.) ................................................................................... 23 1.3 Hippokrates og legeetikken ................................................................................... 26 1.4 Etikk i Det gamle testamente ................................................................................ 28 1.5 Etikk i Det nye testamente .................................................................................... 32 Synet på barnet ....................................................................................................... 36 1.6 Livssyn og etikk i samtiden ................................................................................... 36 KAPITTEL 2 Etiske grunnlagsproblemer .......................................................................................... 39 2.1 Etikk og moral .......................................................................................................... 39 2.2 Etiske modeller ........................................................................................................ 42 2.3 Kant om moralske subjekter ................................................................................. 47 2.4 Hvem er min neste? Nærhetsetikk ...................................................................... 51 2.5 Etisk analyse ............................................................................................................ 59 Et skjema for etisk analyse .................................................................................... 60 En kommentar til skjemaet ................................................................................... 60

7

107118 GRMAT Nesten som deg selv 170501.indd 7

26/06/2017 09:38

Moralsk subjekt og berørte parter i barnehagen .............................................. 62 2.6 Diskursetikk ............................................................................................................. 63 2.7 Anerkjennelse og krenkelse .................................................................................. 65 2.8 Menneskesyn og menneskeverd .......................................................................... 67 2.9 Natur og mennesker ............................................................................................... 73 2.10 Biologi, genetikk og synet på livet ........................................................................ 77 2.11 Fortellinger og etikk ................................................................................................ 81 DEL II KAPITTEL 3 Barns etiske og moralske utvikling ............................................................................ 87 3.1 Kognitive aspekter ved barns moralske utvikling .............................................. 88 Kohlbergs tre nivåer i moralsk utvikling .............................................................. 88 Turiels teori om sosiale områder .......................................................................... 89 3.2 Emosjonelle aspekter ved barns moralske utvikling ......................................... 90 Empati ....................................................................................................................... 91 Skyld og skam .......................................................................................................... 94 Tilgivelse ................................................................................................................... 98 Selvfølelsens betydning for barns moralske utvikling ...................................... 99 KAPITTEL 4 Verdiformidling i barnehagen ...................................................................................... 105 4.1 Hva sier barnehageloven og rammeplanen om verdiformidling i barnehagen?. 105 4.2 Danning ..................................................................................................................... 107 4.3 Moralsk sosialisering og internalisering ............................................................. 108 De voksne som forbilder og ledere ...................................................................... 109 Grensesetting og oppmuntring til prososiale handlinger ................................ 110 Samtale om etiske og filosofiske spørsmål ........................................................ 114 Konfliktløsning ......................................................................................................... 115 Målrettet arbeid med etisk sosialisering i barnehagen .................................... 116 4.4 Etiske teser for arbeid med barn .......................................................................... 117 KAPITTEL 5 Barnehagerelatert etikk ................................................................................................ 119 5.1 Mobbing i barnehagen ........................................................................................... 119 Hvem er mobberen og hvem er mobbeofferet? ................................................ 121 Hvordan forebygge og hindre mobbing i barnehagen? .................................... 122 De voksnes moralske ansvar ................................................................................. 124

8

107118 GRMAT Nesten som deg selv 170501.indd 8

26/06/2017 09:38

5.2 Barn og vold ............................................................................................................. 125 Medievold ................................................................................................................. 127 5.3 Barn og seksualitet ................................................................................................. 128 Seksualitet hos små barn ....................................................................................... 129 Etiske refleksjoner omkring barns seksualitet ................................................... 130 Informasjon om seksualitet i barnehagen .......................................................... 130 5.4 Barn og kjønnsroller ................................................................................................ 132 5.5 Barns bruk av tabuord og banning ....................................................................... 134 5.6 Barns forhold til ærlighet, sannhet og løgn ........................................................ 136 5.7 Barn og IKT ............................................................................................................... 138 KAPITTEL 6 Yrkesetikk for barnehagelærere ................................................................................. 142 6.1 Barnehagelærerens forhold til barnet ................................................................. 142 Å betrakte barn som fullverdige medmennesker .............................................. 142 Barnehagelærerens maktposisjon ....................................................................... 143 Gjensidig respekt .................................................................................................... 144 Barnas verden og de voksnes ................................................................................ 145 Barnehagelærerens følelser overfor det enkelte barn ...................................... 146 6.2 Barnehagelærerens forhold til foreldrene ........................................................... 147 Pedagogiske mandat .............................................................................................. 147 Respekt for hjemmets kulturelle, religiøse og verdimessige ståsted ............ 149 6.3 Forholdet mellom de voksne i barnehagen ........................................................ 150 Forholdet mellom profesjonsgruppene i barnehagen ...................................... 151 6.4 Taushetsplikten ....................................................................................................... 152 Juridiske aspekter ved taushetsplikten ............................................................... 153 Opplysningsplikten ................................................................................................. 156 Yrkesetiske aspekter ved taushetsplikten .......................................................... 157 6.5 Omsorgssvikt, mishandling og seksuelle overgrep ........................................... 160 6.6 Barn og sorg ............................................................................................................. 163 Barns kognitive forståelse av døden .................................................................... 164 Vanlige reaksjoner ved kriser og dødsfall ........................................................... 164 Hvordan bør de ansatte i barnehagen mote barnet som sørger? .................. 165 6.7 Etisk dilemma eller bekvemmelighetsvalg? ....................................................... 168 Ordforklaringer ............................................................................................................... 171 Litteratur .......................................................................................................................... 174

9

107118 GRMAT Nesten som deg selv 170501.indd 9

26/06/2017 09:38

DEL I

107118 GRMAT Nesten som deg selv 170501.indd 11

26/06/2017 09:38

KAPITTEL 1

Livssyn og etikk 1.1 Typisk for mennesker?

Er det typisk for mennesker å være opptatt av hva som er rett og galt?

Hvis du er i en barnehage og observerer barn som leker, spiller, konkurrerer og prøver seg ut på hverandre, kan det se slik ut: Barn begynner tidlig å bruke ord og begreper som vi voksne vil forbinde med etikk og moral. Hvor gamle er barna når de diskuterer om en handling er gjort med vilje eller ikke, hvem som har skylden, om en regel er brutt? Det skjer tidlig. Vi begynner tidlig i livet å opptre som moralske subjekter. Kanskje det er noe av det mest typiske for mennesker.

Det er ikke så lett å beskrive hva som kjennetegner mennesker sammenlignet med dyr. Noen peker på menneskets evne til å forstå og kommunisere.

De minner om at vi ikke kjenner dyr som kan skape og bruke språk slik som mennesker. Andre peker på hukommelse og tenkeevne: Vi vet ikke om andre som kan lagre inntrykk slik som mennesket, og dermed forestille seg det som var før, det som er nå, og det som kommer i fremtiden. Andre igjen sier at det er menneskets bevissthet og evne til å stille spørsmål som er det typiske. De understreker at ingen andre har bevissthet om sin egen eksistens slik mennesket har. Vi vet ikke om dyr som spør hvor de kommer fra, hvor de går, og hva livets mening er.

Når vi kommer hit i denne lille tankeleken om mennesket, er vi inne i området for det vi kaller livssyn og etikk. Denne boken tar ikke mål av seg til å gi det endelige svaret på hva som særpreger mennesket i forholdet til dyrene. Her er hovedtemaene menneskets etikk, moral og handlinger. Derfor påstår vi dette: Mennesket er den eneste skapning det gir full mening å kalle et moralsk subjekt.

Mennesket er det eneste vesen vi vet om som har en religion eller et livssyn og en etikk. Mennesker har beskjeftiget seg med spørsmålene om liv og død og om rett og galt så lenge vi kan følge deres kulturspor på jorden.

13

107118 GRMAT Nesten som deg selv 170501.indd 13

26/06/2017 09:38

kapittel 1

Men vi må ta noen forbehold: Dyreforskningen gjør raske fremskritt. Vår nærmeste slektning i dyreriket er primaten bonoboen (de Waal 2013). Denne sjimpansen kan ha kognitive ferdigheter på linje med små barn, og forskere har observert atferd blant bonoboene som mange vil kalle moralsk. Bonoboene «vinner» mange ferdighetskonkurranser med grupper blant oss mennesker: små barn, psykisk utviklingshemmete, demente. Hvorfor gir det likevel for mange mening å opprettholde skillet mellom mennesker og dyr? Hvorfor tar vi ikke inn primatene i barnehagen? Dette er krevende, men viktige spørsmål som både handler om menneskesynet og dyresynet. Disse spørsmålene vil etter all sannsynlighet komme høyt opp på den etiske dagsorden i årene som kommer.

Det er typisk menneskelig å danne livssyn og verdisyn Det er likevel viktig for mange å opprettholde en forskjell, for eksempel mellom mennesker og hunder, om hunden aldri så mye er blitt kalt «menneskets beste venn»: En hund er på mange måter programmert til sitt hundeliv. Genene inneholder kodene, og instinktene bestemmer langt på vei atferden. Hundens eier kan dressere og undervise for å korrigere denne atferden. Hunden kan også lære gjennom erfaring. Hunden kan kjenne smerte og glede. Men det gir sannsynligvis ikke mening å si at hunden har livssyn og verdisyn som får konsekvenser for hundens handlinger. Mennesket er ikke på samme måte programmert til sitt menneskeliv, og «vet» ikke instinktivt hvordan det skal handle.

Mennesket må stille spørsmål, formulere verdier, se ting i sammenheng, velge mellom alternativer.

Visst er det forskjeller mellom individer: En nesten språkløs psykisk utviklingshemmet og en høyt begavet filosof har ikke det samme forholdet til livssyn og etikk. Når vi likevel sier at det er typisk menneskelig å danne et livssyn, omtaler vi mennesket på en over-individuell måte og demper ned alle forskjeller mellom individers evner og ferdigheter: Vi sier noe om menneskeslekten og om mennesket som kulturvesen.

Mennesker danner ikke livssyn alene og for seg selv. Livssyn læres. Livssyn tar en imot fra den kulturen en lever i, eller en opponerer mot bestemte livssyn i sin kultur. Mennesket er et kulturvesen. I denne sammenheng betyr det at vi mottar tanker om religion, livssyn, verdier og etikk fra andre, og bringer det videre til andre. Vi traderer (tar imot og bringer videre) skikker, verdier og 14

107118 GRMAT Nesten som deg selv 170501.indd 14

26/06/2017 09:38

livssyn og etikk

tankeinnhold. Slik dannes tradisjonen, og denne danningen skjer kontinuerlig i den kultur vi lever i: i hjemmene, barnehagen, skolen, blant venner, i kollega­ fellesskap, i mediesamfunn. Vi mottar kunnskap fra andre og bringer nye og gamle tanker videre til andre.

Det er i en slik vid betydning vi bruker ordet livssyn i denne boken. Begrepet rommer både religiøs tro og virkelighetsforståelse og ikke-religiøse innfallsvinkler til livsspørsmålene: Et livssyn inneholder tanker og forestillinger om livet og virkeligheten som får konsekvenser for handlinger og handlingsvalg.

Et livssyn består som regel av tre komponenter: • virkelighetsoppfatning • menneskesyn • etikk Virkelighetsoppfatning er et vidt begrep for de tanker vi gjør oss om livet på jorden og i universet. Menneskesyn er et noe snevrere begrep for de forestillinger vi har om menneskets væren. Etikken handler om hva som er det gode liv, og hva som er rett og galt, godt og ondt, sant og usant.

Det kan være komplisert å bestemme forskjellene mellom religion og livssyn.

Det kommer av at begge disse begrepene er så vide og dekker et stort mangfold av kulturelle fenomener. Men vi våger å si dette: Enhver religion inneholder et livssyn. Men et livssyn trenger ikke å være knyttet til en religion. Ikke minst i moderne tid finnes det en rekke eksempler på ikke-religiøse eller sekulære (verdslige) livssyn.

Forholdet mellom livssyn og handlinger er tett: En troende vil kunne beskrive dette forholdet med ordene «tro» og «gjerninger». En allmenn beskrivelse av et lignende forhold er ordparet «teori» og «praksis». Det er mange eksempler på hvor tett forbindelsen kan være: Forestillinger som mennesker har om naturen, er med på å bestemme praksis i naturen. Oppfatninger om menneskelivet kan gi seg utslag i konkrete handlinger overfor andre mennesker. Ulike syn på barnet kan føre til at voksne behandler barn på bestemte måter. Derfor er det naturlig å vie livssynet oppmerksomhet i en etikkbok.

En bok om etikk henter stoff fra flere områder: filosofi, idéhistorie, religionsvitenskap, teologi, psykologi og pedagogikk. Felles for flere av disse fagene er at de prøver å forstå ting som vanskelig lar seg forklare med de samme metoder som man bruker i naturvitenskap: Disse fagene kan kalles hermeneutiske (hermeneutikk: læren om kunsten å tolke og forstå). I disse fagene er vi på annen 15

107118 GRMAT Nesten som deg selv 170501.indd 15

26/06/2017 09:38