Nm&m 9 samf blabok by Cappelen Damm

Tarjei Helland Bjørn Ingvaldsen

Det nye hovedområdet «Utforskeren», kompetansemålene og de grunnleggende ferdighetene i faget blir ivaretatt gjennom:

Tarjei Helland Bjørn Ingvaldsen

• • Historiefortellinger og fagtekster • Mange store og små bilder som gir levende Oppgavestoff som krever en utforsker

samfunnskunnskap

• Ordforklaringer i marg • Kart som støtter forståelsen • Oppsummeringer med bilder Elevbøker: Historie, Geografi og Samfunnskunnskap Gratis fagnettsted for elevene Digital lærerveiledning med tavlebok

Nye Makt og menneske er skrevet etter Kunnskapsløftet, revidert plan av 2013.

BOKMÅL

ISBN 978-82-02-45025-0

nyemaktogmenneske.cdu.no 9 788202 450250

www.cdu.no

BOKMÅL

Tarjei Helland Bjørn Ingvaldsen BOKMÅL

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 1

28.07.15 09.47

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 2

28.07.15 09.47

Innhold Kjære elev!. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 1

Kildekritikk og kritisk tenkning – du er utforskeren.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan vet du det?.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Informasjonssøking.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kilder og kildehenvisninger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Førstehåndskilder. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Andrehåndskilder. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kildekritikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Av hvem og hvorfor?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Flere uavhengige kilder må til for å bekrefte fakta. . . Kildekritikk på nettet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sjekkliste ved kildekritikk på nettet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kritisk tenkning.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan tenker vi?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvorfor skal vi vite?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Er alt like sant?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva betyr dette for deg?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Spørsmål og oppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7 9 10 12 13 14 14 16 18 19 21 22 23 24 24 25 26 28

Kapittel 2

Det aller meste er politikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Politikk angår deg!. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva gjør politikerne?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvem driver med politikk?.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lokal, nasjonal og internasjonal politikk. . . . . . . . . . . . . .

31 34 36 38 40

Alt koster. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tre politiske nivåer.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sametinget. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Personer og partier. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvem bestemmer partienes politikk?. . . . . . . . . . . . . . . . . Hvorfor ble de norske partiene stiftet?.. . . . . . . . . . . . . . . Høyresiden og venstresiden i politikken. . . . . . . . . . . . . . Partiledernes beskrivelse av egen politikk.. . . . . . . . . . . Politisk samarbeid. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Valgkamp. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Valgdagen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fylkestinget. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den første statsmakten – Stortinget.. . . . . . . . . . . . . . . . . . Den andre statsmakten – Regjeringen. . . . . . . . . . . . . . . . Stemmerett og «myrmenn». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Stoler vi på politikerne?.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Spørsmål og oppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

41 43 45 47 48 49 50 52 55 56 58 59 60 62 64 64 66 68

Kapittel 3

Den tredje statsmakten ‒ domstolene. . . . . . . Den tredje statsmakten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Norge – en rettsstat. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Straffesaker og sivile saker.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan domstolene er bygd opp.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tingretten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lagmannsretten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Anke til Høyesterett. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Høyesterett.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

71 74 76 78 78 80 81 83 84

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 3

28.07.15 09.47

Forliksrådet – folkets egen domstol. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 Konfliktråd.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 Kriminalitet.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86 Alvorlige lovbrudd – organisert kriminalitet. . . . . . . . . 88 Alvorlige lovbrudd – drap. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 Alvorlige lovbrudd – vold i nære relasjoner. . . . . . . . . . 91 Alvorlige lovbrudd – voldtekt og seksuelle overgrep.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 Alvorlige lovbrudd – seksuelle overgrep mot barn og unge. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Hvem er den «typiske» kriminelle?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Straff. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Hvorfor straffer vi?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 Hvor streng blir straffen?.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Maksimumsstraff og faktisk straff. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 Kriminell lavalder. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Myten om innvandrere. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 Spørsmål og oppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108

Kapittel 4

Kjærlighet, seksualitet og samliv. . . . . . . . . . . . . . . 111 Hvem faller vi for?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 Holdninger forandres og rettigheter vinnes. . . . . . . . . . 117 Pubertet.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 Nærhet og seksualitet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 «Når skal jeg ligge med noen for første gang?». . . . . 120 Kulturforskjeller. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 Graviditet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 Abort. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124 Å leve sammen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 Når forhold ryker. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126

Sex og alkohol – en dårlig blanding. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 Hva skjer med seksuelle overgripere?.. . . . . . . . . . . . . . . . 128 Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 Spørsmål og oppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132

Kapittel 5

Rusmidler.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Ta egne valg. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 Alkohol. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138 Alkoholens virkning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140 Ungdom og alkoholbruk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 Alkohol – det vanligste rusmiddelet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144 Når alkohol misbrukes. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145 Når barn blir ofre for voksnes rusmisbruk. . . . . . . . . . . . 147 Vi kan hjelpe «Siv»!.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 Trenger du noen å snakke med?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 Tobakk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150 Tobakksindustrien. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 Hva inneholder en sigarett?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153 Er snus så mye bedre?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154 Illegale rusmidler.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 Narkotikaen «kommer» til Norge. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156 Narkotiske stoffer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157 Doping. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158 Ungdom og narkotika. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161 De som blir «hekta». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162 Når rus fører til ulykke. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162 Overdose – nødssituasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166 Spørsmål og oppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 4

28.07.15 09.47

Kjære elev! I år skal du lære mer om kritisk tenkning. Det å være bevisst og kritisk når du får informasjon om samfunnet i dag, eller samfunnet slik det var før i tiden, er svært viktig. Det samme gjelder dine egne tanker, de konklusjonene du tar og det du formidler videre til andre: Stemmer det du tenker og formidler videre, med virkeligheten? En kritisk innstilling til all informasjon er viktig. Jo mer kunnskapsrik du er, jo lettere er det å bedrive kritisk tenkning og å være en aktiv deltaker i samfunnet. Å ha kjennskap til demokratiske prosesser, å vite noe om politikk og valgordninger gir deg et grunnlag for selv å være med å bestemme – både ved å mene noe og etter hvert ved å delta i politiske valg. Rettsapparatet er en viktig del av den norske rettsstaten. Alle bør kjenne til hvordan rettssystemet virker, og hva som er «lov og rett». Du har selv et stort ansvar for ditt eget liv og dem du omgir deg med. De rammene som lovverket gir, kan være både nyttig og godt å kjenne til. Noe av det som gir de fleste mennesker et meningsfullt liv, er de relasjonene vi allerede har, og de som vi etter hvert skaper. I kapittel 4 får du lese om forskjellige sider ved kjærlighetslivet slik det oppleves av de fleste mennesker, men med noen forskjeller avhengig av kulturell bakgrunn og av seksuell orientering. Det siste kapitlet i boka handler om forskjellige typer rusmidler og om de problemene rusmidler kan føre til. Å ha en klar holdning til rus, både alkohol, doping og narkotika, er ekstra viktig i den alderen du er i. Hvorfor tror du vi forfattere mener akkurat det? Vi ønsker i alle fall at du skal ha den kunnskapen som trengs for å ta de beste valgene når det gjelder dette. Lykke til med boka og faget! Hilsen forfatterne

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 5

28.07.15 09.47

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 6

28.07.15 09.47

Kildekritikk og kritisk tenkning – du er utforskeren Hvorfor gir noen nettsteder bedre informasjon enn andre? Hva vil det si å være kritisk? Hva legger du i begrepet kildekritikk? Hva kan jeg gjøre for å være sikker på at informasjonen jeg har funnet, er riktig?

Foto opps da ka prod kilde funk samm er ra O

Oscar Wergeland: «Eidsvoll 1814» viser riksforsamlingen som laget Grunnloven. Det er et av de mest kjente maleriene fra norsk historie. Maleriet henger i stortingssalen.

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 7

28.07.15 09.47

I dette kapitlet skal du lære om

• å finne og bruke troverdig informasjon • å utøve kildekritikk på informasjonen du finner • hvordan du bruker og oppgir kilder og kildehenvisninger • hvordan vi kan skille mellom god og dårlig kunnskap

– Er det noen som vet hvor mange stater det er i USA? Heidi Synnøve sitter i kantina på skolen og jobber med leksene etter skoletid. – Det er 52! svarer Jon, som sitter til høyre for Heidi Synnøve, skråsikkert. – Det lærte vi av Unn, læreren vår på barneskolen. – 52? Det har vel aldri vært mer enn 48 stater i USA! kommer det belærende fra Lise. Hun er veldig flink til å huske detaljer og har stort sett alt rett på prøvene hun har på skolen. – Jeg mener at det er 50 stater, for det har jeg lært av faren min, sier Dardan. Han sitter ved siden av Lise. Faren hans er godt likt av de andre elevene på skolen. Han heter Arber og kom til Norge med familien sin som flyktning fra den etniske rensingen i Kosovo i 2000. Han underviser i engelsk og gym på skolen de går på, og er veldig interessert i amerikansk historie.

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 8

28.07.15 09.47

Hva kan være grunnen til at noen mener det er enten 48 eller 52 stater i USA, når det riktige svaret er 50?

I teksten på forrige side lurer Heidi Synnøve på hvor mange stater det er i USA. Spørsmålet hun har fått i lekse og ønsker et svar på, er et faktaspørsmål. Det er viktig å lære ulike fakta for å tilegne seg kunnskap om et emne. For en del år siden var det først og fremst faktakunnskap lærerne målte og vurderte for å finne ut hva elevene kunne, selv om elevene da også ble bedt om å se sammenhenger og å bruke kunnskapen. I våre dager forventes det at elever på ungdomstrinnet skal gjøre mer enn å reprodusere faktakunnskap. Det forventes at du skal kunne finne informasjon, oppgi kildehenvisninger, utøve kildekritikk, tenke kritisk på hva du vil bruke informasjonen til, og anvende den på en måte som viser at du har faglig kompetanse. Du skal rett og slett være en utforsker.

Foto amer

USAs flagg har 13 striper og 50 stjerner. Stripene symboliserer de tretten første koloniene som dannet føderasjonen USA, og stjernene symboliserer dagens femti stater.

Foto

Hvordan vet du det? Da du var liten, var det de voksne hjemme hos deg som eide sannheten. Denne sannheten brukte du kanskje som argument når du diskuterte med andre barn og ville overbevise dem om at

Sannhet Et utsagn eller en fortelling som stemmer med virkeligheten.

Voksne kan forklare vanskelig fagstoff slik at barn lettere forstår lærestoffet. Hva gjør du når noen forklarer noe, og du ikke er sikker på at informasjonen er korrekt?

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 9

28.07.15 09.47

du hadde rett. De fleste små barn stoler blindt på det de voksne forteller, og har ikke dannet seg egne meninger. I tenårene begynner de aller fleste barn å løsrive seg fra de voksne og få egne meninger. Informasjonen som er tilgjengelig overalt, fører til at mange oppdager at det de voksne fortalte, ikke alltid stemte likevel. Ikke en gang lærerne eier hele sannheten. Mange oppdager også ut at det kan finnes flere sannheter, og disse sannhetene kan få oss til å se et og samme emne fra helt forskjellige sider. Hvorfor er det slik? De aller fleste ungdomsskoleelever vet at de ikke skal stole blindt på det de finner på nettet og leser i bøker og aviser. De vet det først og fremst fordi de har blitt fortalt at de ikke kan stole på all informasjon som de finner, men enkelte har smertelig erfart at det som så trygt og sant ut, ikke stemte likevel. Forskjellige mennesker kan ha helt ulik oppfatning av en hendelse, og det de skriver og forteller, er deres sannhet. Hvordan kan vi da avgjøre hva som er sant? Å kunne granske og vurdere informasjon kritisk er en viktig kompetanse å utvikle for å kunne fungere aktivt i et demokratisk samfunn som vårt. Denne kompetansen får vi ved å utøve kildekritikk og drive kritisk tenkning når vi arbeider med fagstoff.

Kompetanse Å være dyktig til noe, å kunne noe. Når du har kompetanse, kan du vurdere noe med bakgrunn i det du har lært og i de erfaringene du har gjort. Kildekritikk En vurdering av kilder som for eksempel dokumenter og fotografier for å avgjøre om de er til å stole på, om de er troverdige. Utøve Å drive med noe, gjøre noe eller praktisere noe.

Hvorfor tror du mennesker ofte oppfatter hendelser ulikt?

Informasjonssøking Etter at internett for noen tiår siden ble tilgjengelig for alle, har vi vent oss til å finne enorme mengder med informasjon. Vi kan for eksempel finne ut alt fra fakta om manetenes kjønnsliv til oppskrift på kyllingwok, eller vi kan følge diskusjoner om mobilbruk i skolen på twitter eller i ulike blogger. Det er enkelt å google et ord eller et navn og få opp en liste med tusentalls treff på skjermen. Men det er ikke alltid de beste nettsidene som kommer øverst i trefflisten. Et selskap kan for eksempel ha betalt for at de skal komme høyt opp på listen. Hvis du velger galt søkeord, kan søket ditt mislykkes. Det er alltid bra å ha forkunnskaper. Jo mer du vet om et emne, desto enklere blir det å finne informasjon om det. Om du for eksempel skal søke informasjon om rettsapparatet i Norge og synes at du mangler kunnskap, kan det være bra å begynne med å lese i en lærebok eller en annen fagbok som omtaler rettsapparatet. I fagbøker for unge finnes ofte en kort og grei oppsummering om

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 10

28.07.15 09.47

emnet, og her kan du finne flere ord og faguttrykk du kan bruke når du skal søke etter mer informasjon. Når du skal fordype deg i et emne, er det viktig å reflektere over hva du vil vite, og hva slags informasjon du er ute etter. Lag noen spørsmål du vil ha svar på, og bestem deretter hvilke ord, begreper eller faguttrykk du vil bruke i søket. Hvis du vil fordype deg i det politiske partiet Venstre, kan du for eksempel stille spørsmål som: «Hvorfor ble Venstre stiftet?» «Hvilken ideologi har Venstre?» «Hvor mange representanter har Venstre på Stortinget?» Slike spørsmål kan avgrense søket ditt og gjøre veien til den mest nyttige informasjonen kort. Mange bruker Google når de søker fordi denne søkemotoren er lettvint og rask. Du skriver bare inn et ord i søkeruten og får en lang treffliste med forslag på websider. Det finnes også andre søkemotorer

Det er nyttig å bruke fagbøker og lærebøker i tillegg til nettet når du skal søke informasjon.

Søkemotor En type programvare som leter fram nettsider på internett på grunnlag av søkeord som er skrevet inn i søkeruten.

Foto

Kilde Noe som gir informasjon om det som har skjedd.

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 11

28.07.15 09.47

ning 164, e ett , og gå

Søkemotorene på nett gir deg rask tilgang på informasjon. Noen ganger kan likevel bibliotekenes fagbøker gi deg kunnskap du ikke finner på nettet. Det finnes mange skriftlige kilder som ikke er digitaliserte. Hvordan finner du fram til det du leter etter i et bibliotek?

som for eksempel Yahoo, Kvasir, Ixquick og MSN Search, men det er viktig å vite at mange søkemotorer har avgrensede og spesialiserte søk. En søkemotor er ikke en kilde og skal derfor ikke oppgis i kildehenvisninger. Hvordan søker du vanligvis etter den informasjonen du trenger til skolearbeidet?

Kilder og kildehenvisninger Alle kilder har blitt til av en grunn. Derfor er det viktig å finne ut hvem som står bak kilden, og hvorfor den ble til. Det gjør du ved å bruke eller utøve kildekritikk på kildene du ønsker å benytte deg av i fagarbeid. Når du skriver en fagtekst eller skal holde en presentasjon, forventer faglæreren din at du bruker kilder i arbeidet ditt. Det betyr at du aktivt må søke fram og bruke kunnskap og informasjon om temaet du skal fortelle om. En stor del av innholdet ditt vil da bygge på andre forfatteres ideer, argumenter, resonnement og teorier.

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 12

28.07.15 09.47

Nesten 6 millioner jøder ble drept av nazistene under andre verdenskrig. Ofrene kom fra hele Europa. Polen

2 700 000

Jugoslavia

Sovjetunionen

2 100 000

Hellas

59 185

550 000

Belgia

32 200

Ungarn

Bulgaria

65 000

Romania

211 214

11 393

Tyskland

165 000

Italia

6 513

Tsjekkoslovakia

143 000

Luxembourg

1 200

Nederland

102 000

Norge

767

Frankrike

76 134

Albania

591

Østerrike

65 459

Danmark

116

Tabellen gir informasjon om jødiske ofre for Holocaust. Under tabellen er det plassert en kildehenvisning som viser hvor forfatteren har hentet tallmaterialet fra. Du kan finne tabellen på side 164 i Nye Makt og menneske 9 Historie.

Tallene er publisert av The Danish Center for Holocaust and Genocide Studies.

Når du bruker andre forfatteres arbeid i ditt eget, må du alltid oppgi hvor du har hentet denne informasjonen fra. Henvisninger i løpende tekst skal gjøres på en slik måte at det aldri er tvil om hvilke kilder som er brukt. Sitater må markeres med anførselstegn. Kildene som er brukt, skal listes opp i en egen kildehenvisningsliste til slutt i teksten. Det er viktig at leseren får alle opplysningene som trengs for å finne fram til kilden som er ført opp.

Førstehåndskilder Når du skal skrive en fagtekst i samfunnsfag, vil det være naturlig å bruke en førstehåndskilde. Førstehåndskilder er for eksempel et brev, et fotografi, en karikatur eller en dagbok. For å finne disse kildene må du oppsøke for eksempel skolebiblioteket eller et annet bibliotek. Det mest naturlige er kanskje likevel å søke etter kildene på internett. Førstehåndskilder er egentlig øyenvitneskildringer av en hendelse. De fleste seriøse nyhetsformidlere henviser til kildene sine ved å fortelle hvor de har fått opplysningene fra. Er det et nyhetsbyrå som er kilden, står det kanskje «ifølge NTB» eller «oppgir Avisenes nyhetsbyrå (ANB)» i teksten. Noen ganger finnes det et intervju med et vitne eller med noen som selv var innblandet i den aktuelle hendelsen. Slike intervjuer kan være troverdige vitner, men det blir uansett deres personlige opplevelse av noe og må sammenholdes med andre vitner.

Løpende tekst Tekst som har normale setninger og gir en sammenheng. Sitat Et utsagn eller utdrag fra en var slett ikke få som hadde bådehelt gris, geit og høner, selv om de kilde som brukes uforandret i ikke var bønder. Verst stilt var nok de som ikke hadde mulighet til å dyrke en annen tekst. Sitater skal markeres jord selv eller holde husdyr. Myndighetene innførte rasjonering. med anførselstegn. andre varer som det var mangel på. Det var lange køer når det hadde

Hjemmeavlede tobakksblader trilles på kjerre gjennom Oslos gater, sannsynligvis på vei til en tobakksfabrikk. Den gangen kjente folk lite til tobakkrøykingens skadevirkninger.

kommet nye varer i butikkhyllene. Man måtte ha rasjoneringskort for å kunne handle.

Rasjonering Fordeling av varer

August 1943 «Jeg sylter og safter og yster og strever, bytter og tigger […]

Sylte Lage syltetøy av bær eller frukt og sukker

en gang på 4 uker. Ellers går det på grønnsaker og saltet sild og makrell som jeg heldigvis har litt av. Og om søndagene bevilges av og til en boks hermetikk av kriselagret. […]»

Safte Lage saft av bær eller frukt og sukker Yste Lage ost ved å varme opp melk

Fra Astrid Jensens dagbok (løype)

Eksempel på en førstehåndskilde fra Nye Makt og menneske 9 Historie

145

Hvorfor tror du nyhetsformidlere i aviser og på tv benytter seg av nyhetsbyråer når de søker informasjon?

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 13

28.07.15 09.47

Andrehåndskilder Andrehåndskilder er kilder som gjengir opplysninger fra én eller flere førstehåndskilder. Noen ganger hender det at andrehåndskilder tolker førstehåndskildene. Det kan også hende at andrehåndskilder gjengir opplysninger fra andre andrehåndskilder. Vi kan derfor si at andrehåndskilder bygger videre på andre kilder.

Kildekritikk Før vi fikk internett, skaffet vi oss informasjon gjennom massemedier som hadde en tydelig avsender og en ansvarlig utgiver. Slike massemedier er for eksempel NRK og forskjellige riksaviser og lokalaviser. Nå er det annerledes fordi nesten alle som ønsker det, kan publisere tekst og bilder offentlig uten

Tolke Prøve å forstå det som sies eller vises. Noen ganger kan tolkningen stå i veien for budskapet. Det vil si at en tolkning kan være ganske forskjellig fra det som egentlig ble sagt, skrevet eller gjort. Massemedier Kommunikasjons kanaler som når ut til mange mennesker, for eksempel internett, tv, radio og aviser.

Pinocchio er en levende marionettedukke i en barnebok av den italienske forfatteren Carlo Collodi. Pinnochio ønsker å oppdage verden og tar noen snarveier her og der. Han opplever mye morsomt, men ting går ikke helt som han har planlagt, fordi han ikke holder seg til sannheten. Hver gang han ikke snakker sant, vokser nesa hans.

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 14

28.07.15 09.47

innblanding av en redaktør. En redaktør er den personen i en avis, radio eller tv som er ansvarlig for det som skrives eller sies. Det finnes mange nettsider som ser tilsynelatende seriøse og troverdige ut, men som formidler falsk eller ensidig informasjon. Derfor må man sammenlikne med flere kilder for å vurdere om informasjonen er korrekt. Når vi velger å bruke en kilde, må vi avgjøre om kilden er ekte, eller om den er en forfalskning. Noen kilder er ekte og er det de gir seg ut for å være, mens andre kilder kan være lagd for å fremme et bestemt syn eller for å tjene penger. Det er viktig å bruke kildekritikk som et redskap for å avgjøre hvordan vi skal tolke kilder. Kildekritikken hjelper oss til å finne ut hva vi gjør når to kilder gir forskjellige opplysninger, eller når vi er usikre på hvordan vi skal tolke en kilde. Den store utfordringen med all den informasjonen vi får daglig, er å finne ut hva som er troverdig og korrekt. Det er her kildekritikken kommer inn. Å være kildekritisk er å forholde seg kritisk til all informasjon. Du må alltid huske på å spørre deg selv hvem som sender ut informasjonen, og hvorfor det blir gjort. Kildekritikk handler om å forstå at tekster og bilder har en avsender og en hensikt – selv om dette som oftest ikke blir uttalt.

Mange bruker blogger når de søker etter råd eller tips. Problemet med det du leser på blogger, er at mange av dem er kommersielle. Det betyr at de som skriver bloggene, får betalt for å omtale spesielle produkter. Derfor har forbrukerombudet (juli 2015) pålagt bloggere å merke reklameinnlegg. Hvorfor tror du forbrukerombudet har gjort dette?

Foto komm

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 15

28.07.15 09.47

ge en visen

Av hvem og hvorfor? For å kunne si noe om hvor seriøs en nettside er, er det viktig å vite hvem som står bak siden. Det kan også være grunn til å spørre hvorfor siden er opprettet. Nettsider som driver markedsføring av produkter, er kanskje mer opptatt av salg enn av saklig informasjon. Det er mange som forsøker å påvirke massemediene til å nå ut med budskapet sitt. Både organisasjoner og enkeltpersoner kan publisere ekstreme synspunkter, for eksempel om rasisme. Politiske partier, myndigheter, kommersielle selskaper og interesseorganisasjoner kan skape egne nyheter ved å skrive pressemeldinger eller artikler som havner på nettet eller i en avis. Tidligere var det bare journalister som lagde nyhetssakene i massemediene. Journalistene lager fortsatt nyhetssaker, men i tillegg finnes det også andre som ønsker å ha kontroll med hvordan nyhetene blir presentert, for slik å kunne påvirke dem som leser eller ser nyhetene. Journalistene bruker kilder når de lager nyhetssakene sine. I 2014 var det 9022 medlemmer i Norsk Journalistlag i Norge. Fire år tidligere hadde Norsk Journalistlag 9522 medlemmer.

Da den store Skjeggestadbrua i Vestfold hadde rast sammen i februar 2015, holdt Statens vegvesen, avdeling Vestfold, en pressekonferanse. Direktør Ingunn Foss (til venstre) og prosjektleder Arvid Veseth hadde med seg kommunikasjonsrådgiver Jorun Sætre på pressekonferansen.

Kommunikasjonsrådgiver En person som har ansvaret for å få fram en bedrifts budskap gjennom sosiale medier, nettsider, brosjyrer, pressen og annen type media. Kommersielt selskap En bedrift eller et firma som har som mål å tjene penger for å skape et økonomisk overskudd.

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 16

28.07.15 09.47

Det kan virke som om mange journalister slutter i jobben eller mister den etter hvert som massemediene blir mer digitaliserte og det ikke trengs så mange stillinger. Overgangen fra papiraviser til nettaviser har av mange blitt kalt «avisenes død». Mange av dem som slutter som journalister, blir i stedet kommunikasjonsrådgivere. I 2014 jobbet 4187 personer enten som kommunikasjonsrådgivere for bedrifter, organisasjoner eller politikere eller med PR. En av arbeidsoppgavene deres er å påvirke mediene til å skrive om saker som får oppdragsgiveren til å framstå i et bra lys, eller som gjør at oppdragsgiveren oppnår en fordel. Det finnes altså snart halvparten så mange mennesker i Norge som jobber med å påvirke journalister som det finnes journalister. Denne forandringen fører til at vi må reflektere over hvem det egentlig er som står bak informasjonen – selv om den kommer fra en kilde som virker troverdig. Når ukeblader, papiraviser og nettaviser publiserer nyheter og artikler, er det en redaktør som er ansvarlig for at det som skrives, er riktig. Redaktøren er også ansvarlig for at det som kommer på trykk, ikke er i strid med det som står i loven. Dette gjelder også for filmsnutter og bilder publisert i nettaviser. Andre steder på internett fungerer det ikke slik. Her er det fritt fram for alle til å legge ut hva som helst.

Nettavisen til Dagbladet slik den så ut 17.07.2015 kl 10:53.

Foto

Publisere Å gi ut noe eller gjøre noe tilgjengelig for alle, for eksempel en melodi, en nyhetsartikkel eller en bok.

Hva er det som er så farlig med at folk kan legge ut hva de vil på internett?

Slik møtes en person som skal holde en viktig pressekonferanse. Alle store aviser, radio- og tv-kanaler er til stede for å dokumentere det som sies med mikrofoner, kameraer og annet opptaksutstyr.

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 17

28.07.15 09.47

Flere uavhengige kilder må til for å bekrefte fakta Førstehåndskilder kan gi feilaktig eller mangelfull informasjon. Derfor bruker seriøse journalister å intervjue flere personer som ikke har kontakt med hverandre, om samme hendelse. Dette kalles å få en nyhet bekreftet – at to uavhengige kilder forteller om samme sak. Jo mer sensasjonell en nyhet er, desto flere uavhengige kilder kreves for å forsikre seg om at informasjonen er sann. En slik systematisk og åpen arbeidsmåte er viktig for alle seriøse nyhetsredaksjoner. På samme måte kan vi stille spørsmål til kildene vi bruker når vi vil bekrefte informasjon vi ønsker å bruke i for eksempel en fagtekst. Vi skal være på vakt mot opplysninger der kilden ikke oppgis, eller der det bare vises til én kilde. Det spiller egentlig ingen rolle hva informasjonen handler om. En av de vanligste måtene å skape en sensasjonell nyhet på, er å la være å ta med kilder som har ulik informasjon, eller å snakke med bare en person. Derfor er det viktig å granske hvordan nyheten viser til kildene.

Fotballspilleren Martin Ødegaard snakker med frammøtte journalister etter trening med Strømsgodset i LSK-hallen på Lillestrøm, mandag 12.01.2015. Ti dager senere signerte 16-åringen en kontrakt med fotballklubben Real Madrid.

Sensasjonell Noe som er sterkt oppsiktsvekkende.

Hva kan være grunnen til at mange velger å lete etter førstehåndskilder framfor andrehåndskilder når de søker mer kunnskap om et emne?

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 18

28.07.15 09.47

NTB leverer nyheter til både aviser, radio og tv. Det er Norges største nyhetsbyrå og ble stiftet i 1867.

Kildekritikk på nettet På internett er det lett å publisere nesten hva som helst. Vi kan søke vår egen informasjon, og vi kan velge kildene selv. Da kan det også være vanskelig å vite hvilken informasjon vi kan stole på. Men det er ikke alltid slik at du kan telle antall kilder som har samme informasjon, for å få bekreftet en hendelse. Mange forskjellige nettaviser kan for eksempel omtale en nyhetssak helt likt. Da kan det være god grunn til å stole på at denne informasjonen er riktig. Men når du sjekker kildene grundig, oppdager du kanskje at alle avisene har brukt den samme kilden, for eksempel NTB (Norsk Telegrambyrå). Dette betyr at du egentlig har brukt bare én kilde, selv om du har fått bekreftet samme nyhet i flere aviser. Det er også viktig å være klar over at informasjon enkelt kan forandres på internett. En tekst kan oppdateres, strykes eller erstattes med ny tekst. Samtidig betyr disse raske forandrings mulighetene at en tekst kan bli mer aktuell, og feil kan forandres etter hvert som de oppdages. Oppslagsverket Wikipedia er et eksempel på et nettsted som hele tiden oppdateres og forandres. Wikipedia er basert på bidrag fra en rekke forskjellige personer, noen fageksperter og noen «vanlige» folk. Uten bidrag fra mennesker jorda rundt hadde ikke Wikipedia bestått. I andre oppslagsverk, som for eksempel Store Norske Leksikon (SNL), er artiklene skrevet av fagfolk. Det å bruke en fagekspert til å skrive informasjonen, regnes av de fleste som en måte å kvalitetssikre den på.

Foto

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 19

28.07.15 09.47

Journalister intervjuer ofte fagpersoner for å få mest mulig korrekt informasjon. Her blir avdelingsdirektør Bente Mevåg ved Folkehelseinstituttet intervjuet i juli 2015 om DNA-spor i en drapssak.

Hvilken nyttig kunnskapsinformasjon kunne andre hatt glede av hvis du la den ut på Wikipedia?

Det har ikke blitt gjort mange systematiske sammenlikninger mellom Wikipedia og Store Norske Leksikon (SNL), men de stikkprøvene som er gjort, viser at det er noen små forskjeller. Der SNL vinner i troverdighet, vinner Wikipedia i aktualitet. Det er likevel viktig å tenke på at visse tekster på Wikipedia bare er påbegynt, mens andre kan være betydelig mer utviklet enn innholdet i SNL. Høgskolen i Nesna foretok i 2009 en sammenlikning av naturfaglige artikler om norske virveldyr i SNL og på Wikipedia. I undersøkelsen fant man blant annet ut: «Resultatene viser at artiklene fra Wikipedia og Store Norske Leksikon totalt sett kommer relativt likt ut. Om lag halvparten er vurdert som best i Wikipedia, og halvparten best i Store Norske Leksikon. Vi kan derfor ikke konkludere med at Wikipedia generelt sett har lavere kvalitet på artiklene, vurdert etter kriteriene dekningsgrad og presisjons- og detaljeringsgrad. Men det er en tydelig forskjell: Mens det ikke er registrert noen faktafeil eller grove mangler i artiklene i Store Norske Leksikon, har Wikipedia faktafeil eller grove mangler i nesten en fjerdedel av de undersøkte artiklene. Denne undersøkelsen har vist at innen kategorien biologiske artikler, spesifikt arter av norske virveldyr så vises ingen kvalitetsforskjell på faglig innhold. Siden Wikipedia har faktafeil i en av fire artikler, så kan vi ikke konkludere at Wikipedia samlet holder samme faglige kvalitet som et kvalitetssikret oppslagsverk.» Kilde: Fra sammendraget av Komparativ undersøkelse på naturfaglige artikler, med fokus på faglig kvalitet: Wikipedia vs. Store Norske Leksikon ved Høyskolen i Nesna, 2009

Dekningsgrad Hvor mye informasjon om et emne som dekkes i teksten. Presisjonsgrad Hvor riktig informasjonen som dekkes, er. Detaljeringsgrad Hvor detaljert informasjonen om emnet er.

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 20

28.07.15 09.47

Sjekkliste ved kildekritikk på nettet

Disse unde F F F F

Spørsmålene under er gode å stille når du finner informasjon.

• Hvem? Hvem har laget nettsiden? Er det en myndighet, en organisasjon, en bedrift eller en person du kjenner til fra før? Er det en ekspert som uttaler seg? Hvilke andre nettsider lenker siden til – til en anerkjent kilde som Statistisk sentralbyrå (ssb) eller til en ukjent kilde? Finnes det kildehenvisninger i det hele tatt? Tips! Hvis det finnes opplysninger om forfatteren, google navnet eller e-postadressen og se hvilke treff du får. Hvis du vil vite om forfatteren har skrevet bøker om emnet, kan du søke på forfatternavn og emne.

Det er viktig å lage og å følge en sjekkliste når du skal utføre kildekritikk.

• Hvorfor? Hvorfor har den aktuelle nettsiden blitt laget? Ønsker menneskene bak nettsiden å gi informasjon eller komme med egne meninger? Ønsker nettsiden å skape debatt eller underholde? Er noen ute etter å tjene penger? Det finnes egentlig ingen kilder du ikke kan bruke, men det er dine egne behov og mål som styrer hvilke kilder du kan bruke.

• Hva? Hva slags informasjon finnes på siden? Er det mest personlige meninger, eller er det faktainformasjon? Virker innholdet pålitelig? Stemmer informasjonen med det du vet fra før? Er kilden det som den gir seg ut for å være? Finnes det kildehenvisninger som går til steder som bekrefter informasjonen? Er disse kildene uavhengige, eller har de samme forfatter? Utgir kilden seg for å være den eneste sanne i en verden full av løgner?

• Når? Når ble det sist postet et innlegg eller foretatt en oppdatering av siden? Om det var lenge siden, har det kanskje skjedd forandringer i omverdenen? Fungerer lenkene fortsatt?

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 21

28.07.15 09.47

Tips! Hvis du vil ha seneste nytt fra et område, for eksempel børskurser eller matpriser, vil du lese aktuell informasjon. De fleste søkemotorer kan stilles inn for å vise informasjon som oppdateres bare etter en bestemt dato, for eksempel den siste uken. Men skal du studere historiske hendelser, kan du ha nytte av både nytt og gammelt materiale.

• Hvordan?

Hvilken søkemotor synes du fungerer best? Har du prøvd flere søkemotorer?

Hvordan fant du siden? Fulgte du en lenke fra en side du stolte på? Hvilket inntrykk gir teksten, bildene og layouten på siden? Er siden velformulert eller full av slurvefeil? Det er lett å få en side til å se proff ut uten at innholdet har samme kvalitet. Tenk alltid på at du skal bruke kildekritisk bedømming etter innhold, ikke etter utseendet. Tips! Kontroller opplysningene nøye, uansett om det gjelder trykte tekster, websider, bilder, lydfiler eller intervjuer. Kildekritikk er alltid viktig, og den er ekstra utfordrende når det gjelder kilder på nettet.

Kritisk tenkning Verden er i en evig utvikling, og det er også sannheten om kunnskap. Det som var sant for bare noen får år siden, kan være usant nå. Kritisk tenkning handler om å forstå hva kunnskap er.

Mange mener at kritisk tenkning må bli en grunnleggende ferdighet i norsk skole, på linje med de andre grunnleggende ferdighetene. Begrunnelsen er at så lenge du ikke tenker kritisk, står du stadig i fare for å ta valg på feil premisser og sviktende grunnlag. Dette gjelder ikke bare for deg og medelevene dine, det gjelder for hele samfunnet.

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 22

28.07.15 09.47

Kritisk tenkning handler også om å være i stand til å vurdere det man ser, hører og opplever. Vi kan bruke kritisk tenkning som en metode til å redusere muligheten for å bli lurt eller for å lure oss selv. Derfor har det blitt foreslått å gjøre kritisk tenkning til en grunnleggende ferdighet i skolen sammen med lesing, regning, skriving, uttrykke seg muntlig og bruke digitale verktøy. I samfunnsfag har læreplanen også lagt til et fjerde hovedområde, utforskeren, i tillegg til de tre hovedområdene historie, geografi og samfunnskunnskap. Når vurderte du sist om det du hørte var sant eller ikke?

Hvordan tenker vi? Hjernen vår er et av de mest sammensatte systemene vi vet om. Her finnes hundrevis av milliarder av nerveceller som sitter i tett sammenkoblede nettverk. En nervecelle er ikke så smart alene. Samarbeidet mellom nervecellene er det sentrale. Det er nettverket som gjør oss geniale, i stand til å huske og planlegge, ha en bevissthet og til å tenke og reflektere. Vi kan dele tankene våre i to grupper. I den ene gruppen finner i tanker som har med følelser, impulser og assosiasjoner å gjøre. Disse tankene kalles gjerne primitive. På den andre siden har vi selvbevisste og viljestyrte tanker. Her finner vi også tanker som følger visse regler. Disse tankene kalles intellektuelle. Det er de intellektuelle tankene vi bruker når vi tenker kritisk.

Foto

Impulsiv Gjøre ting plutselig og spontant. Assosiasjon Gjenkjenning og forbindelse av sanseinntrykk eller tanker. Primitiv Betegnelse for noe som befinner seg på et tidlig stadium av en utvikling. Intellektuell Betegnelse på det å være objektivt tenkende, analyserende og reflekterende til omverdenen.

Menneskets hjerne består av disse delene: Storehjernen, mellomhjernen, lillehjernen, midthjernen, hypofysen og margen. Finn ut hvilken funksjon de forskjellige delene har. Hvor fant du den informasjonen du stoler mest på?

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 23

28.07.15 09.47

Den som har tilegnet seg kunnskap og faglig kompetanse, blir gjerne lyttet til i diskusjoner og debatter. Hvorfor er det viktig å ytre meningene sine? Når bør man la være å ytre meningene sine?

Hvorfor skal vi vite? Dagens samfunn krever at du ser at det er en helhet i kunnskapen du tilegner deg. Vi står overfor store globale utfordringer: fattigdoms problematikk, fremmedfrykt, rasisme, terrorisme og en økologisk krise. Hvorfor har det blitt slik? Hva kan vi gjøre? Vi lever i et land som setter demokratiske prinsipper i førersetet for hvordan vi ønsker å leve. Det demokratiske samfunnet krever åpenhet og mennesker som tør å stille kritiske spørsmål til dem som sitter med makten. Utdanningen vår skal derfor være knyttet til utvikling, menneske rettigheter, bærekraftig utvikling, flerkulturell forståelse og fred.

Global Hele verden, eller hele globen (jordkloden)

Hvorfor er det viktig med åpenhet i et demokrati?

Er alt like sant? «Du kan ikke sjekke alt hele tiden, men du kan ha en bullshit-detektor oppe i hodet ditt.» Erik Tunstad, høyskolelektor ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold

Kriminelle fra hele verden har fått en tumleplass på internett. Mange har fått en e-post som er skrevet på et dårlig norsk, kanskje den er oversatt ved hjelp av Google Translate, der de blir lovet en pengepremie eller liknende hvis de oppgir bankkontonummer og andre personopplysninger. De aller fleste av oss kan se at slike e-poster er et svindelforsøk, men noen biter på agnet og velger å svare på e-posten – og oppdager etter en stund at de har blitt grundig lurt.

Erik Tunstad er opptatt av at folk må lære seg å tenke kritisk. Derfor må kritisk tenkning inn i skolen, sier han. Hva mener du om det?

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 24

28.07.15 09.47

Vi vil gjerne tro at kunnskap som forskere og andre vitenskaps menn gir oss, er til å stole på. Det er som oftest riktig, men en gang iblant har det blitt oppdaget at forskere har publisert fakta på bestilling fra store selskaper. Det finnes for eksempel forskere som betviler at den økologiske krisen på jorda er menneskeskapt, selv om et flertall av forskere er sikre på at den er menneskeskapt, og mener vi bør gjøre drastiske tiltak så fort som mulig. Du kan rapportere ulovlige nettsider til www.tips.kripos.no

Foto

Hva betyr dette for deg? Du må være kritisk til all informasjon som du utsettes for, enten du finner den i et klasserom, på internett, i en lærebok eller i et tv-program. Du må våge å stille spørsmål, bruke kildekritikk og reflektere over hva informasjonen egentlig forteller deg. Det er viktig å påpeke at å være kritisk ikke er det samme som å være negativ. Det å være kritisk vil i de fleste tilfeller hjelpe deg fra å bli lurt!

Kritisk tenkning Kritisk bevissthet betyr at man analyserer sine egne tanker: Er det jeg sier og tenker sant? Hvordan kan jeg unngå å bli lurt? Er alt det jeg opplever, hører og leser, sant?

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 25

28.07.15 09.47

Oppsummering Informasjonssøking

• Bestem deg for hva du ønsker å finne. • Tenk over hva du vet fra før. • Gå til bøker først for å finne mer informasjon om emnet. Bestem deg for hvilke ord og faguttrykk du • kan bruke for å avgrense søket.

En britisk pilot foran sitt Hawker Hurricane-fly under andre verdenskrig.

Kilder

• Gjenstander, bilder og tekst som forteller en historie.

• Førstehåndskilder ➞ ekte kilder,

øyenvitneskildringer • Andrehåndskilder ➞ bygger videre på førstehåndskilder eller andre andrehåndskilder I • kildehenvisninger oppgir vi de kildene vi har brukt.

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 26

28.07.15 09.47

Kildekritikk

• Spørsmål vi stiller til kildene. • Sikrer at vi finner mer troverdig informasjon. • Sikrer at vi blir mer bevisste på hva vi ønsker å finne og bruke.

Kritisk tenkning

• Godtar ikke hva som helst. • Stiller kritiske spørsmål for å finne mer

kunnskap. Gjør oss bevisste og sikrer at vi tar aktiv del • i demokratiet.

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 27

28.07.15 09.47

Spørsmål 1 Hva er en førstehåndskilde? 2 Hva er en andrehåndskilde? 3 Hvordan vet man om en kilde er en førstehåndskilde eller en andrehåndskilde? 4 Når bør du bruke kildekritikk? 5 Hvordan bruker du kildekritikk? 6 Hvorfor bør du benytte deg av kritisk tenkning?

Oppgaver 1 Søk etter og velg tre bilder som på forskjellig måte skildrer ungdom og internett. a) Beskriv hva du ser på bildene. b) Hvem har laget dem, hvem har lagt dem på nettet, og hva er hensikten med å bruke bildene? c) Sammenlikn bildene med andre bilder som har samme motiv. Hva er likt, og hva er ulikt? 2 I lærebøker finnes ofte refleksjonsspørsmål eller diskusjonsspørsmål til teksten. Lag fire slike refleksjonsspørsmål til noen bildene i dette kapitlet. 3 Velg en hendelse som ble omtalt i minst to aviser i løpet av foregående uke. Utforsk hvordan to av disse avisene omtalte saken ved å sammenlikne tekstene og bildene i avisene. Presenter funnene dine for de andre elevene. 4 Studer maleriet «Eidsvoll 1814» på side 6 og 7. a) Hva slags kilde er dette? b) Når ble kilden skapt? c) Hvem laget kilden? d) Hva var formålet med å lage denne kilden? e) Hvor ble kilden til? f) Hvorfor ble kilden skapt? g) Hvordan fant du svarene på spørsmålene 4 a–f?

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 28

28.07.15 09.47

5 Hvilket ord skal ut? Nedenfor ser du en liste der fire og fire ord er satt sammen. Ett av ordene skal vekk. Arbeid i par og bestem hvilket ord som ikke passer sammen med de tre andre. Dere må også begrunne hva som binder de tre andre sammen. Det kan være flere løsninger. a

kilde

informasjon

bilde

tekst

sannhet

troverdig

fakta

kunnskap

sjekkliste

spørsmål

systematisk

utforsking

påvirke

organisasjon

informasjon

internett

journalist

forsker

politiker

informasjons rådgiver

ferdighet

tenking

utforsking

informasjonssøk

6 Hvilke fordeler og ulemper ser du ved å søke etter informasjon på internett? Skriv en fagtekst der du får fram synspunktene dine. Bruk kilder, kritisk tenkning og kildekritikk mens du arbeider med teksten. Husk kildehenvisninger. 7 Søk etter og finn minst to kilder som gir ulike svar på om a) det er sunt å spise egg b) Norge trenger innvandring c) vi bor i det beste landet i verden d) om kvaliteten i norsk skole er tilfredsstillende Bruk kildekritikk og fortell hvilke kilder dere stoler mest på. Svarene må begrunnes. 8 Klassediskusjon. Forbered deg på en klassediskusjon ved å tenke gjennom disse spørsmålene. Kan man skrive om hva som helst i en blogg? Er det ok å spre rykter om andre i en blogg? Hvor går grensen mellom vanlig sladder og ondsinnede rykter? Hvor går grensen mellom å tulle med andre og å mobbe noen? Kan man være personlig uten å levere ut all informasjon om seg selv? Hvor går grensen mellom å være personlig og å være privat? Hvilket bilde vil du gi av deg selv i en blogg? Er det lov å skrive hva vi vil om venner og familie? Er det lov skrive hva vi vil om skolen, lærere og klassekamerater?

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 29

28.07.15 09.47

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 30

28.07.15 09.47

Det aller meste er politikk Hvilket parti ville du stemme på hvis det var valg i dag? Hva synes du er bra med det norske samfunnet? Hva vil du forandre i det norske samfunnet?

Lederen i ungdomsorganisasjonen til Den Norske Turistforening, Hanna Melhus, overleverer en uttalelse om snøscooterkjøring i marka til Øivind Dannevig i miljødepartementet. Den Norske Turistforening mener det er for mye snøscooterkjøring.

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 31

28.07.15 09.47

en jeg korr or

I dette kapitlet skal du lære om

• hvordan politikken berører deg i hverdagen • de forskjellige politiske partiene i Norge • forholdet mellom lokalvalg og stortingsvalg • forholdet mellom storting og regjering • de tre nivåene i det norske politiske systemet: kommunestyrer, fylkesting og Stortinget • Sametinget Noras mandag Nora våkner en tirsdag morgen og gruer seg litt til den store matteprøven. Hun tar en slurk vann fra vannglasset på nattbordet,1 står opp og går på do.2 Etter en dusj går hun inn på kjøkkenet for å spise frokost.3 Pappa har gjort ferdig en deilig frokost til henne som hun spiser før hun drar til skolen.4 På skoleveien må hun krysse to store, trafikkerte veier som er dårlig sikret for fotgjengere.5 Nora synes skoledagen av og til kan bli lang, og noen fag er utrolig kjedelige, som matematikk, men heldigvis tror hun at prøven gikk fint. Andre fag skulle hun gjerne hatt mye mer av, særlig gym, engelsk og samfunnsfag.6 Etter skolen henter hun lillebroren sin, Carl som går i 3. klasse, i skolefritidsordningen.7 Når de kommer hjem, hender det de ser litt på tv,8 før Nora drar på håndballtrening.9 Hun elsker å spille

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 32

28.07.15 09.47

håndball! Det er tre kilometer til idrettshallen, så Nora pleier å kjøre buss om vinteren og sykle om sommeren.10 Det kjedelige med bussen er at den går så sjelden, så det blir ofte til at Nora venter mer enn en halvtime på bussholdeplassen.11 Om kvelden pleier Nora å chatte med venner på internett12 mens hun gjør lekser. Før hun legger seg, tar Nora en lang dusj, men blir forstyrret av pappa som roper på henne: «Er du ikke ferdig snart? Spar på varmtvannet! Tenk på strømprisen!»13 1 2 3

4 5 6 7 8 9 10 11 12 13

Håndball er en av mange lagsporter som er avhengig av politikernes bevilgninger. Når politikerne bevilger penger til noe eller noen, betyr det at de tildeler penger.

Det er kommunepolitikernes ansvar å sørge for rent vann til innbyggerne i kommunen. De samme politikerne bestemmer hvor høy vannavgift innbyggerne i kommunen skal betale. Kloakkrør og forsvarlig behandling og rensing av kloakkavfallet er kommunepolitikernes ansvar. Også denne tjenesten betaler vi en avgift til kommunen for. Maten som Nora har kjøpt, har hun betalt moms for. Moms er en avgift vi betaler for nesten alle slags varer. Stortingspolitikerne bestemmer hvor høy momsen skal være. Politikerne bestemmer også hvordan matvarene skal kontrolleres, slik at maten er trygg å spise. Det er politisk bestemt at alle innbyggere i Norge skal ha en grunnleggende skolegang, og at skolen skal være gratis. Det er politikere på flere nivå som har ansvar for å sikre veiene med for eksempel trafikklys, bruer eller underganger for fotgjengere. Politikerne bestemmer hvor mange timer du skal ha på skolen, hvilke fag du skal ha, hvor mange eksamener du skal ha, hvor mange feriedager det skal være i året, osv. De bestemmer også mye av innholdet i undervisningen. Stortingspolitikerne har bestemt at alle skolebarn på småskoletrinnet skal ha tilbud om plass i skolefritidsordningen. Kommunepolitikerne bestemmer hvor mye det skal koste. Politikerne bestemmer at alle som har tv, skal betale lisens til NRK, og de bestemmer hvor mye det skal koste. Politikerne lager også mange regler for hva som er lov og ikke lov å vise på fjernsyn. Nesten alle idrettsanlegg i Norge er støttet med penger som politikerne både lokalt og nasjonalt, har bevilget. Kommunepolitikerne har ansvar for å bygge gang- og sykkelveier. Kollektivtransporten, for eksempel buss, tog, trikk og T-bane, er politisk styrt. Politikerne på forskjellige nivå kan være med på å bestemme hvor ofte bussen skal gå, hva den skal koste, osv. Politikerne på flere nivå er med på å legge til rette for at det skal bygges ut bredbånd for internett i hele Norge. Strømprisen er blant annet avhengig av hvor mye strøm som blir produsert. Det er stor politisk debatt om utbygging av vannkraft, gasskraft og vindkraft, om boring etter olje og gass, osv.

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 33

28.07.15 09.47

Politikk angår deg! Du har helt sikkert hørt noen si at de ikke er interessert i politikk, eller at politikk ikke angår dem. Kanskje tenker du også slik? Ordet politikk kommer fra gresk og betyr det som angår byen eller staten. I antikkens Hellas ble de som ikke brydde seg om politikk eller bidro med fagkunnskapen sin til fellesskapet, kalt «idiotes», som betyr privatperson eller uvitende person. Hvis du sier at du ikke er interessert i politikk, sier du egentlig at du ikke er interessert i skolen du går på, steder til å drive idrett, jobben du har lyst til å få en gang, miljøproblemer, sultkatastrofer, krig, terrorisme, OL, fotball-VM, hvor mye det skal koste å gå til legen – og mye mer. Hver eneste dag møter du noe som har med politikk å gjøre, men du har kanskje aldri tenkt over den politiske siden av alt som er viktig i hverdagen din? Alle mennesker har en mening om noe kommunen eller staten har vedtatt eller latt være å vedta. Derfor kan vi trygt si at alle er interessert i politikk. I samfunnskunnskapsboka for 8. trinn leste du at demokrati betyr folkestyre. Det norske demokratiet bygger blant annet på folkesuverenitetsprinsippet. Det vil si at makten i landet kommer fra folket selv, og at vi velger politikere til å styre for oss. I Norge fikk menn allmenn stemmerett i 1898 og kvinner i 1913. Stemmerettsalderen er nå 18 år. Alle norske statsborgere som fyller 18 år innen utgangen av valgåret, og som er eller har vært registrert

Har ytt frivillig innsats i parti, organisasjon eller gruppe for å påvirke en sak siste 12 måneder

Politikk Fordeling av goder og byrder i samfunnet

Politisk deltakelse i prosent etter alder. 2014. Kilde: SSB

I alt 16–24 år 25–44 år 45–66 år 67 år og over

Har deltatt i lovlig offentlig demonstrasjon siste 12 måneder

Helsekontroll av barn har med politikk å gjøre. Hva tror du hadde skjedd hvis dette tilbudet ikke var gratis?

Har kontaktet politiker eller offentlig tjenestemann for å påvirke en sak siste 12 måneder Har skrevet innlegg på internett for å påvirke en sak siste 12 måneder Har skrevet innlegg i avis eller tidsskrift for å påvirke en sak siste 12 måneder 0

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 34

28.07.15 09.47

som bosatt i Norge, har stemmerett. Ved kommunevalget i 2015 var det et forsøk med stemmerett for 16-åringer i 20 kommuner. Alle som lever i et demokrati, må vise demokratisk ansvar for at systemet skal fungere. Demokratisk ansvar kan forstås som ansvar for å stemme, holde seg informert og delta aktivt i samfunnet. Det er mange måter å påvirke samfunnet på, blant annet ved å stemme ved valg, arbeide i organisasjoner og politiske partier, bruke mediene til å spre informasjon og prøve å påvirke dem som sitter i maktposisjoner. Vi kan også delta i demonstrasjoner og andre markeringer. Du husker kanskje også at alle norske kommuner styres av et kommunestyre, som blir ledet av en ordfører. Kommunen har mange forskjellige ansvarsområder – alt fra skoler, barnehager, helsetilbud og eldreomsorg til idrettsanlegg, kultur- og musikkskoler, parkanlegg og kinoer. Hvilken sak kunne fått deg til å delta i en politisk demonstrasjon?

2. mars, 2015: Ungdoms organisasjonen Natur og ungdom demonstrerer mot regjeringens forslag til ny klimalov.

Organisasjon En samling av flere mennesker som har samme mål, for eksempel den ideelle organisasjonen Norsk Luftambulanse eller interesseorganisasjonen Funksjons hemmedes Fellesorganisasjon (FFO).

Foto bilde

Politisk demonstrasjon Flere mennesker som mener det samme om et spørsmål, gir uttrykk for den politiske meningen sin offentlig ved for eksempel å gå i tog der det vises slagord på plakater, eller samles på et offentlig sted til massemøte med taler og appeller.

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 35

28.07.15 09.47

Hadia Tajik og Stefan Heggelund er et par privat og politikerkolleger på Stortinget. Hun er valgt representant for Arbeiderpartiet, mens han representerer partiet Høyre. Her ankommer de Stortingets avslutningsfest på Akershus Slott i Oslo i juni 2013.

Hva gjør politikerne? En politiker er en person som deltar aktivt i politisk arbeid, som oftest for et politisk parti. Politikere er ofte uenige. Derfor oppstår det motsetninger, og de ulike partiene må kjempe for å få det som de vil. Samtidig er det viktig at politikerne er i stand til å samarbeide for å bli enige om viktige saker. For å få gjort noe, må det tas beslutninger, det vil si at politikerne må bestemme hvordan tingene skal være. Hvis vi for eksempel sier at utdanning, biblioteker, idrettshaller og helsetjenester er goder, handler politikk om hvordan disse godene skal fordeles. Skal godene for eksempel være «gratis», eller skal vi betale for dem? Hvilket eller hvilke av godene er viktigst? Hva skal vi droppe hvis vi ikke har råd til alt? Skal alle mennesker i Norge ha samme tilbud, eller er det for eksempel greit at ikke alle

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 36

28.07.15 09.47

har tilgang til svømmehall der de bor? Det finnes ikke ett riktig svar på disse spørsmålene. Politikk handler om hva vi mener eller synes er det beste. På samme måte kan vi for eksempel si at det er en byrde å betale skatt og avgifter, å få bøter eller fengselsstraff, å få et avfallsanlegg, en flyplass eller en motorvei plassert i nærmiljøet, eller å måtte kjøre langt med skolebussen fordi den lokale skolen er lagt ned. Igjen handler politikk om hvordan disse byrdene skal fordeles. Hvor mye er det riktig å betale i skatt? Skal alle betale like mye, eller skal de som tjener mest, betale mer enn dem som tjener minst? Hva skal staten betale, og hva skal innbyggerne betale for selv? Hva skal være lov, og hva skal være forbudt? Hvordan skal vi straffe lovbrytere? Hvem skal ta belastningen med å ha avfallsanlegg, flyplasser eller veier i nærmiljøet? I tillegg til å «fordele goder og byrder i samfunnet» handler politikk om hvordan samfunnet skal styres, og hva slags samfunn vi ønsker å leve i i framtiden. Blant annet er det en politisk bestemmelse om Norge skal være et monarki med en konge eller en dronning i stedet for en republikk med en president. Det er også politisk bestemt hvem som har stemmerett, hvor mange representanter som sitter på Stortinget, og alle andre forhold som dreier seg om hvordan vi styrer landet.

Foto

Avfallsanlegg Et anlegg som mottar avfall som kan resirkuleres og gjenvinnes. Tidligere fantes det bare søppelfyllinger i Norge. Søppel er avfall som ikke blir tatt hånd om på forsvarlig måte.

Foto

Prinsesse Ingrid Alexandra og kronprins Håkon sammen med kronprinsesse Mette Marit og Marius Høiby på markeringen av 70-årsjubileet for kongefamiliens hjemkomst etter andre verdenskrig, 7. juni 2015. Tror du Ingrid Alexandra noen gang blir dronning i Norge?

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 37

28.07.15 09.47

Om vi ønsker et samfunn med for eksempel stor eller liten militærmakt, et samfunn som legger stor eller liten vekt på utdanning, et samfunn med spredt befolkning over hele landet eller et samfunn der nesten alle bor i byer, er også eksempler på politiske spørsmål.

Sesjon 11. mars 2015. Det er stadig flere som ikke får avtjent verneplikten fordi det ikke trengs så mange til å gjøre militærtjeneste. Hva mener du om det?

Hvem driver med politikk? De som er valgt til å være politikere, driver selvsagt med politikk. Politikere har selv valgt å delta aktivt i politisk arbeid. Av og til blir allikevel noen personer valgt inn i kommunestyret uten at de bevisst har valgt å bli politikere. Det kommer av at alle som har stemmerett i Norge, er valgbare og forpliktet til å ta imot valg. Politikerne samarbeider daglig om avgjørelser som påvirker hvordan goder og byrder blir fordelt. Men det er også mange andre som deltar i politikken på ulike måter for å påvirke samfunnet. Hvis for eksempel en velforening i et boligområde bestemmer hvor det er lov å spille fotball, og hvor det skal settes opp støyskjermer

Velforening En forening for beboerne i et bestemt avgrenset område, som i fellesskap arbeider for å skape et bedre og sikrere bo- og nærmiljø.

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 38

28.07.15 09.47

og gjerder, driver de fordeling av goder og byrder. Og når styrene i store bedrifter bestemmer hvor de skal ha fabrikker, og hvilke fabrikker som skal legges ned, får det svært store konsekvenser både for enkeltpersoner og for det lokalsamfunnet som blir berørt. I denne boka har vi valgt å kalle det politikk både når vi snakker om avgjørelser som tas direkte av politikerne, og når vi snakker om forhold som bestemmes av andre enn politikere, men som får konsekvenser for langt flere enn de som tar bestemmelsen.

Jens Stoltenberg besøkte spesialstyrkene i Afghanistan i 2014. Han har vært leder av AUF og av Arbeiderpartiet, vært Norges statsminister i mange år, og er nå generalsekretær i NATO.

Mere «plak Balls

Hva kan være grunnen til at det ikke er lov å spille fotball overalt?

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 39

28.07.15 09.47

res)

Hvor mange og hvilke flyktninger Norge skal ta imot, er et viktig politisk spørsmål. Politiets Utlendingsinternat på Trandum tar imot personer som ikke har lovlig opphold i Norge. De fleste er der under 24 timer før de blir tvangssendt tilbake.

Lokal, nasjonal og internasjonal politikk Politikk deles ofte inn i tre grupper – lokalpolitikk, nasjonal politikk og internasjonal politikk. Lokalpolitikk dreier seg om saker som behandles i hver enkelt kommune. Bygging og drift av barnehager og av grunnskoler og skolefritidsordninger, idrettsanlegg, fritidstilbud, sykehjem og barnevernstjeneste er noen eksempler på lokalpolitiske oppgaver. Saker som angår hele landet, kaller vi gjerne nasjonal politikk eller rikspolitikk. Det kan for eksempel være saker knyttet til jernbaneutbygging, bygging av riksveier, innvandringspolitikk, kriminalpolitikk, bygging og drift av sykehus, økonomisk politikk, skattepolitikk, vern av villmark og vassdrag samt olje- og gassutbygging. I tillegg har vi saker som gjelder internasjonale forhold, der mange land er involvert. Det kaller vi internasjonal politikk. Eksempler her kan være internasjonale handelsavtaler, internasjonale miljøavtaler om å redusere utslippene av klimagasser, forsvarsavtaler og allianser som NATO, nødhjelp,

Bygging av firefelts motorvei med tunneler for å korte ned på en reisestrekning er en rikspolitisk beslutning. Noen politikere ville heller prioritert dobbeltspor for jernbane. Hva tenker du om det?

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 40

28.07.15 09.47

NATO-soldat i feltuniform foran NATOs flagg. Hva symboliserer flagget?

bistand, utviklingssamarbeid og FN-aksjoner for å forebygge eller løse voldelige konflikter.

Foto

Alt koster I det norske samfunnet har vi mange goder som er gratis, eller nesten gratis. Det skal for eksempel ikke koste noe å gå på skole. Universitetsutdannelse er også tilnærmet gratis. Det er gratis å bruke biblioteket. Det er gratis å gå til tannlegen fram til du fyller Helsevesenet i Norge tilbyr nærmest «gratis» hjelp: Skulle vi betalt det tjenestene egentlig koster, måtte for eksempel en fødende kvinne betalt 35 500 kroner (2014) for en fødsel på sykehus. En person som trenger nytt hofteledd, måtte betalt 134 000 kroner (2014) for det kunstige leddet og selve operasjonen. Kilde: Aftenposten 8. desember 2014.

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 41

28.07.15 09.47

18 år. Det koster ingenting å bli operert på et offentlig sykehus. Selv om det finnes mange bomstasjoner, er de fleste veier gratis å kjøre på. Alt dette koster samfunnet milliarder av kroner hvert år. Når vi som enkeltpersoner ikke betaler for disse godene direkte, er det fordi staten har betalt det for oss. For å ha penger til alt dette, trekker staten inn skatter og avgifter fra privatpersoner og bedrifter. Alle som betaler skatt, er med andre ord med på å betale for de felles godene. Det går an å tenke seg at enkeltpersoner spleiser på godene med staten ved å betale en egenandel. Vi betaler for eksempel en egenandel når vi går til legen, når vi kjøper medisiner på resept, og når vi reiser med kollektive transportmidler. Vi betaler også for barnehageplass, skolefritidsordning osv. Selv om vi altså betaler en egenandel for slike tjenester, har også staten betalt en stor del av kostnadene.

Hva tror du en barnehageplass koster for kommunen din pr. år?

Operasjon Et kirurgisk inngrep utført av en lege på en pasient.

Egenandel Det beløpet privat personer må betale selv når de bruker for eksempel det offentlige helsevesenet eller andre offentlige tjenester.

Hvordan vil innbyggerne i Norge merke det hvis innbyggerne betaler mindre skatter og avgifter?

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 42

28.07.15 09.47

Tre politiske nivåer I det norske politiske systemet velger vi politikere til tre forskjellige nivåer: kommunestyrer, fylkesting og Stortinget. Valgperioden i Norge er fire år. Det vil si at de som er valgt inn i kommunestyret, fylkestinget eller Stortinget, er valgt for fire år. Kommunevalg og fylkestingsvalg holdes samtidig og kalles lokalvalg. Stortingsvalg

Åpningen av Stortinget i 2013 med fullsatt stortingssal. Kjenner du igjen maleriet som henger bak kongen?

Foto F

Fylkestinget i Akershus stemmer i en utbyggingssak i Asker.

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 43

28.07.15 09.47

te: e 43

holdes to år etter hvert lokalvalg. De forskjellige styringsnivåene har ulikt ansvar: 1 Kommunestyrer Det er 428 kommuner i Norge i 2015. Hver kommune har et kommunestyre. I de store byene kalles kommunestyret for bystyre. Tallet på representanter kommunestyre eller bystyre varierer. Kommunestyret eller bystyret har blant annet ansvaret for grunnskoler, barnehager, sosialhjelp, barnevern, legehjelp, sykehjem, arealbruken i kommunen, vannforsyning og avfallsbehandling. 2 Fylkesting Hver fylkeskommune har et fylkesting. Det er 19 fylkeskommuner i Norge. Hvor mange representanter det er i fylkestinget, varierer fra fylke til fylke. Fylkestinget har blant annet ansvaret for videregående skoler, lokal kollektivtransport, tannhelsetjeneste, kultursatsing og næringsutvikling.

Sosialhjelp Økonomisk støtte til personer som ikke er i stand til å sørge for eget livsopphold. Arealbruk Handler om hvordan arealet i for eksempel en kommune blir benyttet. Noe areal er brukt til jordbruk, noe til boliger, noe til fabrikker, kontorer og butikker, noe til skog og noe til veier.

På Norgeskartet her har de 19 fylkene fått ulike farger. Hvor mange av fylkene våre klarer du å plassere på kartet? Hvor ligger fylkestinget i ditt fylke? Hvilke andre fylkesting klarer du å plassere på norgeskartet? Se også på kartene i Geografi 9, der du blant annet finner informasjon om administrasjonsstedene i de enkelte fylkene.

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 44

28.07.15 09.47

3 Stortinget I Stortinget er det til sammen 169 representanter, valgt fra 19 valg kretser. Hvert fylke er en valgkrets. Stortinget driver rikspolitikk og internasjonal politikk. Stortinget bestemmer også hvilke oppgaver fylkeskommunene og kommunene skal ta seg av.

Rådhuset i Oslo. Oslo er både en kommune og en fylkeskommune, og har derfor både kommunale og fylkeskommunale oppgaver.

Foto

Sametinget I tillegg til kommunestyrene, fylkestingene og Stortinget har vi et sameting. Sametinget ble opprettet i 1989 for å styrke samenes politiske stilling og bidra til en rettferdig behandling av samene som et eget folk. «Sametinget skal styrke samenes politiske stilling og fremme samenes interesser i Norge, samt jobbe for å legge forholdene til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.» Sametinget kan til en viss grad bestemme i saker som handler om samisk språk, kultur, næring og utdanning, men det må rette seg etter den politikken Stortinget vedtar. Valget til Sametinget holdes samtidig med stortingsvalget.

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 45

28.07.15 09.47

Sametinget består av 39 representanter som er valgt fra sju valgkretser. En viktig begrunnelse for å opprette Sametinget var at samene som minoritet hadde problemer med å nå fram med sine saker gjennom de etablerte politiske nivåene i Norge som er basert på at flertallet bestemmer. Sametinget skulle bidra til å gjøre denne situasjonen bedre og gi samene en felles stemme. Det finnes et sted mellom 50 000 og 80 000 samer. De aller fleste av disse, omtrent 40 000, bor i Norge. Grunnen til at det er vanskelig å si akkurat hvor mange samer som finnes, er at mange ikke vet om de er samer eller ikke. Sametinget har sagt dette om hvem som er same: «Alle som avgir erklæring om at de oppfatter seg selv som same, og som enten a) har samisk som hjemmespråk, eller b) har eller har hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk, eller c) er barn av person som står eller har stått i manntallet kan kreve seg innført i samemanntallet.»

Sametingspresident Aili Keskitalo taler til Sametinget i Karasjok i 2015 under 10-årsjubileet for avtalen mellom regjeringen og Sametinget.

Minoritet En folkegruppe som er i mindretall i et lands befolkning.

På hvilken måte tror du Sametinget har hatt betydning for samer som minoritet i Norge?

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 46

28.07.15 09.47

Når en kjent politiker har kommet med et forslag eller har uttalt seg om en bestemt sak, er som oftest mange representanter fra riksaviser, radio og tv til stede for å få flere uttalelser fra politikeren. I slike situasjoner er politikeren utsatt for et enormt press og må være nøye med hva som sies. Hvis noe blir uklart, kan budskapet lett bli noe helt annet enn det som var tenkt.

Personer og partier Politikk handler om alt fra helt nære og lokale forhold til de store, verdensomspennende sakene. Hvem er så disse politikerne som bestemmer alt dette? Du har sikkert sett noen av de mest kjente politikerne våre på tv, på internett og i avisene. De uttaler seg gjerne om alle slags saker og mener mye om det aller meste. I Norge har vi et system med mange forskjellige politiske partier. Politikerne som er valgt inn i kommunestyrer, fylkesting eller på Stortinget, er vanligvis representanter for et politisk parti. Når de

Foto

IHT t 0 bilde supp Partilederdebatt på NRK tv i september 2014. Kjenner du igjen noen av politikerne, og vet du hvilke partier de representerer?

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 47

28.07.15 09.47

uttaler seg om ulike saker, er det altså ikke bare sin egen mening de presenterer, men partiets mening om den aktuelle saken. Vi sier at de formidler partiets politikk. For å skjønne mer av hva som foregår i den politiske debatten, er det derfor nødvendig å vite hva de ulike partiene mener, hvem som samarbeider med hvem, og hvor de forskjellige partiene står i forhold til hverandre.

Debatt To eller flere personer, gjerne politikere, utveksler meninger og argumenter om en eller flere saker.

Hvilke politikere har du lagt mest merke til i det siste, og hva har de uttalt seg om?

Hvem bestemmer partienes politikk? En komité lager forslag til et partis program. I dette forslaget står det hva partiet skal mene om de fleste aktuelle saksområder. Forslaget sendes ut til partiets medlemmer, lokallagene og fylkeslagene, som så diskuterer det og kommer med sine forslag til endringer. På partiets landsmøte vedtar til slutt representanter fra alle lokallag i partiet hva som skal stå i programmet. Er det noe som er uklart i programmet, blir det diskutert og endret. Dette gjøres av partiets styre eller partiets representanter i kommunestyrene, fylkestingene og på Stortinget. Hvis det dukker opp noen saker som partiet ikke har skrevet om i programmet, blir disse diskutert i partiets styre og blant de valgte representantene før man bestemmer hva partiet skal mene om disse sakene. Når et parti utarbeider programmet sitt, blir det ofte en offentlig debatt om hva som skal stå i det. Da kan for eksempel ulike organisasjoner, privatpersoner, mediefolk og kanskje andre partier være med på å påvirke hvordan politikken til et parti blir.

Når en politiker står på talerstolen, kan hun eller han som regel komme med budskapet uten å bli avbrutt. I debatter blir de gjerne avbrutt av andre politikere som kjemper om å komme til orde.

Komité Utvalgte personer som har fått en spesiell oppgave, for eksempel å undersøke noe, forberede noe eller komme fram til noe.

Fra Arbeiderpartiets landsmøte i 2015 med partileder Jonas Gahr Støre som holder tale.

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 48

28.07.15 09.47

Hvorfor ble de norske partiene stiftet? Det norske partiet Venstre (V) regnes i dag som et sentrumsparti, men da partiet ble stiftet i 1884, ble det oppfattet som svært radikalt. Norge var i union med Sverige, og det var embetsmennene som hadde den politiske makten. Regjeringens medlemmer var stort sett embetsmenn, og de allierte seg med den svensknorske kongen for å holde på makten. Venstres viktigste og første kamp var kampen for demokratiet. De viktigste enkeltsakene var utvidelse av stemmeretten, lekdommere i rettsvesenet og økt lokalt selvstyre. Aller viktigst var kampen for å gi Stortinget kontroll over regjeringen og kongemakten, altså parlamentarisme. Andre viktige saker for Venstre den gang var kampen for et eget norsk skriftspråk og en offentlig grunnskole som skulle være for alle. Du kan lese mer om lekdommere og rettsvesenet i kapittel 3. Embetsmenn og andre motstandere av Venstres politikk gikk sammen og stiftet partiet Høyre (H) i 1884. Høyre er dermed Norges nest eldste parti. Det hadde støtte først og fremst blant medlemmer av borgerskapet. Høyre var et konservativt parti som ønsket få forandringer. I 1887 ble Arbeiderpartiet (Ap) stiftet. Hensikten var å samle arbeidstakere og fagbevegelsen til kamp for sosialismen som de mente ville gi et mer rettferdigsamfunn. Partiet hadde først og fremst støtte blant mennesker som tilhørte det som ble kalt arbeiderklassen. Senterpartiet (Sp) ble stiftet i 1920 under navnet Bondepartiet. I likhet med Arbeiderpartiet var det et typisk klasseparti. Senterpartiet ville bedre vilkårene for primærnæringene og ble støttet først og fremst av bønder og fiskere. Mens det i starten samarbeidet mest med partiene Høyre og Venstre, har det i de siste årene samarbeidet mest med Arbeiderpartiet. Partiet regnes i dag som et sentrumsparti. Kristelig Folkeparti (KrF) ble stiftet på en bibelskole i Bergen i 1933, først og fremst av politikere som forlot partiet Venstre. De mente at det norske samfunnet ble mer og mer sekularisert. Sekularisering vil si at religionen spiller en mindre viktig rolle i samfunnet. Partiet bygger sitt verdigrunnlag på menneskerettighetene, det kristne menneskesynet og nestekjærligheten slik det kommer til uttrykk gjennom Bibelen.

Foto

Embetsmenn Personer som er utnevnt av Kongen i statsråd, det vil si regjeringen, til en høyere stilling i staten. Lokalt selvstyre Menneskene i lokalsamfunnet, innbyggerne og lokalpolitikerne, kan bestemme i mange saker som gjelder lokalsamfunnet. Borgerskapet Begrep som ble brukt om de som var rike og hadde eiendom. Borgerskapet har også gjerne blitt kalt middelklassen.

Foto Parti

Verdigrunnlag Hva hver enkelt oppfatter som riktig og galt.

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 49

28.07.15 09.47

Fremskrittspartiet (FrP) ble stiftet i 1973 som Anders Langes parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep. Med offentlige inngrep sikter partiet til lover og regler eller andre vedtak politikerne gjør, som innebærer at enkeltpersoner mister muligheten til å bestemme selv i saker som gjelder ham eller henne. Fremskrittspartiet fikk sitt nåværende navn i 1977. Sosialistisk Venstreparti (SV) ble stiftet i 1975. Partiet ble først og fremst til fordi noen var svært misfornøyde med at Arbeiderpartiet tok den vestlige verdens side under den kalde krigen. Ideologien i det kommunistiske Øst-Europa lå egentlig mye nærmere Arbeiderpartiets sosialdemokrati enn ideologien som gjaldt i den kapitalistiske vestlige verden, mente de. SV ville være et sosialistisk, feministisk og antirasistisk miljø- og fredsparti. Miljøpartiet De Grønne (MDG) ble stiftet i 1988 for å redusere forbruket i samfunnet slik at det skulle være mulig å berge miljøet. Samtidig ønsket partiet å arbeide for fred og for bedre livsforhold for det enkelte mennesket. Partiet ønsker å være uavhengig av venstreog høyresiden og mener at kampen står mellom grønt og grått i stedet for mellom rødt og blått. Rødt (R) ble stiftet i 2007 etter en sammenslåing av de sosialistiske partiene Rød Valgallianse (RV), Arbeidernes kommunistparti (AKP) og Rød Ungdom. Partiet har som mål å kjempe for «et samfunn hvor frihet, økonomisk rettferdighet, internasjonal solidaritet og hensynet til naturen er satt i sentrum». Hvilken av grunnene til å stifte de norske partiene synes du er den beste?

Ideologi Oppfatninger om hvordan et samfunn skal styres.

Internasjonal solidaritet Å ta valg som innebærer at andres behov dekkes i like stor grad som dine egne. Solidaritet er det motsatte av egoisme.

Høyresiden og venstresiden i politikken Å skille de ulike politiske partiene fra hverandre er ikke alltid like enkelt. Ideologiene spiller ikke en så stor rolle lenger. Kanskje har du hørt uttrykk som høyresiden og venstresiden i politikken, sosialistiske og borgerlige partier, røde og blå partier, sentrum osv. Dette er begreper som på forskjellige måter sier noe om hva partier og mennesker mener, og hvor de står i politikken. Høyre og venstre som politiske motsetninger kommer fra England på 1500-tallet. Da møttes medlemmene av Underhuset i den lille kirken St. Stephens i Londons Westminster Palace. Under debattene satte tilhengere av kongens politikk seg til høyre for ordførerens stol, som sto foran alteret. Motstanderne av kongens

Alter Oppbygd plattform der et offer settes fram til en guddom. I kristendommen er alteret det bordet i en kirke som presten står foran under gudstjenesten, og der en del kirkelige handlinger foregår, for eksempel nattverd.

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 50

28.07.15 09.47

politikk tok plass til venstre. Benkene i kirkebygget var vendt mot midtgangen slik at de to gruppene så rett på hverandre. Begrepene venstre og høyre ble videreført i det aller første franske parlamentet etter den franske revolusjonen i 1789. De radikale satte seg til venstre for podiet og de konservative til høyre. Hovedregelen i dagens politikk er at partiene til venstre ønsker at det offentlige (staten og kommunene) skal styre hovedtrekkene i økonomien. Det offentlige skal ha hovedansvaret for skole, helse, velferdstilbud og kultur og skal sørge for en jevnere fordeling av goder mellom innbyggerne i landet. Partiene til høyre ønsker mindre offentlig styring og mener at privatpersoner og bedrifter skal bestemme mer over sin egen økonomi. Partiene til høyre er også mer åpne for at private firmaer kan få stå for ulike velferdstilbud, for eksempel innenfor skole, helse og omsorg. For å danne oss et bilde av noen viktige forskjeller i norsk politikk, kan vi sette opp partiene på en linje fra venstre mot høyre, en høyre–venstre-akse. På venstresiden i politikken plasserer vi partiet Rødt, Sosialistisk Venstreparti (SV) og Arbeiderpartiet (Ap). På høyresiden plasserer vi partiene Høyre (H) og Fremskrittspartiet (FrP). «Mellom» disse partiene er det tre partier som gjerne kalles sentrumspartier, nemlig Senterpartiet (Sp), Kristelig Folkeparti (KrF) og Venstre (V). I tillegg er det nå vanlig å regne Miljøpartiet De Grønne (MDG) som et sentrumsparti, selv om de som tilhører dette partiet, ikke ønsker å forholde seg til en slik høyre–venstre-akse.

Statsminister William Pitt d.y. taler til Underhusets politikere i St. Stephens kirke i forbindelse med krigsutbruddet mellom Frankrike og Storbritannia i 1793. (Anton Hickel, 1745–1798)

Podium En sceneliknende forhøyning i en sal. Radikal Kommer fra det latinske ordet radix, som betyr rot. En radikal person ønsker å forandre på det som finnes. Viktige radikale forandringer i historien har for eksempel vært avskaffelsen av eneveldet, å få et eget norsk skriftspråk og å gi stemmerett til kvinner. Politisk betyr det å være radikal å tilhøre venstresiden i politikken.

Foto

Konservativ Kommer fra det latinske conservare, som betyr å bevare. Å være konservativ vil si at man ofte ønsker å bevare tradisjonene slik de er. Politisk betyr det å være konservativ å tilhøre høyresiden i politikken. Akse En (vanligvis tenkt) linje gjennom et system. I dette kapitlet brukes begrepet om hvordan vi tenker oss partiene politisk.

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 51

28.07.15 09.47

Partiene på venstresiden kalles også sosialistiske partier og utgjør den «røde» siden i politikken. Partiene på høyresiden kalles borgerlige og er «blå» partier. Høyre–venstre-aksen sier noe om hvilke partier som står nær hverandre, og hvilke partier det er stor avstand mellom, særlig i saker som handler om økonomisk makt, statlig styring og kontroll og fordelingspolitikk. Rødt

MDG

KrF

FrP

Venstresiden

Sentrum

Høyresiden

Sosialistiske partier

Sentrums-partier

Borgerlige partier

Ikke-sosialistisk side i politikken

Partiledernes beskrivelse av egen politikk Mange synes det kan være vanskelig å skille partiene fra hverandre og finne kjernen i politikken til hvert enkelt parti. I arbeidet med denne boka ba vi derfor partilederne for de største partiene i Norge om å fullføre tre setninger som skulle beskrive partiet de leder og partiets politikk. Her ser du hva de svarte:

Grønn energi Betyr fornybar energi. Eksempler på grønn energi er blant annet vannkraft, vindkraft, solenergi og bioenergi.

Bjørnar Moxnes, partileder Rødt: 1 Rødt er et parti som samler folk som vil stå sammen i kampen for rettferdighet og mot hensynsløs kapitalisme. 2 De viktigste sakene for oss er mindre forskjell mellom rik og fattig, leksefri skole og at Norge ikke skal krige i andre land. 3 Vi vil heller bruke penger på bedre skole og miljøvennlig teknologi enn på høye lederlønninger og krig. Audun Lysbakken, partileder Sosialistisk Venstreparti (SV): 1 SV er et parti som arbeider for miljø og rettferdighet – i Norge og i verden. 2 De viktigste sakene for oss er kampen mot klimaproblemene, og en mer rettferdig fordeling av makt og ressurser – fordi alle mennesker er like mye verdt. 3 Vi vil heller bruke penger på velferd til alle enn på skattekutt til dem som har mest fra før, og vil satse mindre på olje og mer på grønn energi.

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 52

28.07.15 09.47

Jonas Gahr Støre, partileder Arbeiderpartiet (Ap): 1 Arbeiderpartiet er et parti som vil ha et samfunn med små forskjeller og store muligheter. 2 De viktigste sakene for oss er å sørge for arbeid til alle og gode offentlig finansierte velferdstjenester, som skole og helsetjenester. Vi må både skape verdier og dele rettferdig for å få et godt samfunn. 3 Vi vil heller bruke penger på bedre skole og eldreomsorg enn på skattekutt til dem som har mest fra før.

Foto

Trygve Slagsvold Vedum, partileder Senterpartiet (Sp): 1 Senterpartiet er et parti som tror at de fleste saker løses best lokalt. Vi vil derfor at beslutningene skal tas nærmest mulig dem det gjelder. 2 De viktigste sakene for oss er levende distrikter, små forskjeller mellom folk og et samfunn der vi tar vare på naturen og miljøet. 3 Vi vil heller bruke penger på skole, omsorg og andre velferds tjenester i hele landet enn på skattelette. Hilde Opoku og Rasmus Hansson, partipolitiske talspersoner Miljøpartiet De Grønne (MDG): 1 Miljøpartiet De Grønne er et parti som vil sikre framtida for dagens unge. Vi vil ta vare på jorda, dyrene som lever her, vannet, skogene, klimaet og demokratiet fordi naturen har en verdi i seg selv, og for at menneskene som kommer etter oss kan få leve gode og rettferdige liv. 2 De viktigste sakene for oss er at vi begynner å skape et bærekraftig samfunn med mange typer arbeidsplasser hvor løsningene på forbruk av mat, energi, transport og klær er i balanse med det naturen tåler at vi bruker av råstoff for å produsere det vi trenger. Å videreutvikle samfunnet vårt så flere folk har det bra, har tid til hverandre og blir verdsatt for hvem de er. Dette vil vi skal gjelde for alle mennesker, ikke bare de som lever i Norge. 3 Vi vil heller bruke penger på å lage fornybar energi, miljøvennlige jobber og byer og bygder som er fine å bo i enn å ødelegge enda mer natur og klima med enda flere motorveier og oljefelt som verden ikke trenger.

Foto og O

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 53

28.07.15 09.47

Trine Skei Grande, partileder Venstre (V): 1 Venstre er et parti som er fremtidsoptimistisk, sosialt og liberalt. Vi ønsker at mennesker i størst mulig grad skal kunne ta egne valg, samtidig som vi tar hensyn til felleskap og miljø. 2 De viktigste sakene for oss er skole, miljø, velferd og verdiskapning. 3 Vi vil heller bruke penger på de menneskene som trenger det mest enn på de som har mye fra før. Knut Arild Hareide, partileder Kristelig Folkeparti (KrF) 1 KrF er et parti som mener alle mennesker er like mye verd uansett hvem de er eller hvor de kommer fra. 2 De viktigste sakene for oss er å ta bedre vare på jordkloden vår, kamp mot all fattigdom og en skole uten mobbing. 3 Vi vil heller bruke penger på hjelp til fattige enn på billigere bensin. Erna Solberg, partileder Høyre (H): 1 Høyre er et parti som jobber for et samfunn med muligheter for alle – muligheter til å mestre egne liv og få en ny sjanse dersom du trenger det. 2 De viktigste sakene for oss er kunnskap i skolen, raskere bygging av vei og kollektivtransport, kvalitet og valgfrihet i helsetjenesten og å skape trygge arbeidsplasser. 3 Vi vil heller bruke penger på mer kunnskap, samferdsel, helse og trygge arbeidsplasser enn på mer byråkrati, subsidier og ordninger som gjør at det ikke lønner seg å jobbe. Siv Jensen, partileder Fremskrittspartiet (FrP): 1 FrP er et parti som mener at folk er bedre i stand enn politikerne til å bestemme over seg og sine. Vi ønsker derfor å skape en enklere hverdag ved å fjerne unødvendige påbud og reguleringer. Vi ønsker å redusere byråkratiet og gjøre det enklere å drive bedrifter i Norge. Vi vil styrke eldreomsorgen fordi våre eldre fortjener en verdig alderdom med valgfrihet. FrP vil satse på skole, helse og samferdsel, samtidig som vi styrker ressursene til politiet og forsvaret for å sikre tryggheten i hverdagen til folk flest. 2 De viktigste sakene for oss er helse og eldreomsorg, samferdsel og justis.

Samferdsel Transport av varer, personer og informasjon med transportmidler som bil, båt, buss og tog eller med telefonlinjer og bredbånd.

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 54

28.07.15 09.47

3 Vi vil heller bruke penger på bedre veier og en verdig eldreomsorg enn på offentlig byråkrati. Det finnes flere politiske partier i Norge, men vi har valgt å ikke gi disse stor plass. De aller fleste av disse partiene stiller ikke liste ved stortingsvalg, bare til kommunestyrevalg og fylkestingsvalg. Felles for alle disse partiene er at de er lite representert på landsbasis. I aviser og i valgsendinger på tv samles de i det som kalles «Andre». Kystpartiet (KP), Pensjonistpartiet (PP), Samfunnsdemokratene, Samefolkets parti, Verdipolitisk parti og Norges Kommunistiske Parti (NKP) er noen eksempler på disse partiene.

Politisk samarbeid Vi har sett hvordan vi kan plassere partiene på en høyre–venstreakse. Det er naturlig å tenke at de partiene som ligger nærmest hverandre på denne aksen, samarbeider mest og best. Men det politiske livet er likevel mer komplisert enn det. I enkeltsaker har for eksempel Arbeiderpartiet og Høyre vært enige om mye. Selv SV og FrP, som ligger veldig langt fra hverandre på aksen, har samarbeidet for å få vedtatt saker i Stortinget. Det er nyttig å kjenne partienes plassering på høyre–venstre-aksen, men det er like viktig å vite at denne inndelingen ikke stemmer for alle saker. Noen partier

Foto

Avgiftene på drivstoff er politisk bestemt. Synes du avgiftene bør økes eller senkes?

Byråkrati Et system med faste regler for hvordan saker i samfunnet skal behandles og utføres. Et byråkrati der det er åpenhet rundt hvilke regler som gjelder, minsker risiko for korrupsjon, og på den måten behandles alle like saker likt. Justis Rett, rettferdighet, orden og rettsvesen

Mange norske bønder mottar subsidier (økonomisk støtte) for å drive landbruk i Norge. Politikerne vil at vi fortsatt skal ha matproduksjon i distriktene, selv om det ikke er lønnsomt overalt. Hva synes du om denne politikken?

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 55

28.07.15 09.47

pes)

binder seg derfor ikke til et fast samarbeid med andre partier, men samarbeider med mange forskjellige partier fra sak til sak. Hvis vi tenker oss en akse for saker som handler om landbrukspolitikk, distriktspolitikk, norsk matproduksjon og EU-medlemskap, er ikke Senterpartiet noe «sentrumsparti». Tvert imot må vi plassere partiet helt i ytterkanten av den aksen. På samme måte må vi plassere KrF i ytterkanten av en tenkt akse for saker som handler om familieverdier, religion, bistand og kampen mot alkohol. Selv om FrP er plassert lengst til høyre på høyre–venstre-aksen, ønsker de statlig styring i saker de mener er spesielt viktige, for eksempel bensinpriser, sykehus og tilbud til pensjonister.

Usaltet torsk tørkes utendørs på hjell (stillas). Den henger som regel i tre måneder før den modnes videre innendørs i to–tre måneder. Det meste av tørrfisken blir eksportert til Sør-Europa.

Bistand Nødhjelp ved humanitære kriser som sultkatastrofer eller naturkatastrofer, eller pengestøtte for å skape langsiktig økonomisk og sosial utvikling i fattige land.

Hvorfor tror du noen sier at Norge gir for mye bistand, mens andre mener at vi kunne gitt mye mer?

Valgkamp I forkant av politiske valg i Norge driver politikerne valgkamp. De største partiene tar i bruk reklamebyråer og medierådgivere for at nettopp deres parti skal nå fram til velgerne. Valgkamp går nemlig

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 56

28.07.15 09.47

ut på å fremme sine egne politiske saker og fortelle hvorfor de andre partienes løsninger ikke er så gode. På denne måten ønsker de politiske partiene å påvirke velgerne til å stemme på nettopp deres parti. I månedene før valget deles det ut reklamemateriale på stands rundt om i landet, og i radio- og tv-sendinger deltar partienes viktigste politikere i debatter om de store sakene, for eksempel om utdanning, helse, økonomi og miljø. Lokalpolitikerne bruker ofte lokalavisa til å fremme eget partis politikk i leserinnlegg, og i de siste årene har politikerne lært at de kan påvirke velgerne via sosiale medier også. Politikerne og rådgiverne har nå selv blitt «redaktører» for informasjonen de deler på for eksempel Twitter og Facebook. De sosiale mediene fører derfor til en maktforskyvning fra journalistene til politikerne og rådgiverne deres. Før var politikerne avhengige av pressen og journalistene for å nå fram med budskapet sitt til befolkningen. Nå er politikernes budskap lett tilgjengelig for alle. Bruken av sosiale medier har også ført til

Fra en miljøverndebatt utenfor Nationaltheateret i Oslo. Bård Vegar Solhjell fra SV og Nikolai Astrup fra Høyre diskuterer, og Eivind Trædal fra Naturvernforbundet leder debatten.

Foto

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 57

28.07.15 09.47

Avisene har oppdateringer om valgkampen og ferske meningsmålinger i dagene fram til valget. En meningsmåling under en valgkamp viser ganske godt hvordan partiene ligger an i forhold til hverandre.

større oppmerksomhet rundt partiets viktigste politikere slik at partiets politikk kommer litt i bakgrunnen. Valgkampen avsluttes før valgdagen. Hvorfor tror du mange mennesker lar seg påvirke av valgkampen? Hvordan kan sosiale medier være med på å påvirke valgresultatet?

Valgdagen

Flagget er heist på Ulriken, det høyeste av de sju fjellene som omkranser Bergen. Valgdagen i Norge er offentlig flaggdag.

Ved alle valg er det kommunen som har ansvaret for den praktiske tilretteleggingen. Kommunestyret velger et valgstyre som har ansvaret for gjennomføring av valget i kommunen. Dersom velgerne kan stemme på flere steder i kommunen, skal valget på hvert sted ledes av et stemmestyre på minst tre medlemmer. Ved stortingsvalg og fylkestingsvalg skal det i hvert fylke også være et fylkesvalgstyre. Fylkesvalgstyret har ansvaret for å gjennomføre valgoppgjøret på fylkesnivå, det vil si samlet for alle kommunene i fylket. På valgdagen kan velgerne bare stemme i den kommunen hvor de er innført i manntallet. Oppholder velgerne seg borte fra hjemkommunen på valgdagen, er det mulig å avgi en forhåndsstemme. I Norge er valgdagen lagt til en mandag, men kommunene kan også holde valglokalene oppe dagen før. Norge er et demokrati. Det betyr at vi kan gi vår stemme til hvilket parti vi vil. Og ingen trenger å fortelle andre hva de stemmer,

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 58

28.07.15 09.47

for i 1884 ble det påbudt med hemmelige valg i Norge. I valglokalet kan velgeren gå inn i en bås slik at ingen ser hvilken partiliste hun eller han velger å ta med tilbake og legge i valgurna. Når det er lokalvalg, altså kommunestyrevalg og fylkestings valg, kan de som stemmer, velge om de også vil gi ekstra stemmer til bestemte personer på lista ved å sette et kryss foran hans eller hennes navn på valglista. Det går også å gi personstemme til politikere fra andre partier. Ved stortingsvalg kan de som stemmer, endre rekkefølgen på kandidater og stryke kandidatnavn på valglisten.

Fylkestinget Fylkestinget er det øverste politiske organet i fylket, og representantene velges hvert fjerde år ved direkte valg. Fylkestinget ledes av en fylkesordfører. Fylkene våre er de eldste administrative enhetene i Norge, både kommunene og nasjonalstaten er yngre. Som vi har nevnt tidligere i kapitlet, er Norge delt inn i 19 fylker. Hvert fylke er også en fylkeskommune. Fylkeskommunen er leddet mellom stat og kommune og tar seg av oppgaver som er for store for kommunene, eller som går på tvers av kommunegrensene. De siste årene har fylkeskommunen fått stadig færre oppgaver, men den har fortsatt ansvar for den videregående skolen, offentlig transport, fylkesveier og regional utvikling. Enkelte borgerlige partier ønsker at fylkeskommunen skal avvikles eller gjøres om til større regioner.

I et avlukke i valglokalet finner du valglistene du kan velge mellom. En valgliste er det samme som en stemmeseddel.

Partiliste Stemmeseddelen for et parti. På stemmeseddelen står navnene på alle politikerne som er nominert for valg. Å nominere betyr å peke ut kandidatene for et parti ved valg. Valgurne Beholder til stemmesedler ved et valg. Etter at en stemmeseddel er stemplet og godkjent, legges den i valgurnen. Da får man ikke åpnet den før opptellingen skal starte.

Fylk trøn Geog

Administrasjon En gruppe personer som leder og styrer for eksempel et firma, en organisasjon eller et land (politisk).

Fylkesvåpenet til Nord-Trøndelag

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 59

28.07.15 09.47

s til 1.

ekst: _43b

Stortingsbygningen i Oslo. Oppkjørselen foran hovedinngangen kalles Løvebakken.

Den første statsmakten – Stortinget Den øverste myndigheten i et demokrati kalles nasjonalforsamling. I Sverige, Finland og Tyskland heter nasjonalforsamlingen Riksdagen. I Danmark heter den Folketinget, på Island Alltinget, i Storbritannia Parlamentet og i USA Kongressen. Den norske nasjonalforsamlingen heter Stortinget. Stortinget er den første statsmakten i Norge og ledes av en stortingspresident. Stortinget har tre svært viktige oppgaver: 35 30 25 20 15 10 5 0

Rødt

KrF

FrP

Andre

Resultatet av Stortingsvalget i 2013. Hvilke partier fikk mindre enn 5 prosent av stemmene? Hvilket parti savner du på listen? Kilde: SSB

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 60

28.07.15 09.47

1 Lovgivende myndighet – Det er Stortinget som vedtar og endrer lover og regler. 2 Bevilgende myndighet – Hvert år vedtar Stortinget et statsbudsjett. Her blir det bestemt hva statens penger skal brukes til, og hvordan skattene og avgiftene skal være. 3 Kontrollerende myndighet – Stortinget kontrollerer regjeringens arbeid. Regjeringen må gå av hvis et flertall i Stortinget krever det. Denne ordningen ble innført i 1884 og kalles parlamentarisme. Hvordan vil du forklare begrepene maktfordelingsprinsippet og parlamentarisme til en person som nettopp har flyttet Norge?

Norges riksvåpen

Tegningen illustrerer en flertallsregjering. Her har «det blå partiet» flere representanter enn «det røde» på Stortinget.

Tegningen illustrerer en koalisjonsregjering. «Det blå, det lilla, det brune og det grønne partiet» samler seg og danner en koalisjonsregjering.

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 61

28.07.15 09.47

Den andre statsmakten – Regjeringen Når valgresultatet fra stortingsvalget er klart, ber kongen det partiet som fikk flest stemmer, om å danne regjering. Regjeringen er den andre statsmakten. Vi velger altså ikke representanter til regjeringen direkte. Resultatet av stortingsvalget avgjør hvilket parti, eller hvilke partier, som danner regjering. Vi kan ha mange forskjellige regjeringstyper:

Fra regjeringsskiftet på slottsplassen i 2013. Her er Erna Solberg og Siv Jensen med den nye regjeringen.

• Ettpartiregjering: Ett parti danner regjering alene. • Koalisjonsregjering: Flere partier danner regjering sammen. • Flertallsregjering: Det partiet, eller de partiene, som danner regjering, har flere enn halvparten av representantene på Stortinget. • Mindretallsregjering: Det partiet, eller de partiene, som danner regjering, har færre enn halvparten av representantene på Stortinget. I Norge har vi hatt alle disse forskjellige regjeringstypene.

En av løvene på Løvebakken foran Stortinget.

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 62

28.07.15 09.47

Vanligvis er det regjeringen som fremmer forslag til saker for Stortinget. En regjering som har flertall, kan derfor nesten alltid være sikker på å få sakene sine vedtatt. Mindretallsregjeringer må samarbeide med ulike partier på Stortinget for å få støtte i hver enkelt sak. Lederen for regjeringen kalles statsminister. Statsministeren og de ulike statsrådene utgjør til sammen regjeringen. Vanligvis er statsrådene ledere for hvert sitt departement. Statsrådene kalles gjerne ministere, for eksempel er finansministeren leder for Finansdepartementet, utenriksministeren leder for Utenriksdepartementet, osv. Det er regjeringen selv som bestemmer hvor mange departementer og statsråder den vil ha. De siste regjeringene har hatt 18–19 statsråder. Hver fredag møter regjeringen kongen til statsråd på Slottet i Oslo, men alle beslutninger er tatt på et møte dagen i forveien. Kongen har ikke noen politisk makt i Norge, men ingen lover eller vedtak i et statsråd er gyldige uten at kongen og statsministeren har underskrevet på dem.

Slottet i Oslo hvor kongen tar imot regjeringen til statsråd hver fredag. Hva slags regjering har vi i dag?

Foto

Du kan lese mer om den tredje statsmakten, domstolene, i kapittel 3.

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 63

28.07.15 09.47

I 1913 fikk kvinner i Norge stemmerett. Da hadde kvinne bevegelsen kjempet for denne retten i over 30 år. Norge var et av de første landene i verden som innførte stemmerett for kvinner på like vilkår som for menn.

Stemmerett og «myrmenn» Med Grunnloven av 1814 fikk om lag 40 prosent av alle norske menn over 25 år stemmerett. Blant dem som hadde stemmerett, var embetsmenn, jordeiere, bønder som leide jord, og gårdeiere i byene. Men utover på 1800-tallet sank andelen med stemmerett i Norge fordi det ble flere husmenn og eiendomsløse. I 1860- og 70-årene hadde rundt 7,5 prosent av befolkningen stemmerett. Partiet Venstre gikk inn for allmenn stemmerett og stilte seg i spissen for en kampanje der det ble kjøpt opp verdiløs jord, gjerne små myrlapper, til dem som var eiendomsløse, slik at flest mulig skulle få stemmerett. De som skaffet seg stemmerett på denne måten, ble kalt «myrmenn».

Husmenn Landarbeidere som leide husmannsplass med et lite jordstykke av en større bondegård. Myrlapp Et lite jordstykke av en myr

Stoler vi på politikerne? Det er få mennesker i Norge som må tåle så mye kritikk som politikerne. På en måte er denne kritikken ofte fortjent, for politikerne har selv valgt å være i denne maktposisjonen. I et demokrati er det nødvendig og riktig at folk får si hva de mener om måten de blir styrt på. Og det er viktig at velgerne kritiserer partier og politikere hvis de ikke følger opp programmene og valgløftene sine. Det er jo disse personene og partiene folk har stemt på og dermed har gitt sin tillit. Samtidig er det alltid noen som går over streken og kommer med urimelig kritikk og urettferdige beskyldninger. Da snakker vi gjerne om politikerforakt.

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 64

28.07.15 09.48

Men selv om politikerne blir utsatt for sterk kritikk, har nordmenn generelt svært stor tro på demokratiet. Internasjonale undersøkelser viser at den norske befolkningen er fornøyd med demokratiet og uttrykker større tillit til politikerne enn det befolkningen i mange andre land gjør. Samtidig viser undersøkelser at alle partier har noen velgere som ikke stoler på politikerne. Mistilliten til politikerne er størst blant velgerne til Fremskrittspartiet og blant «hjemmesitterne», de som ikke stemmer ved valgene.

Vi vil gjerne stole på at politikerne klarer å ta vare på den flotte naturen i Norge. Hva kan du gjøre politisk for å ta vare på miljøet vårt?

Mistillit Mangel på tillit, mistro, kan ikke stole på

Foto

Hvorfor er demokratiet viktig for deg?

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 65

28.07.15 09.48

Oppsummering Demokratisk ansvar:

• ansvar for å stemme • holde seg informert • delta aktivt i samfunnet Politikk handler om konflikter, samarbeid og beslutninger om

• fordeling av goder og byrder i samfunnet • hvordan vi skal styre samfunnet • hva slags samfunn vi vil leve i, og hvordan vi kan utvikle samfunnet på lengre sikt

Valg:

• Lokalvalg (kommunestyre og fylkesting) hvert fjerde år • Stortingsvalg (og sametingsvalg) hvert fjerde år • Valgene holdes ujevnt slik at det er valg i Norge annethvert år

Tre politiske nivåer:

• Kommunestyrer – lokalpolitikk • Fylkesting – lokalpolitikk • Stortinget – rikspolitikk og internasjonal politikk

Maktfordelingsprinsippet:

• Den første statsmakten,

Stortinget – lovgivende makt

• Den andre statsmakten,

regjeringen – utøvende makt Den tredje statsmakten, • domstolene – dømmende makt

Sametinget:

Legge til rette for å sikre og utvikle språk, kultur og samfunnsliv blant den samiske befolkningen.

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 66

28.07.15 09.48

Høyresiden har tradisjonelt lagt vekt på dette:

• markedsøkonomi med fri konkurranse og lite offentlig regulering frihet for det enkelte individ og vern om det • bestående samfunn • privat eiendomsrett og privat næringsliv

Venstresiden har tradisjonelt lagt vekt på dette:

• statlig styring av økonomien i samfunnet • tilbudet av velferdsgoder skal være et offentlig ansvar statlig regulering av næringslivet •

Politiske partier:

Høyresiden består av partiene Høyre (H) og Fremskrittspartiet (FrP) Venstresiden består av Partiet Rødt, Sosialistisk Venstreparti (SV) og Arbeiderpartiet (AP). Som en egen gruppering mellom høyre- og venstresiden finner vi sentrumspartiene Senterpartiet (SP), Venstre (V) og Kristelig Folkeparti (KrF). Miljøpartiet De Grønne (MDG) tilhører ingen av blokkene.

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 67

28.07.15 09.48

Spørsmål 1 Hvor lang tid går det mellom to stortingsvalg? 2 Hvem er det vi velger når det er lokalvalg? 3 Hvor mange representanter er det til sammen på Stortinget? 4 Hvilke tre styringsnivåer har vi i Norge? 5 Når holdes det valg til Sametinget? 6 Hvorfor ble Sametinget opprettet? 7 Forklar begrepet rikspolitikk med dine egne ord. 8 Hvilke partier tilhører høyresiden, venstresiden og sentrum i norsk politikk? 9 Hva er forskjellen på en ettpartiregjering og en koalisjonsregjering?

Det samiske flagget

Oppgaver 1 Studer resultatet fra stortingsvalget i 2013 på side 60. a) Hvilke tre partier fikk bare litt over 5 prosent av stemmene hver? b) Kongen ba lederen for Arbeiderpartiet, som fikk flest stemmer, om å danne regjering. Hvorfor tror du at Erna Solberg fra Høyre da ble statsminister? c) Hvilket parti tror du fikk gjennom mest av sin politikk etter dette valget? 2 Lag en tabell der du lister opp minst fem ting som du enten gjør hver dag eller av og til. Prøv å finne den politiske siden ved disse gjøremålene. Tabellen kan for eksempel se slik ut: Gjøremål i hverdagen

Den politiske siden ved gjøremålene

Spiller gitar

Kommunen har bevilget penger til drift av kulturskolen.

Sykler til skolen

Statens vegvesen har gjort det trygt for «myke» trafikanter ved å bygge gang- og sykkelveier.

Går tur med hunden

§ 6 i Hundeloven sier at det er båndtvang for hunder fra og med 1. april til og med 20. august.

Det er politikerne som bestemmer hvor trygt det skal være for myke trafikanter. De kan bestemme om det skal brukes penger på å lage fortau, gang- og sykkelveier, eller om de vil bruke penger på noe annet i stedet.

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 68

28.07.15 09.48

3 Studer figuren på side 34. a) Hvor stor andel av dem som er i aldersgruppen 45–66 år har skrevet et innlegg i en avis eller et tidsskrift for å påvirke i de siste 12 månedene? b) Hva forteller figuren om unge menneskers politiske deltakelse i samfunnet? c) I hvilke former for politisk deltakelse er gamle mennesker lite representert? Hvorfor tro du det er slik? d) Forteller figuren at det er liten eller stor politisk deltakelse i Norge? Begrunn svaret ditt. 4 Bruk aviser fra den siste uka eller avisenes nettutgaver i arbeidet med denne oppgaven. Finn fram til en rikspolitisk sak og en internasjonal sak som en eller flere norske politikere har uttalt seg om, og svar på disse spørsmålene: a) Hva handler sakene om? b) Hva mener den politikeren eller de politikerne som har uttalt seg om saken? c) Hva mener du om saken? Presenter funnene dine muntlig for de andre elevene (1–2 minutter) eller lag et skriftlig notat (ca. én side). 5 Velg deg et politisk parti som du vil finne ut mer om. Bruk partiets hjemmeside til å finne svar på disse spørsmålene: a) Når og hvorfor ble partiet stiftet? b) Hva er viktige saker for partiet nå? c) Tilhører partiet høyresiden, venstresiden eller sentrum når det gjelder økonomisk politikk? d) Er det et sosialistisk eller et borgerlig parti? e) Sitter partiet i regjering? Hvis ikke, har det sittet i regjering tidligere og i så fall når? f) Er partiet representert på Stortinget nå? Hvis ja, hvor mange representanter har det? g) Hvor stor oppslutning har partiet hatt i de siste meningsmålingene? Presenter funnene dine for de andre elevene.

Du kan være med på å påvirke hva slags samfunn vi skal ha, med demokratisk deltakelse.

Bjørvika i Oslo

105616 GRMAT Samfunnskunnskap 9 BM 150101.indb 69

28.07.15 09.48