annen». Noe av dette har røtter i reelle forskjeller og interessemotsetninger, annet er blåst opp og tatt ut av sine proporsjoner. Vi rubriserer og kategoriserer oss selv og andre, i et forsøk på å rydde verden i forståelige og håndterbare størrelser. Likhets- og forskjellsproblematikken angår mange samfunnsområder. Den handler om arbeid og produksjonsliv, om økonomi og materielle forskjeller mellom mennesker. Den gjelder sosiale forhold; hvordan mennesker lever sine liv og organiserer seg i samfunn sammen med andre. Den omhandler dessuten menneskers tenkemåter, ideer og normer, verdensanskuelser og oppfatninger av religion, livssyn og viktige verdier – som vi deler med noen, men som er forskjellige fra andres. Begrepene opererer også på flere nivåer, og handler om både rettigheter og plikter, egenskaper og atferd. Ofte blandes disse nivåene sammen, og begrepene fylles med forskjellig og til dels motstridende innhold. De presenteres gjerne som motsetningspar, slik at individer og grupper blir tvunget til å forstå seg selv enten som forskjellige fra andre eller som like. I menneskenes tanker rangeres dessuten ofte disse motsetningsparene slik at de opptrer i hierarkier, som over- og underordnet: menn overordnes kvinner, sjefer sine arbeidere, hvite settes over svarte. Dermed brukes «forskjell» for å plassere noen mennesker som underlegne andre, mens «likhet» betyr at «de andre» må tilpasse seg en etablert norm, altså innordne seg på andre menneskers – ofte de mektiges – premisser. Hvis likhet og forskjell ses som motpoler, skaper det umulige valg for folk. Slik er tankemønstre som er basert på gjensidig utelukkelse og rangering i virkeligheten sterke forenklinger av komplekse forhold. Det er i realiteten en falsk motsetning: Det er for eksempel mulig å ha like politiske og økonomiske rettigheter, uten samtidig å måtte ha lik atferd eller oppførsel. I faglige diskusjoner snakkes det gjerne om formell likhet, mulighetslikhet og resultatlikhet, selv om heller ikke disse begrepene brukes konsistent.5 Historikere og samfunnsforskere kan angripe likhets- og forskjellsproblematikken på mange ulike måter. Noen kan studere fordeling av ressurser, eiendom og materielle goder mellom mennesker, for eksem5
Om likhets-/forskjellsproblematikken, se f.eks. Bock 1991; Hirdman 1986; Melby 1995 (spesielt kap. 2); H. R. Nielsen 1992; Oftung 1994; Roll-Hansen 2020; Scott 1988: kap. 8; Solheim 2008. Inkludering og ekskludering, likhet og forskjell 11
