norsk forord
De understreker likevel at det er viktig at ledere og pedagoger er kultursensitive, og at de evner å tilpasse eksemplene til den konteksten vi lever og jobber i. «Den rolige tilbakeholdenheten til norske lærere og kjærligheten til naturen som de deler med barna, den livlige samhandlingen og lidenskapen for undervisning og politikk blant colombianerne og det koordinerte samarbeidet i hierarkiene i Hongkong er tre eksempler på hvordan og hvorfor profesjonelle samarbeidssystemer ikke kan transplanteres som helhet på en kulturfri måte hvis de skal transformeres til profesjonalitet gjennom samarbeid» (s. 156).
Til tross for at lærersamarbeid mange steder har utviklet seg i en retning med et sterkere kollektivt søkelys og økt samarbeid om undervisningsplanlegging og gjennomføring, mener Hargreaves og O’Connor at mange fortsatt har en vei å gå. Med utgangspunkt i de fem casene eksemplifiserer de hvordan skoler kan bevege seg fra et profesjonelt samarbeid (som profesjonelle læringsfellesskap [PLF] og andre samarbeidsformer) mot den mer omfattende og gjennomgripende måten å arbeide på som de kaller profesjonalitet gjennom samarbeid. Nedenstående tabell illustrerer forskjellen i de to tilnærmingene: Fra
Til
Snakk eller handling
Snakk og handling
Snevre prestasjonsmål
Læring med mening og formål
Uregelmessige møter
Integrerte kulturer
Pålagt fra ledelsen
Lærerstyrt
Komfortabel eller kunstig
Ekte og basert på respekt
Samtale
Dialog
For elever
Med elever
Forfatterne har en interessant beskrivelse av utviklingen av profesjonelle læringsfellesskap fra 1990-årene og frem til i dag. I begyn-
25
