Relasjoner, tanker og følelser i skolen: Utdrag by Cappelen Damm

Innhold Forord ............................................................................................................................... 9 Kapittel 1 Innledning ........................................................................................................................ 13 Kapittel 2 Hele mennesker i relasjonelt samspill ...................................................................... 25 Den betydningsfulle voksne .......................................................................................... 26 Det relasjonelle mellomrommet som handlingsrom ............................................... 27 Øvelser ............................................................................................................................. 32 Kapittel 3 Relasjonell klasseledelse ............................................................................................. 38 Helsefremmende tilnærming (salutogenese) ........................................................... 39 Styrkebasert tilnærming ................................................................................................ 42 Vekstbasert tankesett i skolen ..................................................................................... 43 Dialogbasert og samskapt læring ................................................................................ 44 Utvikling av personlige kompetanse ........................................................................... 51 Det kollegiale læringsfellesskapet ............................................................................... 54 Øvelser ............................................................................................................................. 56 Kapittel 4 Følelser og følelsenes betydning ............................................................................... 66 Hvorfor er følelseskompetanse viktig i skolen? ........................................................ 67 Hva sier læreplanen om følelser? ................................................................................ 70 Hva er følelser og hvorfor har vi følelser? .................................................................. 71 Følelser og hjernen ......................................................................................................... 71 Emosjoner og følelser .................................................................................................... 73

innhold

Hvor mange følelser finnes? ......................................................................................... 74 Primærfølelser ................................................................................................................. 74 Følelser kan lure oss ....................................................................................................... 77 Hva er følelseskompetanse, følelseshåndtering og følelsesregulering? ............... 79 Øvelser ............................................................................................................................. 83 Kapittel 5 Hvordan kan tanker balansere følelser? .................................................................. 103 Øvelser ............................................................................................................................. 106 Kapittel 6 Kropp og kroppens betydning .................................................................................... 111 Sammenheng mellom følelser, tanker, kropp og omgivelser .................................. 111 Hva skjer egentlig i kroppen ......................................................................................... 113 Fra fornemmelse til bevisst oppmerksomhet ............................................................ 116 Kroppen som utgangspunkt for erfaring, oppdagelse og læring ........................... 120 Øvelser ............................................................................................................................. 124 Kapittel 7 Selvfølelse ....................................................................................................................... 138 «Aldri bra nok» ................................................................................................................ 143 Skam og selvfølelse henger nært sammen ................................................................ 146 Velvære og lykkefølelse ................................................................................................. 148 Øvelser ............................................................................................................................. 152 Avslutning ....................................................................................................................... 167 Referanser ....................................................................................................................... 168 Vedlegg ............................................................................................................................ 180 FoL i ulike fag ................................................................................................................... 180

Forord Vi som har ført denne boken i pennen har lenge vært opptatt av og nysgjerrige på relasjoner, tanker og følelser. Dette viser seg å være interessant for flere enn oss, og ikke minst er det betydningsfullt i undervisningssammenheng og så vel som i hverdagslivet. Gjennom mange års engasjement ved NTNU har vi forsket på og undervist i tematikk som berører det å være menneske, alene og sammen med andre. I kraft av våre profesjonelle roller og som privatpersoner møter vi mange mennesker som har ulik alder, bakgrunn, roller og posisjoner i samfunnet. Folk som på mange måter er forskjellige, men som allikevel synes å ha noe til felles. Dette noe viser seg å være betydningsfullt i menneskers liv, og for hvordan vi har det på innsiden. Vi minnes stadig på at det i våre liv dukker opp hendelser i hverdagen som påvirker det som skjer inni oss med tanker og følelser og som kan skape utfordringer både på et individuelt og et kollektivt plan. For eksempel kan mange kjenne på vonde følelser, diffuse kroppslige symptomer eller tankespinn som oppstår på bakgrunn av relasjonelle opplevelser. Følelser og tanker utgjør kjernen i vår psykiske helse og har like stor gyldighet for så vel kong Salomo som Jørgen hattemaker. Trenden i samfunnet er at stadig flere opplever utfordringer knyttet til psykiske helseplager, noe som er bekymringsfullt særlig med tanke på vår oppvoksende generasjon. Samtidig slår det oss at en del mennesker mangler et begrepsapparat for å beskrive det som foregår på innsiden, med tanker og følelser. For eksempel er sykt – helt sjukt, sykt bra – et populært ord brukt av mennesker som blir spurt om å beskrive sine følelser etter at de har prestert bra i en konkurranse, være seg i idrett, sang eller musikk. Det finnes utallige ord som kan bidra til å nyansere og fargelegge et sjelsliv. Når sykt er et adjektiv som ligger fremst i folks bevissthet, kan det vitne om et magert følelsesmessig repertoar.

forord

Vi mener derfor at tiden er moden for å skape større bevissthet omkring det å være menneske i møte med andre mennesker og med et særlig fokus rettet mot tanker, følelser og kropp. Et tema som flere enn oss er opptatt av, og som kommer til uttrykk gjennom ulike podkaster som er tilgjengelig på i sosiale media. Podkaster som for eksempel Ingefær og Pia og psyken retter blikket mot følelser på et generelt plan, mens andre zoomer inn på gutter, menn og følelser som for eksempel Garasjeprat. For å håndtere hverdagsutfordringer og for å mestre egne liv er emosjonell kompetanse og relasjonell kapasitet viktig for enkeltindivider. I forlengelsen skal vi heller ikke undervurdere hvor betydningsfull og kraftfull denne kompetansen er i møte med omgivelsene. Emosjonell og relasjonell kompetanse er viktig for mennesker generelt og for barn og unge spesielt, særlig i lys av antallet som opplever plager relatert til psykisk helse i vår samtid. Mange har i lang tid etterspurt behovet for arenaer hvor barn og unge får lære om og snakke om tanker og følelser, og med fagfornyelsen av læreplanverket rettes økt oppmerksomhet mot emosjonell og sosial kompetanse i norsk skole. Vi finner det igjen både i overordnet del av læreplanverket samt i de tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling. Folkehelse og livsmestring (FoL) tar i særdeleshet opp temaer som angår sosiale og emosjonelle forhold, og som videre uttrykkes gjennom ulike kompetansemål knyttet til forskjellige fag. FoL har stor spennvidde og rommer eksistensielle spørsmål om livsmening og verdivalg. Personlig økonomi, mediebruk, rus og seksualitet er også sentrale områder, og ikke minst mellommenneskelige relasjoner, tanker og følelser – som også settes på agendaen i denne boken. Fordi FoL skal inngå som en tverrfaglig del av ordinær undervisning, får lærere en nøkkelposisjon i arbeidet med å formidle emosjonell og sosial kunnskap. Samtidig vet vi at mange lærere etterspør mer kunnskap om psykisk helse og livsmestring. Barndommen er en enorm treningsbane for den som vil lære å oppdage, kommunisere og reagere på følelser (Gottman & DeClaire, 2016), og her kan foreldre, lærere og andre omsorgspersoner bidra (Gottman &Thuen, 2018). Skolen representerer dermed en arena hvor elever i fellesskap med pedagoger og medelever kan få kunnskap om følelser, forståelse for følelsenes betydning i relasjoner og anledning til å øve på ferdigheter som har relevans til tanker, følelser, kroppslig sansing og relasjonelle aspekter. Vårt bidrag er en bok som gir en kortfattet innføring i relasjoner, tanker, følelser, kroppslig sansing, og hvor hovedhensikten er at leseren gjennom ulike øvelser får eksempler på hvordan 10

forord

tematikken kan implementeres i skolehverdagen. Boken henvender seg først og fremst til lærere og lærerstudenter, men den kan også være aktuell for fagpersoner og andre som er opptatt av hvordan barn og ungdom har det og hvordan de kan mestre eget liv. Til våre redaktører, Mary-Ann og Maria, tusen takk for at dere inviterer oss til å skrive en bok som handler om tanker og følelser i et relasjonelt perspektiv knyttet til en skolekontekst. Spesielt glade er vi for at dere ser nytten med en bok som skrives i lys av fagfornyelsen, og som rommer praktiske øvelser. En stor takk til Jorunn Småland, som setter sitt preg på boken vår gjennom kreative og flotte illustrasjoner på omslaget som viser hvordan mennesker til enhver tid balanserer i spennet mellom hjerne og hjerte. Til fagkonsulent – takk for faglige og konstruktive refleksjoner til teksten, som har vært et viktig bidrag for å sikre faglig kvalitet. Til Lise, Nina, Ragnhild og Tove. Vi er svært takknemlige for at dere som arbeider i skolen og til daglig møter elever har lest manus med et praksisnært blikk. Til slutt, den største takken går til alle dere som vi har møtt på vår livsreise, og som på ulike måter har inspirert oss til å skrive denne boken. Vi har opplevd møter og samtaler i spennet fra vanskelig, utfordrende og komplett umulige til gode, varme og rett og slett magiske. Sammen med dere, og på egen hånd, har vi gjort oss spennende refleksjoner om hvordan tanker og følelser ikke sjelden spiller hovedroller i et relasjonelt perspektiv. Ikke minst har dere bidratt til å gi oss troen på at vi må ta vare på og foredle den kraften som ligger i å velge og å ha mot til å løfte frem og arbeide med relasjoner, tanker og følelser i skolen. God lesning! Anne Torhild Klomstén og Camilla Fikse

Kapittel 1

Innledning Hvordan har DU det i dag? Hvilke tanker og følelser har du? Og, hvordan påvirker disse følelsene og tankene ditt forhold til deg selv og til andre omkring deg? Ta gjerne en kort pause fra teksten, og kjenn etter.

Boken som du holder i hånden handler om tanker og følelser i et relasjonelt samspill, og mer spesifikt om hvordan vi kan arbeide med dette i skolen – både i klasserommet sammen med elevene, lærerstudentene sammen, og likeledes sammen med kollegaer. Vi har et ønske om økt bevissthet omkring den betydning tanker og følelser kan ha i en skolekontekst, og hvordan kognisjon og emosjoner kan bidra til å fargelegge relasjonelle bånd mellom elever, mellom elev og lærer, og andre relasjoner som har betydning for elevene. Boken henvender seg først og fremst til lærere og lærerstudenter, men den kan også være aktuell for fagpersoner og andre som er opptatt av hvordan barn og ungdom har det og hvordan de kan mestre eget liv. Alle aktører som er involvert i skolens opplæring er forpliktet til å utøve sitt arbeid i lys av overordnet del av læreplanverket (Kunnskapsdepartementet, 2017; Saabye, 2019, s. 6–21). Dermed blir kunnskap om emosjoner, tanker og relasjoner relevant for samtlige som jobber i skolen eller tilknyttet skolen på andre måter. I overensstemmelse med læreplanverket (Saabye, 2019, s. 7) og for enkelthets skyld bruker vi følgende begrep i denne boken: Elev: Elever på alle trinn i ungdoms- og videregående skole, samt lærlinger. Lærer: Først og fremst lærere og lærerstudenter, men også andre voksenroller – for eksempel rådgivere, assistenter, helsesykepleiere, rektorer, miljøterapeuter og andre voksne som møter ungdommer i skolen eller utenfor skolen. Gjennom denne boken vil du få en kortfattet innføring i hva relasjoner, tanker og følelser handler om, og videre hvordan de gjensidig påvirker og griper inn i vår atferd. Videre vil du få eksempler på hvordan tematikken kan integreres 13

kapittel 1

i skolen gjennom utvalgte øvelser som kan anvendes og tilpasses ulike aldersgrupper og situasjoner i en skolekontekst. Bokens innhold og øvelser er skrevet med læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 som bakteppe, og vi inviterer deg som leser til å reflektere over hvordan øvelsene i boken kan anvendes i en pedagogisk og skolefaglig kontekst. Dette føres oss videre til spørsmålet: Er det pedagogenes oppgave å rette oppmerksomheten mot tanker, følelser og relasjoner i undervisningen? Skolens mandat, som er todelt, innebærer at den skal sørge for elevenes faglige læring og samtidig ivareta elevenes sosiale læring. Læring i skolen foregår i et sosialt fellesskap og er fylt av faglige og menneskelige ressurser som kan gi elever anledning til å oppleve at livet kan være begripelig, håndterbart og ikke minst meningsfullt. Det å tilhøre et fellesskap er et grunnleggende behov for mennesker, og det er i møte med andre mennesker vi blir til den vi er. Mange mennesker opplever at erfaringer fra skoletiden preger dem emosjonelt og kognitivt langt inn i voksenlivet. Det foreligger mye forskning som fremhever betydningen av et godt relasjonelt samspill i skolen. Studier viser at en god relasjon mellom lærer og elev virker positivt for elevenes faglige læring (Hamre & Pianta, 2001), og videre for elevenes konsentrasjon og interesse for skolearbeid (Danielsen et al., 2010). I tillegg har en god relasjon til læreren betydning for elevenes psykiske helse, og deres evne til å mestre hverdagen og livet (se f.eks. Drugli, 2012; Moen, 2020). Derfor er skolelivet sentralt når vi ser på elevers følelsesliv, psykiske helse og evne til å oppleve mestring. I skolen redes grunnen for mestringsopplevelser, trivsel og vennskap. Samtidig viser forskning at skolen er en sentral kilde til ungdoms psykiske helseplager, for eksempel i form av opplevelser av skolestress (Bakken, 2019; Skaalvik & Federici, 2015). Andre forhold, som sosiale medier, kropp, utseende (Klomstén, 2018a; Schofield, 2017) og utenforskap (Major et al., 2011; Murberg & Bru, 2004), henger dessuten sammen med ungdoms tanker og følelsesliv. Elevene kommer til skolen med hele seg, og livene deres må betraktes som en helhet hvor erfaringer også utenfor skoletiden bidrar til å fargelegge ungdoms følelsesliv. Majoriteten av unge mennesker som vi møter i skolen har det bra, både fysisk og psykisk (Bakken, 2019, 2020), og tall vitner om en ungdomsgenerasjon som lever gode liv. Allikevel er det også en viss andel som opplever at hverdagslivet ikke går på skinner. Det gir seg utslag i psykiske helseplager som angstproblematikk, nedstemthet, ensomhet og stress (Bakken, 2019, 2020; Bor et al., 2014; 14

innledning

Potrebny et al., 2017; Twenge et al., 2018). Å ha det vanskelig psykisk påvirker manges livskvalitet i negativ retning, og har dessuten uheldige konsekvenser for motivasjon og læring i skolen (Myklestad et al., 2012; Mykletun et al., 2009; Samdal et al., 2015; Thapar et al., 2012). Basert på den overstående diskusjonen gir det mening at skolen inntar et tydelig helsefremmende fokus (World Health Organization [WHO], 2021). Skolens ansvar for å legge til rette for at elever i fellesskap med andre skal lære seg å mestre sosiale og følelsesmessige utfordringer er ikke nytt, men dagens læreplanverk vier større oppmerksomhet til dette sammenlignet med tidligere styringsdokumenter. I læreplanverkets overordnede del kan vi lese at elevene gjennom opplæringen skal få et grunnlag for å forstå seg selv, andre og verden (Saabye, 2019, s. 13). Skolens bidrag til sosial læring og utvikling skal blant annet foregå ved at elevene får kunnskap og øves i ferdigheter gjennom arbeid med ulike skolefag og i skolehverdagen for øvrig. Videre er øving på sosial læring også tydelig innenfor de tre tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, samt bærekraftig utvikling. De tre tverrfaglige temaene tar utgangspunkt i aktuelle samfunnsutfordringer som krever at elevene ser seg selv i en større sammenheng og som en del av et lokalt, nasjonalt og globalt fellesskap. Fra vårt ståsted er det klare sammenhenger mellom de tre tverrfaglige temaene, og dermed har tematikken som berøres i denne boken relevans for samtlige tverrgående temaer. Samtidig mener vi at folkehelse og livsmestring (FoL) gir spesielt gode rammevilkår for å arbeide med sosial og emosjonell læring. FoL i skolen skal bidra til at elevene utvikler kunnskap, ferdigheter og holdninger som er sentralt for å mestre egne liv. Elevene skal lære å håndtere medgang, motgang og personlige og praktiske utfordringer på en best mulig måte. FoL favner om mange områder; for eksempel fysisk og psykisk helse, levevaner og rusmidler som er selvsagte i et helseperspektiv. Elever skal også lære om mediebruk, og videre om kjønn og seksualitet, som er relevante tema i diskusjon om mellommenneskelige relasjoner og grensesetting. Forbruk og personlig økonomi er andre og viktige momenter som har betydning for helse, og det samme har store spørsmål som verdivalg og betydningen av mening i livet. Til sist, men ikke mindre viktig, rettes fokus mot mellommenneskelige relasjoner og det å kunne håndtere tanker, følelser og relasjoner (Kunnskapsdepartementet, 2017). Dette er viktige tema å lære om hver for seg, samtidig som det også er glidende overganger mellom flere av dem. 15

kapittel 1

I denne boken har vi valgt å gjøre en avgrensning til følgende temaer: relasjoner, tanker, følelser og kroppslig sansing. Dette begrunnes i ulike forhold. For det første betrakter vi denne kunnskapen som grunnleggende livskunnskap som er nyttig for alle mennesker, også for de som opplever å leve gode liv eller som opplever å ha redusert livskvalitet i perioder. Studier har over en lengre tidsperiode videre vist at en god del unge mennesker sliter med psykiske helseplager som for eksempel stress, angst og depresjon, nedstemthet og ensomhet (se f.eks. Bakken, 2018, 2019, 2020). Etter at verden har levd med korona i en lengre tidsperiode ser det ut til at pandemien har omkostninger for en god del menneskers livskvalitet. For unge mennesker knyttes slitasjen særlig til mangel på sosial tilhørighet, til stengte skoler og avlyste fritidsaktiviteter (Kjøs et al., 2021). Videre viser for eksempel von Soest og kollegaer (2021) at flere ungdommer scorer lavt på livstilfredshet under koronatiden. Videre har pågangen hos hjelpetelefoner økt (Kjøs et al., 2021). Alarmtelefonen for barn og unge og Røde Kors har stor pågang, og uttrykk for følelser som selvmordstanker, tristhet, nedstemthet, angst og selvskading er fremtredende. For noen barn og unge har koronatiden vært særlig vanskelig, og spesielt utsatt er de som har det vanskelig fra før. Forskningsstudier antyder at pandemien er en forsterkende faktor for de som allerede sliter med dårlig psykiske helse (Nøkleby et al., 2021). Virkningen av korona, både plager som angår livskvalitet og psykiske helseplager som stikker dypere, kan tenkes å prege ungdomsgenerasjonen både individuelt og kollektivt i mange år fremover. At tanker, følelser og atferd griper inn i hverandre kommer dessuten tydelig til uttrykk gjennom ungdoms kollektive bekymring for natur og klima. Blant mange unge mennesker har vi de senere årene vært vitne til et stort engasjement i kampen for en bærekraftig fremtid. Ungdoms motstand bunner i både tanker og følelser som påvirker deres handlingsmønstre. For eksempel setter mange ungdommer makt bak kravet om at samfunnet må utvise en sterkere innsats mot klimaendringer gjennom drastiske tiltak som skolestreik. Det er altså mange ting som griper inn i ungdoms liv, tanker og følelser på flere plan, individuelt og kollektiv, og som berører mange områder av deres liv. Slik veves de tre tverrfaglige temaene FoL, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling sammen. Vår tolkning er derfor at tematikk som angår tanker og følelser i et relasjonelt perspektiv har stor relevans i fremtidens skole, som har til hovedoppgave å ruste elevene for å mestre eget liv og å være samfunnsnyttige borgere. Sosial og emosjonell kompetanse løftes da også frem i politiske styringsdokumenter (Meld. St. 28 (2015–2016)) som en svært viktig form for menneskelig 16

innledning

valuta, både i vår samtid og i fremtiden. Formålet med skolens opplæring er å åpne dører mot verden og fremtiden for elevene (Opplæringslova, 1998, § 1.1). Øving på sosial og emosjonell kompetanse anses som en viktig kapital som kan bidra til å gjøre elevene rustet til å møte verden med økt trygghet både i seg selv og i møte med andre. Mange lærere opplever utfordringer i skolehverdagen som handler om elevenes motivasjon for lekser og skoleliv, kompliserte relasjoner i og utenfor klasserommet, problematisk skole–hjem-samarbeid, elever som av ulike årsaker har det vanskelig, m.m. Det er ikke alltid enkelt å vite hvordan man skal håndtere slike kompliserte og sammensatte utfordringer, og mange ganger finnes det dessverre heller ingen enkle løsninger. Ofte krever det et samarbeid over lengre tid hvor flere faginstanser involveres. Kunnskap og kompetanse om følelser, tanker og relasjoner kan tenkes å være en positiv bidragsyter for både elever, lærere, foresatte og andre som på ulike måter er knyttet til samhandlingsmønstre i og utenfor skolen. Med utgangspunkt i læreplanen (Saabye, 2019) kan pedagoger arbeide med relasjoner, tanker, følelser og atferd på ulike nivå i sitt arbeid i eller opp mot skolen, og dette kan de gjøre gjennom forskjellig tilnærming. På et overordnet nivå ligger det en forventning om at alle som jobber i eller opp mot skolen skal ha bevissthet om tematikken i ethvert møte med elevene. Med utgangspunkt i læreplanens kompetansemål kan lærere arbeide grundig med problemstillinger som er nært forbundet med tanker, følelser og relasjoner i ulike fag. I norskfaget er det for eksempel et kompetansemål at elever skal samtale om språkbruk og beskrive hvordan ord vi bruker kan påvirke andre. I samfunnsfag handler det om bevissthet omkring sin egen identitet og det å forstå individet som en del av ulike fellesskap. Elevene skal samtale omkring vennskap, utenforskap og reflektere omkring muligheter og utfordringer ved digital samhandling. Videre skal de utvikle forståelse og respekt for andres verdier og valg. Et kompetansemål i samfunnsfag dreier seg om grenser knyttet til kropp og hva vold og seksuelle overgrep er, og videre skal elever også få innsikt i hvordan relasjoner og tilhørighet blir påvirket av samhandling med andre. I kroppsøving skal elever reflektere over ulike fremstillinger av kropp i media og se på hvordan samfunnet og kulturen påvirker kroppsidentitet og selvbilde. I musikk handler et av kompetansemålene om å utforske og formidle musikalske opplevelser og erfaringer (for ytterligere utdyping se kompetansemål for ulike fag i læreplanverket for Kunnskapsløftet (Kunnskapsdepartementet, 2017; Saabye, 2019). 17

kapittel 1

Læreplanverket bygger på et prinsipp om at elever skal lære i fellesskap med lærer og sine medelever, og videre skal elever lære hvordan de kan omsette kunnskap i hverdagspraksis (Saabye, 2019). De skal altså lære å anvende det de lærer på skolen i hverdagslivet. Vi tror på at læring knyttet til relasjoner, tanker og følelser kan foregå gjennom en samskapt prosess i klasserommet. Derfor løftes også lærerens personlige kompetanse frem som en betydningsfull komponent i arbeidet med å gi elever ferdigheter slik at de kan omsette denne kunnskapen i praksis. Selv om mange bifaller tanken om at elever skal få lære mer om tanker, følelser og relasjoner i skolen, finnes det også kritiske røster som uttrykker bekymring for at livsmestring settes på agendaen. Madsen (2020), Mørch (2020), Nordtug & Engelsrud (2017) og flere med dem advarer mot økt livsmestringsfokus i skolen. Madsen og Mørch argumenterer for eksempel med at et økt fokus på psykisk helse i skolen kan bidra til at ansvaret om å mestre eget liv dermed pålegges enkeltindivider, og at det kan føre til en ytterligere belastning for unge mennesker som allerede sliter psykisk. Dessuten er de spørrende til om man er seg bevisst det risikoprosjekt det kan være å anmode elever om å dele sitt sjelsliv med klassevenner og lærere. De mener at blikket heller må vendes mot det økte prestasjonspresset som preger vår samtid, og at utfordringene må håndteres i samfunnsstrukturene. Vi er av den formening at det er mulig å tenke flere tanker samtidig. For eksempel er det behov for å jobbe med å redusere problematikken opplevelse av skolepress, som vi vet rammer mange elever (Skaalvik & Federici, 2015; Skaalvik & Skaalvik, 2018), på systemnivå som Uthus diskuterer (2020). Samtidig vil alle mennesker før eller senere i livet komme til å møte på utfordringer som kan påvirke oss tankemessig, følelsesmessig og kroppslig, for eksempel knyttet til økonomi, sykdom, ulykker, eller i hverdagslige relasjoner som alle mennesker deltar i på ulike måter. Vi mener at det derfor ligger en potensiell gevinst i å tenke både og, ved å også ruste enkeltindivider slik at de kan erfare at hverdagslivet på godt og vondt er håndterbart, og vektlegge at vi som mangfoldige medmennesker i alle aldre er sentrale bidragsytere i hverandres liv. At tematikk som berører tanker og følelser ønskes velkommen inn i skolen vekker motstand, er ikke uventet. Vi mener at kritiske innvendinger til livsmestringsundervisning rettet mot psykisk helse i skolen er verdt å ta på alvor, og at skeptikerne berører et poeng som er relevant i denne boken. Madsen og Mørch uttrykker bekymring for hva som kan skje hvis barn og unge inviteres til å eksponere sine innerste tanker og følelser for medelever og lærere som de mener at de ikke besitter kompetanse til å håndtere ulike følelsesmessige reaksjoner. At lærere håndterer elever også på det 18

innledning

emosjonelle plan er og har alltid vært en viktig del av deres virke. Mørch stiller et sentralt spørsmålstegn knyttet til læreres foreløpige kompetanse på dette området, noe som ser ut til å være sammenfallende også med mange læreres egen opplevelse. Vi vet at mange lærere (Ekornes, 2016) og lærerstudenter (Hagby, 2017) er usikre på om de har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse for å undervise i livsmestring, og vi deler hans oppfatning om at dette bør få en betydelig større plass i lærerutdanningen. Denne boken er ment som et bidrag til å øke læreres kompetanse for å undervise i tematikk som omhandler og berører tanker, følelser og relasjoner. I forlengelsen er det imidlertid særdeles viktig for oss å understreke at lærere først og fremst er pedagoger og medmennesker i møte med elevene. Vi mener altså at lærere ikke skal innta en terapeutisk rolle i arbeid med livsmestring og psykisk helse i skolen, og videre at klasserommet ikke blir en arena hvor elever føler at de tvinges til å utlevere private erfaringer og opplevelser. Til tider kan lærere oppdage elever som sliter så mye at de trenger å bli henvist videre til skolehelsetjenesten eller andre instanser som har særlig kompetanse for å ivareta elevers helse. Det kan forekomme på alle tidspunkt gjennom skolehverdagen, og når FoL står på timeplanen kan det fungere som en mulig inngang for å se elever som har det vanskelig. Læreren skal i kraft av sin rolle som pedagog være en som lytter og tar elevene på alvor, mens eventuell behandling ivaretas av profesjonelle aktører. Vår intensjon er at lærere og lærerstudenter, hvis de selv ønsker, kan utvide sin emosjonsbevissthet og følelseskompetanse, og at de i kraft av sin pedagogiske rolle kan tilrettelegge for reflekterende dialoger knyttet til tanker, følelser og relasjoner slik det beskrives i fagfornyelsen. Forsking viser at det kan være en hensiktsmessig tilnærming. I en studie hvor ungdomsskoleelever lærte om psykisk helse, tanker og følelser i skolen forteller elevene selv at de etter undervisningen opplever å forstå seg selv og andre bedre (Klomstén & Uthus, 2020), noe som er essensielt i relasjonsbygging.

Bokens innhold Boken er bygd opp i henhold til tankegodset i læreplanverket, hvor det understrekes at læring skal skje gjennom en samskapt prosess mellom elever og lærere (Saabye, 2019). Elever skal ha medbestemmelse i læringsprosesser og de skal kunne samtale med læreren om hva de lærer, hvordan de lærer og hvorfor de lærer. Opplæringen skal også gi elevene en forståelse av kritisk tenkning og erfare sammenheng. For å skape sammenheng hos elever må både erfaringene i livet 19

kapittel 1

og undervisningen være begripelig, meningsfull og håndterbar (Antonovsky, 2012). Det betyr at undervisningen må være konkret nok slik at elevene kan integrere kunnskapen i sine egne kognitive rammer (begripelig). De må kunne kjenne seg igjen i undervisningen og oppleve at undervisningen angår dem selv, at tematikken som berøres gir mening. De trenger å forstå hvorfor de skal lære om tanker og følelser (meningsfullt). Elevene må dessuten være trygge i læringssituasjonen, ha tillit til lærer og oppleve at læringen kan overføres til deres egen hverdag (håndterbar) (Schultz & Raundalen, 2011). Når elever opplever læring knyttet til relasjoner, følelser, tanker og kroppslige reaksjoner som meningsfull og forståelig, og ikke minst at de opplever seg selv som en del av klassefellesskapet, kan det representere en farbar vei i undervisningssammenheng. Med læreplanverket som grunnlagsdokument skal pedagoger bidra til læring og kompetanse hos elevene. Kompetanse innebærer ikke kun forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning. Det betyr også at elevene skal tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre sosiale utfordringer. Et sentralt premiss for denne boken er at elever får tilegne seg kunnskap om tanker, følelser og relasjoner gjennom øvelser, arbeid med oppgaver og ved å delta i refleksjoner; individuelt, sammen med medelever og lærer. Dette gjelder også for lærerstudentene i løpet av studiet; både individuelt, i klasserommet og ute i praksis. Hvert kapittel inneholder teoretisk og forskningsbasert kunnskap, samt ferdighetsøvelser som kan praktiseres i skolen. I kapittel 2 er vi opptatt av det som skjer mellom oss mennesker. Her drøfter vi viktigheten av å være menneske sammen med andre i lys av relasjonskvalitet. Kapittel 3 omhandler relasjonell klasseledelse fundert i en helsefremmende og styrkebasert tilnærming. Sentralt er også vekstbasert tenkemåte. Her er vi særlig opptatt av dialogbasert og samskapt læring i skolen, hvor læreres personlige kompetanse og det kollegiale læringsfellesskapet betraktes som en nøkkelfaktorer i arbeidet med tanker, følelser og relasjoner. Kapittel 4 retter oppmerksomheten mot følelser og følelsenes betydning for mennesker med et spesielt blikk på emosjonsbasert forståelse. Vi diskuterer betydningen av følelser i en skolekontekst og viser hvordan følelser kommer til uttrykk i læreplanverket. Du får også innsikt i hvordan vi kan jobbe med følelseskompetanse i en skolesammenheng. I kapittel 5 belyser vi hvordan følelser kan balanseres ved hjelp av tanker. Forståelsen bygger på en biologisk forklaringsmodell hvor språket anses som et viktig redskap i trening av hjernen. 20

innledning

I kapittel 6 tar vi utgangspunkt i at det eksisterer sammenhenger mellom følelser, tanker, kropp og atferd. Vi går i dybden på det som skjer kroppslig når mennesker blir følelsesmessig aktivert. Med utgangspunkt i et helhetlig perspektiv diskuteres hvordan kroppen er et utgangspunkt for erfaring, oppdagelse og læring. Kapittel 7 retter blikket mot selvfølelse som en relasjonell og sentral dimensjon knyttet til velvære og livskvalitet. Vi blir til i møte med andre mennesker. Fra vårt ståsted blir selvfølelse en del av grunnmuren i menneskers liv og meningsbærende for vår eksistens. Etter hvert kapittel kommer forslag til ulike øvelser. Øvelsene kan gjennomføres individuelt og/eller i samhandling med andre i grupper og/eller kollektivt i plenum. For hver øvelse vil du møte på ulike symboler som vi håper skal gjøre det enklere for deg som leser med tanke på gjennomføring av den enkelte øvelse. E: Elevøvelse S: Øvelse for studenter L: Øvelse for lærere E, S, L: Øvelse egner seg for elever, studenter og lærere

Individuell øvelse

Kollektiv øvelse

Temperatur på øvelsene: Noen øvelser i boken er enkle og lite tidkrevende. Andre øvelser kan, i alle fall for noen, oppleves som mer utfordrende og inviterer dessuten til refleksjon over tid. Av den grunn er øvelsene gradert fra enkle til krevende, visualisert ved bruk av temperaturmålere som har ulike farger: grønn = lett, gul = middels, rød = obs! Kan være krevende.