Religioner og hverdagspluralisme i barnehagen: Utdrag by Cappelen Damm

Religioner og hverdagspluralisme i barnehagen

Kjartan Belseth og Geir Winje

Religioner og hverdagspluralisme i barnehagen

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2021 ISBN 978-82-02-62670-9 1. utgave, 1. opplag 2021 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Foto: bilde 1, side 48: Foto: GCShutter / iStock / Getty Images Plusbilde, bilde 2, side 56: Foto: Tolga TEZCAN / E+/ Getty Images, bilde 3, side 58: Foto: sedmak, iStock / Getty Images Plus, bilde 4, side 63: Foto: Trond Solberg / VG /NTB Scanpix, bilde 5, side 64: Foto: ranasu / iStock / Getty Images Plus, bilde 6, side 70: Foto: VictorHuang / iStock / Getty Images Plus , bilde 7, side 72: Wikimedia Commons, bilde 8, side 78: Foto: Rune Aakvik / Oslo Museum (CC BY-SA 4.0), bilde 9, side 82: Beaconstox / Alamy Stock Photo, bilde 10, side 86: Foto: Xantana / iStock / Getty Images Plusbilde, bilde 11, side 88: Art Directors & TRIP / Alamy Stock Photo, bilde 12, side 92: Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix, bilde 13, side 94: Becky Winter / iStock / Getty Images Plus Omslagsdesign: Roy Søbstad Omslagsfoto: Koranen, bodhisattva, barn utforsker, David og Goliat, fargerike hender, St. Peter: Getty Images, Guru Gobind Singh og Krishna: Shutterstock / NTB Sats: Bøk Oslo AS Repro: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, 2021, Latvia www.cda.no akademisk@cappelendamm.no

Forord I 2010 utkom Høytidsmarkering i barnehagen. Den var ment som en praktisk hjelp i arbeidet med å markere høytider på en slik måte at barn lærer om hverandres (og egen) religion, men ikke trekkes inn i religionsutøvelse eller utsettes for forkynnelse. Religioner og hverdagspluralisme i barnehagen tar for seg noe av det samme, men ikke i tilknytning til høytider.1 Her dreier det seg snarere om hverdagssituasjoner. Mat og måltider tillegges for eksempel ofte en religiøs verdi eller betydning og underlegges religiøst betingede regler. Det samme kan gjelde påkledning, kjønnsroller og annet som er en del av hverdagen. Når noen får nye søsken eller opplever dødsfall i nær familie, kan det være både naturlig og nødvendig å snakke sammen om religion eller om hvordan religionene forklarer slike hendelser. En annen naturlig anledning til å snakke sammen om religionsrelaterte temaer, er når barn forteller at de ofte – kanskje én gang i uka eller mer – er i kirken eller bedehuset, tempelet eller moskeen. Eller når de har besøkt besteforeldre i et annet land, og har mye å fortelle når de kommer hjem igjen. Barnehagelæreren bør kunne følge opp slike temaer, akkurat som man i barnehagen bør kunne følge opp andre temaer som barn er opptatt av. Det er for øvrig mange gode grunner til å ikke fokusere på religion i norske barnehager. Én grunn kan være at foreldrene vil ta hånd om dette selv. En annen grunn kan være at både foreldre og ansatte synes det blir for mye av det gode. Barnehageåret følger kirkeåret, de kristne høytidene tar allerede mye tid og plass, og det vil være uheldig å markere enda flere.2 En tredje grunn til å tone ned det religiøse kan være at de foresatte ser på religion som irrelevant eller undertrykkende.

1 «Hverdagspluralisme» er et nyord som kanskje vil bli brukt i tiden fremover, kanskje ikke. 2 Noen steder markeres advent, Lucia, jul, fastelavn, påske, pinse, sankthans og allehelgensdag (halloween).

Forord

Det er imidlertid minst to måter å snakke om religion på. Den ene måten er orienterende og saklig. Den vil ikke påvirke, men opplyse. Den andre måten er direkte eller indirekte forkynnende. Indirekte forkynnelse kan for eksempel finne sted hvis en voksen som forteller barn om en religion, kun plukker ut elementer som umiddelbart virker positive, sett med humanistiske briller. I tillegg er det gråsoner. Når religion nevnes i Barnekonvensjonen, er det ikke fordi barnehagen er en religiøs institusjon, men fordi kunnskap om hverandre er en forutsetning for vennskap med hverandre – se for eksempel artikkel 29: Barnets utdanning skal ta sikte på å forberede barnet til et ansvarlig liv i et fritt samfunn i en ånd av forståelse, fred, toleranse, likestilling mellom kjønnene og vennskap mellom alle folkeslag, etniske, nasjonale og religiøse grupper og personer som tilhører urbefolkningen. (Barne- og familiedepartementet, 2020)

Rammeplanen for barnehagen sier noe av det samme, men vinkler det tettere opp imot det enkelte barns eksistensielle tanker og spørsmål: «personalet skal formidle fortellinger og skape rom for barnas opplevelser, samtaler, erfaringer og tanker om religion, livssyn, etikk og eksistensielle temaer» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 55). Målet med denne boka, som handler om religion, er derfor ikke økt kunnskap om religion som sådan. Målet er snarere å bidra til økt respekt og toleranse mellom mennesker og grupper av mennesker. Religioner og hverdagspluralisme i barnehagen forsøker også å kombinere akademisk kunnskap med praksiserfaringer. Deler av boka (fortellinger og fagtekster i del 2) er for øvrig skrevet direkte for barn. Den faller derfor kanskje mellom to eller flere stoler. Vi vil imidlertid finne ut om voksenbok og barnebok i ett og samme bind kan fungere godt.  Vi vil bidra til å øke barnehagens kompetanse på religionsfeltet og til at voksne og barn sammen kan undersøke, undre seg og utforske noen sider ved de religionene som er aktuelle for barna. Boka er ment som et bidrag til å profesjonalisere norske barnehager på et felt der en fremdeles kan oppleve at det tas avgjørelser basert på de ansattes synsing og barndomsminner, og ikke på planverk, fagkunnskap og etisk refleksjon. Religioner og hverdagspluralisme i barnehagen er delt i tre. Kjartan Belseth har skrevet førsteutkastet til del 1 og del 3, mens Geir Winje har skre-

Forord

vet førsteutkastet til del 2. Deretter har vi lest hverandres tekster kritisk og foreslått endringer. Del 1 er mer prinsipiell enn resten av boka, for her ser vi nærmere på hvilke rammer og føringer som ligger i lovverk og forskrifter. Del 2 inneholder fagstoff om religioner, tilpasset både voksne og barn, samt fortellinger, bilder og (bilder av) bygninger. Del 3 gir en oversikt over områder i barnehagens hverdagsliv der religiøse føringer gjør seg gjeldende. Her er praksisfortellinger en rød tråd. Kjartan Belseth er høgskolelektor i pedagogikk på barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold. Han er utdannet barnehagelærer og har lang erfaring fra barnehagen. Han har skrevet flere vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler, og er særlig opptatt av barnehagelærerens profesjon og inkluderende praksiser knyttet til språklig, religiøst og kulturelt mangfold i barnehagen. Kjartan ønsker å takke Merete Ellen Lunde og Beate Lund, begge ved Høgskolen i Østfold, som har vært viktige støttespillere gjennom flere år. En ekstra takk til Beate for kritisk gjennomlesing av deler av boka i flere omganger. Kjartan takker også Döndü Zorluoglu, en god kollega og venn, som har lært ham mye om kultur, religion og språk gjennom arbeid på samme barnehageavdeling i mange år. Du er en stor inspirasjon! Geir Winje er dosent i religionsvitenskap og arbeider i lærerutdanningene ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han har skrevet flere artikler og bøker om religion, religion og kunst, og religion og modernitet. De siste årene har han arbeidet mest med verdispørsmål, menneskerettigheter og menneskeverd i forbindelse med religionsundervisning. Geir takker Anne-Lene Vintervold for kritisk gjennomlesning av manus. Vi takker også redaktør Mary-Ann Hjemdahl for å ha hatt tro på vårt prosjekt hele veien.

Innhold Forord................................................................................................

Del I

Perspektiver på den pluralistiske barnehagen. . ........................... 13 1 Religion i den pluralistiske barnehagen.................................... 14 Barna............................................................................................. 14 Foresatte og barnas hjem................................................................. 17 Personalet...................................................................................... 19 Religion, danning og medvirkning. . ..................................................... 22

2 Verdier og idealer i den pluralistiske barnehagen.................... 24 Respekt og toleranse....................................................................... 25 Likestilling og likeverd. . .................................................................... 28 Pluralisme eller «det typisk norske»?................................................ 29

Del II

Å samtale om religion i barnehagen............................................. 35 3 Livssyklusen.. .............................................................................. 37 Nærmere om døden......................................................................... 38

4 Om ressursene i del II................................................................. 40 Tre dimensjoner.............................................................................. 43 Ligner religionene på hverandre?. . ..................................................... 44

5 Kristendom.................................................................................. 47 Bibelen. . ......................................................................................... 50 Kristen kunst: Bilder av Jesus........................................................... 59 Jehovas vitner (JV).......................................................................... 59

6 Islam............................................................................................ 61 Koranen og hadith. . .......................................................................... 61 Sunni og sjia.. .................................................................................. 68 Ahmaddiyya.................................................................................... 68

Innhold

7 Hinduisme.. .................................................................................. 69 De viktigste gudene. . ........................................................................ 69

8 Buddhisme.. ................................................................................. 77 Den gamle veien og den store båten. . ................................................. 80

9 Sikhisme...................................................................................... 85 10 Noen andre religioner og livssynssamfunn............................... 91

Del III

Religiøse føringer for hverdagslivet i barnehagen....................... 97 11 Lek og religion. . ........................................................................... 98 12 Religion i årsplanen.................................................................... 101 Hvordan lage en årsplan som tar høyde for religionenes nærvær?......... 103 Hva bør stå i årsplanen til en pluralistisk barnehage?........................... 105 Hvorfor vegrer Jehovas vitner seg mot å feire jul, fødselsdag og 17. mai... 107 Noen forslag til prinsipper for den religionsfaglige delen av årsplanen... 111

13 Kunst og bildeforbud.................................................................. 112 14 Mat og måltider........................................................................... 114 15 Sømmelighet og hygiene............................................................ 119 Avslutning. . ........................................................................................ 124 Referanser......................................................................................... 126

Bilder på omslaget Forside Et eksemplar av Koranen Tibetansk fremstilling av en bodhisattva (Avalokiteshvara) Stilisert fremstilling av sikhismens tiende guru, Gobind Singh Barn utforsker Krishna med stjålet smør Bakside Goliat og David Fargerike hender. Viser at vi er både like og ulike. Sankt Peter (mosaikk). Nøkkelen viser at Peter var den første paven (se Matteus 16).

Tekster for barn FAGTEKSTER Fødsel og død i religionene (side 39) Hva er kristendom? (side 49) Hva er Bibelen? (side 54) Hva er islam? (side 62) Hva er hinduisme? (side 71) Hva er buddhisme? (side 77) Fra Guru Nanak til Guru Gobind Singh (side 87) Hva er jødedom? (side 93) Hva er baha’i? (side 95) FORTELLINGER David og Goliat (side 52) Peter får et syn (side 55) Da Jesus ble født (fortelling basert på Koranen) (side 65) Den gråtende kamelen (side 66) Aisha gråt ofte (side 67) Smørtyven Krishna (side 74) Sati og Parvati gifter seg med Shiva (side 75) Buddha og svanen (side 79) Hvordan Avalokiteshvara fikk elleve hoder og 1000 armer (side 83) Gutten med de myke hendene (side 89) BILDER Bilde 1: Kirkebygg (side 48) Bilde 2: Jesus som konge (side 56) Bilde 3: Jesus bærer et lam (side 58) Bilde 4: Moské (side 63) Bilde 5: Ornamenter (side 64) Bilde 6: Hindutempel (side 70) Bilde 7: Vishnu og avatarene hans (side 72) Bilde 8: Buddhisttempel (side 78) Bilde 9: Amitabha Buddha med to bodhisattvaer (side 82) Bilde 10: Det gylne tempel (side 86) Bilde 11: De ti guruene (side 88) Bilde 12: Synagoge (side 92) Bilde 13: Baha’i-tempel (side 94)

DEL I [start del]

Perspektiver på den pluralistiske barnehagen Dagens barnehager er møtesteder for ulike religioner og verdisystemer, og vi mener det er viktig at barnehagelærere forstår betydningen av at barnehagene kan være slike møtesteder. Arbeidet med hverdagspluralisme i barnehagen er sentrert rundt religion og ulike verdier knyttet til religion. I denne første og mest prinsipielle delen av boka ser vi nærmere på religioner og verdier i forhold til barnehagens viktigste styringsdokumenter: Barnehage loven (2005) og Rammeplan for barnehagen (2017). I tillegg trekker vi inn både FNs barnekonvensjon (1979) og menneskerettighetene (1948), som stadfester foreldrenes rett til å oppdra sine barn slik de ønsker. Fordi religion først og fremst tematiseres ved de store høytidene, er høytidsmarkering ofte den viktigste arbeidsformen på dette feltet (se f.eks. Winje, 2010), men Religioner og hverdagspluralisme i barnehagen er ment som et bidrag til å kunne gi religion større plass enn som så. Barn møter religion også til hverdags, for eksempel ved måltider, i lek og i forbindelse med klær og hygiene. Fra én side sett kan det virke som om religion har en relativt liten plass i norske barnehager. Mange foreldre og barn er sekulært innstilte og forholder seg i liten grad til religion. Kanskje derfor kjenner de ikke alltid igjen religion når de møter den. Om en barnehage for eksempel holder på med juleforberedelser i ukesvis, vil noen oppfatte dette som «kos», mens andre kan oppleve det som en aktiv religionsutøvelse. Mange ser at innvandrermiljøer kan være sterkt preget av religion, men de ser ikke at samfunnet for øvrig også er det. Et godt eksempel på kristendommens dominans i norske barnehager er hvordan kirkeåret ligger til grunn for barnehagenes årsplaner. 13

Kapittel 1

Religion i den pluralistiske barnehagen I denne første delen av Religioner og hverdagspluralisme i barnehagen ser vi prinsipielt på dagens barnehager og det nye religionsmangfoldet som preger dem. I kapittel 1 er vi mest opptatt av barns og voksnes møte med religionenes trosforestillinger, mens vi i kapittel 2 ser dette møtet i sammenheng med noen av de verdiene det aktualiserer.

Barna Barnehagen er ingen religiøs institusjon. Den er ikke tildelt noe ansvar for barns religiøse utvikling. På den annen side kan barnehagen heller ikke ignorere barns eventuelle religiøsitet. Den må forholde seg til hele barnet, ikke bare utvalgte deler av det. Når rammeplanen sier at det «skal være plass for en åndelig dimensjon i barnehagen» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 9), forstår vi det slik at barn skal følges opp, møtes gjennom samtaler, undring og spørsmål, og ikke ignoreres når det gjelder deres religion og spiritualitet – akkurat som på andre livsområder. Barns mulighet til å filosofere rundt religiøse spørsmål de kan være opptatt av, blir større dersom personalet er opptatt av å synliggjøre barns religiøse tilhørighet og har lyst til å snakke om den (Giæver, 2014). Men selv om barnehagen åpner for samtaler om religion, skal den være et nøytralt sted, der barn med ulik religions- og livssynsmessig bakgrunn skal få slippe å måtte snakke om religion og livssyn. De skal slippe å måtte være representanter for sin egen religion eller sitt eget livssyn, og de skal

DEL II | Å samtale om religion i barnehagen

DAVID OG GOLIAT Bibelen handler om mennesker som levde for lenge siden. En av dem var Kong David, som du skal få høre om nå. Før han ble konge, var han en vanlig gjetergutt som var flink til å spille hbarpe. Kongen som hersket da David var gutt, het Saul. Han var ofte trist og lei, men hver gang David spilte for ham, følte han seg mye bedre. For at Saul skulle ha ham i nærheten, flyttet David inn på slottet. Der ble han bestevenn med Jonatan, som var den eldste sønnen til kongen. Kong Saul lå stadig i krig med nabofolkene, særlig filisterne. I førti dager hadde de to hærene hver morgen stilt seg opp for å slåss, men hver dag løp Sauls soldater vekk fordi det trådte «fram fra filisternes rekker en mann som utfordret til tvekamp. Han het Goliat og var fra Gat. Han var seks alen og et fingerspenn høy. På hodet hadde han en bronsehjelm, og han var kledd i en skjellbrynje av bronse. Den veide fem tusen sjekel. På leggene hadde han bronseskinner, og på ryggen bar han en sabel av bronse. Skaftet på spydet hans var tykt som en vevbom, og spydspissen var av jern og veide seks hundre sjekel.» Foran ham gikk en som bar skjoldet hans. Goliat gjorde narr av motstanderne sine og guden deres, fordi de var redde for ham. Men denne dagen lo han ekstra høyt, for han så en liten gjetergutt som kom gående på slagmarken, motsatt vei av alle de som flyktet fra Goliat. Det var David som kom. Han hadde egentlig kommet til slagmarken for å finne storebrødrene sine og gi dem litt mat, men da han fikk se Goliat, ble han nysgjerrig på den kjempestore krigeren. Han var ikke redd, for han hadde slåss mot både bjørn og løve når han passet sauene. Han fikk låne et sverd og et skjold, men fant fort ut at han ikke var like rask og smidig når han måtte bære så mye. Derfor fant han i stedet noen små, runde og glatte steiner som han tok med seg – sammen med slyngen sin. «Kom hit til meg», ropte Goliat, «så skal jeg gi kjøttet ditt til fuglene under himmelen og dyrene på marken». «Du kommer imot meg med sverd og spyd og sabel», svarte David, «men jeg

Kristendom | KAPITTEL 5

kommer mot deg i Guds navn. Jeg skal slå deg i hjel og hugge hodet av deg.» Så begynte kjempen å bevege seg mot David. David sprang raskt frem imot ham, stakk hånden i lommen og fant frem en stein, som han la i slyngen og sendte av gåre. Steinen traff Goliat midt i pannen, der den lagde et dypt hull. Kjempen gikk i bakken, og David tok sverdet hans og hogde hodet av ham. Da filisterne så det, rømte de alle som én, mens David ble feiret som en helt.17

17 Hentet og bearbeidet fra Første Samuelsbok kap. 17. Vi har valgt å ikke erstatte eller forklare noen gamle ord og uttrykk i det andre avsnittet, der Goliats våpen osv. beskrives. Dette avsnittet kan gjerne droppes eller forkortes, men det kan også være interessant å sammenligne måleenheter og se historisk på dem. Alen: avstanden fra albu til ytterst på langfinger. Gammel norsk alen: 40–50 cm, i nyere tid rundt 60 cm. Fingerspenn: antar at to til tre fingerspenn tilsvarer en alen. Skjellbrynje: en form for rustning; klær med påsydde metallplater («skjell»). Sjekel: Myntenhet som også var en vektenhet, utbredt i Midt-Østen i tidlig historisk tid. 600 sjekel (spydspissen) kan ha tilsvart nærmere 10 kg. Bronseskinner: her: leggbeskyttere av bronse.

Islam | KAPITTEL 6

AISHA GRÅT OFTE Det er sagt om Aisha, den yngste kona til Muhammed, at hun begynte å gråte hvis noe var veldig fint eller veldig trist. En gang Aisha var hjemme i huset sitt i Medina, kom en fattig kvinne med to små barn og banket på døra. Den fattige kvinnen hadde verken penger eller mat, så hun måtte tigge. Det eneste Aisha fant i huset sitt, som hun kunne gi til dem, var tre dadler. Dem ga hun til den fattige moren, som ga én daddel til hvert barn og begynte å spise den siste daddelen selv. Det ene barnet spiste opp daddelen sin veldig fort, men hun ble ikke mett. Hun så lengselsfullt på mammaen sin, som spiste på sin daddel. Den fattige kvinnen klarte ikke å spise videre når barnet hennes var så sultent. Hun tok sin egen daddel ut av munnen, delte den i to, og ga en del til hvert barn. Da Aisha så dette, begynte hun å gråte.