Religioner og livssyn i skolehverdagen: Utdrag by Cappelen Damm

Religioner og livssyn iÂ skolehverdagen

Helje Kringlebotn Sødal, Hans Hodne, Pål Repstad og Inger MargretheTallaksen

Religioner og livssyn i skolehverdagen

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2018 ISBN 978-82-02-56278-6 1. utgave, 2. opplag 2018 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslagsdesign: Jorunn Småland Design Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, 2018, Latvia www.cda.no akademisk@cappelendamm.no

Forord Skolen er nå den eneste samfunnsinstitusjonen som samler nesten hele befolkningen om et gitt verdigrunnlag og et faglig innhold. Her møtes elever, lærere, andre ansatte og foreldre med forskjellige livssyn og verdi oppfatninger og skal arbeide sammen. Dette gjør skolen til en unik arena for å bygge toleranse og respekt for blant annet tro, livssyn og ulike verdi oppfatninger, og for å bygge ned fordommer og fiendebilder. Samtidig skaper livssynsmangfoldet både utfordringer og positive muligheter, og lærere trenger fagkunnskap og holdninger for å kunne håndtere mangfoldet på en god måte. Denne boka bidrar med kunnskap om mange sider ved religioner og livssyn i skolen. Leseren kommer tett på konkrete problemstillinger fra klasserommet og skoledagen, og fra samarbeidet med elever og foresatte om fagene og den fagovergripende virksomheten. Religioner og livssyn i skolehverdagen er skrevet for mange aktører i skolen: lærerstudenter, lærere – uavhengig av hvilke fag de underviser i, skolens ledelse og dessuten for foresatte og alle som arbeider med og er interessert i barn, unge og livssynsspørsmål. Samtidig er den spesielt tilrettelagt for grunnskolelærerutdanningene og behandler alle kompetansemålene i modulen for religion, livssyn og etikk i Pedagogikk og elevkunnskap i de nasjonale retningslinjene på første syklus. Kapittel 1, 6 og 7 tar opp målsettingen om at kandidaten skal ha kunnskap om den norske skole i lys av kristen tradisjon, pluralisme og fundamentalisme. Kapittel 4 dekker kunnskapsmålet som sier at kandidaten skal kjenne til sentrale religioner og livssyn i Norge og den betydningen de har for elevene. Dette kapitlet behandler sju religioner og en sekulær livssynstradisjon og legger særlig vekt på temaer som barn, unge og oppdragelse – og dermed også 5

forord

mangfold, praksis og etikk og møtet med skolen. Ferdighetsmålet om at kandidaten skal kunne begrunne, formidle og bruke dokumenter om menneskerettigheter og barns rettigheter, er tematisert i kapittel 2 sammen med skolens eget regelverk. Målsettingen om at kandidaten skal kunne ivareta livssynsmangfold i samarbeid med elever og foreldre, tas opp i kapitlene 3 og 5. Den generelle kompetansen som kandidaten skal tilegne seg i første syklus i modulen for religion, livssyn og etikk, handler om å ha kunnskap om og kunne drøfte didaktiske konsekvenser, utfordringer og muligheter i en skole preget av språklig, kulturelt og religiøst mangfold. Denne kompetansen kan en finne stoff til å oppøve i hele boka, og ikke minst i arbeidet med oppgavene fra skolehverdagen og læreryrket. Vi vil særlig takke representanter for religionene og livssynene som vi har snakket med, og som har uttalt seg i boka. Ellers vil vi takke alle som har gitt innspill og synspunkter på tekstene våre – grunnskolelærere, kolleger på universitetet og studenter. En stor takk går også til vår dyktige og oppmuntrende forlagsredaktør Mary-Ann Hjemdal. Kristiansand, mai 2018 Helje Kringlebotn Sødal, Hans Hodne, Pål Repstad og Inger Margrethe Tallaksen

Innhold Forord......................................................................................................................... 5 Kapittel 1 Religion og livssyn i Norge – skolens kontekst ................................................ 13 Pål Repstad og Helje Kringlebotn Sødal Hva er religion? ........................................................................................................ 15 Livssyn eller religion? .............................................................................................. 17 Livstolkning ............................................................................................................... 18 Oversikt over religioner og livssyn i Norge ......................................................... 19 Sekularisering og religiøs individualisering ......................................................... 23 Ikke bare sekularisering .......................................................................................... 27 Økte motsetninger? ................................................................................................ 29 Religion og medier ................................................................................................... 31 Religion og region .................................................................................................... 33 Religion, klasse og utdanning ................................................................................ 35 Religion og alder ...................................................................................................... 36 Religion og kjønn ...................................................................................................... 38 Kompleksitet ............................................................................................................. 40 Kapittel 2 Religion, livssyn og regelverk .............................................................................. 41 Helje Kringlebotn Sødal og Inger Margrethe Tallaksen Menneskerettigheter og trosfrihet ....................................................................... 41 Oppdragermandat ................................................................................................... 44 Barn og trosfrihet ..................................................................................................... 46 Opplæringsloven ..................................................................................................... 50 Fritaksparagrafen ..................................................................................................... 60

INNHOLD

Overordnet del av læreplanen ............................................................................... 70 Avveininger og skjønn ............................................................................................. 74 Kapittel 3 Lærerens møte med religions- og livssynsmangfoldet ................................. 76 Hans Hodne Strategier i møte med religion og livssyn blant elevene ................................... 77 Lærerens holdninger ............................................................................................... 80 Lærerens egen livstolkning .................................................................................... 96 «Kjøreregler» ............................................................................................................ 98 Kapittel 4 Religioner og livssyn i skolehverdagen .............................................................. 101 Helje Kringlebotn Sødal Mange typer mangfold ........................................................................................... 102 Diasporareligion ....................................................................................................... 105 Innenfra eller utenfra? ............................................................................................ 106 Livsmestring, religion og livssyn ........................................................................... 107 Kristendommen ........................................................................................................ 111 Helje Kringlebotn Sødal Kristendom i Norge ................................................................................................. 112 Kristne og skolen ..................................................................................................... 113 Historie ...................................................................................................................... 115 Skrifter ....................................................................................................................... 116 Tro ............................................................................................................................... 117 Etikk ............................................................................................................................ 119 Retninger ................................................................................................................... 121 Hverdag og fest ........................................................................................................ 126 Barn og unge ............................................................................................................. 133 Å komme i kontakt .................................................................................................. 135 Islam ........................................................................................................................... 136 Hans Hodne Retninger ................................................................................................................... 136 Islam i Norge ............................................................................................................ 137 Muslimer og skolen ................................................................................................. 139 Historie ...................................................................................................................... 146 Hellige skrifter .......................................................................................................... 147

INNHOLD

Tro ............................................................................................................................... 149 Etikk ............................................................................................................................ 151 Hverdag og fest ........................................................................................................ 152 Barn og unge ............................................................................................................. 160 Å komme i kontakt .................................................................................................. 161 Jødedommen ............................................................................................................. 162 Helje Kringlebotn Sødal Jødedom i Norge ...................................................................................................... 163 Jøder og skolen ......................................................................................................... 164 Historie ...................................................................................................................... 165 Fortellinger og skrifter ............................................................................................. 166 Tro ............................................................................................................................... 167 Etikk ............................................................................................................................ 168 Hverdag og fest ........................................................................................................ 169 Retninger ................................................................................................................... 178 Barn og unge ............................................................................................................. 179 Antisemittisme ........................................................................................................ 180 Å komme i kontakt .................................................................................................. 182 Hinduismen ............................................................................................................... 184 Hans Hodne Retninger ................................................................................................................... 184 Hinduisme i Norge ................................................................................................... 185 Hinduer og skolen .................................................................................................... 186 Historie ...................................................................................................................... 187 Hellige skrifter .......................................................................................................... 188 Tro ............................................................................................................................... 189 Etikk ............................................................................................................................ 192 Hverdag og fest ........................................................................................................ 193 Barn og unge ............................................................................................................. 197 Å komme i kontakt .................................................................................................. 198 Buddhismen ............................................................................................................... 199 Helje Kringlebotn Sødal Buddhisme i Norge .................................................................................................. 199 Buddhister og skolen ............................................................................................... 201 Historie ...................................................................................................................... 202 Fortellinger og skrifter ............................................................................................. 203

INNHOLD

Tro ............................................................................................................................... 205 Etikk ............................................................................................................................ 207 Hverdag og fest ........................................................................................................ 208 Retninger ................................................................................................................... 213 Barn og unge ............................................................................................................. 214 Å komme i kontakt .................................................................................................. 216 Sikhismen .................................................................................................................. 217 Inger Margrethe Tallaksen Sikhisme i Norge ...................................................................................................... 217 Sikher og skolen ....................................................................................................... 218 Historie ...................................................................................................................... 219 Fortellinger og skrifter ............................................................................................. 220 Tro ............................................................................................................................... 221 Etikk ............................................................................................................................ 222 Hverdag og fest ........................................................................................................ 223 Mangfold ................................................................................................................... 227 Barn og unge ............................................................................................................. 227 Å komme i kontakt .................................................................................................. 228 Jehovas vitner ........................................................................................................... 229 Helje Kringlebotn Sødal Jehovas vitner i Norge ............................................................................................. 230 Jehovas vitner og skolen ......................................................................................... 231 Historie ...................................................................................................................... 234 Skrifter ....................................................................................................................... 234 Tro ............................................................................................................................... 235 Etikk ............................................................................................................................ 236 Hverdag og fest ........................................................................................................ 240 Barn og unge ............................................................................................................. 246 Å komme i kontakt .................................................................................................. 247 Livssynshumanisme ................................................................................................. 248 Helje Kringlebotn Sødal Livssynshumanisme i Norge .................................................................................. 249 Livssynshumanister og skolen ............................................................................... 251 Historie ...................................................................................................................... 254 Fortellinger og skrifter ............................................................................................. 255 Standpunkter ............................................................................................................ 256

INNHOLD

Etikk ............................................................................................................................ 259 Hverdag og fest ........................................................................................................ 260 Barn og unge ............................................................................................................. 265 Å komme i kontakt .................................................................................................. 266 Uenighetsfellesskap ................................................................................................. 267 Helje Kringlebotn Sødal Kapittel 5 Skolemiljø, kultur og livssyn ................................................................................. 270 Helje Kringlebotn Sødal Religion i årshjulet ................................................................................................... 271 Høytidsmarkering og skolen .................................................................................. 272 Skolegudstjenester .................................................................................................. 275 Når noen dør ............................................................................................................. 280 Sanger med religiøst innhold ................................................................................. 284 Religiøse symboler .................................................................................................. 288 Lokaler til livssynsutøvelse ..................................................................................... 291 Informasjon om livssynsaktiviteter ...................................................................... 294 Viktige vurderinger .................................................................................................. 297 Kapittel 6 Religion og norsk skole, før og nå ....................................................................... 298 Helje Kringlebotn Sødal De lange linjene ........................................................................................................ 298 Før 1800: Kirkelig undervisningsmonopol .......................................................... 299 1800-tallet: Kirkeskolen møter moderniteten .................................................... 302 1900-tallet: Økende sekularisering og pluralisering ......................................... 308 Etter tusenårsskiftet: Mangfoldsskolen ............................................................... 316 Friskoler, sekularisering og menneskerettigheter .............................................. 317 Før og nå .................................................................................................................... 322 Kapittel 7 Religion, fundamentalisme og radikalisering – utfordringer for skolen .... 324 Helje Kringlebotn Sødal Fundamentalisme – flertydighet og definisjon ................................................... 325 Begrepshistorie ........................................................................................................ 327 Former for fundamentalisme ................................................................................. 328

INNHOLD

Radikalisering – flertydighet og definisjon .......................................................... 329 Radikalisering og ekstremisme i skolen ............................................................... 331 Prosesser, typer og kjennetegn ............................................................................. 333 Forebygging og ressurser ....................................................................................... 338 Jeg er bekymret, hva gjør jeg nå? .......................................................................... 341 Litteratur .................................................................................................................. 342 Stikkordregister ...................................................................................................... 355

Kapittel 1

Religion og livssyn i Norge – skolens kontekst Pål Repstad og Helje Kringlebotn Sødal

Som lærer vil du ofte stå overfor elever med forskjellig bakgrunn – for eksempel muslimer, buddhister, kristne og mange som ikke ser på seg selv som religiøse. Noen av de eldste elevene har gjort seg opp selvstendige meninger og tatt standpunkt for eller imot en religion eller et livssyn. De kan ha sluttet seg til det familien står for, eller de kan være i opposisjon til det de hører om religion hjemme. Mange av de yngste elevene er preget av foreldrenes livssyn uten å ha tenkt så mye over dette selv. Uavhengig av alder vil de som kommer fra religiøst aktive hjem, statistisk sett være i mindretall i skolen. Det betyr også at religion og religiøsitet vil virke fremmed for mange i skolesamfunnet. Statistisk er flertallet av elevene (og lærerne) sjelden eller aldri med på religiøse aktiviteter hjemme eller i en menighet, de er lite fortrolige med religiøse ritualer, og de kjenner seg kanskje heller ikke så godt igjen i noen av de store verdensreligionene. Samtidig er det slik at religion og livssyn kommer inn i skolen på flere måter gjennom elever og foresatte. For det mindretallet som aktivt utøver tro hjemme i hverdagen og sammen med andre i et religiøst fellesskap, er dette ikke bare en viktig del av livet, men den aller viktigste. Dette kan få konsekvenser for skolen. Selv om det er store geografiske variasjoner, er det på mange skoler ikke selvsagt at alle elevene kan spise hva som helst, gå med hvilke som helst klær, eller delta i hvilken som helst aktivitet på skolen – av livssynsmessige årsaker. Som følge av økt mangfold er religion 13

pål repstad og helje kringlebotn sødal

og livssyn på noen måter blitt et mer sentralt tema i skole og samfunn enn før, også blant barn og unge. Alle lærere trenger kunnskap om religioner og livssyn for å kunne realisere skolens formål og verdier, og for å kunne møte elever og foresatte med ulik livssynsbakgrunn med respekt, inkludering og tillit. Skolens formål er blant annet knyttet til verdier fra religiøse og livssynsmessige tradisjoner. Kristen og humanistisk arv og menneskerettighetene er nevnt spesielt (opplæringsloven § 1-1). Opplæringen skal ifølge samme paragraf skje i samarbeid og forståelse med hjemmet. Foreldresamarbeid om livssynsspørsmål er selvsagt inkludert i dette, og for noen foreldre er slike spørsmål viktigere enn alle andre spørsmål. Opplæringsloven pålegger skolen å møte elevenes og foreldrenes religiøse og filosofiske overbevisninger med respekt (§ 2-3a). I samsvar med dette understreker den overordnede delen av læreplanen skolens ansvar for å ivareta og inkludere alle elever uavhengig av kulturell og livssynsmessig bakgrunn. Skolen har spesielle muligheter for å samhandle og skape respekt på tvers av ulikheter, og for å bygge ned fordommer og fiendebilder. Her møtes elever og lærere som tenker og tror forskjellig, og som skal arbeide for å realisere felles mål. På fritiden velger vi venner, i skolen blir elevene satt sammen av andre. I media møter vi religiøse grupper, i skolen møter vi individer som er religiøse eller ikke-religiøse. De gir tro og livssyn et ansikt. Denne boken formidler kunnskap som forbereder lærere på å ivareta livssynsmangfoldet i samarbeid med elever og foreldre. Vi gir også konkretiseringer og oppgaver som kan gi hjelp til å oppøve ferdigheter i å drøfte valg, begrunnelser og konsekvenser, utfordringer og muligheter i en skole preget av livssynsmangfold. Første kapittel omhandler livssynssituasjonen i Norge nå. Sentrale begreper blir definert, men vi starter med to eksempler som kan vise hvordan religion og livssyn kommer på agendaen i skolehverdagen. I slike situasjoner trenger alle lærere religions- og livssynskunnskap: En barneskole i Stavanger ønsket å arrangere en inkluderende juleavslutning og utløste en heftig mediedebatt om julemarkering med måten de la opp markeringen på: Ordet juleavslutning ble byttet ut med desembersamling, ordene jul og nisse ble byttet ut med såkalte nøytrale ord i de tradisjonelle julesangene, og

kapittel 1: religion og livssyn i norge – skolens kontekst

elevene ble anbefalt å nynne «Deilig er jorden» istedenfor å synge den religiøse teksten. «Noen som ikke ønsker julebudskapet, ville oppfatte det som støtende at ordet jul inngår», uttalte rektor i en pressemelding (NTB 15.12.2016). På en barneskole i Narvik reagerte foreldre med læstadiansk bakgrunn mot en skoleopptreden med innslag av dans. Noen av elevene fra de læstadianske familiene hadde fritak for alle former for dans, andre bare for pardans. Disse elevene utgjorde knapt 19 prosent av skolens elever (Nordlys 4.2.2011). (Læstadianerne tilhører en konservativ, kristen kultur- og vekkelsesbevegelse som særlig er utbredt på Nordkalotten, se s. 122.)

Oppgaver Ta utgangspunkt i eksemplene ovenfor. 1. Hvordan vurderer dere Stavanger-skolens opplegg? Legg vekt på begrunnelser og drøfting av alternativer. 2. Hvordan ville dere ha arbeidet med læreplanens kompetansemål om dans i kroppsøving på en barneskole med mange elever fra læstadianske familier? 3. På ungdomstrinnet skal elevene ifølge læreplanen trene på og utøve danser fra ungdomskulturer, og de skal skape enkle dansekomposisjoner. Hvordan ville dere ha lagt opp undervisningen om dette kompetanse målet hvis det var læstadianske elever eller elever med annen religiøs bakgrunn som var imot slike former for dans i klassen?

Hva er religion? Selv om mennesker til alle tider har diskutert religiøse spørsmål, er fagfolk uenige om hva religion er, og hvordan det bør defineres. Noen knytter religion til et trosinnhold og slår for eksempel fast at religion er tro på en eller flere guder, eller mer åpent, å tro på noe transcendent. Å transcendere betyr å overskride eller gå ut over. Religionen går ut over det menneskene kan erfare med sansene og gripe med fornuften. Andre definisjoner handler om hvordan religion fungerer. De sier for eksempel at religion er det som gir livet mening, gir trygghet eller hjelp til livsmestring, kanskje særlig i 15

pål repstad og helje kringlebotn sødal

møte med vanskelige utfordringer som lidelse eller død. Enkelt sagt handler noen definisjoner om hva religion er (substansielle definisjoner), andre om hva religion gjør (funksjonelle definisjoner). Når religion defineres substansielt som tro på noe transcendent, ligger vekten på trosinnholdet og det kognitive, men dette passer dårlig på noen religioner og kan bli for snevert. Religiøse forestillinger gjennomsyrer hele tilværelsen for mange, og praktiske anliggender som klær og mat kan være religiøst bestemt. Religion er altså mer enn et spørsmål om det er en eller flere guder, og hvordan menneskene bør behandle dem. Når religion defineres funksjonelt, ligger vekten på det religion gjør eller bidrar til. Dette kan lett bli for vidt, slik at det er vanskelig å trekke grensene for hva som er religiøst. Et sekulært (verdslig) livssyn eller en sterk fotballinteresse kan gi livet mening, men er det dermed religion? En så vid definisjon passer dårlig med hvordan vi bruker begrepet religion i dagligtalen og i forbindelse med skolen. Ingen definisjon er perfekt, og i denne boken har vi valgt en substansiell, men nokså vid definisjon: «Religion er kommunikasjon med overnaturlige vesener» (Gilhus og Mikaelsson 2007: 10). Kommunikasjon omfatter både tro, fortellinger, etikk, praksis, symboler og andre materielle uttrykk. Overnaturlige vesener kan være guder, men også upersonlige makter og krefter fra en virkelighet som vitenskapen ikke kan verifisere. Annerledes sagt refererer religion i denne boken til tro på makter og ordninger som overskrider den sansbare virkeligheten, og som menneskene kjenner seg bundet til og forpliktet på å innrette livet etter (jf. Eidhamar 2004a: 12). Religioner er sammensatte størrelser, og noen religionsforskere beskriver dem med fire grunnleggende kjennetegn: Religion handler om tilslutning til et fellesskap og til en tro/lære, om å la denne troen få betydning for handlinger, og om å ha opplevelser (Kværne 2016). Religionen har også materielle uttrykk som hellige hus og steder, kunst, mat og lære. De religiøse fortellingene er ikke minst relevant for skolen.1 Religionene legger forskjellig vekt på de momentene vi nå har nevnt, men alle vil i større eller mindre grad være representert. I norsk sammenheng betyr de religiøse fellesskapene statistisk mindre enn før for mange som står tilsluttet kristne 1

Jf. N. Smarts sju dimensjoner (Smart 1985).

kapittel 1: religion og livssyn i norge – skolens kontekst

trossamfunn, og forskere snakker om religiøs individualisering som gir seg utslag i mindre kirkegang. Et flertall i befolkningen sier seg enig i at det er mulig å være en god kristen uten å gå til kirke eller på religiøse møter (Botvar og Schmidt 2010, kapittel 1 og 12). Samtidig er den fellesskap veldig viktig for andre: Det er nesten utenkelig at et Jehovas vitne ikke vil bry seg om å gå i Rikets sal, eller at en praktiserende katolikk aldri vil gå til messe (gudstjeneste). Lærere kan ha nytte av å kjenne til disse trekkene ved religion for å forstå det sammensatte i religionene og variasjonen innenfor og mellom dem, og for å kunne snakke om religion på en mer presis måte. Elevene vil på sin side ha forskjellige forutsetninger for å forholde seg til dem. Dette vil være avhengig av alder og modenhet, og om hvordan elevene har møtt religion. Mens alle uavhengig av alder kan være med i et fellesskap og gjøre erfaringer der, er det læremessige mer krevende for de yngste elevene som ofte er mer opptatt av det narrative, religionenes fortellinger, enn av spørsmål om hva som er rett lære. Kunnskap om hva religion er har en plass i skolen og KRLE-faget gjennom flere kompetansemål, men elevene skal ikke utføre ritualer, og klassen er ikke et trosfellesskap der elevene gjør religiøse erfaringer.

Livssyn eller religion? Livssyn er et nyere begrep enn religion, men begge dreier seg om meningssøking. Religioner og livssyn svarer på mange av de samme spørsmålene, men religion er mest omfattende. Livssynene handler om virkelighetsforståelse, menneskesyn og etikk, som ofte kalles livssynskomponentene. Et livssyn svarer på hva som er virkelig, hva et menneske er, og hvordan det bør leve. Det gjør også religionene, men de retter seg mot flere sider ved livet slik de sju dimensjonene ovenfor viste. Livssyn svarer på spørsmål om livssynskomponentene uten å gi transcendente forklaringer og begrunnelser. De har en tydelig kognitiv orientering og er gjerne mer individuelt enn kollektivt orienterte. Religionene svarer på spørsmål om livssynskomponentene med henvisninger til både det menneskelige erfaringsområdet og til forhold som går ut over det, og de har gjerne en sterkere fellesskapstendens enn sekulære livssyn. Derfor er det ofte hensiktsmessig å skille mellom 17

pål repstad og helje kringlebotn sødal

sekulære (verdslige, ikke-religiøse) livssyn på den ene siden og religioner på den andre siden. I denne boken skiller vi mellom religioner og livssyn når det er hensiktsmessig å fremheve forskjeller mellom dem. Ellers brukes livssyn som en samlebetegnelse for sekulære livssyn og religioner.

Livstolkning Livstolkning er et enda nyere beslektet begrep, men er ikke er knyttet til ett bestemt livssyn. Betydningen ligger i selve ordet, livstolkning handler om å tolke livet, finne mening og forstå erfaringer. Begrepet forutsetter at mennesket er opptatt av livsspørsmål, det vil si spørsmål om grunnleggende vilkår for mennesket og tilværelsen. De kan dreie seg om liv og død, ansvar og skyld, lidelse, kjærlighet, redsel, trygghet, ensomhet og fellesskap, sannhet og så videre. Denne boken bygger på en slik forutsetning, og vi mener at livstolkning er et fellesmenneskelig anliggende. Alle har en livstolkning, uavhengig av livssynstilhørighet, men religioner og livssyn er meningssammenhenger som livstolkningen ofte foregår innenfor. Livstolkning er en prosess som starter tidlig, og som ingen blir ferdig med. Elevene er kommet et stykke på vei med livstolkningen sin. De foresatte og lærerne har flere erfaringer, noe som virker inn på livstolkningen deres. Når mennesker gjør nye erfaringer, tilegner seg ny kunnskap og utvik ler nye relasjoner, kan innholdet i livstolkningen bli justert eller korrigert. Livstolkningen kan være mer eller mindre systematisk, mer eller mindre gjennomtenkt, og følgelig mer eller mindre åpen for endring. Hvis noen forlater et livssyn til fordel for et annet, skjer det et brudd i livstolkningen. En hindu som blir humanetiker, skifter for eksempel ut den meningssammenhengen livstolkningen skjer innenfor. Mange forblir innenfor det samme livssynet livet ut, men justerer og nyanserer svar på livsspørsmålene. Når skolen bygger på visse verdier og formidler kunnskap om flere livssyn, er den med på å gi elevene «input» til livstolkningsprosessen. Samtidig er det foreldrene som har rett til å bestemme over barnas livssynsmessige oppdragelse frem til den religiøse myndighetsalderen som i Norge er 15 år. Skolen skal ikke fremme livstolkning knyttet til ett livssyn slik den skulle tidligere. Da sa loven at skolen skulle være med på å gi elevene «en kristen oppdragelse» (se videre kapittel 2). 18

kapittel 1: religion og livssyn i norge – skolens kontekst

Oppgave Hvordan kan elevenes tro og livstolkning komme til uttrykk på skolen?

Oversikt over religioner og livssyn i Norge Historisk har én religion vært så godt som enerådende i Norge: først norrøn religion, så katolsk kristendom og til sist luthersk kristendom. I nordområdene dominerte tradisjonell samisk religion frem til 1700-tallet da lutherske misjonærer gradvis kristnet Sameland. Det har selvsagt vært lokale variasjoner og andre forskjeller innen den hegemoniske religionen, men Norge kunne uansett regnes som et homogent eller enhetlig land religiøst sett. Den første formen for religiøst mangfold i stort omfang oppsto på midten av 1800-tallet og skjedde på to plan innenfor kristendommen. For det første etablerte flere frikirker seg da, og for det andre vokste det omtrent samtidig frem sterke lekmannsbevegelser innenfor statskirken. En annen form for religiøst mangfold oppsto da det ble lovlig for flere enn kristne å etablere menigheter, og representanter fra flere religioner kom til landet i så stort antall at de hadde kapasitet til å starte egne menigheter. Først ute var jødene som stiftet Det Mosaiske Trossamfund i Oslo på slutten av 1800-tallet. Denne formen for religiøs pluralisme fikk likevel først stor utbredelse fra omkring 1970 da innvandringen fra land utenfor Vesten skjøt fart. Etter dette etablerte flere verdensreligioner seg, særlig i Oslo og andre store byer. Norge fikk sitt første sekulære livssynssamfunn, HumanEtisk Forbund, i 1956. Utviklingen frem mot dagens livssynspluralistiske samfunn har gått raskt og har fått store konsekvenser for samfunnet og dermed også for skolen. Den har gått fra å være en kristen institusjon til å bli en mangfoldsskole, slik kapittel 6 viser. En egen paragraf om religionsfrihet ble tatt inn i Grunnloven i 1964. Få år senere fikk registrerte religions- og livssynssamfunn lovfestet rett til økonomisk støtte fra staten omtrent på linje med Den norske kirke. Kombinert med muligheten for å gi skattefrie gaver inntil et visst beløp er dette en ordning som viser at staten støtter og verdsetter forskjellige former for livssynsvirksomhet. Skolens verdigrunnlag reflekterer det samme. 19

r 1.1

pål repstad og helje kringlebotn sødal

Mer enn 17 prosent i Norge er innvandrere eller norskfødte barn av innvandrere, og for tiden er det innvandrerne som står for nesten hele befolkningsveksten.2 Innvandringen påvirker også religionssituasjonen, men det er en feilslutning å tro at nesten alle som kommer hit, er muslimer slik mediebildet av og til kan gi inntrykk av. Innvandrerne har en sammensatt livssynsbakgrunn. Litt under halvparten, 49 prosent, kommer fra europeiske land der kristendommen er majoritetsreligion. Enkelte av dem er aktive kristne, andre er sekulariserte. Polakkene, som utgjør den største innvandrergruppen til Norge, er vanligvis katolikker. Innvandrerne fra Afrika og Asia er litt færre enn de europeiske (47 prosent). Mange av dem er muslimer, noen er kristne eller tilhører andre religioner. Sammenlignet med de europeiske innvandrerne er færre innvandrere fra disse verdensdelene sekulariserte. Somalierne utgjorde den fjerde største innvandrergruppen i Norge i 2017. Islam er statsreligion i Somalia med svært høy tilslutning. Lærere bør tenke nyansert om livssynsbakgrunnen til elever med innvandrerbakgrunn. Den vil være mangfoldig. Det er heller ikke mulig å slutte fra geografi til religion. I land med en sterk majoritetsreligion er det også religiøse minoriteter. Syrerne har for eksempel utgjort en stor innvandrergruppe siden borgerkrigen startet i 2011. De fleste syrere er sunnimuslimer, men noen syriske flyktninger tilhører andre religioner, deriblant kristendommen. Kristendommen er fremdeles den store majoritetsreligionen i Norge. Mer enn tre av fire nordmenn er medlemmer i et kristent trossamfunn. Omkring 70 prosent står tilsluttet Den norske kirke, mens mer enn 6 prosent av befolkningen er medlemmer i andre kristne trossamfunn. Over 5 prosent av befolkningen er tilsluttet andre religioner enn kristendommen eller et sekulært livssyn. Sistnevnte teller knapt 1,8 prosent. Andelen av befolkningen som ikke tilhører noe tros- eller livssynssamfunn har økt, og utgjør nå omkring 13 prosent.

https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvbef/aar/2017-03-02, lest 19.4.18.

kapittel 1: religion og livssyn i norge â&#x20AC;&#x201C; skolens kontekst

Kristendom

Uten medlemskap

Andre religioner enn kristendommen

SekulĂŚre livssyn

Figur 1.1 Gruppeinndeling etter medlemskap.

pål repstad og helje kringlebotn sødal

Figur 1.2 gir en noe mer detaljert oversikt over det kristne mangfoldet og viser trossamfunn utenfor Den norske kirke som har mer enn 3000 medlemmer (SSB 2017). Det er særlig Den romersk-katolske kirke og Den ortodokse kirke som har vokst de siste årene på grunn av innvandring. Samtidig er det mange kristne innvandrere som ikke registrerer seg. Dermed er antall nordmenn med kristen bakgrunn i Norge, ikke minst katolsk, høyere enn statistikken viser.

eni

her sk)

ling en

Sve ns

ka M

arg are

tafö

rsa m

Pin s

ni irke

(lut

ghe

ter

rge No

itne stk

ova sv Me

tod i

Jeh

rge

n jon

skir

ken

sam tist

Mis

bap

rsk e t no

fun

nn mfu

kirk e

kirk esa

lske

t ev ang elis

k-lu t

me n ro De

her ske

kat o

rsk -

rto

dok se k

irke

Chu rch De

tian

dC hris

sta

Bru n

nE van gel is

k Lu

the

rsk e

Frik i

ling er

rsa m

nne

ke f o

mfu tsa ntis

eva nge lis

frie

Ad ve

rke

160 000 150 000 140 000 130 000 120 000 110 000 100 000 90 000 80 000 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0

Figur 1.2 Tilhørighet i kristne trossamfunn utenfor Den norske kirke som har mer enn 3000 medlemmer (SSB 2017).

kapittel 1: religion og livssyn i norge – skolens kontekst

Figur 1.3 gir oversikt over de fleste andre religions- og livssynssamfunnene i Norge. 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0

Baha'i Buddhisme Hinduisme

Islam

Jødedom Sikhisme

Livssyn

Figur 1.3 Tilhørighet i andre religioner enn kristendommen og livssynssamfunn i Norge (SSB 2017).

Religionene ovenfor, og særlig islam, har vokst de siste fem årene. Det samme gjelder for sekulære livssyn. Unntaket er jødedommen som har gått ned med et par prosent. De faktiske tallene er høyere enn figuren viser for de fleste religionenes vedkommende siden mange innvandrere velger ikke å registrere seg. Det finnes ikke statistikk over forskjellige retninger innenfor religionene som er nevnt i figur 1.3.

Sekularisering og religiøs individualisering Avsnittet over har vist at nordmenn flest står tilsluttet et trossamfunn. Slike tall sier likevel lite om religiøst engasjement på individnivå og religionens posisjon i samfunnsinstitusjonene og kulturlivet. Til tross for høye medlemstall vil mange karakterisere Norge som et sekulært land. I hvilken grad stemmer det? Svaret avhenger blant annet av hvordan begrepet sekularisering forstås. Ifølge en enkel ordbokdefinisjon betyr det verdsliggjøring (ordnett.no). I dagligtalen brukes sekularisering ofte om det at folk flest og samfunnet er blitt mindre religiøse. I religionssosiologien, fagfeltet som 23

pål repstad og helje kringlebotn sødal

studerer forholdet mellom religion og samfunn, brukes begrepet mer presist, men på forskjellige måter av forskerne. I denne boken knytter vi an til religionssosiologen José Casanova som beskriver sekularisering på tre nivåer (Casanova 1994, jf. Botvar og Schmidt 2010). For det første mener Casanova at sekularisering kan handle om at sektorer i samfunnet løsriver seg fra religion og blir skilt fra den (differensiering). For det andre kan sekularisering gå ut på at folk har mindre religiøs tro og lavere aktivitet, og for det tredje kan det innebære at religion blir henvist til privatlivet.

Sekularisering gjennom skiller Tidligere var religion innvevd i samfunnslivet for øvrig. Mange av de viktigste institusjonene bygde på kristendommen og hadde som formål å fremme kristen tro og etikk. Religionen ga sentrale begrunnelser for politisk makt og samfunnets lover. Den var viktig i barneoppdragelsen, preget kulturlivet og ga folk rammer for å tolke eget liv og historiske hendelser. Prestene var embetsmenn, og alle andre embetsmenn måtte også være tilsluttet statskirken. Å stille seg utenfor den kristne religion, var å stille seg utenfor samfunnet. Fra 1800-tallet av har religion fått gradvis mindre innflytelse over utdanning, politikk og kunst. Skolen har ikke lenger formelle bånd til Den norske kirke, politikere har ikke plikt til å tilhøre en bestemt religion, og statskirken er opphevet – for å gi noen eksempler. Religionsforskere er enige i at denne formen for sekularisering er tydelig i Norge, som i andre deler av den vestlige kulturkretsen. Det betyr selvsagt ikke at institusjonene og individene må være like mye eller lite sekulariserte. Enkeltmennesker kan være sterkt religiøse i sekulariserte samfunn, og institusjonell differensiering fører ikke nødvendigvis til sekularisering på individnivå. Skolen er blitt sekularisert i den forstand at den er fristilt fra religionssamfunnene, men den er ikke sekularisert i betydningen at religion ikke forekommer som lærestoff, gjennom elever og foresatte og i skolens samlede virksomhet.

Sekularisering som svekket tro og trosutøvelse Mye statistikk tyder på at nordmenn tror mindre nå enn før, og at de sjeldnere utøver tro. Dette har også konsekvenser for skolen der religion er fjernere fra mange elevers (og læreres) liv og hverdag enn tidligere. Med24

kapittel 1: religion og livssyn i norge – skolens kontekst

lemskap i trossamfunn sier noe om dette: I 1875 var 31 personer i Norge registrert under rubrikken «intet trossamfunn». I 1960 var omkring en halv prosent av befolkningen ikke medlem av noe trossamfunn, og mer enn femti år senere lå anslag over det samme på noe over 12 prosent (NOU 2013:1: 49). I 1970 var omkring 94 prosent av befolkningen medlemmer i Den norske kirke, mens knapt 72 prosent var det i 2017. Å være religiøs er ikke det samme som å være registrert som medlem i et trossamfunn. Likevel er det rimelig å anta at formell oppslutning gir en viss indikasjon på holdning til religion. Den som tar sterkt avstand fra et bestemt trossamfunn, vil neppe ønske å stå som medlem der og bidra til å finansiere virksomheten når det knapt vil få samfunnsmessige konsekvenser å melde seg ut. Selv om det finnes mye religionsstatistikk, er det vanskelig å si noe entydig om tilbakegangen av individuell tro og praksis. Det er ikke lett å formidle religiøs overbevisning gjennom spørreskjemaer, og det er enkelt å feiltolke svarene slik at nyanser forsvinner. Gudstjenestedeltagelse og det å bruke kirkelige ritualer som nattverd, dåp, konfirmasjon, vigsel og begravelse kan imidlertid måles. Andelen av befolkningen som deltar i slike ritualer, har gått svakt ned gjennom mange år. Kirkelig gravferd har mest stabil oppslutning med nesten ni av ti gravferder i regi av Den norske kirke. Nedgangen er sterkere for dåp og konfirmasjon, men fremdeles blir over halvdelen av de aktuelle årskullene døpt og konfirmert (Kirken i tall 2017). I en gjennomsnittsklasse har dermed et flertall av elevene en formell kristen tilhørighet. Noen har benyttet seg av det kristne trosopplærings tilbudet eller andre kristne barne- og ungdomstilbud. På ungdomstrinnet har mange dessuten fått noe kristen opplæring og en viss fortrolighet til kirken og gudstjenesten gjennom konfirmasjonsundervisningen. Deltagelsen er generelt høyere i innvandrermenigheter, både kristne og muslimske. Dessuten kan religion utøves i uorganiserte former, og individuell tro kan bestå av elementer fra flere tradisjoner. Dette gjør den vanskelig å måle, slik det er tilfellet med alternativ spiritualitet eller nyreligiøsitet. Mediene kan også ha religiøs betydning for mange, og for eksempel hører over 600 000 nordmenn på minst én radioandakt i uka (Lundby og Gresaker 2015: 72). For grunnskoleelever vil religiøse nettsider og filmer som tematiserer religion, være viktigere i så måte. 25

pål repstad og helje kringlebotn sødal

Ser en mange religionsundersøkelser under ett, tyder mye på at sekularisering på individnivå har tiltatt. På den ene siden har folk gjennomsnittlig mindre religiøs tro enn før og utøver den sjeldnere. På den andre siden er blant annet innvandring fra andre kulturer og land med på å gjøre bildet mer sammensatt. Selv om andelen som ikke tror har økt, og andelen som ber går ned, kan et klart flertall av befolkningen karakteriseres som mer eller mindre troende (Botvar 2010: 15). Vi kan heller ikke uten videre hevde at det er en entydig nedgang i religiøst engasjement blant unge (Høeg 2017). Det finnes lite statistikk for barn under 15 år, som er den religiøse myndighetsalderen i Norge.

Sekularisering som privatisering og religiøs individualisering Sekularisering kan handle om at religion får mindre plass i offentligheten og blir henvist til privatsfæren. I religionssosiologien ble ordet privatreligiøs lenge brukt om mennesker som regnet religion som en personlig og privat sak i den forstand at de sjelden snakket om dette offentlig, og sjelden eller aldri utøvde tro sammen med andre. Blant folk flest ble det også regnet som brudd på god folkeskikk å drive aktiv og pågående misjo nering for egen religion. Slik tenker fortsatt mange, men i møte med et økende religionsmangfold er det vanligere enn før å snakke om religion i flere sammenhenger. Religion fikk uansett mindre plass i offentligheten i Norge på 1900-tallet, og i 1980-årene trodde mange forskere internasjonalt at religion bare ville bli mer og mer privatisert. Hvis religion blir individualisert og privatisert, blir den gjerne også deregulert. Dette betyr at den ikke primært styres av etablerte trosoppfatninger og religiøse autoriteter. Isteden tror folk på sin egen måte og velger sin egen «trosvei». En slik individualisering av religion og livssyn behøver ikke nødvendigvis å bety sekularisering. Den kan godt gå sammen med en religiøs blomstring, men «blomstene» er forskjellige og vokser fritt. Valgfrihet er en sentral verdi i Norge, men ingen former livssynet sitt alene og «innenfra». Alle påvirkes av omgivelsene, og i dagens komplekse kultur- og livssynsituasjon vil mange barn og unge få livssynsmessige impulser fra flere hold. Dette kan føre til religiøs individualisering og pri26

kapittel 1: religion og livssyn i norge – skolens kontekst

vatisering, men behøver ikke gjøre det. Hvis de organiserte fellesskapene fortsetter å svekkes, er det et åpent spørsmål hvor lenge folk flest vil stå tilsluttet et trossamfunn. De religiøse fellesskapene og ritualene som skjer der, er svært viktige for formidling av religiøse tradisjoner ned gjennom generasjonene. Sammenlignet med for noen tiår siden vil derfor mange elever ha mindre personlig kjennskap til religion og et mer mediestyrt bilde av dette enn elevene hadde før.

Ikke bare sekularisering Tendensen til livssynsprivatisering er sterk, men ikke enerådende. Religion og livssyn kan spille en rolle i politiske debatter, mediene tematiserer dette på forskjellige måter, og religiøse ledere tar offentlig stilling til alt fra tradisjonelle hjertesaker som abort og formålsparagrafer til klima- og miljøspørsmål, flyktningpolitikk og spørsmål om rettferdig fordeling.3 Representanter for andre religioner enn kristendommen er også med på å gjøre religion mer synlig i offentligheten, blant annet fordi mange av dem har en mindre privatisert religionsutøvelse enn gjennomsnittsbefolkningen. Ei jente som går med hijab på skolen vil for eksempel umiddelbart bli identifisert som muslim, mens en gutt med turban vil bli regnet som sikh. Samtidig bør ikke synlighet av religion forveksles med det at flere mennesker er blitt religiøst engasjerte. Det siste er neppe tilfellet. God is back var tittelen på en mye omtalt bok som kom ut i Storbritannia for noen år siden (Micklethwait og Wooldrich 2009). Flere teologer og noen sosiologer har i de senere år hevdet at sekulariseringsteoriene er utdaterte, og at vi er på vei inn i en religiøs renessanse, også i Vesten. Dette er nok for enkelt, og like ensidig som de sosiologene som på 1960-tallet spådde at religionen ville dø ut i Vesten. Sekularisering, religiøse endringer og i noen tilfeller religiøs vitalisering kan finne sted samtidig. Skolen speiler et samfunn som er sammensatt og mangfoldig på det livssynsmessige området. Lovverket er tydeligere sekularisert enn før, og mange i skolesamfunnet har et distansert forhold til religion. Samtidig diskuteres nye spørsmål som handler om religion, som kjønnsdelt svømmeundervisning, 3

Furseth, Repstad, Urstad og Utaker 2015: 153–157.

pål repstad og helje kringlebotn sødal

markering av religiøse helligdager fra flere religioner og egnet meny i mat og helse. Slik sett er skolen et religionskomplekst samfunn i miniatyr, og lærere bør ikke møte elever eller foresatte med stereotype oppfatninger om sekularisering eller hvilke ønsker og tilpasningsbehov den enkelte kan ha ut fra eget livssyn. Oppgaver 1. Kjønnsdelt svømmeopplæring har vært diskutert og praktisert ved flere norske skoler. I januar 2017 fastslo Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg at foreldre ikke har rett til å nekte å sende barn til svømmeundervisning selv om de hevder at det bryter med egen religiøs overbevisning at jenter og gutter har felles svømmeopplæring (se videre s. 43).4 Dommen gir et juridisk grunnlag for å reagere og sanksjonere hvis foreldrene holder barna borte fra undervisningen. Den får også konsekvenser for norsk skole som nå har fått rett til å gripe inn hvis foreldre holder barna borte fra svømmeundervisningen. Det finnes likevel ikke noe nasjonalt vedtak om hvordan skolen skal forholde seg, og dermed må skolen fremdeles ta krevende beslutninger lokalt: Bør hensynet til religionsfriheten veie tyngre enn forpliktelsen til å sikre barn og unge grunnutdanning, uavhengig av for eksempel religiøs bakgrunn? Bør skolen i visse tilfeller legge opp til kjønnsdelt undervisning, eller bruke dommen til å kreve at foreldrene sender barna til felles svømmeundervisning? Bør skolen unngå å gi en mannlig lærer ansvar for svømmeunder visningen og kroppsøvingsfaget hvis det blir ytret ønske om dette på religiøst grunnlag? 2. Drøft svar på spørsmålene som stilles i avsnittet ovenfor. Kom også inn på i hvilken grad antall elever bør spille en rolle for konklusjonen: I 2010 innførte en barneskole i Tromsø kjønnsdelt kroppsøving og svømme undervisning på ett klassetrinn av hensyn til én elev med muslimsk bakgrunn. Flere Oslo-skoler har mange elever med muslimsk bakgrunn uten å ha kjønnsdelt undervisning. Hva tenker dere om dette?

Osmanoǧlu og Kocabaş mot Sveits (29086/12), bekjentgjort på https://www.nhri.no/2017/domfra-emd-felles-svommeundervisning-ikke-strid-med-religionsfriheten/, lest 19.4.18.

kapittel 1: religion og livssyn i norge – skolens kontekst

Økte motsetninger? Fører livssynsmangfold til polarisering og konflikt? Kan lærere vente sterke spenninger blant elever og foresatte på grunn av ulik tro? En spørre undersøkelse fra 2012 viste at tre av fire nordmenn var enige eller helt enige i utsagnet: «Ser man på verden omkring oss, fører religion til mer konflikt enn fred» (Høeg 2012, tabell 82). Samme andel sa seg enig eller helt enig i at mennesker med sterk religiøs tro ofte er intolerante overfor andre. Slike svar kan tyde på at mange er skeptiske til religion og religiøse mennesker, men virkeligheten er sannsynligvis mer nyansert enn svarene skulle tilsi. De to spørsmålene løfter bare frem ett synspunkt og kan ha fungert ledende. Dessuten fokuserer det første spørsmålet på globale forhold, «verden omkring oss». Det betyr at de som svarte, kanskje tenkte mer på internasjonale konflikter og terror enn på det religiøse konfliktnivået i norske lokalsamfunn, i klasserommene og på foreldremøter. Det viser seg at personlig kjennskap ofte fører til nedbygging av fordommer mot minoriteter.5 Anvendt på skolen kan dette innebære at de som rekrutterer elever fra nabolag med livssynsmessig mangfold, kanskje lykkes best i arbeidet med å skape et miljø der slike forskjeller blir verdsatt og utnyttet positivt (se Helland 2007). Samtidig kan det bli sterkere konflikter der det er store og innadvendte innvandrermiljøer. I slike tilfeller blir kontakten på tvers av etnisitet og livssyn liten. I sin tur kan det dels føre til at noen etnisk norske oppfatter innvandrere, kanskje særlig muslimer, som truende, og dels at tette innvandrermiljøer bevarer konservative trekk som oppleves problematisk i Norge, som for eksempel sterk sosial kontroll. I sin kvalitative forskning blant unge muslimer i Norge finner Levi Geir Eidhamar at det er en klar sammenheng mellom det å opprettholde konservative oppfatninger og å leve i tette, innadvendte fellesskap. Samtidig er et av hovedfunnene hans at annengenerasjons muslimske innvandrere i stor grad tilegner seg positive holdninger til likestilling (Eidhamar 2017). Disse forskningsresultatene støttes også av kvantitative spørreundersøkelser: Botvar og Sjøberg (2012) fant at muslimske ungdommer og andre ungdommer i Oslo og Stockholm ikke hadde forskjellig syn på menneskerettigheter. Ungdommer med religiøs bakgrunn har en tendens til å være 5

Se Repstad 2017 for en gjennomgang av forskning om dette.

pål repstad og helje kringlebotn sødal

mer restriktive til abort og legger mer vekt på familieverdier enn andre, men dette gjelder religiøse ungdommer generelt, ikke spesielt muslimsk ungdom. Det såkalte Integreringsbarometeret (Innvandring og integrering 2015) viser at annengenerasjons innvandrere har høy oppslutning om de samme verdiene som etniske nordmenn, slike som personlig frihet, demokrati og likhet for loven. Samtidig kan religiøs agitasjon i enkelte tilfeller stimulere til ekstremisme, som det fremgår i kapittel 7. Alt i alt er Norge mindre religiøst polarisert enn mange andre land. For eksempel er det større spenninger og mer utenforskap blant unge innvandrere i Frankrike og Danmark. En viktig grunn til den relativt fredelige situasjonen i Norge kan være at de sosiale og økonomiske forskjellene er mindre her enn mange andre steder. Velferdsstaten demmer opp for at minoriteter velger å bruke religion som kampmiddel. Dessuten er det forholdsvis god kontakt mellom ledere i norske tros- og livssynssamfunn, ikke minst gjennom Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn. Staten, skolen og de fleste mediene oppmuntrer til «myk» og «snill» religion, ikke til konflikt og konfrontasjon. Livssynsmangfold utelukker ikke dialog og fredelig sameksistens, verken i samfunnet eller på skolen. Men religioner og livssyn kan skape eller forsterke motsetninger, for eksempel når kampen for sann tro gjøres til en kamp mot andre, når noen opplever seg diskriminert og marginalisert, eller hvis religion tas i bruk til en diffus fremheving av nasjonal kultur og nasjonale verdier som overlegne. Skolens grunnlagsdokumenter stimulerer til å finne en balanse mellom hensyn til flertallet, majoritetskulturen og de lange linjene i historien på den ene siden og minoritetene, det flerkulturelle og dagens komplekse livssynssituasjon på den andre siden. I skolen skal den enkelte møte respekt for sin egen livssynsbakgrunn og lære å respektere andres slik at ulik tro ikke resulterer i konflikt. Oppgaver 1. Hvordan kan konflikter og spenninger på grunn av livssynsforskjeller komme til uttrykk på skolen, blant lærere og elever? 2. Finn fiktive eller virkelige eksempler på at religion eller livssyn kan bidra til problemløsing eller forsoning på skolen.