OLAV BREEN
ROGALAND Et variert stykke Norge
Rogaland_2.indb 1
03.11.2017 11.44
2
INNHOLD – EN REISE GJENNOM NORSK GEOGR AFI OG HISTORIE
Dalane Lund kommune Sokndal kommune
25 30 36
Eigersund Bjerkreim
Jæren Hå Time Klepp Sola
Rogaland_2.indb 2
46 60
66 78 91 104 113
Randaberg Gjesdal Sandnes Stavanger
125 130 141 156
03.11.2017 11.44
3
INNHOLD
Rennesøy Finnøy Kvitsøy Forsand
200 210 220 224
Strand Hjelmeland Suldal Sauda
238 246 257 276
– EN REISE GJENNOM NORSK GEOGR AFI OG HISTORIE
Ryfylke 192
Haugalandet 286 Bokn Tysvær Vindafjord Haugesund
Rogaland_2.indb 3
291 295 303 309
Karmøy Utsira
323 340
Fakta om kommunene
344
03.11.2017 11.44
4
INNLEDNING – EN REISE GJENNOM NORSK GEOGR AFI OG HISTORIE
En reise gjennom norsk geografi og historie Rogaland er innfallsporten til Vestlandet – eller Fjord-Norge om du vil. Rogalandsnaturen er full av kontraster. Ansiktet er vendt mot storhavet i vest, mens ryggen vendes mot fjord og fjellheimen i øst.
Det forslitte uttrykket «et Norge i miniatyr» passer godt på Rogaland. En tur gjennom fylket gir deg et tverrsnitt av norsk geografi og historie. Landskapet har noe av det beste og meste Norge har å by på: et stort, flatt, «unorsk» jordbruksområde av morenemasser, lange sandstrender, urbane byer med innslag av det internasjonale livet, heier med gode turområder og mange turisthytter for så vel korte som lange turer, dype fjorder omkranset av steile fjell med høyfjell i bakgrunnen – og kraftverk og dammer som hører med blant
Rogaland_2.indb 4
landets største. Ryfylke byr også på en rekke øyer, hvor øyhopping med de mange ferjene og hurtigbåtene er en fin opplevelse. Og best av alt: Det er korte avstander mellom fjord og fjell og yrende byliv.
Natur
Rogaland har noen av landets mest populære naturgitte turistattraksjoner. Rundt 300 000 turister går hvert år til fjellformasjonen Preikestolen i Ryfylke. Våger du deg ut på kanten, ser du 604 meter rett ned
03.11.2017 11.45
5
INNLEDNING
Rogaland_2.indb 5
nærområder. Det er med andre ord mye å velge i og mye å bli glad i. Langs kysten ligger noen av landets lengste badestrender, som er populære utfartsområder sommer som vinter.
– EN REISE GJENNOM NORSK GEOGR AFI OG HISTORIE
i Lysefjorden. Hopper du ut på steinen Kjeragbolten lenger inne i fjorden, er det 959 meter ned! I enkelte dalsider er det små, karrige gårdsbruk og husmannsplasser der folk utrolig nok holdt liv i bruket med små ressurser i tidligere tider. Det kan være tankevekkende å besøke dem som museene har tatt godt vare på. Kjente naturattraksjoner og turområder er Gloppedalsura, Frafjordheiene, Måenfossen, Jærstrendene, Ryfylkeheiene og Etnefjellene. Mange kommuner har tilrettelagt og merket tallrike turer i sine
Urbant folkeferd
Rogalendingene er et urbant folkeferd. Knappe 3 % av landets areal ligger innenfor fylkets grenser, men 466 000 innbyggere, rundt 7 % av landets innbyggere, har sin adresse her. Folk bor altså litt tettere i Rogaland. Svært mange bor på Nord-Jæren;
03.11.2017 11.45
6
INNLEDNING
«Restaurantgata» Skagenkaien i Stavanger.
– EN REISE GJENNOM NORSK GEOGR AFI OG HISTORIE
nesten halvparten av fylkets befolkning har adresse i Stavanger–Sandnes-området. Rundt 87 % av befolkningen bor i byer eller tettsteder. (Gjennomsnittet for hele landet er 80 %.) De nyter godt av et mangfold av butikker og spisesteder. Barnefamiliene har gode adspredelsesmuligheter. Naturen byr på flotte turområder sommer som vinter. Fantasifulle lekeplasser, gode, lange badestrender og andre attraksjoner gir dem nok å fylle dagene med. Kongeparken er en av Vestlandets største fornøyelsesparker. Jærmuseet har et par store vitensentre som trekker tusenvis av familier. Mange andre museer har også egne opplegg for barna. Rogalendingene er fordelt på 26 kommuner, som vil bli 23 etter 2020. Etter Stortingets behandling av fylkes- og kommunereformen 8. juni 2017 går Stavanger, Finnøy og Rennesøy samt Sandnes og Forsand sammen til to kommuner. På Jæren har det bodd folk siden isen trakk seg tilbake for 10 000 år siden. Svarthålå i nærheten av Stavanger er en av landets eldste bosetninger. De mange gravhaugene fra folkevandringstiden forteller om en rik kultur for halvannet tusen år siden. De gamle steinkirkene på Jæren, i Stavanger, på Talgje, Finnøy, Utstein og Karmøy forteller at mektige menn og kvinner bodde i Rogaland allerede på tusentallet. Noen steder kan du gå tilbake i tiden og være viking for en dag. Også byene har en lang historie. «Olje hovedstaden» Stavanger fikk bystatus i 1125. Samtidig begynte biskopen å bygge
Rogaland_2.indb 6
den storslagne katedralen som fremdeles står her. Vestnorske byer som Egersund, Stavanger, Skudeneshavn og Haugesund, har én ting felles: De er alle blitt til takket være havets rikdommer. Slik sett står de i kontrast til en del av byene lenger sør og øst, som først og fremst ble opprettet for utskipning av tømmer. Langs kysten er det også rester etter små handelssteder og strandsteder der det i flere hundre år bodde mektige menn som hadde kontakt med den store verden utenfor Norges grenser. I dag er flere av dem populære reisemål. Rogaland har et variert næringsliv. Folk lever av jordbruk (hele 85 % av landets tomatproduksjon kommer fra Rogaland) og virksomheter tilknyttet jordbruket, fiskeoppdrett, fiskeindustri (hele 10 % av fiskefangsten Norge blir landet her), bergverk og tjenesteytende næringer.
Kyrne liker seg godt på Orre på Jæren.
Landbruk
Rogaland er et stort husdyrfylke. Herfra kommer en sjettedel av landets melk, en femtedel av kjøttproduksjonen og en fjerdedel av eggproduksjonen. Rundt 10 % av landets melkeproduksjon foregår innenfor en radius på 20 km fra Bryne. Det intensive landbruket har ført med seg en omfattende matforedlingsindustri og produksjon av maskiner og redskaper for landbruket. Det er over 300 gartneribedrifter i Rogaland. De har rundt 360 dekar under glass. Omkring halvparten av veksthusarealet brukes til blomster, ellers dyrker de tomater, agurker og salat. I Rogaland dyrker bøndene
03.11.2017 11.45
7 Foto: Øyvind Hagen
INNLEDNING
også mye grønnsaker under åpen himmel. Her finner vi mye av landets produksjon av gulrot, matkålrot og ulike kål- og salattyper. Mer enn tre fjerdedeler av den norske kruspersillen kommer fra Randaberg nord for Stavanger. Ofte kommer de aller første tidliggrønnsakene fra Ryfylke og Jæren. Mer om landbruket kan du lære på Jærmuseet.
Olje
Rogaland er et av de viktigste oljefylkene i landet.
tydelige spor i bymiljøet. Ved kysten kan du se mange viktige verft og forsyningsbaser for oljeindustrien. Oljehistorien blir godt fortalt på Oljemuseet i Stavanger.
Fire regioner I et så lite område som Rogaland er det få skarpe geografiske grenser, og fylket kan inndeles på mange måter. Det enkleste kunne kanskje være å dele det i to – sør og nord for Boknafjorden. Man må jo i båt for å komme fra sør til nord. I tillegg er landskapet noe forskjellig i de to delene, og det går både et klima- og et språkskille her. Vi har imidlertid valgt å dele fylket inn i fire regioner, som alle har sitt særpreg. 1 Helt sør ligger det gode turområdet Dalane. Området bærer navnet sitt med stor rett: Her er det heier, daler på kryss og tvers og en kyst uten særlig mange øyer som beskytter landet innenfor. Dette nakne landskapet har sine små fjorder, byen Egersund er godt beskyttet av Eigerøya med sitt høye fyrtårn, det idylliske handelsstedet Sokndal og tettstedet Hauge i Dalane like innenfor er bestemt av geologien. Det er få vekster som klarer å gro på de særegne bergartene anortositt og noritt. Resultatet er et goldt og nakent «månelandskap» som vi finner få andre steder på kloden, og som gir malm til en av Europas største ilmenittgruver. Kommunene i Dalane er Lund, Sokndal, Eigersund og Bjerkreim.
Rogaland_2.indb 7
Veien opp fra Jøssingfjord.
– EN REISE GJENNOM NORSK GEOGR AFI OG HISTORIE
Mange har jobbet i oljerelaterte virksomheter, og det har satt sitt preg på fylket. Stavanger er med rette blitt kalt for oljehovedstaden. Det var jo også her oljeeventyret begynte på 1960-tallet. Mange store olje- og energiselskaper har fremdeles hovedkontorene sine her, og det internasjonale miljøet setter sine
2 Lenger nordvest ligger det særpregede og fruktbare landbruksområdet Jæren med sine enorme jordbruksarealer, lange strender ut mot Atlanterhavet og store byer som Stavanger og Sandnes i nord. Denne regionen
03.11.2017 11.45
8
INNLEDNING – EN REISE GJENNOM NORSK GEOGR AFI OG HISTORIE
Jærstrendene er spesielt dramatiske i uvær.
deles gjerne inn i Låg-Jæren og Høg-Jæren. særegne landskapet og tilbrakte somrene her Det er noen store byer, tettsteder, landbruk for å prøve å fange det helt spesielle lyset som og industri som dominerer landskapet sør for bare finnes ute ved havet. Siden går landskapet Boknafjorden. Jæren har nærmere halvparten over til karrige knauser og småkuperte lyngav fylkets jordbruksareal. Til tross for tett- heier mot høyfjellet i øst. Kommunene på stedsveksten har jordbruksarealet økt hele Jæren er Hå, Time, Klepp, Sola, Randaberg, tiden siden slutten av 1800-tallet. Lav-Jæren Gjesdal, Sandnes (som fra 2020 også omfatter har mange likhetspunkter med det flate Lista- Forsand) og Stavanger (som fra 2020 også landet lenger sør og Jylland i Danmark. inkluderer Rennesøy og Finnøy). Fellesnevneren for disse områdene er et stort landbruk med bønder som vet å få det beste ut av jorda. Store deler av kystlinjen med de lange strendene er vernet og brukes av 600 000–700 000 mennesker hvert år. Men ingen kan verne landet mot havet. Noen ganger stryker bølgene ømt over hvite strender, andre ganger kaster de seg med vill kraft mot svabergene. Kanskje er naturen på sitt vakreste når vinden og havet knurrer som Sjernarøy – et paradis for båtfolket. verst? Det er få som har skildret havet bedre enn forfatteren Alexander Kielland. Slik beskriver han rogalendingenes forhold til 3 Tidligere måtte du bruke båt for å komme havet: «De lever hele sitt Liv med ansiktet til Ryfylke med sine til dels ville fjordarmer, vendt mot Sjøen. Havet er deres Selskap, sine steile fjell og frodige øyer ut mot havet. deres Raadgiver, deres Venn og deres Fiende, Spennvidden i Ryfylke-landskapet er stor. deres Erverv og deres Kirkegaard.» Ved Den brede Boknafjorden strekker seg forbi et forrige århundreskifte oppdaget noen av åpent kystlandskap med lune skjærgårdsøyer Norges mest kjente billedkunstnere det som fremdeles har besøk av effektive bilferjer
Rogaland_2.indb 8
03.11.2017 11.45
9
INNLEDNING
og raske rutebåter. De frodige øyene ut mot havet gir bokstavelig talt grobunn for noen av landets største drivhusområder. Øyene er også et paradis for hytte- og båtfolket. Så følger de trange fjordarmene med sine stupbratte fjell. En kjøretur langs Ryfylkeveien er som en godt regissert naturfilm. Fjordene byr på noen av landets mest kjente fjellformasjoner, som Preikestolen, Skomakernibba og Kjerag. Dype daler med skogkledde lier skjærer gjennom regionen på kryss og tvers, og hele herligheten er krydret med tusenvis av vann og små tjern. Innenfor er det et stort hei- og fjellandskap som byr på tilrettelagte turmuligheter langs store vann og elver med fine fosser. Helt nord kan du teste slalåmskiene i de store alpinanleggene i Sauda og Røldal. Kommunene i Ryfylke er Rennesøy, Finnøy, Kvitsøy, Forsand, Strand, Hjelmeland, Suldal og Sauda.
4 Inntil videre må du bruke ferje eller hurtigbåt for å komme til det småkarrige og småkuperte Haugalandet. Området formelig oser av historie. Karmsundet var lenge en av de travleste ferdselsårene langs kysten. Så langt tilbake som sagaen beretter, har vi vitnesbyrd om hvor viktig denne tre mil lange vannveien har vært for kysttrafikken. Her hadde Harald Hårfagre en av sine store kongsgårder, og her hadde trolig hanseatene en av sine viktigste havner sør for Bergen. På Avaldsnes får du et godt inntrykk av vår viktige historie på 1000-tallet og hvordan det var å være viking på denne tiden. Så vel Haugesund som Skudeneshavn har mange minner fra de viktige sildefiskeperiodene i de siste hundreårene. Utenfor ligger en av landets minste kommuner, Utsira. Haugalandet omfatter kommunene Bokn, Vindafjord, Tysvær, Haugesund, Karmøy og Utsira. Mange liker å inkludere Sveio også.
– EN REISE GJENNOM NORSK GEOGR AFI OG HISTORIE
Smeasundet i Haugesund.
Spennende historie
En vittig trønder har en gang hevdet at dersom vi tar ut Trøndelag av historieboka om Norge, ville det bare bli permene igjen. Han må ha glemt Rogaland. Dette fylket har en viktig plass i sagaene. Noen mener til og med at landets historie begynner her. Svarthålå (også kjent som Vistehålå) på Viste nær Stavanger hører med blant landets eldste boplasser. Hafrsfjord er utgangspunktet for det norske riket. Landsdelen har stått sentralt som et kirkelig og administrativt sentrum på Sør-Vestlandet.
Rogaland_2.indb 9
03.11.2017 11.45
10 Kort historietime De første menneskene
INNLEDNING – EN REISE GJENNOM NORSK GEOGR AFI OG HISTORIE
Rogaland hører med blant de delene av Norge som først ble isfrie. Noen av de første menneskene i landet bodde i fjellene i Rogaland, og fylket er et av de stedene som kan vise til flest fornminner (helleristninger, boplasser og gravhauger) her i landet. Arkeologene har funnet rester etter bosetninger fra den tidligste tiden etter at istiden var over i Norge. Siden begynte folk å dyrke jorda. Her har arkeologene funnet mange minner fra de første boplassene langs kysten – som du kan se på Arkeologisk museum i Stavanger. En av de mest kjente er nok Svarthålå på Viste i Randaberg nær Stavanger. En stor boplass ble også oppdaget i 1998, da oljeselskapet Statoil skulle legge en undersjøisk gassledning inn til Kårstø.
Jernaldergården i Stavanger.
folkev andringstiden. Regner vi med de sentrale gårdene som er forsvunnet, kan det ha vært over 400 gårder i denne perioden. På Tastarustå er det funnet mange stolpehull som forteller om bosetning i romersk jernalder – altså 1–400 år f.Kr. På storgården på Gausel mellom Stavanger og Sandnes er det funnet mange praktfulle gjenstander. Arkeologer betrakter dette funnet som en av de rikeste kvinnegravene fra denne tiden. Bare Osebergfunnet skal være større. Du kan få et inntrykk av hvordan jernaldermenneskene levde, på en gjenreist gård fra denne perioden på Ullandhaug i utkanten av Stavanger.
Helleristningene på Austre Åmøy.
Bronsealderen
På denne tiden var det en rik høvdingklasse i Rogaland som hadde tett kontakt med landene rundt Nordsjøen. De bodde i opptil 60 meter lange hus og begynte å bruke hester som arbeidsdyr. På Arkeologisk museum i Stavanger kan du se mange minner fra bronsealderen (1800–500 f.Kr). I utstillingen er det flotte statussymboler i bronse funnet i store gravhauger og rester etter storgårder. Flere steder i landsdelen kan du også se helleristninger fra bronsealderen.
Folkevandringstiden
På Låg-Jæren har arkeologene gravd ut rester etter nærmere 200 ødegårder fra
Rogaland_2.indb 10
Vikinglandsbyen på Avaldsnes.
Vikingtiden
Noen kaller Rogaland Norges vugge på grunn av landsdelens posisjon i vikingtiden. Vikingtiden er en storhetstid i Rogalands historie, og det var i området rundt Stavanger og Karmøy at mye skjedde tidlig i vikingtiden. Stavanger hadde en naturlig havn, og stedet lå strategisk til med Jæren i sør og handelsrutene
03.11.2017 11.45
11
INNLEDNING langs kysten utenfor. Derfor ble dette området De første kristne et naturlig maktsentrum. Herfra dro trolig de Vi er blitt vant til å tro at kristningen av Norge første vikingene i 793 da de plyndret klosteret gikk raskt og effektivt i regjeringstiden til Lindisfarne. Vikingene tok nok mye gods og kongene fra Olav Tryggvasson (995–1000) gull med seg hjem igjen. På Nord-Jæren er til Olav Haraldsson (1015–1028). Sagaen det funnet flere og mer varierte irske metal- forteller riktignok at Håkon den gode (ca. larbeider enn noe annet tilsvarende sted i 933–960) gjorde noen forsøk, men kristEuropa. Også Karmsundet midt i seilingsleia ningen av landet begynte enda tidligere Nordvegen var lenge et maktsentrum. enn dette. Trolig er det i kystmiljøene på Før og under vikingtiden var det trolig Vestlandet at kristendommen først får rundt 20 maktsentre mellom Boknafjorden og fotfeste. Allerede på 700-tallet finnes det grensen til Trøndelag. I Hafrsfjord vant Harald antakelig grupper i Rogaland som har tatt Hårfagre (Haraldr Hárfagri, ca. 850–933) en til seg kristent tankegods og begynt å bruke stor seier over de siste lokale høvdingene kristne symboler. Det dreier seg særlig om like før år 900. Slaget markerte overgangen graver som mangler tydelige hedenske kjenfra et småkongevelde til en samlet region på netegn. På 800-tallet hadde rogalendingene Vestlandet med bare én konge. Etter slaget nære bånd til Irland, Skottland og Isle of Man. satte han kanskje sverdene i jorda slik billed- Både steinkors og runde kirkegårder tyder huggeren Fritz Røed har skildret det med sin på at folk i tidlig vikingtid fikk sterke kristne skulptur Sverd i Fjell i Hafrsfjord. For Harald impulser derfra. I den første tiden var det nok Hårfagre og hans etterfølgere var det nå mye religionsblanding. Den gamle hedenske viktig å sikre de strategiske områdene langs troen var liberal slik, og det store gudegalkysten av Rogaland. Derfor bygde de to av leriet ble supplert med nye guddommelige kongsgårdene sine her – nemlig på Utstein, helter. der landets best bevarte kloster fra middelDet var biskop Fridtjov Birkeli (1906– alderen ligger, og på Avaldsnes, der det i dag 1983) som først tok til orde for at krister et vikingsentrum og museum. ningen av Norge foregikk over lengre tid
Rogaland_2.indb 11
– EN REISE GJENNOM NORSK GEOGR AFI OG HISTORIE
Et av de store korsene på Tjora i Sola.
03.11.2017 11.45
12
INNLEDNING – EN REISE GJENNOM NORSK GEOGR AFI OG HISTORIE
enn det Snorre hevder. Utgangspunktet for dette synet var de store, frittstående korsene som i all hovedsak ble reist fra midten av 900-tallet til et stykke ut på 1000-tallet på viktige tingsteder langs vestlandskysten fra Rogaland til Fjordane. Langs denne kystlinjen er det registrert hele 40 av dem. Et av de vakreste står på Kvitsøy ytterst i Ryfylke. Så da tusenårsjubileet for kristendommens innføring i Norge skulle feires, skjedde det i den vesle steinkirken på Bømlo i nabofylket Hordaland. Olav den hellige holdt et ting på Moster rundt 1024, der den eldste kristenretten i Norge ble innført. Moster kirke er blant de eldste i landet. Rundt år 1125 blir Stavanger sete for bispedømmet. Da begynner biskop Reinald å bygge byens domkirke – en stor katedral i en by med noen tusen innbyggere. Det sier ikke så rent lite om Stavangers betydning. Denne kirken er en av de flotteste middelalderkatedralene vi har her til lands. I området rundt reiser flittige murere omtrent på samme tid et stort kloster på Utstein og steinkirker på Jæren og flere øyer i Ryfylke. Alle disse står som flotte monumenter fra en stor tid i Rogaland da vi kan anta at mektige og rike familier holdt til her.
sentralt til for den økende skipstrafikken mot Østersjøen.
Interiør i Gamle Årdal kirke.
Se etter kirkene fra 1600-tallet
På 1600-tallet bygger menighetene i Rogaland nye kirker. Det første byggetrinnet av langkirken i Egersund blir ferdig i årene 1605–07. I 1619 står det første byggetrinnet av Årdal kirke i Ryfylke ferdig. Året etter innvier menigheten en ny kirke på Kvitsøy. Så følger Sjernarøy i 1636 og Jelsa i årene 1645–47. Alle disse kirkene er severdige – noen takket være det rike interiøret som kjennetegner mange av Rogalands eldre kirker.
Nedgangstidene
Men det kom andre og vanskeligere tider. Etter at svartedauden midt på 1300-tallet hadde utryddet om lag to tredjedeler av befolkningen i Rogaland, var fylket i flere hundre år preget av økonomisk stagnasjon, ustabile samfunnsstrukturer og lammende pestepidemier. Bunnen av krisen blir trolig nådd på begynnelsen av 1500-tallet, og folketallet øker mye i årene som følger, da spesielt i Ryfylke, som på denne tiden blir storeksportør av trelast med Nedstrand som det viktigste knutepunktet. Samtidig siger silda inn mot kysten og skaper stor aktivitet. Men da Kristiansand blir grunnlagt i 1641, med en serie kongelige privilegier med på lasset, må Stavanger etter hvert se seg forbigått av den nye byen i sør, som ligger adskillig mer
Rogaland_2.indb 12
Gamle Stavanger.
Den nye storhetstiden
Den økonomiske utviklingen skjøt ikke fart før på 1800-tallet. Da fikk bønder og byborgere for første gang tilgang til enorme overskudd av en massevare som var lett omsettelig. Hver vinter fra 1808 til 1870 kom store mengder sild inn til kysten for å gyte. Ufattelige mengder næringsrik mat ble øst opp fra havet i garn og nøter. Folk investerte i åpne fiskebåter, fraktebåter og større fartøyer for eksport. Fra 1815 til 1875 vokste folketallet i
03.11.2017 11.45
13 verdens hav. I «seilskipenes storhetstid» vokste den norske handelsflåten til å bli verdens tredje største. Stavanger hadde den nest største flåten i landet, med over 600 skip i utenriksfart. Folk strømmet til og bosatte seg på tettsteder langs kysten, som Skudeneshavn og Kopervik. Den nye byen Haugesund ble et livlig senter for fiske og skipsfart. Denne historien forteller sjøfartsmuseet i Stavanger og museene i Haugesund.
Kystruta
Veien mot nord har i uminnelige tider bundet Norge sammen og gjort det til ett land, både politisk og administrativt. Sjøen var hovedferdselsåren. Men selv om det allerede under dansketiden hadde utviklet seg et transportsystem, var det få som hadde forestillinger Fra sardiner i olive oil om Norge som en helhet. Sentralt i næringstil nordsjøoljå grunnlaget langs kysten var rederivirksomhet, Lenge var fiskeboller og «Sardines in pure fiske og transport av varer til de store byene. olive oil» varemerket til byen Stavanger. For I seilskutetiden var det svært livlig utenfor vel hundre år siden utgjorde hermetikkindus- kysten av Dalane. Mange skip ble skadet trien med sine sekundærvirksomheter 65 % og trengte assistanse. Kjølhalingsverftene av all industribeskjeftigelse i Stavanger. Det er i Egersund og Sogndalstrand var travle denne historien Hermetikkmuseet i Stavanger arbeidsplasser som gav arbeid til mange. forteller. Nå legges det svært lite sardiner i Dampskipene endret mye på dette. I 1827 olje, men til gjengjeld har oljeindustrien vært satte staten det nyinnkjøpte dampskipet mektig i Stavanger-regionen helt siden 1970- «Constitutionen» inn i en ukentlig rute årene. Dette eventyret gjenskapes på det mellom Christiania og Kristiansand om flotte Oljemuseet – også i Stavanger. sommeren. I perioden 1829–1839 gikk Kjøpmennene i Stavanger investerte i «Constitutionen» to turer i sesongen mellom stadig større fartøyer. Etter at verdenshan- Kristiansand og Bergen. På disse turene delen ble fri rundt 1850, kastet de seg inn i anløp skipet også Egersund. I 1840 ble det kampen om de lukrative varefraktene på alle så etablert en ny rute mellom Stavanger og
Rogaland_2.indb 13
– EN REISE GJENNOM NORSK GEOGR AFI OG HISTORIE
Kystruta i Egersund omkring år 1900.
INNLEDNING
fylket fra 45 000 til 115 000. I Stavanger ble innbyggertallet nesten tidoblet i disse årene. Fra å være en trang og sølete liten småby, selv i norsk sammenheng, ble Stavanger omdannet til en livlig handels- og skipsfartsby, landets fjerde største. Fiskeindustrien ble en stor næring – spesielt i Stavanger, Haugesund og Egersund. Ingen annen del av landet opplevde så rask vekst og urbanisering. Stavanger ble sentrum for en av landets aller viktigste eksportnæringer. Hver sommer seilte hundrevis av småfartøyer søkklastet med salt sild til markedene i Østersjø-området. De fleste av dem kom hjem igjen med korn, hamp eller lin. Sildefisket og sildehandelen la grunnlaget for en bemerkelsesverdig økonomisk vekst. Ikke bare selve fisket, men også transport, salting, pakking og eksport krevde innsats fra titusenvis av mennesker. Etterspørselen etter tønner og fartøyer skapte arbeid og inntekt i fjorddistriktene og i innlandet. De store sildeforekomstene for et par hundre år siden brakte velstand og arbeid til mange, noe du kan se på de flotte husene i byene langs kysten. Estetikken begynte å spille en viktigere rolle, og folk begynte å bygge sveitservillaer med store utoverhengende tak, utskåret listverk, gavlornamenter, veranda og store vinduer.
03.11.2017 11.45
14
INNLEDNING – EN REISE GJENNOM NORSK GEOGR AFI OG HISTORIE
Bergen. Samtidig forlenget «Constitutionen» sin ordinære rute til Egersund. Det var da opprettet en relativt hyppig ruteforbindelse mellom Christiania og Bergen. Takket være de nye dampskipene ble menneskene i dette langstrakte landet bundet tettere sammen og knyttet tettere til verden og menneskene utenfor. Omveltningene i kommunikasjonene var store. I 1841 ble marinens DS «Nordcap» satt i rute mellom Kristiansand og Trondheim. Videre nordover drev staten også en rute, slik at det var mulig å reise mellom hovedstaden og Hammerfest med dampskip om sommeren. Dampskipene gikk i opplag om vinteren, men de hadde utvilsomt kommet for å bli. I de neste tiårene økte den rutegående dampskipstrafikken betydelig. Fra midten av 1850-årene hadde Egersund ukentlige anløp av statens øst- og vestgående dampskip i seilingssesongen. I slutten av 1870-årene hadde byen hver uke syv anløp av skip i hver retning. Det var også et ukentlig anløp av ruta mellom Bergen og Hamburg. Den første telegrafkabelen mellom Norge og Storbritannia ble åpnet i 1869 og gikk mellom Egersund og Peterhead i Skottland. Da dampskipstrafikken langs kysten kom i gang, var ikke havnene utrustet til å betjene skipene. Sjøkartene var mangelfulle, fyrstasjonene få og merkingen av skipsleiene utilstrekkelig. Staten satte derfor mye inn på å bygge ut infrastrukturen slik at ferdselen langs kysten skulle bli så sikker, regelmessig og komfortabel som mulig. Det vanlige var at dampskipene ankret opp på reden, og at passasjerer og gods ble fraktet til og fra land i mindre båter. En årsak til denne ordningen var at dampskipene ble ansett for å være brannfarlige. Da dampskipene kunne legge til kai i Egersund, hadde byen hatt jernbaneforbindelse med Stavanger i en tid. Det var da blitt svært vanlig at passasjerer tok toget over Jæren for å unngå den værharde strekningen langs jærkysten. Da Flekkefjordbanen åpnet i 1904, ble denne muligheten forlenget til Flekkefjord.
Rogaland_2.indb 14
Kystruta fikk stadig hardere konkurranse av lastebilen og toget. Da Sørlandsbanen var ferdig utbygd i 1944, kunne hele reisen mellom Stavanger og Oslo gjøres unna på én dag – eller natt. I etterkrigstiden ble også veiene sterkt forbedret. Trafikken på sjøen tapte stadig terreng, og da driftstilskuddet fra staten falt bort i 1963, var det slutt for passasjertrafikken over Egersund havn. Passasjerruta mellom Oslo og Bergen holdt det imidlertid gående til 1969, mens kystruta fremdeles eksisterer som godsrute.
Begynnelsen av 1900-tallet: «den nye arbeidsdagen»
På din vei gjennom Rogaland bør du legge reisen innom et av de gamle industrisamfunnene. De forteller historiene om «den nye arbeidsdagen» i Norge på begynnelsen av 1900-tallet. På kort tid vokste de frem, gjerne planlagt av landets beste arkitekter etter tidens byplanideal, med et bygningsmiljø som var helt annerledes enn bygdene omkring. Selv om eiere har kommet og gått og fabrikkene har endret seg dramatisk siden de ble planlagt og bygd, har det bymiljøet som vokste opp omkring bedriftene, ofte fått stå mer eller mindre uforandret frem til i dag. Noen av de viktigste industristedene var Sauda, Høyanger, Odda, Stongfjorden, Svelgen, Tyssedal, Ytre Arna, Ålvik og Glomfjord sør for Bodø samt Notodden og Rjukan på Østlandet. Den første ligger i Rogaland, mens de to siste sågar er kommet på UNESCOs verdensarvliste. Det er den samme historien som går igjen mange steder: Her var det store og mektige elver som lett lot seg temme til å produsere elektrisk kraft, bønder som var villige til å selge grunn, og gode, isfrie havner. På den tiden hadde man ikke teknologi til å transportere strøm over lange distanser, så da måtte de mektige investorene bygge fabrikken der elektrisiteten ble produsert. De store industriherrene på denne tiden innså at skulle de lykkes på et avsidesliggende sted og få en stabil arbeidskraft, måtte de skape trivelige miljøer for arbeiderne. Incentivene
03.11.2017 11.45
15
INNLEDNING
var rimelig god lønn, gode boliger, anstendig strøm og velferdstiltak. Fabrikkbygningene, kraftstasjonen, boligene og samfunnshuset ble gjerne tegnet av datidens beste arkitekter. De var opptatt av tidens trender og planla hagebyer med grønne parker, alleer og boliger med hage og komfort som ellers var ukjent på landsbygda.
Den nye tiden
«Petroleumsvirksomheten har hatt mye å si for den økonomiske veksten i Norge, og for finansieringen av det norske velferdssamfunnet», skrev Statsministerens kontor på sine hjemmesider i 2016. Lite visste regjeringen Gerhardsen om hvor betydningsfull denne næringen skulle bli for norsk økonomi da de første utvinningstillatelsene ble tildelt i 1965. Femti år senere ser vi at næringen fremdeles er meget betydningsfull. Utviklingen i petroleumssektorens andel av total verdiskaping, investeringer, eksport og inntekter i Norge er et klart bilde på dette. Oljemuseet i Stavanger forteller om den nye tiden i Rogaland. Oljeutvinningen har satt Stavanger på kartet. Annethvert år samles
Rogaland_2.indb 15
oljefolk fra hele verden på den store oljemessen. I 2011 feiret Norge 40 år som produsent av olje og gass, og næringen sysselsatte det året direkte og indirekte 250 000 mennesker over hele landet. Biskop Pontoppidan var forut for sin tid i boka Det Første Forsøg på Norges Naturlige Historie fra 1752. Her skriver han bl.a. at «Nordsøens Fedme er næst dens Salthed en mærkverdig Egenskab … Det er ventelig at i Havet, ligesom på Jorden, utgyde sig her og der nogle rindende OlieBekke eller Strømme av Petroleum, Naphta, Svovel, Sten-Kul-Fedme og andre Bitumieuse og Alieagtige Safter.» Ikke alle trodde på det. I et brev til Utenriksdepartementet i februar 1958 skrev Norges geologiske undersøkelse at «man kan se bort fra mulighetene for at det skulle finnes kull, olje eller svovel på kontinentalsokkelen langs den norske kyst». Likevel søkte det amerikanske oljeselskapet Philips Petroleum i oktober 1962 i et brev til norske myndigheter om tillatelse til leting i Nordsjøen.
– EN REISE GJENNOM NORSK GEOGR AFI OG HISTORIE
En av de store oljeboringsplattformene under bygging i Gandsfjorden på 1980-tallet.
03.11.2017 11.45
16 Foto: Harald Pettersen
INNLEDNING Statfjord A plattformen i Nordsjøen.
– EN REISE GJENNOM NORSK GEOGR AFI OG HISTORIE
Selskapet ville ha lisens for de delene av var slept dit fra New Orleans. Med denne Nordsjøen som lå på norsk territorium, og plattformen startet oljeeventyret i Norge. de som muligens ville komme innunder norsk Fartøyet begynte å bore for Esso 19. juli 1966. sokkel. Tilbudet var på 160 000 dollar per Resultatet av den aller første boringen var et måned og ble sett på som et forsøk på å få tørt hull, og dem ble det mange av. Det ble eksklusive rettigheter. Det var utelukket for så mange tørre hull at de fleste etter hvert myndighetene å overlate hele sokkelen til begynte å miste troen på at det i det hele tatt ett selskap. Dersom områdene skulle åpnes var mulig å gjøre drivverdige funn. Man hadde for leting, måtte flere selskaper inn. I 1965 nok funnet spor av hydrokarboner, men ikke inngikk Norge og Storbritannia og Norge og noe som kunne gi grunnlag for produksjon. Danmark avtale om å dele kontinentalsok- Før de hadde gjort et eneste skikkelig funn, kelen etter midtlinjeprinsippet. Grensene hadde oljeselskapene brukt rundt 750 millible altså fastlagt før letevirksomheten kom i oner kroner i datidens kroneverdi på leting. gang. Dermed ble det enkelt å avklare hvilket Leteboringsfartøyene begynte derfor å land ressursene tilhørte, i felt som lå på gren- forlate de norske feltene. Den 21. august selinjen mellom to land. Det var Regjeringen 1969 startet Phillips Petroleum å bore den Einar Gerhardsen som gav de første utvin- aller siste brønnen i Nordsjøen, med riggen ningstillatelsene. Tildelingen av første konse- «Ocean Viking». Selskapet hadde forpliktet sjonsrunde skjedde mandag 16. august med seg til å bore fem letebrønner, men ville pressekonferanse tirsdag 17. august 1965 og egentlig gi opp etter fire. Siden de uansett omfattet 9 selskaper og 78 blokker. måtte betale for den femte også og ikke fikk «En junidag i 1966 våknet beboerne rundt leie ut riggen, bestemte de seg for å bore den Dusavig i Stavanger opp til et underlig syn», likevel. Etter få dager traff boret en lomme i skriver Jan Hagland i verket By og bygd i berggrunnen som inneholdt gass under høyt Norge, Rogaland. I løpet av natten hadde en trykk. Lille julaften 1969 informerte Phillips ukjent farkost ankret opp, ulik noe annet folk norske myndigheter om funnet av Ekofisk – hadde sett på Byfjorden: flytende pongtonger ett av de største oljefeltene som noen gang er hvorfra søyler reiste seg og bar på flere dekk funnet til havs. Oljeproduksjonen fra Ekofiskmed boretårn, mannskapskvarter og landings- feltet startet i 1971. Norge ble for alvor en plasser for helikopter. Det halvt nedsenk- oljenasjon. Ekofisk hadde også betydelige bare borefartøyet het «Ocean Traveler» og mengder gass. Siden fulgte Frigg-feltet. Det
Rogaland_2.indb 16
03.11.2017 11.45
17
INNLEDNING
Alexander Kiellandplattformen før den ble snudd.
Rogaland_2.indb 17
– EN REISE GJENNOM NORSK GEOGR AFI OG HISTORIE
Norsk sokkel nådde produksjonstoppen var et rent gassfelt, som også lå på grenselinjen mellom Norge og Storbritannia. I 1974 for olje i år 2000. Nedbyggingen av Friggble Statfjord-feltet påvist. Det ligger hoved- feltet startet i 2005. Frigg var det første sakelig på norsk, men også delvis på britisk store gassfeltet i produksjon på norsk sokkel. På grunn av sin enorme størrelse sokkel og hadde plattformer i både Norge ble det kalt «juvelen i kronen» i den norske og Storbritannia. I 2010 gjorde Lundin funn oljevirksomheten. Samme år ble Troll-feltet (Avaldsnes), mens Statoil fulgte opp med funnet. Ti år etter at det første funnet ble funn (Aldous) i 2011 – et stort, sammengjort, hadde Norge produsert 36 millioner hengende oljefunn på Utsirahøyden i tonn olje. Det tilsvarer fire ganger landets Nordsjøen, 140 km vest for Stavanger, som årsforbruk på den tiden. Ekspertene regnet har fått navnet Johan Sverdrup. Det var et med at 1,4 milliarder tonn – Norges årsfor- av de største funnene på norsk sokkel siden bruk i 175 år – lå klart til å bli produsert, til midten av 1980-årene og blant de største i en bruttoverdi på 750–800 milliarder kroner. verden i 2010/2011. Den gangen hadde Norge et statsbudsjett på 100 milliarder. Ugjestmilde farvann I 1979 åpnet regjeringen for petrole- Havet utenfor norskekysten kan være svært umsvirksomhet også nord for den 62. bred- ugjestmildt, og oljebransjen har ikke vært degraden. Produksjonen i Norskehavet startet forskånet for uhell og ulykker. De største var i 1993 og i Barentshavet i 2007. Da Trollfeltet utblåsingen på Bravo-plattformen i 1977 og begynte å levere gass til Europa i 1996, ble Alexander Kielland-ulykken i 1980. Norge en av verdens viktigste energileveranDen 22. april 1977 kom den første ukondører. Hvert år produseres det 3,5 ganger mer trollerte utblåsingen på norsk sokkel – Bravoenergi fra Troll enn fra alle vannkraftverkene utblåsningen på blokk 2/4 på Ekofisk-feltet. i Norge. Et av de store gassfunnene på norsk Heldigvis ble ingen ble skadet, og det ble aldri sokkel, Ormen Lange, ble funnet 120 km påvist miljøskader som følge av oljeutslippet. fra land og på havdyp mellom 850 og 1100 Men utblåsningen fikk enorm internasjonal meter i 1997. Dette gjorde at ingeniørene oppmerksomhet og la grunnlaget for de måtte utvikle helt nye løsninger for å gjøre strenge miljøkravene på norsk sokkel. utbyggingen mulig. Produksjonen fra feltet Den 27. mars 1980 kl. 18.30 kantret startet i 2007. hotellfartøyet «Alexander L. Kielland» på
03.11.2017 11.45
18
INNLEDNING
Edda-feltet i Ekofisk-området. Den største ulykken i norsk oljehistorie var et faktum. I alt 123 av de 212 menneskene om bord omkom. Ulykken vekket myndighetene og bransjen,
og i årene som fulgte, utviklet norsk olje- og gassvirksomhet seg til å bli blant de ledende i verden på sikkerhet.
Aktiv ferie Foto: Øivinn Bruce
– EN REISE GJENNOM NORSK GEOGR AFI OG HISTORIE
Ryfylkeheiene har noen av landets mest familievennlige turtilbud.
Turistforeningene er stolte over at Ryfylkeheiene har noen av de mest familievennlige turtilbudene i landet. Det er to store turistforeninger i Rogaland: Stavanger Turistforening og Haugesund Turistforening. Med sine 25 500 medlemmer er Stavanger Turistforening (STF) Rogalands største friluftsorganisasjon. Foreningens nærmere 2000 km lange T-merkede stier med i alt 45 hytter dekker store deler av Rogaland og deler av nabofylkene. Haugesund Turistforening har rundt 6400 medlemmer. Det naturlige virkeområdet er Haugalandet, som strekker seg fra Utsira i vest til Seljestad med Etnefjellene i øst.
Noen gode råd: Bruk hele dagen
Legg opp turen etter egne forutsetninger. Målet bør ikke være å gå lengst eller fortest
Rogaland_2.indb 18
mulig, men å ha positive opplevelser underveis. Det er fisk i en rekke vann og vassdrag, og medlemskortet i Stavanger Turistforening gjelder som fiskekort de fleste steder langs STFs rutenett. STF har tre sesongbruer som tas inn før vinteren. For hytter over 1000 moh. er bruene ute fra 1. juli til 1. oktober. For hytter under 1000 moh. ligger de ute fra 10. juni til 15. oktober. Medlemmer av STF kan forhåndsbestille sengeplass på et utvalg av selv- eller ubetjente hytter. Det er alltid plass også til gjester som ankommer uten å ha reservert. Mellom hyttene er det merkede løyper, men følg nøye med på kartet. Merker kan være skjult av snø eller falt ned. Svært mange fjellturer er nå skiltet etter den nye norske skiltmalen:
03.11.2017 11.45
19 Grønn passer for nybegynnere uten og Skottland. Du kan starte og stoppe nesten særlige ferdigheter. Turene er korte hvor som helst og kombinere turen med tog, uten bratte parti. buss og båt. ɤɤ Blå passer for alle med noe erfaring og Nasjonal sykkelrute nr. 2 kommer inn som er middels trente. Turene er mer over fjellene fra Sirdal. Så fortsetter den til krevende med moderate stigninger og Øygardsstølen og bukter seg ned til Lysebotn. enkle utfordringer. Herfra må du ta ferje ut Lysefjorden før ɤɤ Rød passer for de erfarne og godt trente. ferden går videre til Hommersåk, Sandnes Turene kan være lengre og mer krevende og Stavanger. Nasjonal sykkelrute nr. 2 med stigninger og utfordringer. starter i Porsgrunn og følger bl.a. den kjente ɤɤ Svart passer for de erfarne, godt trente Telemarkskanalen. med god utholdenhet. Turene kan Andre gode sykkelturer er en 27 km lang være lange og krevende med bratte geologitur i Dalane. Den starter i Egersund stigninger og tøffe utfordringer. og følger først den nedlagte jernbanetraseen til Hellvik. Så går den over Eige til Et godt planleggingsverktøy er ut.no på nett Fotlandsfossen og tilbake til Egersund. På eller som app. øyhopping i Finnøy kommune kan du velge mellom den 23 km lange Finnøyrunden (de fleste starter fra Judaberg) og den rundt 20 km lange Sjernarøyrunden (de fleste starter fra kaien på Nesheim). Dette er en lett tur som kan passe for barn fra 10 år og oppover. ɤɤ
Dra på sykkeltur
Sykkelkartet På grønne hjul i Rogaland og langs Nordsjøruta har gode opplysninger om de nasjonale sykkeltraseene. På strekningen er det mange overnattingssteder der syklister er velkomne. De har som regel sikker sykkelparkering, litt sykkelverktøy og tørkerom. Her er noen sykkelturforslag: I Rogaland begynner Nasjonal sykkelrute nr. 1 på Åna-Sira i sør og fortsetter gjennom Dalane, Jæren, Ryfylke, Haugalandet og videre til Sveio i Hordaland. Nordsjøruta i Rogaland er verken tøff, farlig eller spesielt krevende å sykle, bortsett fra strekningen Flekkefjord–Ogna, men naturen er mektig. Store deler av ruta går langs Jærens strender. Løypa er en del av den internasjonale, 6200 km lange Nordsjøsykkelruta, som er verdens lengste sykkelrute og går innom alle landene som ligger langs Nordsjøen: Belgia, Nederland, Tyskland, Danmark, Sverige, Norge, England
Rogaland_2.indb 19
Golf i Rogaland
Her er en oversikt over noen golfbaner i Rogaland – hentet fra nettsiden Tee off: ɤɤ
ɤɤ
– EN REISE GJENNOM NORSK GEOGR AFI OG HISTORIE
Nordsjøruta passerer Grødaland bygdetun.
INNLEDNING
Fiske
De ivrigste sportsfiskerne er gjerne ute hele året. Milde vintre gir mulighet for god fangst i sjøen så lenge man vet hvor man skal prøve fiskelykken. For dem som bare finner frem fiskestangen når solen får litt bedre tak, er det gjerne litt mer tilfeldig hvor de treffer på fisken. Når du fisker, er ofte like viktig som hvor du fisker. Fisken jakter på mat, og finner du fiskens mat, finner du ofte fisken også. Et sikkert tips er å fiske rett før og rett etter flo. To timer før og to timer etter er en grei tommelfingerregel. Tidlig om morgenen og i skumringen er også gode tider å fiske på.
Dalane Golfklubb (6 hull), Kjellandsveien 9–11, 4380 Hauge i Dalane Egersund Golfklubb (9 hull), Maurholsveien 51, 4375 Hellvik
03.11.2017 11.45
20
INNLEDNING – EN REISE GJENNOM NORSK GEOGR AFI OG HISTORIE
Golfspillere har mange gode baner å velge mellom i Rogaland. ɤ ɤ ɤ ɤ ɤ ɤ ɤ ɤ
ɤ ɤ ɤ ɤ
Haugesund Golfklubb (9 hull), Eikjevegen 205, 5541 Kolnes Jæren Golfklubb (9 hull), 4340 Bryne Karmøy Golfklubb (9 hull), Postvegen 101, 4280 Skudeneshavn Nordvegen Golfklubb (18 hull), Hauskevågvegen 4, 4260 Torvastad Ogna Golfklubb (9 hull), Nordsjøvegen, 4364 Sirevåg Preikestolen Golfklubb (9 hull), 4100 Jørpeland Randaberg Golfklubb (9 hull), Tungenesveien 181, 4070 Randaberg Sandnes Golfklubb / Bærheim Golfpark (18 hull), Bærheimveien 39, 4312 Sandnes Sauda Golfklubb (9 hull), Ringhagen 18, 4208 Saudasjøen Sola Golfklubb (18+9 hull), Åsenvegen 281, 4050 Sola Solastranden Golfklubb (18 hull), Nordsjøvegen 280, 4053 Ræge Stavanger Golfklubb (18 hull), Longebakke 45, 4042 Hafrsfjord
Rogaland_2.indb 20
Noen festivaler i Rogaland ɤ ɤ ɤ ɤ ɤ ɤ ɤ ɤ ɤ ɤ ɤ ɤ ɤ ɤ ɤ ɤ ɤ ɤ
Dalane Blues Festival, Egersund Den norske filmfestivalen, Haugesund Den Store Norske Humorfestivalen, Stavanger Egersund Visefestival Fartein Valen Festivalen, Sveio/ Haugesund Fyrfestivalen, Eigersund Gospel Gathering, Sola International Chamber Music Festival, Stavanger Jærdagen, Bryne Karmøygeddon, (metallfestival, Kopervik) KORT – Stavanger kortfilmfestival Mai:Jazz, Stavanger Sildajazz, Haugesund Skudefestivalen, Skudeneshavn SILK – Skudenes internasjonale litteratur- og kulturfestival Stavanger på skeivå TradJazz, Stavanger Vise- og lyrikkfestivalen i Haugesund
03.11.2017 11.45
21 Ti gode grunner til å besøke Rogaland
INNLEDNING
1 Preikestolen i Lysefjorden topper CNNs liste over de 50 naturskapte attraksjonene du bør se, og noen mener at du ikke har sett Ryfylke før du har vært på Preikestolen. Den godt tilrettelagte fotturen ut til Preikestolen fra den store, avgiftsbelagte parkeringsplassen ved Preikestolen Fjellstue er unnagjort på under to timer for dem som er vant til å gå i ulendt terreng. Høydeforskjellen er 330 meter og distansen 3,8 km. I 2013 og 2014 utførte sherpaer fra Nepal omfattende utbedringer av stien med trapper og steinsettinger. Vi anbefaler gode klær og tursko, men turgåere er sett med alle mulige slags fottøy, noe det er laget mange filmer om. På gode dager er det svært mange folk på Preikestolen, og foreldre bør se godt etter barna sine. Litt lenger inne i Lysefjorden ligger Kjerag, som noen kaller for majesteten i Lysefjorden. 2 Norsk Oljemuseum i Stavanger forteller om petroleumsvirksomheten utenfor norskekysten fra starten i 1960-årene frem til i dag. Her får du et godt innblikk i hvordan oljen
Rogaland_2.indb 21
ble til, hvordan den produseres, og hvordan oljeproduksjon har påvirket det norske samfunnet. De fleste bruker 1–3 timer i dette huset, som er mer et interaktivt opplevelsessenter enn et tradisjonelt museum.
Jærstrendene en fin sommerdag.
3 Mer enn 500 000–600 000 mennesker benytter jærkysten hvert år. Det er naturopplevelsene de fleste søker. De kommer hit for å oppleve det flate landskapet med det rike fugle- og plantelivet, de lange strendene med de store dønningene, den høye himmelen og det skiftende lyset. På late sommerdager er det et yrende badeliv. De hvite strendene
– EN REISE GJENNOM NORSK GEOGR AFI OG HISTORIE
Preikestolen – 604 meter over fjorden.
03.11.2017 11.45
22
INNLEDNING
en nydelig sommerdag er selvfølgelig deilige. Men vær og vind kan i seg selv være en stor opplevelse. Når bølgene raser som verst, er det mange som er ute for å se de enorme naturkreftene.
– EN REISE GJENNOM NORSK GEOGR AFI OG HISTORIE
4 De tre etasjene i Vitenfabrikken i andnes, som er en del av Jærmuseet, er S fylt med aktiviteter som stimulerer barn og unges nysgjerrighet. Her er interaktive utstillinger der de får et godt innblikk i Sandnes’ byhistorie, astronomi, energi, fysikk og matematikk – fremstilt på en morsom måte. De kan dra på planetsurfing i verdensrommet, ta på seg arbeidshjelmen og styre heisekrana i Sandnes havn, drive krambua, der de skal selge tryllestøv og epler, eller hilse på roboten Frøken Mobi i første etasje. Her er hobby- og oppfinnerverksted samt et planetarium med en 360 graders digital kino som viser fem– seks filmer hver dag, og en Tesla coil der du skal fange en 500 000 volts lysbue. I 2009 fikk Jærmuseet den europeiske museumsprisen The Micheletti Award som det mest lovende teknologimuseet i Europa.
Kongeparken – et paradis for barnefamilier.
brannsikkerhet på Barnas brannstasjon. En av de heftigste attraksjonene er Ørnen. Parken har fått flere internasjonale utmerkelser, bl.a. for god service, og to ganger en pris som verdens beste nye attraksjon med begrenset budsjett.
Gamle Stavanger.
Vitenfabrikken i Sandnes.
5 Den store Kongeparken på Ålgård hører med blant Rogalands største turistattraksjoner og byr på rundt 60 spennende og morsomme opplevelser. Rundt en kvart million gjester finner veien hit hvert år. De fleste er familier med barn opp til 12 år. Gjestene kan bl.a. kjøre en 1000 meter lang bob-bane, ta berg- og dalbane inne i et stort slott, kjøre forlengs og baklengs i tømmerrenna Fossen, lage gratis sjokolade i Freias Magiske Sjokoladefabrikk og lære om
Rogaland_2.indb 22
6 Gamle Stavanger, eller Straen, som området i skråningen vest av Vågen også kalles, hører med blant Nord-Europas best bevarte trehusbebyggelser. I arkitekturvernåret 1975 ble Gamle Stavanger utpekt av UNESCO som en av de mest bevaringsverdige byene i Norge – sammen med bl.a. Røros. Stavanger kommune har mottatt flere priser for bevaringen av Gamle Stavanger. Her står det 173 små, vernede og restaurerte trehus fra slutten av 1700- og 1800-tallet. Gamle Stavanger skal være en av Skandinavias største trehuskonsentrasjoner. Bydelen er både en stor turistattraksjon i Stavanger og et av byens mest attraktive boområder. Her er flere små parker, butikker, gallerier og håndverksutsalg.
03.11.2017 11.45
23
Lær hvordan folk hadde det før.
Å stoppe her er som å dra minst hundre år tilbake i tid. Om sommeren er det vertskap i tidsriktige drakter som serverer vafler og enkle retter, og husdyr som barna kan kose med. På låven er det gjerne en kunstutstilling. I 1850-årene var dette en storgård. Nå er den supplert med flere hus, som er flyttet hit etter at tunet ble museum i 1955. En av de mest severdige bygningene er nok Guggedalsloftet fra Bråtveit. Den øverste delen av loftet kan være fra 1281, den nederste fra 1400- tallet. Etter alt å dømme ser du altså her Rogalands eldste profane trebygning.
Møt vikingene. Her bodde det folk!
8 Vikinggården ligger på den lille, skogkledde Bukkøy på Karmøy og består av bl.a. langhus innredet slik man tror en storbondefamilie kunne ha det, gropehus, rundhus og et stort leidangsnaust nede ved sjøen. Om sommeren møter du hyggelige vikinger her som gjerne forteller om hvordan forfedrene våre levde. De moderne vikingene lager i første halvdel av juni hvert år en av Vestlandets største vikingfestivaler. 9 Det levende museumstunet Kolbeins tveit bygdetun i Suldal er et av de mest besøkte museumstunene til Ryfylkemuseet.
Rogaland_2.indb 23
10 Fjellsiden i Jøssingfjorden ender i et 100 meter langt og inntil 15 meter dypt bergoverheng der folk har søkt tilflukt helt siden steinalderen. Under helleren er det et par små husmannsstuer uten taktekking som har fascinert mennesker gjennom generasjoner. De er en påminnelse om hva mennesker har måttet nøye seg med i tidligere tider. Husene står åpne. I et av dem ligger det en populær gjestebok. Området omkring var usedvanlig karrig, og husene ble i størst mulig grad bygd innunder berget. På 1800-tallet bodde det gjerne tre familier med opptil 15 mennesker her.
– EN REISE GJENNOM NORSK GEOGR AFI OG HISTORIE
7 Med fyrlyktene ut mot Skudefjorden og Nordsjøen ligger Skudeneshavn på sydspissen av Karmøy. Det er en opplevelse å vandre i Gamlebyens særegne og ualminnelig godt bevarte trehusbebyggelse fra 1800tallet – den tiden da sildefisket skapte hektisk virksomhet på hele Vestlandet. Dette er norsk kystkultur på sitt beste. Hver søndag i juli kan du være med på en spesiell byvandring med teatervri. Da får du vite historien om byen sett gjennom øyene til en kunstmaler, en tjenestejente, en enkefrue eller en rederherre.
INNLEDNING
Skudesneshavn – empirbyen.
03.11.2017 11.45
24
KAPITTEL I
DAL ANE Dalane er igjen geografisk skarpt avgrenset mot Jærens fruktbare sletter. Særlig markert er «grensen» ved Brusand på kysten. Geografisk sett betraktes også Ogna, den sørligste delen av Hå kommune, som en del av Dalane. Dalane omfatter kommunene Eigersund, Sokndal, Lund og Bjerkreim og har et flateinnhold på 1786 km2. Her bor det knappe 25 000 mennesker. De største tettstedene er Egersund i Eigersund kommune, Moi i Lund kommune, Hauge i Sokndal kommune og Vikeså i Bjerkreim kommune. Disse fire tettstedene har omkring 70 % av områdets folkemengde. Vi starter boka ved fylkesgrensen helt i sørøst. Når du drar fra Flekkefjord, har du to gode valg: ɤɤ
Du kan kjøre fv. 44 via Dalane til Egersund og videre over Låg-Jæren.
Rogaland_2.indb 24
ɤɤ
Du kan ta den effektive E39 gjennom Lund, Bjerkreim og Gjesdal kommune til Sandnes og Stavanger.
Skog og skogsdrift er nok ikke det første vi forbinder med Dalane, men skogsarealene blir større for hvert år. Du ser eikeskog nesten overalt i lavlandet, men den er vanligst i de sørligste delene. I mange sørvendte skråninger vokser små bestander av gammel edelløvskog. Noen av disse er vernet som løvskogsreservat, slik som Målsjuvet. Ut fra terrengformene kan vi grovt skille regionene i nord og sør, noe som skyldes geologiske forhold. De nordlige delene består hovedsakelig av granitt og gneis. Etter millioner av år har isbreer og elver formet sprekkene til dype og bratte daler, slik som Gyadalen, Ørsdalen og Austrumdal.
03.11.2017 11.45