Med kamera som nøkkel til hele verden
Katinka Hustad bringer oss tett på den kinesiske jenta Shi Long Mei.
■■Visuell historiefortelling I: Nye formidlingskanaler En klokkeren barnestemme fyller det mørke auditoriet på Askim videregående skole med tradisjonell miao-sang. Ansiktet til 13 år gamle Shi Long Mei fyller lerretet. Katinka Hustad står og ser oppover benkeradene der nesten hundre lærere fra videregående skole sitter, ser og lytter. Katinka har akkurat tatt dem med på en 4 minutter og 26 sekunders reise til Hangsha i Yunnan-provinsen sør i verdens mest folkerike land, Kina. Mei er ett av de 60 millioner barna som vokser opp i isolerte fjell landsbyer uten far og mor, fordi foreldrene har reist til en av de kinesiske storbyene ved kysten for å jobbe. Mei ser dem bare en gang i året, til
13
106650 GRMAT Se! Laerebok i visuell journalistikk 160201_v01.indd 13
13/12/2016 08:24
Katinka Hustad (http://www.katinkahustad.com) er utdannet ved bachelorstudiet i fotojournalistikk på Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun hadde halvannet års praksis i den danske avisen Politiken. I dag jobber hun som frilans fotojournalist i Oslo med kunder som A-magasinet og Morgenbladet, i tillegg til egne dokumentarprosjekter både i stillbilder og video. Hun har vunnet priser i konkurransene Årets Bilde, College Photographer of The Year, Pictures of the Year International og World Press Photo.
kinesisk nyttår. Hun vet at skolegangen gir henne en mulighet som ikke foreldrene fikk, og hun drømmer om en dag å bli en berømt sangerinne. Gjennom å følge den 13 år gamle jenta en dag fra soloppgang til solnedgang har Katinka Hustad brutt statistikk om Kina ned i små biter. Fakta om Kina faller litt mer på plass når vi får være med Mei gjennom skoledagen og inn i drømmene hennes.3 Historien om Mei var noe av det aller siste Katinka gjorde som student før hun gikk ut av bachelorstudiet i fotojournalistikk på Høgskolen i Oslo og Akershus våren 2015. Og selv om hun «bare» var student, har hun vunnet flere nasjonale og internasjonale priser, både for portrettet av Mei og andre videoreportasjer. Slik forklarer Olga Kravets, jurymedlem i World Press Photo, hvorfor Katinka i 2016 vant tredjepris i multimediakategorien Short Form i verdens største konkurranse for fotojournalister: Vi ser ikke mange videoer som denne. Veldig intim, tett på og respektfull. Historien om Mei er en kjempemulighet for folk til å lære noe om Kina. Den er et vindu inn i en del av verden vi ikke får se så ofte. Med barnets blikk ser vi Kina på en uvanlig måte.4 Katinka Hustad er det den svenske medieforskeren Terje Lindblom beskriver som «a people’s person with camera skills».5 En person som har evnen til å komme nær mennesker, forstå historiens kjerne og klare å fange dette på en troverdig måte i stillbilder eller video. Slike perso3 http://www.worldpressphoto.org/collection/multimedia/2016/ short-form/mei 4 https://vimeo.com/160472121 5 Lindblom, 2015:7.
14
106650 GRMAT Se! Laerebok i visuell journalistikk 160201_v01.indd 14
Visuell historiefortelling I: Nye formidlingskanaler
13/12/2016 08:24
ner blir lagt merke til, selv i en tid da vi oversvømmes av visuelt materiale. Likevel må Katinka belage seg på å finne veien til publikum i andre kanaler enn kun tradisjonelle medier. Hun må ut på andre arenaer.6 Når Katinka tester historien om Mei på Østfold-lærerne, som en potensiell del av turneen til Den kulturelle skolesekken, så er hun i godt selskap. Internasjonalt er trenden at stadig flere fotojournalister må kombinere ulike oppdragsgivere, presentasjonsformer og salgskanaler for å skaffe seg en økonomisk base for frilansvirksomheten sin.7 Det kan føles utrygt. Heldigvis er Katinka Hustad trygg som historieforteller: – Som fotojournalist har jeg et verktøy. Det er kameraet. Jeg pleier å se på det som en nøkkel til hele verden, sier hun selv. – Idet jeg retter kameraet vekk fra meg selv og min konforme boble, så skjer det noe med meg. Jeg får utfordret, korrigert og nyansert min uvitenhet og mine forestillinger. For meg handler visuell journalistikk, enten det er fotografi eller video, om empati. Om å skape en forståelse gjennom nærhet. Så vi ikke bare ser, men føler. En opplevelse av å være der, en opplevelse av å møte et annet menneske.
Sett i tad_
Sett i men tad_
Fakta Video eller stills? Formatenes funksjon Hvorfor skal vi fortsette å fortelle historier med stillbilder etter en gammel oppskrift fra 1930-tallet, når det teknisk er mulig for nesten hvem som helst å filme og ta opp lyd med mobiltelefonen? Hvorfor kan vi ikke bare gi opp stillbildene og velge video som format? Slik spør Anna Clarén, fotograf og lærer ved Nordens Fotoskola, Biskop-Arnö, i en kommentar i Helsingborgs Dagblad i september 2016. Spørsmålene er betimelige. For gir ikke videosekvensen oss mer informasjon? Videoen formidler ikke bare et hendelsesforløp, men også tilleggsinformasjon om en persons kroppsspråk og stemmebruk, om hvordan miljøet ser ut og hvordan det høres.
6 7
8
Men likevel: De to formatene har ulike kvaliteter og dermed ulike funksjoner i den visuelle journalistikken, og kvalitetene skal brukes der de fungerer best. Et stillbilde er et fragment av en hendelse. Det er det øyeblikket fotojournalisten har valgt. Stillbildet holder deg fast, lar deg dvele ved øyeblikket, kanskje stille spørsmål til innholdet eller oppdage nye ting. Fotografi har mange begrensninger, og det er disse begrensningene som gjør at leseren kan tolke og bruke egne erfaringer til å prøve å forstå hva det var som skjedde før bildet ble tatt og hva som følger etter. Der videoen har sin styrke i at den beveger oss framover og forteller om en utvikling, blir bilder stående som små vinduer mot verden som aldri lukkes.8
Hadland, Campbell og Lambert, 2015. Clark 2013. URL: https://www.david-campbell.org/2013/04/30/learningto-cope-multimedia-freelancing-in-the-new-media-economy/ [Lesedato 23.9.2016] Clarén, 2016: URL: http://www.hd.se/2016-09-10/ stillbilden-ar-en-unik-brygga
Visuell historiefortelling I: Nye formidlingskanaler
106650 GRMAT Se! Laerebok i visuell journalistikk 160201_v01.indd 15
15
13/12/2016 08:24
Øynene som ser
DEL 1
I vår tid betyr det visuelle stadig mer, både som informasjon, politikk, provokasjon, underholdning og ikke minst kommunikasjon. Hvilken rolle spiller kultur og psykologi for vår visuelle forståelse? Hvilke biologiske rammebetingelser påvirker måten vi bruker øynene på? Hvordan tolker og analyserer vi bilder?
17
106650 GRMAT Se! Laerebok i visuell journalistikk 160201_v01.indd 17
13/12/2016 08:24
“
[…] the Internet has produced a new ecology of information, dominated by the screen that affects everyone in journalism and storytelling. As a result there is no such thing as «the traditional media» any longer, although the organisations formerly known as newspapers, television or radio networks are still important players. David Campbell 2013:7
■■Blikkets tid: Visuell kultur, visuell journalistikk Ved inngangen til 2016 delte verdens befolkning ufattelige 3,3 milliarder bilder daglig via sosiale medier.9 I tillegg kommer den økende bildebruken i tradisjonelle journalistiske medier, reklame, på bruksanvisninger osv., for ikke å snakke om enorme mengder levende bilder. I januar 2015 ble det rapportert at YouTube hadde 4 milliarder sidevisninger daglig og at brukerne lastet opp 300 timer video i sekundet.10 Hva dette betyr er nesten umulig å forstå, men vi kan trygt slå fast at vi lever i en bildekultur, der bilder, sammen med synssansen, er den viktigste driveren i mellommenneskelig kommunikasjon.11 I moderne, vestlige samfunn flimrer det i små og store skjermer overalt i folks hjem, og det er lenge siden noen kjøpte en mobiltelefon for å slå av en prat. Innholdet i det vi gjerne kaller tekstmeldinger, er like gjerne fotografier og ikoner som skrevne ord. Snart trenger vi ikke å bruke tekst for å søke informasjon på nettet. Bilder og lyd vil fungere like bra.12 Den lille skjermen med alle app-ikonene er i ferd med å bli et kontrollpanel der folk selv kan skreddersy sine daglige behov.13 La oss ta et lite skritt tilbake. Prøv å forestille deg at du levde hundre år før denne boka gikk i trykken, i 1917. Den gangen fantes det hverken radio eller TV i norske hjem. Hvis du var interessert i nyheter, gikk du til papiravisen. Avisene var alle i fullformat og besto av lange tekststrekk, avbrutt av tegnete illustrasjoner, ett og annet ovalt portrett og en sjelden gang et reportasjebilde. I svart-hvitt, selvsagt. Fotografiet slo igjennom på midten av 1800-tallet, så de fleste hadde fotografier hjemme, men i 1917 var det ingen som fotograferte soppkurvene, valpene eller middagene sine. På skjenken sto kanskje et brudebilde eller konfirmantportrett høytidelig innrammet, i bokhylla kanskje et familiealbum.
9 10 11 12 13
18
106650 GRMAT Se! Laerebok i visuell journalistikk 160201_v01.indd 18
Mary Meekers trendrapport 2016: http://www.kpcb.com/internet-trends YouTube 2015 Se for eksempel Rose, 2012. Mary Meekers trendrapport 2016: http://www.kpcb.com/internet-trends Westlund, 2010. Øynene som ser
13/12/2016 08:24
Poenget med denne lille øvelsen er å illustrere hvordan det vi gjerne kaller vår «visuelle kultur», har gjennomgått vanvittige endringer i løpet av relativt kort tid. Visuell kultur defineres gjerne som hvordan vi (en gruppe, eller et samfunn) skaper mening gjennom bildeskaping. Både tekst og lyd skaper bilder, så dette er ikke begrenset til rene bildemedier. Likevel er det å se sentralt for visuell kultur. Å se brukes gjerne synonymt med det å forstå, og synssansen inngår dermed som en viktig del av symbolskapende og andre kommunikative aktiviteter.14 I denne boka er vi opptatt av journalistikk som en del av den visuelle kulturen. I motsetning til de fleste journalistiske lærebøker tar vi utgangspunkt i noen grunnprinsipper for fotojournalistikk og presentasjon, både på nett og på papir. For også journalistikken er i endring, og bildet er en drivkraft i denne prosessen. I august 2016 bestemte amerikanske CIR (Centre for Investigative Reporting) seg for å formidle et kriminaljournalistisk graveprosjekt på Instagram, en plattform som opprinnelig ble opprettet for bildedeling.15 CIR er ikke alene om å utforske denne typen kanaler for sin journalistikk. Allerede i 2014 publiserte den svenske fotojournalisten Magnus Wennman en fotodokumentar om de to hjemløse vennene Pekka og Matte på Instagram.16 Wennman la ut over 30 bilder og filmer i rekkefølge og har for tiden ry på seg som en av verdens kanskje mest spennende visuelle historiefortellere akkurat nå. Mye av årsaken er at han eksperimenterer med alle tilgjengelige plattformer og kanaler. New York Times varsler et økt fokus på visuell journalistikk, og til tross for nedskjæringer i mediehusenes fotoavdelinger er også norske mediehus i økende grad opptatt av fotografi, informasjonsgrafikk og ulike grensesnitt mellom visualisering, programmering og journalistikk.17
Sett i
14 Sturken og Cartwright, 2009:3. 15 http://www.poynter.org/2016/ how-cir-created-an-investigative-series-just-for-instagram/426821/ 16 https://www.instagram.com/p/ t8TGkFkngA/?taken-by=magnuswennman 17 Evensen & Simonsen, 2017. Blikkets tid: Visuell kultur, visuell journalistikk
106650 GRMAT Se! Laerebok i visuell journalistikk 160201_v01.indd 19
19
13/12/2016 08:24
Antall bilder delt pr. dag på utvalgte plattformer, 2005–2015
# millioner bilder delt pr. dag
3 500 3 000 2 500 2 000
Snapchat Facebook Messenger Instagram WhatsApp (bare fra 2013) Facebook
1 500 1 000
Selskaper eid av Facebook
500 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Antall bilder delt per dag på utvalgte plattformer, 2005–2015
■■Urdigitalere og trykknettere Vi skal likevel ikke tro at alle forholder seg likt til denne utviklingen. Folk som var unge på 1970-tallet, leser journalistisk bilder annerledes enn de som var unge på 2000-tallet.18 Mary Meeker, trend analytikeren bak undersøkelsen vi refererte til innledningsvis, legger imidlertid særlig vekt på forskjellene mellom dem hun kaller «Millenials» (tusenårsgenerasjonen eller milleniumere) (født mellom 1981 og 1996) og «Generasjon Z» (født mellom 1997 og 2013). Der milleniumerne er vant til å operere med to skjermer på en gang, har Z-generasjonen ingen problemer med å håndtere fem. Milleniumerne bruker statistisk sett mye bilder, men kommuniserer likevel primært med tekst. De kuraterer og deler innhold produsert av andre, men skaper ikke så mye selv. Generasjonen etter dem, altså morgendagens mediebrukere, foretrekker bilder. De skaper dem gjerne selv, eller deltar i å videreutvikle innhold. Poynter Institute, en annen amerikansk forskningsinstitusjon som spesialiserer seg på journalistiske medier, opererer med det samme skillet, men med litt mindre rigide alders kategorier. De skiller mellom såkalte «digital natives» og «printnets». «Digital natives» kan oversettes med noe sånt som «urdigitalere» og betegner folk som i dag er 30 år eller yngre. Denne aldersgruppen har 18 Gossner, 2011.
20
106650 GRMAT Se! Laerebok i visuell journalistikk 160201_v01.indd 20
Øynene som ser
13/12/2016 08:24
Større deler av den løpende visuelle nyhetsdekningen baserer seg på byråbilder, journalister med eget kamera eller lesernes egne smarttelefonbilder. Dette fører til en enklere form for bildejournalistikk, der kildeportretter og det iscenesatte bildet får mer plass i spaltene. Og når hvem som helst kan få et bilde på trykk, det være seg i sladrespaltene eller på utenrikssidene, hvem trenger da fotojournalister? Ofte viser redaktørene til at det er dyrt å holde seg med fotojournalister og ikke minst fotografisk utstyr. Mange mener at de skrivende journalistene kan fotografere selv. Iblant blir begrunnelsene litt komiske, som da Anna Karin Lith, redaksjonell sjef i det svenske mediekonsernet Mittmedia, på et møte i Länstidningen Södertälje sa at «Leserne er så gamle at de allikevel ikke ser om bildene er uskarpe».28 Eller da VGs sjefredaktør Torry Pedersen forklarte nedleggelsen av flere lokalkontorer på denne måten: «Det er jo sånn i vår tid at det alltid vil være en rørlegger med et kamera i nærheten når store ting skjer.»29 Denne uttalelsen vakte så stor oppmerksomhet at Pedersen måtte nyansere den i et portrettintervju i DN Magasinet tre uker senere: Jeg uttalte meg altså ikke om fotojournalistikk. Jeg snakket om at det faktisk er slik at de første på plass ikke nødvendigvis er fotografer, men at så godt som alle i dag er utstyrt med et kamera på mobilen. Det forandrer behovet for beredskap. Jeg valgte rørlegger bevisst fordi de besitter en kunnskap ikke alle har. Ikke alle kan skifte et rør, ikke alle har tang og muffer og slikt. Derimot er andre produksjonsmidler blitt demokratisert. De gamle monopolene knaker i sammenføyningene. Så nei, jeg angrer ikke på formuleringen min. Det var en samfunnsanalyse kondensert inn i én setning.30 For å oppsummere denne debatten så er det ikke bare en kamp om å kontrollere kronene, men også posisjonene i framtidens mediehus. 28 journalisten.se, 2016. URL: http://journalisten.se/nyheter/ bildkvaliten-i-lt-lag-prioritet-mittmedia 29 medier24.com, 2016. URL: http://www.medier24.com/nyheter/siste-vglegger-ned-de-tre-siste-lokalkontorene-na-ryker-tromso-trondheim-ogbergen-ogsa/ 30 Dagens Næringsliv Magasinet, 2016. URL: http:// www.dn.no/magasinet/2016/01/29/2125/ Portrettet/-jeg-bruker-ikke-s-mye-tid-p--angre Når alle fotograferer
106650 GRMAT Se! Laerebok i visuell journalistikk 160201_v01.indd 25
25
13/12/2016 08:24
Fotojournalistene utfordres av at det å fotografere blir tilgjengelig for stadig flere, og må samtidig slite med en status som er forankret i organisasjonsbilder fra fortiden. Det paradoksale er at dette skjer i en tid hvor alle piler peker på det visuelle innholdet som stadig viktigere for leserne og utviklingen av en journalistikk for framtiden.31 Monica Moses ved Poynter Institute har forsket på avislesing siden tidlig på 1990-tallet. Hun hevder at nedprioriteringen av bildet i avisen henger sammen med at mange journalister og redaktører fortsatt oppfatter tekst som innholdet i avisen, mens det visuelle er form eller illustrasjon. Den visuelle journalistikken har derfor ikke blitt tatt på alvor i avisbransjen.32 Hvis vi ser bort fra kampen om stillingene, så er dette i kraftig endring. Nyhetsredaktør i VG, Gard Steiro, lover at VG framover skal dyrke reportasjebildet og oppfordrer fotografene til å være i forkant i teknologien i presentasjon av video på digitale plattformer.33 Og i et notat fra New York Times i juni 2016 heter det at visuell journalistikk spiller en «stadig viktigere rolle» i avisens nyhetsrapportering, og at framtiden vil bringe nye former for «reporting and storytelling forms». Noe av det som ligger under slike utsagn, er en økende bevissthet om hva god visuell journalistikk har å si for publikums tillit. Søren Pagter, hovedlærer i fotojournalistikk ved Fotojournalist utdannelsen i Århus, var i så måte tidlig ute da han i 2003 g jennomførte en undersøkelse for å finne ut hvordan danske avislesere oppfatter fotografier i avis. Han oppdaget at leserne både var oppmerksomme og kvalitetsbevisste bildebrukere, men at denne kunnskapen ble neglisjert av avisledere som fortsatte å bruke for mange likegyldige fotografier.34 I 2015 kom en ny øyeskanningsundersøkelse fra the National Press Photographers Association (NPPA) i USA, der resultatene peker i samme retning: Folk foretrekker kvalitet.35 Studien ble gjennomført av Sara Quinn fra det anerkjente Poynter-instituttet og forskningsspørsmålet lød: «Hva slags fotografier er det verd å publisere i en tid da bilder 31 Lindblom, 2015:11. 32 Moses, 2000. 33 http://journalisten.no/2016/06/gjor-ikke-vgs-bilder-fra-en-fellesnyhet-noen-forskjell-sa-sender-vi-ikke-foto [Lesedato 25.9.2016] 34 http://www.pagter.net/articles.php?ID_page=12 35 http://www.slideshare.net/SaraQuinnPoynter/eyetracking-photojournalism-sara-quinn [Lesedato: 10.9.2016]
26
106650 GRMAT Se! Laerebok i visuell journalistikk 160201_v01.indd 26
Øynene som ser
13/12/2016 08:24
deles på et øyeblikk over hele kloden?» Studien tok for seg hva folk leter etter i et nyhetsfotografi, hvordan de leser bildetekster, hva de verdsetter, husker og foretrekker å dele. Formålet med den var å se om det gikk an å skille mellom profesjonelle fotografers arbeid og publikumsbilder. Testpersonene fikk 200 publiserte bilder å forholde seg til, der 100 var tatt av profesjonelle og 100 var publikumsgenererte. Bildene ble presentert i tilfeldig rekkefølge, sammen med sine opprinnelige bildetekster. Testpersonene skulle så gradere kvaliteten av bildene fra 1 til 5 og svare på om de selv kunne tenke seg å dele dem med andre. Quinn fant at alle fotografiene som fikk høyest poengsum, var tatt av profesjonelle fotografer, og at sjansen for at testpersonene ville dele et bilde, økte til det dobbelte når bildet var tatt av en profesjonell. Bilder forankres av tekst, og undersøkelsen viste at særlig bildetekstene var viktige. Samtidig tyder funnene på at også bildetekstene er bedre når bildene er tatt av profesjonelle, mens brukergenererte bilder oftere får korte og ufullstendige bildetekster. Quinn observerte at folk bruker mye tid på å veksle mellom å se på bildet og å lese bildeteksten, for på den måten å etablere en sammenheng og en historie. Historiefortellingselementet var også noe publikum la spesielt vekt på når de skulle forklare hvorfor de foretrakk et bilde framfor et annet. I bildet selv fant hun at folk var spesielt opptatt av ansikter og relasjonene mellom menneskene i bildet. Hun fant også at folk brukte omlag 50 prosent lengre tid på hvert av de profesjonelle bildene enn de gjorde på publikumsbilder. Publikumsbilder har like fullt en verdi, både når det gjelder hendelsesnyheter, der journalister og fotojournalister sjelden kan forventes å være på åstedet før hendelsen har funnet sted, og når det gjelder fenomener som har gått under medienes radar. Et eksempel er hytteeieren som filmet politiets beredskapsstyrker på vei fra Storøya til Utøya i en synkeferdig gummibåt den 22. juli 2011. Dette er bilder som med stor kraft bygget opp om kritikken av den mangelfulle norske beredskapen mot terror, og som viser hvor verdifullt det kan være at publikum er årvåkent til stede når dramatiske hendelser inntreffer. Troverdighetsmessig ser det imidlertid ut til at det finnes et hierarki, der tilliten til det profesjonelle, redaksjonelle bildet er større enn det gjengse publikumsbildet.
Når alle fotograferer
106650 GRMAT Se! Laerebok i visuell journalistikk 160201_v01.indd 27
Time viklin ikke boka en ny blir l boks 101– helle marg
27
13/12/2016 08:24