skoleutvikling – i forskning, politikk og praksis
lærere, skoleledere og kommunale rådgivere som tar doktorgrad (differensie ring). Disse initiativene kan beskrives som politiske strategier med hensikt om å bidra til skoleutvikling, de har flere berøringspunkter med hverandre, og de er både individuelle og kollektive i sin innretning. Forholdet mellom politiske initiativer, pedagogisk forskning og hva som skjer i praksis, er imidlertid komplekst, og vil også være en gjennomgående tematikk i boken. Forskningsspørsmålet som danner utgangspunkt for dette kapitlet, er følgende: Hva forstår vi med begrepet skoleutvikling, og hva kjennetegner norsk forskning på fenomenet over tid og i dag? Dette spørsmålet vil blant annet besvares gjennom en oversikt over forskning på skoleutvikling som har blitt publisert i norske monografier og antologier i de siste tiårene. Vi vil særlig belyse tre dimensjoner som vi mener er sentrale i diskusjoner om skoleutvikling i dag: den kunnskapsmessige, den styringsmessige og den verdimessige. Den første dimensjonen handler om at skoleutvikling innebærer ulike syn på hva slags type kunnskap som er viktig, og som settes i spill i skoleutviklingsprosesser. Den andre dimensjonen handler om at skoleutvikling innebærer ulike syn på endring og hvordan denne endringen best skal styres og ledes. Den tredje dimensjonen dreier seg om at spørsmål om skoleutvikling også handler om verdisyn og om den normativiteten som finnes i feltet som følge av ulike syn på styring og kunnskap, og hvordan slike ulike syn kan påvirke skoleutviklingsprosesser i forskjellige retninger. Før vi går nærmere inn på forskningsoversikten og de ulike dimensjonene, vil vi presentere noen mer generelle trekk ved skoleutvikling som begrep og fenomen.
Skoleutvikling som begrep og fenomen Skoleutvikling har vært et sentralt begrep i norsk forskning, politikk og praksis i flere årtier. Som tittel på en publikasjon ble begrepet først brukt av Lars Monsen i boken Skoleutvikling og kunnskapssosiologi fra 1978. Her brukte Monsen begrepet først og fremst som et uttrykk for utvikling av skolesystemet nasjonalt, mens det etter hvert i større grad har blitt knyttet til lokalt utviklingsarbeid. I boken Skoleutvikling fra 1986 bruker Per Dalin skoleutvikling som et overordnet begrep der reformer, læreplanutvikling, pedagogisk utviklingsarbeid og organisasjonsutvikling inngår. Skoleutvikling brukes både som et begrep for å beskrive historiske utviklingslinjer i et utdanningssystem, og som en positiv betegnelse på et lands skolehistorie (Midthassel, 2003). En mer hverdagslig for17
200635 GRMAT Skoleutvikling 220101.indd 17
25/04/2022 14:12
