Konsekvensene av første verdenskrig

dere er sunnimuslimer. Kurderne regnes som den største etniske folkegruppen i verden uten en nasjonalstat, og kurderne bor hovedsakelig i grenseområdene mellom Tyrkia, Syria, Irak og Iran. I Syria utgjør kurderne cirka åtte prosent av befolkningen.13

Det store flertallet i Syria, rundt 80–90 prosent, er arabere, og av disse er rundt 70 prosent sunnimuslimer.14 Det er altså dette Syria, med et sunnimuslimsk flertall og en rekke minoriteter, som skulle få en usedvanlig broket og brutal historie.

På slutten av 1800-tallet voktet stormaktene Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Østerrike-Ungarn og Russland på hverandre – og på Det osmanske riket. De fryktet mest av alt å forrykke den skjøre maktbalansen seg imellom. Derfor anså de det som best å beholde Det osmanske riket som en svak bufferstat. Det ville hindre at en av stormaktene fikk utvidet sitt territorium og sin innflytelse på bekostning av noen av de andre. Alternativet kunne ha blitt stormaktskrig for å sikre seg deler av riket. Samtidig viste stormaktene liten respekt for Det osmanske riket. De tok landområder der de kunne, og der det måtte passe.15

I Syria og Libanon hadde kamper mellom kristne og muslimer allerede i 1860–1861 ført til fransk intervensjon. Den franske innflytelsen i Syria vokste, og de kristne maronittene i Libanon skulle bli franskmennenes nære allierte. Det osmanske riket levde på de europeiske stormaktenes nåde.16

Da første verdenskrig brøt ut, stilte innbyggerne i det syriske området seg lojalt bak Det osmanske rikets kamp mot de europeiske styrkene. De arabiske innbyggerne følte seg mer knyttet til Det osmanske riket enn noen gang tidligere. Likevel var regjeringen i Istanbul mistenksom overfor syrerne – og da særlig overfor bybefolkningen: Hvor lojale var de egentlig? Før utbruddet av krigen hadde det i dette området vært en arabisk politisk og kulturell oppvåkning preget av arabisk nasjonalisme og panarabisme.17

13 Butenschøn 2008: 151; Vikør 2004: 262; Wadie Jwaideh, The Kurdish National Movement: Its Origins and Development, Syracuse, NY: Syracuse University Press, 2006: 3, 11, 18, 27–28; Van Dam 2011: 1. 14 Van Dam 2011: 1. 15 Cleveland 2004: 87–89; Butenschøn 2008: 41–44, 46–48; David Fromkin, A Peace to End All Peace: The Fall of the Ottoman Empire and the Creation of the Modern Middle East, New York: Henry Holt, 2009: 26–50. 16 Cleveland 2004: 87–91; Butenschøn 2008: 46–47, 158–159; Odeh 1985: 38. 17 Rogan 2011: 171–174; Cleveland 2004: 153–157; Butenschøn 2008: 67–68; Yapp 1987: 201–211.