Kampen om landområdet

Kapittel 1

Kampen om landområdet

I Midtøsten har det lenge eksistert høyt utviklede sivilisasjoner. Inntektsgrunnlaget for mange av disse var den lukrative karavanehandelen med lokalt produsert røkelse samt krydder og andre luksusartikler som kom fra India og Kina via den berømte Silkeveien. Fra havnene i dagens Oman og Jemen kom skip fra Det indiske hav og Persiabukten. Her ble varene lastet om, og kamelkaravanene sneglet seg nordvestover, gjennom Den arabiske halvøy. Handelen gikk også via Rødehavet og opp langs Nilen eller langs Eufrat og derfra vestover med karavaner. Mye av den dyrebare lasten skulle til byer i Vest-Europa, som Roma og Athen.1

Syria var med sin strategiske beliggenhet en viktig møteplass for de store befolkningssentrene i Midtøsten. Geografisk lå Syria sentralt plassert for handel, folkevandring og krig mellom områdene i Egypt, Lilleasia og Babylonia. Under det mektige omajadedynastiet på slutten av 600-tallet ble islams sentrum flyttet fra Den arabiske halvøy til Syria, der guvernøren, en fjern slektning av profeten Muhammed, gjorde kalifverdigheten arvelig i sin egen slekt. Slik skapte han en arabisk kongefamilie. Under omajadene ble arabernes herredømme betydelig utvidet, særlig vestover. Erobring av Spania skulle under islams storhetstid litt senere bli sentrum for overføring av arabisk, jødisk og gresk kultur til Europa.2

I dette syriske området bodde fra gammelt av en rekke etniske og religiøse minoriteter. Hvorfor er det viktig å forstå sammensetningen av landet og de ulike styresettene for å kunne forstå utviklingen i dag?

1 Albert Hourani, A History of the Arab Peoples, New York: Grand Central Publishing, 1991: 43–46; Ross Burns, Monuments of Syria: An Historical Guide, New York: I.B. Tauris, 1999: 1–15. 2 Knut Vikør, Ei verd bygd på islam: oversikt over Midtaustens historie, Oslo: Samlaget, 2004: 59–68.