Stein på stein (2021) utdrag by Cappelen Damm

Elisabeth Ellingsen

Kirsti Mac Donald

Stein på stein TEKSTBOK

© CAPPELEN DAMM AS, 2021 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Design: Bøk Oslo AS Omslagsdesign: Bøk Oslo AS Omslagsfoto: Artush/iStock/Getty Images Plus Forlagsredaktører og bilderedaktører: Liv Veum Seljevold, Kjartan Berntsen Boka er satt med Minion Pro 13/17 pt. Sats og førtrykk: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2021 ISBN 978-82-02-64550-2 5. utgave 1. opplag Informasjon om Cappelen Damms utgivelser: cdu.no cappelendammundervisning.no cappelendamm.no Nettsted: steinpastein.cdu.no

FORORD Stein på stein er et læreverk for voksne som vil videreutvikle ferdighetene sine i norsk. Det bygger på prinsippene i Læreplan i norsk for voksne innvandrere fra 2021 og er tilpasset undervisningen fram mot et B1-nivå. Målgruppa for Stein på stein er deltakere som har en viss utdanning fra før, og der opplæringen har moderat til rask progresjon (tidligere spor 2 og 3). Læreverket passer for deltakere som har gjennomgått På vei eller et annet begynnerverk som dekker opplæringen på nivå A1 og A2. Målet med læreverket er at deltakerne skal få utvidet kjennskap til norsk språk og norske samfunnsforhold, og at de når et ferdighetsnivå der de kan bruke det norske språket i hverdagsliv, utdanning og arbeidsliv. De tverrfaglige emnene og kjerneelementene fra læreplanen er innarbeidet i verket, og temaer som fysisk og psykisk helse, selvrealisering, økonomi, jobbmuligheter, demokrati, menneskerettigheter og miljøvern, er naturlig integrert. Ved hjelp av varierte tekster og oppgaver vil deltakerne lære mer og uttrykke seg i ulike sammenhenger på norsk. De vil få mye øvelse i å kommunisere med andre og videreformidle og forklare innhold til andre. Deres reseptive og produktive ferdigheter blir på denne måten utviklet, individuelt og gjennom samhandling og mediering. Noen oppgaver inviterer også deltakerne til å holde forberedte presentasjoner om et emne, gjerne ved bruk av digitale verktøy. Stein på stein har en oversiktlig oppbygning og jevn progresjon, slik at det skal være lett å bruke både for kursdeltakere og lærere. Læreverket består av Stein på stein Tekstbok, Stein på stein Arbeidsbok, Stein på stein Digital (inkluderer lydfiler), CD-er og ordlister på mange språk.

Stein på stein Tekstbok Hvert kapittel åpner med å fortelle hva som er viktige temaer i kapittelet. Temaene er i samsvar med læreplanens mål for nivå B1. I Stein på stein blir vi kjent med et lite utvalg personer i ulike situasjoner. Historiene er med på å gi et bilde av det norske samfunnet,

FORORD

av familierelasjoner, jobbsituasjon, skole og fritid. Persongalleriet er avgrenset, slik at leseren kan bli litt kjent med karakterene og snakke om det som skjer med dem underveis. Tekstboka inneholder ulike sjangre: dialoger, fortellende tekster, avisartikler, litterære tekster, sakprosa, informasjonstekster, formelle brev, innlegg og diskusjoner på internett. Mange av tekstene egner seg godt til samarbeid der man kan spille forskjellige roller eller oppsummere og formidle hovedinnholdet til hverandre. Varierte samtaleoppgaver inspirerer til å fortelle, beskrive og begrunne egne meninger. I alle kapitlene presenteres sentrale grammatiske emner. Vanskelighetsgraden øker utover i boka, slik at de siste kapitlene er en god del vanskeligere enn de første. Relevante ord og uttrykk blir også presentert i hvert kapittel, og ordene er markert i teksten. Markeringene gjør det mulig å se ordene i en kontekst. På den måten blir det enklere å få tak i betydningen av ordene og å huske dem. Alle kapitlene inneholder også en ordliste til kapittelet. Bak en klaff i tekstboka står samlingen Hva kan du si?. Dette er vanlige fraser og uttrykk som vil være til hjelp når man skal snakke sammen. Hva kan du gjøre? foran i boka gir forslag til måter å jobbe med tekstene på for å få et så godt læringsutbytte som mulig. Bak i boka er det en minigrammatikk og en alfabetisk ordliste.

Stein på stein Arbeidsbok Arbeidsboka følger tekstboka og inneholder varierte oppgavetyper for videre arbeid med vokabular og grammatikk. Alle kapitlene i arbeidsboka har samme struktur: Ord og uttrykk – Les og forstå – Grammatikk – Uttale – Muntlig – Skriftlig – Lytteoppgaver – Test. Testen er en underveisvurdering som oppsummerer innholdet i kapittelet. Her kan kursdeltakerne og læreren sjekke om deltakerne har fått med seg de nye momentene. Arbeidsboka inneholder også to samtalespill som kan inspirere til å snakke sammen om vokabular og grammatikk. Foran i arbeidsboka er det en kort veiledning og informasjon om hvordan arbeidsboka kan brukes. En mer fyldig veiledning ligger på nettstedet Stein på stein Digital.

FORORD

Stein på stein Digital Nettstedet er kraftig utvidet i denne utgaven. Her er det rikelig med ekstraoppgaver i alle ferdighetene med gode differensieringsmuligheter. Oppgavene ligger på to nivåer. Mange av oppgavene er av samme type som elevene vil møte på norskprøvene, og Øv til prøven gir god øvelse. Oppgavene på nettstedet er et supplement til arbeidsboka. Nettstedet inneholder alle lydspor til tekstbok og arbeidsbok, slik at elevene kan lytte og øve selv så mye de vil. Nettstedet inneholder også ulike tilleggsaktiviteter som elevene og læreren kan bruke når det passer. Det er enkelt å finne fram på nettstedet. Nettstedet har individuell innlogging, og elever og lærere får raskt oversikt over utførte oppgaver, resultat og tidsbruk. Dermed kan læreren følge opp resultatene til hver enkelt og klassen. Læreren kan sende oppgaver til elevene, lage nye oppgaver, kommunisere med elevene og rette/ kommentere skriftlige oppgaver. Et retteprogram i ulike farger gjør rettingen enkel. Lærere har tilgang til en rikholdig lærerressurs med et stort utvalg varierte ekstraoppgaver. Blant annet kan læreren finne ekstra tekster som kan brukes etter behov. Disse er i hovedsak litt vanskeligere enn tekstene i tekstboka og passer for deltakere som vil ha flere utfordringer. Tekstene kan brukes på ulike måter og egner seg godt til samarbeid og videreformidling. I lærerressursen ligger det også tavlebøker til tekstbok og arbeidsbok, ekstra lytteøvelser med lydspor, eksempler på ulike dialekter og samisk, veiledning, verblister og bildesamlinger. Prøver etter hvert tredje kapittel oppsummerer hovedtrekkene i lærestoffet. Fasiter ligger også her. Denne utgaven er en grundig revisjon i tråd med den siste læreplanen. Ønsker og kommentarer fra lærere over hele landet har bidratt til endringene, og vi takker fagkonsulentene som har bidratt med nyttige kommentarer underveis. Vi takker også modellene som gjorde det mulig å få tatt fine bilder. Elisabeth Ellingsen

Kirsti Mac Donald

FORORD

Hvordan kan du jobbe med tekstene? Her er noen tips til hvordan du kan jobbe godt med en tekst. Hvilke tips passer bra for deg?

Hør på lydfilen

Hør på lydfilen til teksten når du har ledig tid. (Hjemme, på bussen eller på joggetur.)

Bruk fem minutter på å skrive et notat om det du mener er det viktigste i teksten. Notatet er bare til deg. Skriv raskt uten å tenke på om det blir riktig eller feil. Det er bare du som skal lese det. Å skrive regelmessig er god trening. Da øver du på å bruke ordene aktivt og å formulere deg på ulike måter.

Les gjennom teksten uten å slå opp ord Når du leser en tekst for første gang: Ikke slå opp ord selv om du er usikker på hva det betyr.

Les gjennom teksten på nytt og noter nye ord

Bruk ordlister/ordbøker for å finne betydningen Både Bokmålsordboka og Nynorskordboka er tilgjengelige på nett og som gratis app. (Se: ordbok.uib.no)

Les høyt mens du hører på lydfilen Lytt og les samtidig. Det gir deg god øvelse i uttale og intonasjon.

Gjenta de nye ordene og uttrykkene flere ganger Øv spesielt på det du ikke kan fra før.

Les teksten høyt for deg selv Les teksten og øv på uttale og intonasjon.

Lag en oppsummering Lag en oppsummering av teksten i tankene eller skriv den ned. Ikke se på teksten når du gjør det. Hva husker du? Hvor mye klarer du å gjengi med egne ord? Lag gjerne et «tankekart» der du putter inn ord og formuleringer som du husker. Etterpå kan du sjekke med ordlista du laget under punkt 3.

Skriv ned ord som er nye for deg. Lag en ordliste på mobilen.

Skriv et kort notat

Formidle det du har lest til andre Stikkord: Skriv ned noen stikkord som du synes er viktige. Bruk dem når du forteller hva teksten går ut på. Det gir god læringseffekt. Ikke les opp direkte fra boka. Skal du presentere noe for hele klassen? Da kan det være lurt å skrive noen punkter på tavla eller lage en kort presentasjon, for eksempel i power point. • Konsentrer deg om noen få punkter. Hvis det blir mye tekst, vil deltakerne bruke mer tid på å lese istedenfor å høre på deg. • Legg vekt på å snakke tydelig og bruke ord som de andre kan forstå. Hvis du merker at de andre ikke forstår det du sier, prøv å forklare det på en annen måte.

Tekstene er lest inn. Lydinnspillingene ligger på nettstedet. CD-er er også tilgjengelig.

INNHOLD NIVÅ B1 Stein på stein dekker alle temaer i læreplanen. Side

Tekst

Tema

Grammatikk

Litteratur, fakta og andre tekster

Å introdusere seg selv Bakgrunn Drømmer og planer Arbeidsliv og etablering av egen bedrift

• Verb: fortid, nåtid og framtid • Helsetninger

• Vil du starte egen bedrift? (avis) • Leger uten grenser

• Å ﬂytte til et nytt sted eller et nytt land • Å lære seg et nytt språk • Livsmestring • Ny jobb og nye venner • Folkehelse og friluftsliv • Savn • Innvandring og utvandring

• Mer om helsetninger • Leddsetninger

• Den norske Turistforening (DNT) • Fra Argentina til Norge av Veronica Salinas

• Skolesystemet • Skolens mål • Demokrati og medborgerskap • Folkehelse • Foreldre og barn • Voksenopplæring • Godkjenning av utdanning fra utlandet • Realkompetanse • Studiekompetanse • Karriereveiledning

• Bøyning av substantiv

• • • •

Hvordan kan du jobbe med tekstene?

Studieteknikk og tips

1 DRØMMER OG PLANER

Gunnar jobber for seg selv

Sara er student

Verdens beste bonusmor

• • • •

Wasim er bussjåfør

2 EN NY START

Å bli kjent med folk

Livet i Norge

Et ﬂerkulturelt samfunn

Utvandringen fra Norge

Triks for nye nordmenn

3 SKOLE OG UTDANNING

Amalie og farmor

Hva er en god skole?

Skolens mål

Jeg må snakke med deg

Livslang læring

Karakterer Takker lånekassen/Zeshan Shakar Voksenopplæring Godkjenning av utdanning fra utlandet • Mauren av Inger Hagerup • Et møte av Kolbein Falkeid

INNHOLD

Side

Tekst

Tema

Grammatikk

Litteratur, fakta og andre tekster

4 FAMILIELIV

Da bestemor og bestefar var unge

Hva gikk galt?

Ungdommen i dag

• • • •

Familieliv og barn

Familieliv før og nå Kjærlighet Skilsmisse Ungdommen i dag Barn eller ikke barn? Likekjønnede par Offentlige tjenester på nett

• Pronomen • Eiendomsord (possessiver)

• • • • • • •

Ekteskapet av Hambro og Eskild Hvorfor har du ikke barn? (avis) Homoﬁle foreldre (avis) Familie og husholdninger (statistikk)

5 BOLIG OG ØKONOMI

Vi har ikke råd

Gode sparetips

En boligannonse

• • • •

Vanlige utgifter Det store og det lille treet Lille Berlin (tegneserie) Bo hjemme (statistikk)

Personlig økonomi Boligannonser Kjøpe eller leie? Å gå på visning Boliglån

• Adjektiv: ubestemt og bestemt form

• • • • •

I banken

På visning

Sara vil ﬂytte

6 INFORMASJON OG

• • • • • • • • •

Mobiltelefonen Sosiale medier Informasjonskilder Kildekritikk Personvern Nettvett Falske nyheter Nettspill Livsmestring

• Passiv

• • • •

Illustrasjon av Fredrik Skavlan Dømt for å dele bilder (avis) Et liv på nettet Fjæra som ble til fem høns av H.C. Andersen

• Adjektiv: komparativ og superlativ

• Zits (tegneserie) • Barnevernet • Barn og unge forteller

KOMMUNIKASJON 84

Kan vi ikke snakke sammen?

Mobilen min og jeg

Hva skal jeg gjøre?

Personvern

Kilder og kildekritikk

En annen verden

Fjæra som ble til fem høns

7 BARN OG UNGE

100

102

103

104

105

• Fritidsaktiviteter og medborgerskap Snakk med ham • Barneoppdragelse Fritidstilbud til nyankomne ﬂyktninger • Barnevernet God barneoppdragelse? • Barns rettigheter Bestefar i butikken

Tove jobber i barnevernet

INNHOLD

Side

Tekst

Tema

Grammatikk

Litteratur, fakta og andre tekster

112

8 Å SØKE JOBB

114

Nå må du få deg en jobb!

116

Darians søknad

118

Før jobbintervjuet

• • • •

Arbeidsliv og jobbsøking CV og intervju Personlige egenskaper Nettverk

119

Positive og negative egenskaper

• Vil du jobbe som barnehageassistent? (utlysning) • Skal du på jobbintervju? (nettavis) • Singel og sugen (tegneserie)

120

• Mer om leddsetninger • Leddsetninger med som • Leddsetninger med spørreord

På intervju i barnehagen

122

Hvor er jobbene?

126

9 KULTUR OG TRADISJONER

128

Hva er kultur?

Kulturelle uttrykk

131

Hvor er du fra?

133

Tradisjoner

Kulturuttrykk Tradisjoner 17. mai Samene Eventyr

• Inﬁnitiv med og uten å

131

• • • • •

• Samene • Utdrag fra Third Culture Kids • Askeladden som kappåt med trollet av Asbjørnsen og Moe • Litt norsk historie

135

Eventyr

140

10 MAT OG HELSE

142

Har du et godt råd?

142

Helseprat i kollektivet

146

Jeg er fastlege

148

Våg å være

Kongens nyttårstale

• Utellelige substantiv • Mengdeord (kvantorer) • Hjelpeverb i preteritum

• Fastlegeordningen • Husk at du er langt nede nå av Trygve Skaug • Utdrag fra Våg å være av Tale Maria Krohn Engvik

149 150

Korona

Mat og matvaner Kosthold Fysisk aktivitet Spørsmål om helsa Livsmestring og psykisk helse • Korona • Folkehelse

156

11 MILJØ OG KLIMA

• Det-setninger

158

Kjøpe nye klær?

160

Hva kan vi gjøre?

162

Lasse har fått ny jobb

164

Hva må skje?

• • • • • • • •

• Ungdommens opprør og Greta Thunberg • Klimaffekter (statistikk) • Klimaaktivister er mer fornøyde enn andre folk (nettavis) • FNs klimapanel • Carpe Diem (illustrasjon)

• • • • •

Global oppvarming Klimaendringer Forurensing Energi Naturvern Miljøvern Bærekraftig utvikling Arbeidsliv

INNHOLD

Side

Tekst

Tema

Grammatikk

Litteratur, fakta og andre tekster

170

12 EN VELFERDSSTAT 1

Foreldrepenger

174

Lasses mor trenger hjelp

176

Jeg er hjemmehjelp

• Offentlig og privat helsevesen • Mange sliter (nettavis) • De rike bør betale mer skatt (nettavis)

177

Folketrygden

178

For mye skatt?

Foreldrepenger Likestilling Arbeidsliv Eldreomsorg Folketrygden Helsevesenet Skatt Fattigdom

• Adverb

172

• • • • • • • •

184

13 ARBEIDSLIV

186

Verneombud

Ny medarbeider søkes

190

Ny på jobben

194

Et regulert arbeidsliv

196

• Verneombud og arbeidsmiljøloven • Stilling ledig • Utdrag fra Norsk nok av Tina Shagufta Munir Kornmo • Noen støtteordninger

Utfordringer i arbeidslivet

197

Arbeidsinnvandrere

Et regulert arbeidsliv Fagforeninger Rettigheter Verneombud HMS Tillitsvalgt Likestilling Frilansarbeid Svart arbeid Arbeidsinnvandring

• Sammensatte substantiv

188

• • • • • • • • • •

202

14 NÆRINGER I NORGE

• En historie fra gamle dager

Ikke bare olje

206

Fiskere, bønder og sjømenn

207

Industrialisering

208

Forholdene for arbeiderne

210

Ressurser Næringsveier Yrker Fagforeninger Velferd Oljefondet

• Ordlaging

204

• • • • • •

En oljenasjon

212

Framtidas yrker

216

15 DEMOKRATI OG

• • • • • • • • • • •

Demokrati Medborgerskap Rettsikkerhet Ytringsfrihet Religionsfrihet Likestilling Likeverd #metoo Rasisme Diskriminering LHBT

• Tekstbinding

• Netthets (nettavis) • Renate, 19 år (avis) • Mer utsatt for hets og trakassering (nettavis) • Utdrag fra Et dukkehjem av Henrik Ibsen

MENNESKERETTIGHETER 218

Demokrati og medborgerskap

219

Ytringsfrihet

221

Religionsfrihet

222

Likestilling og likeverd

227

Henrik Ibsen og Et dukkehjem

234

MINIGRAMMATIKK

250

ALFABETISK ORDLISTE

EIT ORD

Eit ord – ein stein i ei kald elv. Ein stein til – Eg lyt ha fleire steinar skal eg koma yver. Olav H. Hauge

KAPITTEL

DRØMMER OG PLANER Når vi treffer nye mennesker, vil vi gjerne vite litt om dem. Derfor spør vi ofte om hva de gjør og hvor de kommer fra. Hva pleier du å snakke om når du møter nye mennesker? I DETTE KAPITTELET SKAL VI LESE OM

• • • •

å introdusere seg selv bakgrunn drømmer og planer arbeidsliv: etablering av egen bedrift

GRAMMATIKK

• verb: fortid, nåtid og framtid • helsetninger

Vær deg selv. En original er bedre enn en kopi. (Ukjent)

KAPITTEL 1

Drømmer og planer

GUNNAR JOBBER FOR SEG SELV Jeg heter Gunnar og er 28 år gammel. Jeg kommer fra Kirkenes, men jeg har bodd flere steder i Norge. Jeg har jobbet som servitør både i Oslo og i Ålesund, men nå eier og driver jeg en stor kiosk her i Steinvik. Den ligger i nærheten av bussholdeplassen, og derfor har jeg kalt den for Holdeplassen. Jeg selger vanlige kioskvarer som mineralvann, sjokolade, frukt og is. I tillegg selger jeg kaffe, bakervarer og pølser. Det er mange som stikker innom på vei til eller fra jobb. Hvis de har tid, kan de ta en kaffe ved vindusbenken og se på folk som går forbi. Jeg trives når det er travelt på jobb, men i perioder er det veldig mye å gjøre. Dessuten er jeg ikke så glad i alle skjemaene som jeg må fylle ut og sende inn hele tida. Det er mange lover og regler som jeg må kunne, og jeg har gått på mange kurs. Akkurat nå går jeg på kurs for å lære de nye skattereglene.

KAPITTEL 1

Drømmer og planer

Jeg har alltid hatt lyst til å jobbe for meg selv. Det gir meg en følelse av frihet. Dessuten er det moro å snakke med folk. Jeg har mange faste kunder, og noen av dem har jeg blitt godt kjent med.

• • • • •

Hvor gammel er Gunnar? Hvor er han fra? Hva har han gjort før? Hva gjør han nå? Hva liker han ved jobben? • Hva liker han ikke? • Hvilke planer har han?

Holdeplassen har blitt en møteplass for folk her i Steinvik, og nå har jeg nye planer. Jeg liker å lage mat, og derfor vil jeg utvide og lage en koselig kafé i tillegg til kiosken. Jeg har snakket med noen bønder i området og kommer til å kjøpe varer fra dem. Jeg har også fortalt noen av de faste kundene mine om planene mine, og nesten alle sier at det er en god idé. De vil gjerne komme og spise hos meg, sier de.

• Hva driver du med nå? • Hva gjorde du før du kom til Norge?

Vil du starte egen bedrift? 20 % av befolkningen i Norge sier at de kan tenke seg å starte for seg selv. Det viser en internasjonal undersøkelse. På topp kommer India, der 56 % ønsker å bli gründere. I søramerikanske land ønsker 40 % det samme. Stadig flere innvandrere starter egen bedrift. Dette har stor betydning for lokalsamfunnet. Hvis du vil starte for deg selv, må du regne med hardt arbeid og lite lønn i den første perioden. Det er viktig å undersøke om det er et marked for de ideene du har. Hvor mange vil betale for produktet ditt? Det kan også være fint å dele erfaringer med andre gründere eller få til et samarbeid med noen. Hvis man er flere sammen, kan man støtte hverandre.

• I forhold til innbyggere i mange andre land er det få nordmenn som ønsker å starte for seg selv. Hva kan grunnene til det være?

• Hvilke råd gir avisteksten til folk som vil starte for seg selv? Har du andre råd?

KAPITTEL 1

Drømmer og planer

SARA ER STUDENT Sara er 23 år og kommer fra Iran. Hun kom som flyktning til Norge sammen med foreldrene sine og broren sin. Da var hun åtte år. Det er fredag ettermiddag, og hun er i kiosken for å kjøpe sjokolade. Gunnar: Hei, Sara. Lenge siden sist. Sara: Gunnar: Sara: Gunnar: Sara:

ja – Studerer du farmasi? – Ja.

Gunnar:

jo Sara:

– Studerer du ikke farmasi? – Jo.

Gunnar: Sara:

Gunnar: Sara: Gunnar:

KAPITTEL 1

Ja, nå er det en stund siden. Det er mye å gjøre, og snart er det eksamen. Hva studerer du? Er det ikke farmasi? Jo, du husker jammen godt. Husker du alle kundene dine? Å, du vet. Noen husker jeg bedre enn andre. Har du mer av den spesielle sjokoladen som mamma og pappa pleier å kjøpe? Ja, det har jeg. Mora di sa en gang at den minner henne om Iran. Vær så god. Bor du hjemme fremdeles? Ja, men nå har jeg planer om å flytte sammen med noen venner. Ikke fortell det til noen! Hvorfor er det hemmelig? Vel ... Foreldrene mine er veldig greie, men pappa vil gjerne passe på meg. Han vil helst at jeg skal bo hjemme til jeg gifter meg, men det vil jeg ikke. Jeg vil stå på egne bein. Det forstår jeg godt. Har du tenkt å søke jobb på et apotek når du er ferdig med utdannelsen? Ja, jeg tror det, men jeg har veldig lyst til å reise litt også. Hvor da?

Drømmer og planer

Det vet jeg ikke, men drømmen min er å få en jobb i en internasjonal organisasjon, slik som Leger uten grenser. De trenger farmasøyter. Gunnar: Det høres spennende ut. Lykke til med eksamen, forresten. Jeg skal krysse fingrene for deg. Sara: Takk skal du ha. Sara:

• Hvor gammel er Sara? Når kom hun til Norge? Hva gjør hun? • Hvorfor er hun i kiosken? • Hvilke planer har hun for framtida? • Hva betyr disse uttrykkene? Sara vil stå på egne bein. Gunnar skal krysse fingrene for henne.

Sara sier «ha det» til Gunnar og går. På vei ut døra møter hun Tove, en nabo. De snakker litt sammen før Sara går hjem med sjokoladen.

FAKTA

LEGER UTEN GRENSER (Medecins sans frontieres) er en nøytral og uavhengig organisasjon. De gir medisinsk hjelp til mennesker i områder med krig eller naturkatastrofer.

VERDENS BESTE BONUSMOR Tove er på vei hjem, men hun er sulten og stikker innom Holdeplassen først. Gunnar: Hei, Tove. Hyggelig å se deg.

I like måte. Hvordan går det? Gunnar: Takk, fint. Hva kan jeg gjøre for deg? Tove: I dag ble det ikke tid til lunsj, så jeg vil gjerne ha én – nei, tre – kanelboller. Gunnar: Er det mye å gjøre på jobben? Tove: Ja, denne uka har det vært hektisk, men nå er det heldigvis helg. Har du ikke poser med ostepop? Gunnar: Jo, de står der borte. Tove:

KAPITTEL 1

Drømmer og planer

Tove: Hvilke planer har du? Jeg har lyst til å … Jeg har tenkt å … Jeg ønsker ... Jeg håper at … Drømmen min er … Jeg har planer om … Målet mitt er …

Gunnar: Tove:

Gunnar: Tove: • Hva gjør Tove i kiosken? • Hvem er Lasse? • Hvem er Amalie, og hvilke planer har hun? • Hvilke planer har Tove?

Gunnar:

• Hva drømte du om å bli da du var barn? • Hva har du lyst til å gjøre etter norskkurset?

Tove:

Tove: Gunnar:

Gunnar: Tove:

Amalie er så glad i ostepop. Hun kommer til oss i kveld, og jeg vil gjerne at hun skal få det hun liker. Er det vanskelig å være stemor til en tenåring? Stort sett går det greit, men jeg er ikke så glad i ordet «stemor». Jeg liker bedre ordet «bonusmor» eller «bonusmamma». Hun har heldigvis sluttet å kalle meg «den nye dama til pappa». Det er bra, for jeg er snart 40 år og har vært «dama til Lasse» ganske lenge nå. Er hun ofte hos dere? Annenhver uke. Det går fint. Både Lasse og jeg er glad for at hun vil det. Spiller hun fremdeles fotball? Jeg har hørt at hun er ganske flink. Amalie er kjempeflink. Planen hennes er å bli profesjonell fotballspiller en dag, sier hun. Det kaller jeg en ambisiøs plan. Ja, men drømmer og planer er bra. Målet mitt er å bli verdens beste bonusmamma. Ved hjelp av litt ostepop? Nettopp. Kanelbolle og ostepop. Det er en god plan, ikke sant?

Amalie har lyst til å bli profesjonell fotballspiller.

KAPITTEL 1

Drømmer og planer

Foto: Ketil Blom Haugstulen

WASIM ER BUSSJÅFØR – Jeg ønsket meg en stabil jobb, og det har jeg nå. Jeg har gode kollegaer og er glad i å møte mennesker, så jeg trives som bussjåfør, sier Wasim Harateh (37). 37-åringen flyktet fra Syria for seks år siden og reiste først til Egypt og Italia, før han kom til Asker i Norge. I dag har han kveldsvakt og skal kjøre 81-bussen mellom Rådhuset i Oslo og Fløysbonn i Oppegård. Han kjører fire ganger fram og tilbake før han drar hjem klokka 01.30. Da er skiftet hans ferdig.

I Syria hadde han et eget firma og drev med montering av kjøkken. I Norge fant han ut at det var vanskelig å starte eget firma. Derfor begynte han på kurs for å ta førerkort for buss. – Jeg begynte på kurset samtidig som jeg gikk siste året på introduksjonsprogrammet for flyktninger. Det var vanskelig å få jobb, men så fikk jeg en sjanse hos Omnibuss. Nå har jeg fast jobb og stabil inntekt. Det er jeg takknemlig for, og jeg har ingen planer om å gjøre noe annet, sier Harateh.

(Tekst: Thomas Olsen og Frøydis Braathen. Aftenposten, 26.4.2019. Teksten er omarbeidet.)

• Lag spørsmål til teksten om Wasim Harateh og spør hverandre.

KAPITTEL 1

Drømmer og planer

ORD OG UTTRYKK å drive lov/en skatteregel/en kunde/en å utvide bedrift/en gründer/en flyktning/en farmasi profesjonell å ha kveldsvakt skift/et

introduksjonsprogram/met

KAPITTEL 1

å holde i gang, å være leder for en regel som er bestemt av staten, en juridisk regel en regel for hvor mye skatt vi skal betale (se side 180) en person som handler i butikk eller kiosk å gjøre større et firma, en virksomhet en person som starter egen bedrift en person som er på flukt (se også side 30) en utdanning som gir deg kunnskaper om legemidler og kompetanse til å jobbe som farmasøyt på apotek når hobby eller andre ting man gjør, er betalt arbeid å arbeide om kvelden Når ansatte jobber til forskjellige tider, kaller vi arbeidstida for et skift. Noen jobber om dagen (dagskift), andre jobber om kvelden (kveldsskift) eller om natta (nattskift). et program som nyankomne flyktninger og familien deres kan delta i. Målet er at de skal lære seg norsk og komme raskt ut i arbeid eller utdanning.

Drømmer og planer

GRAMMATIKK Verb: fortid, nåtid og framtid Verb er ord som uttrykker • en handling, hva noen gjør: • en tilstand, hva noe(n) er: • en hendelse, hva som skjer:

Hun kjøper mat i kiosken. Hun er sulten. Kiosken stenger klokka 21.

Vi deler verb i svake og i sterke verb.

Svake verb har endelse i preteritum. Sterke verb har ikke endelse i preteritum. Svake verb har endelse i preteritum

Sterke verb har ingen endelse

-et

-te

-de

-dde

Infinitiv

å jobbe

å studere

å bøye

å bo

å gå

å si

Presens

jobber

studerer

bøyer

bor

går

sier

Preteritum

jobbet

studerte

bøyde

bodde

gikk

Presens futurum

har jobbet

har studert

har bøyd

har bodd

har gått

har sagt

Presens futurum

skal jobbe

skal studere skal bøye

skal bo

skal gå

skal si

Presens Jeg går på norskkurs.

Betyr: a) Jeg går på kurs akkurat nå. b) Jeg går på kurs hver mandag. (Jeg forteller om noe som skjer til vanlig.)

Preteritum Jeg gikk på norskkurs i fjor.

Betyr: Jeg går ikke på norskkurs nå. Handlingen er avsluttet. Vi vet når handlingen var ferdig. (i fjor).

KAPITTEL 1

Drømmer og planer

Presens perfektum Jeg har gått på kurs i to år. Betyr: a) Jeg går ikke på kurs nå, men jeg har lært en del. (Jeg fokuserer på resultatet.) b) Jeg begynte for to år siden, og jeg går fremdeles på kurs. (Handlingen er ikke avsluttet.)

Presens futurum Jeg skal gå på norskkurs.

Betyr: Jeg har planer om å begynne, men jeg går ikke på kurs nå.

Helsetninger: Ordstilling Helsetninger er setninger som er selvstendige. De er ikke ledd i andre setninger. En helsetning begynner ofte med et subjekt (setning A), et adverbial (setning B) eller et spørreord (setning D). Forfelt

Midtfelt Verbal

Subjekt

Tove

har

Derfor

kjøper

hun

Skal

hun

vil

Amalie

C D

Hva

Spør

Sluttfelt Setningsadverbial

Verbal

Objekt/ predikativ

Adverbial

ikke

spist

lunsj

på jobben.

kanelboller

i kiosken.

ostepop

til Amalie?

også

kjøpe gjøre

etter skolen? henne!

I helsetninger står verbet på plass 2, unntatt i spørsmål uten spørreord (setning C) og i imperativsetninger (setning E). Da er forfeltet tomt.

KAPITTEL 1

Drømmer og planer

ORDLISTE TIL KAPITTEL 1 Substantiv /en betyr at ordet er hankjønn. /a el. -en betyr at ordet er hunkjønn. /et betyr at ordet er intetkjønn.

Se bøyningsmønster på side 234.

Verb (-et) og (-te) viser bøyning av svake verb. (-de) og (-dde) Se bøyningsmønster på side 240.

Adjektiv Se bøyningsmønster på side 237. drøm/men: håp, ønske plan/en: idé, prosjekt pleie (-de): gjøre noe ofte

1(1) Gunnar jobber for seg selv i tillegg: dessuten stikke innom: komme på kort besøk trives (-des): like seg travelt: mye å gjøre skjema/et: blankett, papir fylle ut: skrive opplysninger regel/en: forskrift, noe som er vedtatt skatt/en: avgift, penger vi betaler til staten jobbe for seg selv: jobbe alene, være sin egen sjef følelse/en: noe vi sanser eller aner frihet/en: det å ikke være fanget eller tvunget til noe dessuten: i tillegg fast: som kommer regelmessig bli kjent med: vite om, kjenne i tillegg til: foruten, utenom bonde/en – bønder: person som driver jordbruk i området: i nærheten

Vil du starte egen bedrift? egen – eget – egne: for seg selv vise (-te): fortelle, opplyse om internasjonal: som gjelder flere nasjoner undersøkelse/en: det å finne ut, granske lokalsamfunn/et: nabolag

starte for seg selv: etablere sin egen arbeidsplass regne med: kalkulere med, gå ut fra idé (ideen): plan, forestilling marked/et: grunnlag, etterspørsel etter en vare dele (-te): ha noe sammen erfaring/en: innsikt, viten gi råd: gi gode tips, fortelle om

medisinsk: legevitenskapelig, helbredende krig/en: angrep, kamp med våpen naturkatastrofe/en: jordskjelv, store ras, flom e.l.

1(3) Verdens beste bonusmor kanelbolle/en: hvetekake med kanel hektisk: travel, med mye å gjøre stemor/a el. -en: mor, men ikke biologisk mor tenåring/en: ungdom mellom 13 og 19 greit: bra, ok kalle (-te): omtale annenhver uke: hver andre uke kjempe-: veldig ambisiøs: ærgjerrig, som har lyst til å gjøre karriere nettopp: akkurat

1(2) Sara er student stund/a el. -en: tid, periode huske (-et): memorere, minnes, ikke glemme jammen: sannelig, virkelig spesiell: bestemt, særegen minne om: se ut som, likne på noe man husker fremdeles: ennå hemmelig: skjult, ikke offentlig grei: hyggelig, snill passe på: se etter organisasjon/en: selskap, forening grense/a el. -en: linje som deler to land høres – ut: virker spennende: interessant, fengslende forresten: dessuten, ellers, når det er sagt

1(4) Wasim er bussjåfør stabil: fast, som varer flykte (-et): rømme firma/et: forretning, selskap montering/en: det å sette sammen noe finne ut: erfare, forstå samtidig: på samme tid som fast jobb: permanent jobb inntekt/en: beløp som man tjener være takknemlig: være glad for, gi uttrykk for takk

Fakta: Leger uten grenser nøytral: som ikke tar parti, upartisk uavhengig: selvstendig

KAPITTEL 1

Drømmer og planer

KAPITTEL

EN NY START Alle opplever forandringer i livet sitt, og mange starter på nytt på et fremmed sted. Det kan være vanskelig, men også spennende. Hva vil skje? Hvordan vil livet bli? I DETTE KAPITTELET SKAL VI LESE OM

• • • • • • •

å flytte til et nytt sted eller et nytt land å lære seg et nytt språk livsmestring ny jobb og nye venner folkehelse og friluftsliv savn innvandring og utvandring

GRAMMATIKK

• mer om helsetninger • leddsetninger

LITTERATUR

• Fra Argentina til Norge av Veronica Salinas

Hvordan kan jeg begynne noe nytt med hele gårsdagen inni meg? (Leonard Cohen, poet og sanger)

KAPITTEL 2

En ny start

KAPITTEL 2

En ny start

Å BLI KJENT MED FOLK Hamid er i kiosken for å kjøpe aviser. Han er gift med Pari og er faren til Sara. Hamid: Gunnar: Hamid:

Gunnar: Hamid: Gunnar: Hamid: Gunnar: Hamid:

Gunnar: Hamid:

KAPITTEL 2

En ny start

Vet du hva, Gunnar? I dag er det 15 år siden Pari og jeg kom til Norge fra Iran. Det er ganske lenge siden. Hvordan var det å komme hit? Det var ikke lett. I Iran var jeg avdelingsleder på et sykehus der vi bodde, og alle visste hvem jeg var. Men her var det ingen som kjente meg, og i stedet for å jobbe og tjene penger ble jeg en skoleelev med dårlig råd. Det var vanskelig, og det tok lang tid før jeg kunne begynne å jobbe som lege igjen. Hvordan var det å lære et nytt språk? Det tok lang tid. Pasientene snakket fort og brukte mange ord jeg ikke kunne. Hva gjorde du da? Jeg gikk på do. Hva? Jeg tok med meg ei ordbok og gikk på toalettet. Jeg var flau, skjønner du, og derfor ville jeg ikke spørre pasientene. I dag går det bedre. Det har blitt færre turer på toalettet? Ja, absolutt. Dessuten har jeg byttet ut ordboka med internett. Det er likevel et problem for meg at folk snakker så forskjellig. Noen dialekter er vanskelige, men nå er jeg ikke redd for å spørre. Det er bra. Hvordan trives du her? Godt, men det er ikke lett å bli kjent med nye mennesker. Jeg er kanskje for gammel. Hva med deg? Har du familie her?

Gunnar: Nei. Familien min bor i Kirkenes.

Hamid: Gunnar:

Jeg forelsket meg i ei jente herfra og flyttet hit. Nå har jeg bodd her i fire år. Er dere fremdeles sammen? Nei, det ble slutt etter et par år. Nå er jeg singel, men det er greit. Jeg har det bra og har fått mange gode venner. Hva gjorde du for å bli kjent med folk? I begynnelsen følte jeg meg nokså alene, men heldigvis er jeg glad i å være ute i naturen. Jeg meldte meg på en organisert fjelltur, og der ble jeg kjent med mange. Det ga meg et fint nettverk. Det var en god idé. Ja, ikke sant? Tusen takk til Den Norske Turistforening! Dessuten har jeg venner på Facebook som jeg diskuterer med, alt fra turutstyr til politikk.

• Hva synes Hamid var vanskelig da han kom til Norge? • Hva gjorde han når han ikke forsto pasientene sine? • Hvorfor flyttet Gunnar til Steinvik? • Hvordan synes han det er å være singel? • Hva gjorde han for å bli kjent med andre? • Hvilke erfaringer har du? Hvordan blir du kjent med nye mennesker? • Har du deltatt på fritidsaktiviteter gjennom frivillige organisasjoner? Fortell. Hva gjorde du? FAKTA

Den Norske Turistforening (DNT) DNT er Norges største friluftsorganisasjon med over 300 000 medlemmer. Organisasjonen ønsker at så mange som mulig skal oppleve glede i naturen. Det er et viktig bidrag til bedre folkehelse. DNT organiserer turer både for unge og gamle, og det finnes lokale lag rundt om i hele landet.

LIVET I NORGE Jeg heter Pari, og jeg er journalist. Jeg er gift med Hamid, og vi har to barn, Sara og Darian. Vi kom til Norge for 15 år siden. I Iran jobbet jeg som journalist i en avis, og Hamid var lege. Vi var begge politisk aktive, og det ble veldig vanskelig for oss. Politiet arresterte oss flere ganger, og til slutt måtte vi flykte. Vi reiste sammen med barna våre, først til Tyrkia, senere til Norge. De første årene i Norge var utfordrende, med et nytt språk, en ny kultur og andre måter å leve på. Hamid og jeg måtte lære oss mye nytt. Vi gikk på norskkurs, men det var mange ting vi ikke visste om Norge, og det var så få vi kunne spørre. I Iran hadde vi et stort nettverk av familie og venner, men her kjente vi ingen. «Livet er ikke for amatører,» sier mange. Det er feil, mener jeg. Vi er alle amatører, men vi må lære oss å mestre livet så godt vi kan. Livet i Norge var vanskelig, men nå har jeg det fint. Gjennom introduksjonsprogrammet fikk jeg en praksisplass, først i en butikk og så på et kontor. Drømmen min var likevel å jobbe som journalist. Etter noen år begynte jeg å jobbe for meg selv, og i dag skriver jeg artikler for persiskspråklige medier. Der skriver jeg om nyheter fra Skandinavia. Å jobbe på denne måten har sine positive sider. Jeg er min egen sjef, og jeg bestemmer arbeidstida selv. Sønnen vår, Darian, er 18 år og går på videregående skole. Han strever på skolen, men jeg håper at han greier eksamen. Utdanning er viktig. For Sara har alt vært lettere. Hun gjorde det bra på skolen og begynte å studere farmasi rett etter videregående. Hun er snart ferdig med studiene.

KAPITTEL 2

En ny start

• Hva gjorde Pari i Iran, og hva har hun gjort i Norge? • Hva savner hun i Norge? • Hva savner du her i landet? • Fortell om spesielle øyeblikk, lukter eller lyder som skaper gode minner.

Jeg setter pris på friheten i Norge, men jeg kommer alltid til å savne det jeg har mistet: familien min, vennene våre og naboene våre. Noen ganger kan jeg kjenne en lukt som minner meg om Iran. Da stopper jeg, lukker øynene og drømmer meg tilbake til gatene i Teheran.

Fra Argentina til Norge I boka OG skriver Veronica Salinas om hvordan hun synes det var å flytte til Norge fra Argentina.

Jeg har det tungt der jeg bor. Det er noe som ikke er på plass. Jeg tenker at jeg må fokusere på gode ting. Gode ting for meg i Norge. Jeg liker å lære nye ting. Jeg liker norskkurset mitt. Jeg gjør det. Jeg leser til eksamen i norsk. Jeg ønsker å gjøre en bra eksamen. Jeg prøver å finne ting som kan holde meg oppe. Akkurat som dulche de leche i Argentina. Jeg prøver å finne mitt norske melkesyltetøy. (Kilde: Veronica Salinas: OG. Cappelen Damm)

KAPITTEL 2

En ny start

ET FLERKULTURELT SAMFUNN

• Hva er «et flerkulturelt samfunn»? • Diskuter positive og negative sider ved et flerkulturelt samfunn. • Folk flytter til Norge av ulike grunner. Hva forteller figuren fra SSB? Hvilke forandringer har skjedd?

I dag bor det innvandrere fra over 200 land i Norge. I mange hundre år har det kommet folk hit for å arbeide. I 1920 var 2,8 % av befolkningen innvandrere. I dag er tallet cirka 15 %. De fleste kommer hit for å jobbe. Andre er flyktninger og asylsøkere eller kommer fordi de har familie her. Undersøkelser fra SSB (Statistisk sentralbyrå) viser at sju av ti nordmenn er positive til innvandring og til ulike kulturer. De mener at et flerkulturelt samfunn er et bedre og mer spennende samfunn. Kvinner er mer positive enn menn, og unge mennesker er mer positive enn eldre. De som er positive, mener også at innvandrere må ta vare på og utvikle sin egen kultur. De som er negative, mener at innvandrere bør bli så lik nordmenn som mulig. Noen er redde for at den norske kulturen skal bli borte.

Arbeid

Familie

Flukt

Utdanning

Personer 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5000 0 1990

1995

2000

2005

2010

2015

2019 (Kilde: SSB)

KAPITTEL 2

En ny start

UTVANDRINGEN FRA NORGE I siste del av 1800-tallet dro mange nordmenn til Amerika for å prøve lykken der. Noen hadde politiske og religiøse grunner til å dra, men de fleste flyttet for å finne arbeid. Folketallet økte kraftig i Norge, og det var ikke arbeid til alle. I begynnelsen var det folk fra landsbygda som reiste. Senere utvandret folk fra byene. Noen ganger emigrerte hele familien, men ofte var det mannen som reiste først. Når han hadde funnet seg noe å gjøre, kom kona og barna etter. I perioden 1825–1925 var det cirka 800 000 nordmenn som slo seg ned i USA. Mange klarte seg bra, men noen ble skuffet, og de skrev brev hjem til venner og familie i Norge. Her er litt fra brevene: – De ler av oss fordi vi ikke kan språket, og det gjør vondt. – Jeg måtte ta jobb som tallerkenvasker. Det er ikke lett å få en kontorjobb. – Jeg tror jeg må gjøre som deg og reise hjem og gifte meg. Pikene her er ikke bra piker. De har ingen god moral. Du må gi meg adressen til en riktig fin pike.

Utvandrerne, malt av Gustav Wentzel i 1903.

KAPITTEL 2

En ny start

Nettavis

TRIKS FOR NYE NORDMENN Få deg hund og bli integrert på en, to, tre. Noman Mubashir er journalist og programleder i NRK og har skrevet denne kronikken: Hva er den beste måten å integrere seg på i Norge, spurte en mann meg nylig. Han var fra Syria og ville så gjerne få norske venner og ikke minst bli flinkere til å snakke norsk. Jeg tenkte meg litt om før jeg svarte: Få deg hund! Jeg har bodd i nabolaget i snart fire år, og for to måneder siden kjøpte jeg en hund, en supersøt liten valp som heter Mocca. Og Mocca er en sosial magnet. Før sa jeg «Hei» og «Morn» til toppen åtte naboer, men nå har jeg snakket med minst 80 i nabolaget. Folk stopper og vil hilse på henne:

Foto: privat

• Hva synes du om tipset fra Noman Mubashir? Har du andre forslag til aktiviteter som kan gjøre det lettere å komme i kontakt med folk? • Hvilke likheter mener han det kan være mellom en nordmann og en termos?

«Å så søt hun var, hvilken rase er det, hva heter hun, kan jeg klappe, kan jeg hilse på henne, hvor bor dere ...». Samtalen er i gang. Nysgjerrig som jeg er (ikke rart jeg ble journalist) spør jeg gjerne naboene hvor lenge de har bodd her, om de har barn, om de trives her og hva de jobber med. Jeg lurer veldig på om den syriske mannen jeg møtte forleden har kjøpt seg hund. For det er ikke bare bare å komme til Norge og få seg norske venner og føle seg inkludert. Noen innvandrere mener at nordmenn er som en termos. Kalde utenpå, men varme inni. Du må bare finne en måte å komme i snakk med dem. Så er du ny i Norge, vil lære deg norsk, få norske venner eller rett og slett er selskapssyk? Lån en hund, eller få deg en egen. Det er masse selskap i en hund, og ikke minst: Du får åpnet termoskorken. (Kilde: Noman Mubashir, nrk.no. Kronikken er forkortet.)

KAPITTEL 2

En ny start

ORD OG UTTRYKK dialekt/en nettverk/et

en språkform innenfor en del av landet kontakt med andre som kan hjelpe og støtte hverandre folkehelse/-a el. -en helsa i et lands befolkning generelt å arrestere å sette i fengsel å mestre livet å takle eller overvinne de utfordringene som livet gir å streve å anstrenge seg, slite asylsøker/en en person som kommer til landet på egen hånd og søker om beskyttelse. Noen får status som flyktning, andre kan få opphold på humanitært grunnlag. Mange får avslag på søknaden og må reise ut av landet. innvandring/en immigrasjon, det å bosette seg i et fremmed land å utvandre å emigrere, å flytte fra et land til et annet å slå seg ned å bosette seg å ha god moral å vite hva som er rett og galt og gjøre de riktige tingene å integrere seg å bli en del av samfunnslivet, gjennom arbeidsliv og utdanning en sosial magnet en som trekker til seg andre, som andre vil være sammen med å føle seg inkludert å føle at man er del av en større sammenheng

KAPITTEL 2

En ny start

GRAMMATIKK Å binde sammen helsetninger Istedenfor å skrive helsetninger etter hverandre med punktum mellom kan vi binde dem sammen for å få bedre flyt: Hun heter Pari. Hun er journalist.

Hun heter Pari, og hun er journalist.

Vi kan binde sammen helsetninger ved å bruke konjunksjonene og, eller, men, for, så: og Vi kommer fra Iran, og vi har to barn. (Vi legger til mer informasjon.) eller Vil du være hjemme, eller vil du gå ut? (Vi forteller om et valg.) men I Iran kjente vi mange, men her (Vi forteller om en motsetning.) kjente vi ingen. for Vi forsto ikke alt, for de snakket fort. (Vi forteller hvorfor det er slik.) så Han er syk, så han kan ikke komme. (Vi forteller om et resultat.)

Leddsetninger En leddsetning er et ledd i eller en del av en helsetning. En leddsetning begynner ofte med ordene at, om, hvis, fordi (og mange andre subjunksjoner).

Helsetning

Leddsetning

Et flerkulturelt samfunn er bra. De har tid. De tar en kaffe. De reiste. De ønsket et bedre liv.

De mener at et flerkulturelt samfunn er bra. Hvis de har tid, tar de en kaffe. De reiste fordi de ønsket et bedre liv.

Leddsetningen kan stå først eller sist i helsetningen: Hvis de har tid, tar de en kaffe.

De tar en kaffe hvis de har tid.

Setningsadverb Setningsadverb som ikke, aldri, alltid og ofte modifiserer innholdet i setningen: De hadde ikke arbeid. Hun kommer alltid til å savne hjemlandet.

I leddsetningen kommer disse adverbene foran verbet: De reiste fordi de ikke hadde arbeid. Hun sier at hun alltid kommer til å savne hjemlandet.

KAPITTEL 2

En ny start

ORDLISTE TIL KAPITTEL 2 oppleve (-de): erfare forandring/en: endring, noe nytt som skjer starte på nytt: begynne fra start

2(1) Å bli kjent med folk avdeling/en: del av en institusjon respektere (-te): se opp til i stedet for: til erstatning for ha dårlig råd: ha dårlig økonomi, mangle penger dårlig: ikke god flau: skamfull, føle at noe er pinlig absolutt: helt sikkert bytte ut: skifte, erstatte forelske seg i: bli glad i singel: alene, uten kjæreste bli slutt: ta slutt, være forbi organisere (-te): ordne, arrangere turutstyr/et: ting man har bruk for når man går på tur politikk/en: statsvitenskap

Fakta: Den norske Turistforening friluft/a el. -en: ute i naturen

2(2) Livet i Norge journalist/en: person som jobber i mediene begge: hver av to, både x og y være politisk aktiv: ta del i politisk arbeid

utfordrende: veldig vanskelig måte/en: form amatør: motsatt profesjonell artikkel/en: selvstendig stykke i en avis medium – mediet – medier: middel som avis, film, fjernsyn positiv: god, bra, motsatt negativ videregående skole: gymnasium, 11.–13. klasse greie (-de): klare studium – studiet – studier: fag i høyere utdanning sette pris på: like godt, være glad for savne (-et): lengte etter miste (-et): tape, bli borte

2(3) Et flerkulturelt samfunn flerkulturell: som inneholder flere kulturer innvandrer/en: immigrant ulik: forskjellig befolkning/en: innbyggere kultur/en: verdier, meninger og tro hos en gruppe samfunn/et: gruppe av folk i et land eller område ta vare på: passe på utvikle (-et): danne, forandre, arbeide videre med negativ: kritisk, ikke positiv være redd for: frykte bli borte: forsvinne

2(4) Utvandringen fra Norge del/en: part, periode prøve lykken: satse på et bedre liv religiøs: troende, som har med religion å gjøre grunn/en: årsak folketall/et: tallet på innbyggere øke (-te): gå opp, bli større kraftig: veldig mye emigrere (-te): flytte til et annet land klare seg: greie seg, lykkes bli skuffet: ikke oppnå det man håper på vondt: smertefullt

2(5) Triks for nye nordmenn nylig: for en liten stund siden nabolag/et: nærmeste område rundt boligen supersøt: veldig søt toppen: ikke mer enn klappe noen: kjærtegne noen nysgjerrig: ivrig etter å få vite noe forleden: for noen dager siden ikke bare bare: ikke så enkelt termos/en: beholder med varm mat eller varmt drikke selskapssyk: som har veldig lyst til å møte andre kronikk/en: artikkel om aktuelt tema

KAPITTEL 2

En ny start

KAPITTEL

NÆRINGER I NORGE

Hva lever vi av her i landet? Helt fra de første menneskene slo seg ned langs kysten for 11 000 år siden, har sjøen vært viktig. Fisk og sjømat har gitt både mat og arbeidsplasser. Også skogen, fjellene og elvene har betydd mye for utviklingen av næringslivet i Norge. Nå er olje og gass fra sjøen viktige ressurser. Et viktig diskusjonstema er hva vi skal leve av i framtida. I DETTE KAPITTELET SKAL VI LESE OM

• ressurser • næringsveier • yrker

• fagforeninger • velferd • oljefondet

GRAMMATIKK

• ordlaging

Vann er en god ting. Hvis jeg måtte velge mellom alle ting, ville jeg ganske sikkert ha valgt vann. (Erlend Loe, forfatter)

Gi en mann en fisk, og han har mat for en dag. Lær en mann å fiske, og han har mat for resten av livet. (Kinesisk ordtak)

202

KAPITTEL 14

Næringer i Norge

203

IKKE BARE OLJE

Lasse er innom Holdeplassen for å kjøpe en kaffe og noen kanelboller til familien. Han og Gunnar tar en prat. Gunnar: Du, Lasse, du jobber jo med energi og vet sikkert

Lasse:

Gunnar: Lasse:

Gunnar:

Lasse:

Gunnar:

204

KAPITTEL 14

Næringer i Norge

mye om det. Hvordan tror du det vil gå med økonomien her i landet når vi ikke kan ta opp mer olje og gass? Norge klarte seg bra før oljen. Fisk, tømmer og skipsfart har gitt oss gode inntekter. Jeg tror fisk og sjømat blir veldig viktig i framtida også. Men olje og gass gir mye større inntekter. Det er jeg enig i, men oljeindustrien har gitt oss mye teknologisk kompetanse. Nå må vi bruke denne kompetansen til å bygge opp en ny, miljøvennlig industri. Hva tenker du på da? Solcellepaneler og sånt? Ja, det også. All teknologi som gjør at vi ikke slipper ut klimagasser, kommer til å være viktig. Arbeidet med å fange opp utslipp av CO2 og lagre det under havbunnen er spennende, synes jeg. Hva med vindturbiner? Jeg liker ikke at det bygges store vindturbiner i naturen. De hører ikke hjemme der. Enig. Naturen må vi ta vare på. Det er altfor lite urørt natur igjen i verden. Men noen steder er det bra med vindturbiner, synes jeg. Spesielt til havs. Noen vil ikke ha vindkraft der heller. Det kan skade både fisk og fugl, sier de. Jeg synes at vi må ta mer hensyn til naturen enn vi gjør.

Lasse:

Mange turister kommer jo til Norge fordi de vil se ren og vakker natur. Her i Steinvik er det også mange turister om sommeren, og det betyr mye for Holdeplassen. Ja, da har vi enda en god grunn til å ta vare på naturen.

Turisme er en viktig næring i Norge. Mange kommer hit for å oppleve naturen.

• Hva er viktigst, behov for mer energi eller ønsket om urørt natur?

Det er ulike meninger om vindturbiner.

KAPITTEL 14

Næringer i Norge

205

FISKERE, BØNDER OG SJØMENN Fram til slutten av 1800-tallet levde de fleste nordmenn på landet. Noen steder, særlig på Østlandet, på Sørvestlandet og i Trøndelag, var det gode forhold for å dyrke jorda. Men også i resten av landet var det vanlig å ha en gård med litt jord og noen husdyr. Ofte hadde kvinnene hovedansvaret for gården mens mennene i tillegg drev med andre næringer som fiske og skogsarbeid.

Barna måtte hjelpe til i arbeidet på gården.

Langs hele kysten var fisken viktig. Nordmenn begynte med eksport av fisk og sjømat for minst tusen år siden, og fremdeles er fisk den tredje viktigste eksportvaren vi har etter gass og olje. Inne i landet var det store skoger, og tømmer var en viktig ressurs. Elvene ble brukt til å frakte tømmeret ut til havet. Derfra ble det sendt videre til andre deler av landet og til utlandet. Vannet i elvene ga også kraft til møller og til sagbruk der man kuttet opp tømmeret.

Tømmeret ble fraktet på elvene.

• Hvor er det lettest å dyrke jorda i Norge? • Bøndene langs kysten ble ofte kalt fiskerbønder. Hvorfor? • Hvilken betydning hadde elvene? • Hva ble norske skip brukt til?

206

KAPITTEL 14

Næringer i Norge

For å frakte fisken, tømmeret og andre varer trengte de skip, og nordmenn bygde etter hvert opp en stor skipsflåte. Norske skip fraktet ikke bare varer fra Norge til utlandet og tilbake. En stor del av skipene fraktet varer mellom andre land, og sjømennene kunne være hjemmefra i mange år. Denne skipsfarten var viktig for Norges økonomi.

Foto fra 1890. Arbeidere som lager tau.

INDUSTRIALISERING På slutten av 1800-tallet var byene små. I 1865 hadde både Christiania (Oslo) og Bergen ca. 40 000 innbyggere. På denne tida økte folketallet i landet kraftig. Det var ikke plass til alle i jordbruket, og mange flyttet inn til byene. Mange fant arbeid i industrien. Nesten 20 % av de yrkesaktive jobbet i industrien, og denne andelen økte raskt. De store elvene var viktige i utviklingen av norsk industri. Omkring 1900 begynte man å produsere elektrisitet fra vannet i fossene. Det ga billig energi, og da vokste det fram mange nye fabrikker. Det ble også behov for flere folk i yrker som baker, lærer, sydame, skomaker og snekker. Likevel var det mange som ikke fant arbeid, og som valgte å emigrere til USA. (Se kapittel 2.)

KAPITTEL 14

Næringer i Norge

207

FORHOLDENE FOR ARBEIDERNE Fabrikkene som vokste fram i Norge på 1800-tallet, ga arbeid til mange, men arbeidet var tungt og dårlig betalt. Ofte jobbet både kvinner, menn og barn lange dager for at familien skulle klare seg. Forholdene på mange arbeidsplasser var dårlige, og arbeidet gikk ut over helsa til arbeiderne. Arbeiderne begynte å organisere seg i fagforeninger, og den politiske makten deres økte. Kortere arbeidsdager og bedre forhold på arbeidsplassen ble viktige kampsaker. Både arbeidere og arbeidsgivere hadde sine organisasjoner, og konfliktene mellom dem kunne være harde. Men gruppene var avhengige av hverandre. Arbeidsgiverne trengte arbeidere med god helse, og arbeiderne trengte arbeid. Også staten hadde interesse av at arbeidslivet fungerte godt, og etter hvert vokste det fram et samarbeid mellom organisasjonene i arbeidslivet og staten. Dette samarbeidet bidro til at det litt etter litt ble innført forbedringer i arbeidsforholdene. Her er noen eksempler: I 1892 ble det forbudt for barn under 12 år å ha arbeid i industrien. Barn mellom 12 og 14 år kunne arbeide inntil seks timer per dag. Samme år fikk kvinner rett til å ha fri i seks uker etter en fødsel. I 1915 ble arbeidsdagen for voksne redusert til ti timer om dagen, og i 1919 ble åtte timers arbeidsdag innført. Utover på 1900-tallet ble det innført stadig flere trygder og rettigheter. Etter at den andre verdenskrigen var slutt i 1945, økte produksjonen i Norge kraftig, og velstanden i landet ble større. Vi fikk lover og regler som skapte bedre forhold for vanlige folk, og i løpet av 1950- og 1960-tallet kan man si at Norge var blitt en velferdsstat. I 1967 ble de fleste trygdene samlet i Folketrygden. (Se kapittel 12.)

208

KAPITTEL 14

Næringer i Norge

En historie fra gamle dager En mann forteller om hvordan det var å være barn og fattig i siste del av 1800-tallet. Det var skoleplikt i landet, men det betydde ikke at barna slapp å arbeide:

«Som så mange andre fattige barn måtte jeg arbeide mens jeg gikk på skolen. Jeg sto opp klokka fem om morgenen og gikk til fabrikken. Skolen begynte klokka åtte, og noen minutter før åtte løp jeg dit. Etter noen timer på skolen var jeg tilbake på fabrikken igjen og jobbet til det ble kveld. Det var verre for broren min enn for meg. Han jobbet om natta. Han var helt utslitt og sovnet med hodet på pulten med en gang han hadde satt seg ned. Noen ganger snorket han så høyt at læreren måtte stoppe undervisningen og vekke ham.»

209

EN OLJENASJON Norge blir kalt en oljenasjon, og gass og olje har blitt de viktigste eksportproduktene. Letingen etter olje utenfor kysten begynte midt på 1960-tallet. Norge hadde verken økonomi eller teknologi til å lete etter olje selv. Derfor var det utenlandske selskaper som hadde ansvar for letingen, men resultatene var dårlige. Etter noen år trakk det ene selskapet etter det andre seg ut. I 1969 ville også det amerikanske selskapet Phillips Petroleum gi seg. Men ingen ville leie leteutstyret deres, så de bestemte seg for å gjøre et siste forsøk før de trakk seg ut. Da skjedde det! Midt ute i Nordsjøen fant de et enormt oljefelt, og det var begynnelsen på en ny industri i Norge. Norske politikere og fagfolk skjønte at de ikke måtte selge rettighetene til oljefunnene til store internasjonale selskaper. De mente at oljen tilhørte det norske folket. Utbyggingen av oljefeltene var avhengig av utenlandske selskaper, men politikerne sørget for avtaler og skatter som sikret Norge gode inntekter. Litt etter litt bygde landet også opp sin egen ekspertise og dannet et statlig oljeselskap. Olje- og gassproduksjonen har gitt landet store inntekter i flere tiår, og oljenæringen gir mange arbeidsplasser. Som kjent blir oljen nå også sett på som et problem (se kapittel 11). Bruk av fossil energi gir store utslipp av klimagasser, og mange mener derfor at Norge må slutte å produsere olje og gass. De mener at vi i framtida må satse på energi som ikke forurenser. Andre mener at det vil være behov for olje og gass i lang tid framover, og at Norge derfor bør fortsette med produksjonen. KAPITTEL 14

Næringer i Norge

• Når ble det funnet olje i Norge? • Hvorfor ville ikke Norge selge oljerettighetene til de store oljeselskapene? • Hvorfor møter oljeindustrien kritikk? • Hva er Oljefondet? • Hvordan skal pengene i Oljefondet brukes?

FAKTA

OLJEFONDET Inntektene fra eksport av olje og gass blir plassert i et eget fond som kalles Oljefondet. Pengene blir plassert i aksjer og eiendom i utlandet. Fondet får nå en stor del av inntektene fra disse investeringene og ikke fra salg av gass og olje. Bare en liten del av fondet (vanligvis under 3 % årlig) kan brukes i statsbudsjettet. Fondet skal sikre verdiene for framtida, og det skal sørge for at norsk økonomi er stabil. Økonomer og politikere er enige om at staten ikke kan bruke store deler av oljefondet. Det vil skape langvarig prisøkning, inflasjon, i økonomien, og verdien av krona vil gå ned. Unntak kan imidlertid gjøres i helt spesielle tilfeller, som under Covid-19-pandemien i 2020/2021. Da brukte regjeringen penger fra oljefondet for å redde firmaer og arbeidsplasser og sikre folk inntekt.

211

• Hvilke jobber tror dere vil bli borte i løpet av de nærmeste 20 årene? • Hva slags utdanning vil dere råde unge mennesker til å satse på hvis de skal være sikre på at det er jobber til dem?

FRAMTIDAS YRKER Det er ikke lett å si hvilke yrker det blir mest behov for i framtida. Mange arbeidsoppgaver vil bli automatisert, og noen mener at roboter kan overta de fleste jobbene. Men det er mange typer oppgaver som ikke kan gjøres av roboter. Innenfor helse og omsorg vil det bli stort behov for arbeidstakere i tida som kommer. Levealderen øker, og i eldreomsorgen trengs det varme hender og hjerter, ikke roboter. Det samme gjelder innenfor utdanning. Selv om en del undervisning kan skje digitalt, vil behovet for lærere i barnehage og skole bli stort også i framtida. I tillegg vil det være behov for folk med gode teknologiske kunnskaper, folk som kan utvikle nye, rene energikilder og nye produksjonsmetoder. Det er nødvendig for å gjennomføre «det grønne skiftet». Faglærte arbeidere som rørleggere, snekkere og murere kan også regne med gode jobbmuligheter, sier de fleste ekspertene.

Utdanning innenfor helse og omsorg gir sikre jobber i framtida.

212

KAPITTEL 14

Næringer i Norge

Håndverkere med fagbrev kan regne med det samme.

ORD OG UTTRYKK næringsliv/et å dyrke jorda husdyr tømmer/et sjømat/en ressurs/en skipsfart/en skipsflåte/en mølle/ -a el. -en sagbruk/et industri/en industrialisering/en næring/en selskap/et aksje/en investering/en statsbudsjett/et inflasjon/en

produksjon, økonomisk aktivitet å produsere mat som korn og grønnsaker tamme dyr som menneskene bruker til produksjon eller til hygge stammer av trær mat laget av dyr og planter som lever i vann en verdi, noe som kan være til nytte transportvirksomhet til sjøs samling av skip et sted der man lager mel en fabrikk der man kutter tømmer produksjon i fabrikker ved hjelp av maskiner omlegging til fabrikkdrift en økonomisk virksomhet, et levebrød her: et (stort) firma et verdipapir, et dokument som viser at man eier en del av et selskap det å satse kapital på noe en oversikt over statens utgifter og inntekter i et år en langvarig, sterk prisøkning

KAPITTEL 14

Næringer i Norge

213

GRAMMATIKK Ordlaging Når vi legger bestemte endelser, eller suffikser, til et ord, forandrer oftest ordet ordklasse. Mye av betydningen er felles for ordene, men bruken blir ulik. For eksempel: En venn er et substantiv som forteller om en person. Når vi legger til endelsen -lig, får vi et adjektiv. Da beskriver ordet en person som har egenskaper som en venn: en vennlig politimann. Endelsen forteller hvilken ordklasse et ord tilhører: Ord som slutter på -ing, er substantiv: Verb

Substantiv

Adjektiv

å mene

en mening

en venn

vennlig

å utvandre

en utvandring

et år

årlig

å bygge ut

en utbygging

en stat

statlig

Ord som slutter på -het, er substantiv:

Ord som slutter på -isk, er adjektiv:

Adjektiv

Substantiv

Adjektiv

stille

en stillhet

politikk

politisk

myndig

en myndighet

økonomi

økonomisk

kjærlig

en kjærlighet

biologi

biologisk

Jeg har en kjærlig hund. Den viser mye kjærlighet.

214

Ord som slutter på -lig, er adjektiv:

KAPITTEL 14

Næringer i Norge

ORDLISTE TIL KAPITTEL 14 14(1) Ikke bare olje

14(5) En oljenasjon

teknologisk: som angår teknisk industri teknologi/en: praktiske arbeidsmåter i industri o.a. vindturbin/en: motor drevet av vind høre hjemme: passe urørt: som det ikke er gjort noe med til havs: ute i havet kraft/en: energi

lete etter: prøve å finne trekke seg ut: forlate stedet enorm: veldig stor felt/et: område tilhøre (-te): bli eid av ekspertise/en: spesialkunnskaper danne (-et): etablere, skape tiår/et: decennium, periode på ti år satse på: konsentrere seg om, investere i

14(2) Fiskere, bønder og sjømenn eksport/en: salg til utlandet frakte (-et): transportere bygge opp: etablere

Fakta: Oljefondet

14(3) Industrialisering

14(6) Framtidas yrker

yrkesaktiv: som er i lønnet arbeid kampsak/en: noe man kjemper for

robot/en: maskin som gjør menneskelig arbeid hjerte/et: muskel som pumper blod i kroppen gjennomføre (-te): realisere, drive med murer/en: håndverker som jobber med stein og fliser

14(4) Forholdene for arbeiderne forbudt: ikke lovlig velstand/en: rikdom, god økonomi gå ut over: skade utslitt: veldig trøtt snorke (-et): lage lyder når man sover vekke (-et): få våken, få til å våkne

verdi/en: rikdom, valør unntak/et: noe som bryter en regel

KAPITTEL 14

Næringer i Norge

215

KAPITTEL

DEMOKRATI OG MENNESKERETTIGHETER I 1948 vedtok FN verdenserklæringen om menneskerettigheter. Ifølge erklæringen har alle mennesker rett til å leve et trygt liv i frihet. De har rett til å tro på det de vil, uttale seg om hva de vil, og de har rett til å delta i politiske valg. Alle stater skal respektere og forsvare menneskerettighetene. I DETTE KAPITTELET SKAL VI LESE OM

• • • •

demokrati medborgerskap rettssikkerhet ytringsfrihet

• • • •

religionsfrihet likestilling likeverd #metoo

• rasisme • diskriminering • LHBT

GRAMMATIKK

• tekstbinding

LITTERATUR

• Utdrag fra Et dukkehjem av Henrik Ibsen

Situasjonen for menneskerettighetene er blitt verre de siste årene. Og verre skal det bli, før det forhåpentlig snur. (Andrew Gilmour, FNs visegeneralsekretær for menneskerettigheter. 2018)

216

Et sultent menneske er ikke et fritt menneske. (Adlai Stevenson, amerikansk politiker)

KAPITTEL 15

Demokrati og menneskerettigheter

217

DEMOKRATI OG MEDBORGERSKAP Et demokrati er en styreform med frie valg. Det skal være flere partier og personer å velge mellom, og alle voksne statsborgere skal ha rett til å stemme ved valg. Etter et valg skal et eventuelt skifte av makt skje på en fredelig måte. Aktive medborgere er viktig for at demokratiet skal fungere bra. Folk må ha mulighet til å delta i åpne diskusjoner og være med på å ta politiske beslutninger. De bør også være interessert i å bruke mulighetene de har, til å få innflytelse i samfunnet. Hvis det er mange som ikke bruker stemmeretten sin, svekkes demokratiet. I Norge er det valg til Stortinget hvert fjerde år. Alle norske statsborgere over 18 år har stemmerett. Utenlandske statsborgere kan stemme ved lokale valg hvis de har bodd her i tre år. I tillegg til å stemme ved valg kan folk påvirke politikken i landet på andre måter. Man kan melde seg inn i politiske

• Hvilke muligheter har innbyggerne til å påvirke samfunnet? • Hvor ofte er det valg til Stortinget? • Hvem kan stemme?

Folk velger representanter til Stortinget.

De stemmer på et politisk parti.

Det velges 169 representanter til Stortinget. Stortinget vedtar lover. Flertallet på Stortinget blir enige om hvem som skal danne regjering.

218

KAPITTEL 15

Demokrati og menneskerettigheter

Regjeringen har vanligvis 17–20 medlemmer. Regjeringen skal gjennomføre den praktiske politikken.

partier og i andre organisasjoner. Man kan skrive innlegg eller kontakte partier og politikere. Man kan også lage demonstrasjoner for å vise sin mening om aktuelle saker.

Rettssikkerhet Et viktig kjennetegn ved demokrati er at domstolen er uavhengig av den politiske makten. En selvstendig domstol skal sikre at politikerne ikke bryter lover og rettigheter. Man kan for eksempel ikke bli straffet for å være i opposisjon til dem som har den politiske makten i samfunnet, og ingen skal settes i fengsel eller straffes på annen måte uten å bli dømt i en domstol.

YTRINGSFRIHET

• Hva vet dere om den politiske situasjonen i Norge i dag? • Hvem sitter i regjering? Hvem er statsminister? • Finn informasjon om ett av de politiske partiene hver. • Forklar hverandre hva dere har funnet ut. • Hvordan er valgsystemet i andre land dere kjenner? • Hvordan er den politiske situasjonen der nå? • Lag en presentasjon der du forteller om den politiske situasjonen i et annet land.

Ytringsfrihet er retten til å uttrykke meningene våre. Vi kan skrive og snakke offentlig om det vi er opptatt av. Vi kan lage demonstrasjoner for å vise hva vi mener. Ytringsfriheten er en viktig demokratisk rett.

Demokrati og ytringsfrihet er noe vi må ta godt vare på. Politiske bevegelser og regimer som begrenser demokratiet, skremmer meg. Vi mennesker må ha rett til å snakke og skrive offentlig om det vi er opptatt av. Slik blir vi gode medborgere. En journalist må kunne uttrykke seg fritt. Fri presse er nødvendig i et demokrati. Det er viktig å avsløre det hvis noen misbruker makten sin. Pari

Jeg er uenig i det du sier, men jeg vil inntil døden forsvare din rett til å si det. Voltaire

219

Nettavis

Netthets Emma Hellesby er interessert i politikk. Hun er glad i å diskutere og skriver debattinnlegg både i lokalavisen og på nettet. Men hver gang hun skriver noe, blir hun møtt med nedsettende kommentarer, trusler og hets.

I meldingene hun har fått, står det ting som «Ikke bare er du dum. Du er feit og stygg også». «Jeg spyr både av deg og av meningene dine.» «Vær forsiktig når du er ute om kvelden. Du er ikke trygg noe sted.»

– Jeg har fått ganske mange stygge meldinger, forteller hun. – Noen ganger dreier det seg om mine politiske meninger, men ofte er det utseendet mitt og meg som person de skriver om.

– De ekleste meldingene vil jeg ikke en gang fortelle om, sier Emma. – Dette gjør at jeg ikke vet om jeg vil fortsette å delta i debatter. Man må være sterk for ikke å bry seg om slike meldinger.

• Hva opplever Emma når hun skriver politiske innlegg? • Hvorfor skriver folk slik, tror dere? • Har dere noen forslag til hvordan det kan bli slutt på nettmobbing?

Det kan være vanskelig å delta i offentlige debatter når man får så mange negative reaksjoner. Når politikere velger å trekke seg fra politikken på grunn av trusler og hets fra folk som er uenige med dem, får vi et demokratisk problem. Noen bruker altså ytringsfriheten til å true eller skremme andre slik at de ikke bruker sin ytringsfrihet. Noen tror at man kan si og skrive hva man vil på nettet, men slik er det ikke. Det er ikke lov å komme med trusler, og det er ikke lov å oppfordre til vold eller kriminelle handlinger. Det er heller ikke lov å komme med diskriminerende og hatefulle ytringer. Slike ytringer kan straffes med bot eller fengsel.

220

KAPITTEL 15

Demokrati og menneskerettigheter

Ikke begrens ytringsfriheten La alle slippe til på nettet, også de som har «feil» meninger. Alle har rett til å si det de mener. Det er demokrati og ytringsfrihet i praksis. Ytringsfriheten er ikke bare for dem som er enige med deg. Vi må tåle litt stygge ord. Det kan være sunt å lese mange ulike meninger. På den måten lærer man seg også å bli en kritisk leser og vurdere det man leser. Veronica

Hva med litt ytringsansvar?

Kim

Ytringsfriheten er viktig i et demokrati. Vi kan kritisere dem som har makt, og vi kan kjempe for det vi tror på. Men de som har kjempet for ytringsfriheten rundt om i verden, tenkte nok ikke at vi skulle bruke den til å mobbe folk vi ikke liker. Nå er det på tide å vise litt ytringsansvar. Slutt å mobbe folk du er uenig med. Det er mangel på respekt for ytringsfriheten. Kom med argumentene dine i stedet.

RELIGIONSFRIHET Det er trosfrihet i Norge, og alle kan praktisere den religionen de selv vil, eller de kan velge å ikke ha noen religion. Det er foreldrene som velger religion for barna sine. Men når barna er 15 år, kan de selv velge om de vil melde seg inn i – eller ut av – et trossamfunn. Alle religionene får støtte av staten. Også organisasjoner med ikke-religiøse livssyn får statlig støtte. Den største religionen her i landet er kristendommen. Nesten 70 % av innbyggerne er medlemmer i den luthersk-protestantiske norske kirken. Omtrent 3 % av de kristne er katolikker og tilhører den katolske kirken. I tillegg er det mange små, kristne trossamfunn. De største religionene her i landet etter kristendommen er islam og buddhismen. KAPITTEL 15

• Hva er hovedpoengene til Veronica og Kim? • Hva mener dere?

• Hva synes dere om at barn over 15 år selv kan bestemme i religiøse spørsmål? • Hvilken plass har religionen i andre land dere kjenner? • Bør staten støtte religiøse institusjoner?

Demokrati og menneskerettigheter

221

LIKESTILLING OG LIKEVERD Med likestilling menes likeverd, like muligheter og like rettigheter, sier norsk lov. Mange tenker først og fremst på forholdet mellom menn og kvinner når vi snakker om likestilling og likeverd. Men kravet om likestilling gjelder også for andre grupper. Alle mennesker skal ses på som likeverdige. Alle skal ha samme mulighet til å utvikle seg og bruke sine evner, uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, religion, politisk orientering, hudfarge, sosial bakgrunn og andre forhold ved en person. Et eget offentlig ombud skal arbeide for likestilling og mot diskriminering.

likestillings- og diskrimineringsombudet (ldo.no)

Birgit Skarstein ble lam etter en ulykke da hun var tjue år. Hun er en kjent paralympisk idrettsutøver og har vunnet medaljer i flere verdensmesterskap både i roing og i langrenn. Da hun skulle være med i dansekonkurransen Skal vi danse? på TV 2, opplevde hun å få mye hets og negative kommentarer på nettet. – Folk i rullestol har ingenting i en dansekonkurranse å gjøre, mente noen og kom med ubehagelige og nedsettende uttalelser om henne. Men deltakelsen vakte også mye begeistring og ble en stor suksess.

222

KAPITTEL 15

Demokrati og menneskerettigheter

#metoo Seksuell trakassering er forbudt, og en arbeidsgiver har plikt til å sørge for at slikt ikke skjer på arbeidsplassen. Men de siste årene har vist at en del kvinner opplever uønsket seksuell oppmerksomhet fra mannlige sjefer og andre menn med makt.

• Hva skjedde under metoo-kampanjen? • Hvilke følger fikk kampanjen?

I 2017 ba en amerikansk skuespiller andre kvinner som hadde opplevd seksuell trakassering og overgrep, om å stå fram med sine historier. Hun oppfordret dem til å bruke emneknaggen #metoo i sosiale medier og fortelle om erfaringene sine. I løpet av et døgn var det en halv million kvinner som fortalte om sine negative erfaringer med menn med makt. 12 millioner kommentarer ble delt på Facebook. Dette førte til avsløring av seksuelle overgrep i mange miljøer i mange land. Etterpå er det satt i gang arbeid i mange organisasjoner og på mange arbeidsplasser for å få slutt på trakasseringen og for å gjøre det enklere og tryggere å melde fra om uønsket oppførsel.

#metoo = meg også

KAPITTEL 15

Demokrati og menneskerettigheter

223

Rasisme og diskriminering Tidligere ble begrepet rasisme brukt om teorien at menneskene er inndelt i ulike raser, og at noen raser er bedre enn andre. Nå brukes rasisme om alle typer etnisk diskriminering, som for eksempel diskriminering på bakgrunn av nasjonalitet, hudfarge, kultur og religion. Rasisme kan vise seg i kommentarer og holdninger i dagliglivet. Mange har erfart at det kan være vanskeligere å få jobb og finne bolig dersom man har en annen etnisk bakgrunn enn majoriteten. Noen opplever også grove rasistiske kommentarer og til og med voldelige angrep. Både i møte med politi og på fotballbanen hører vi om mennesker som utsettes for rasisme. Felles for de ulike formene for rasisme er at enkeltpersoner reduseres til representanter for en gruppe. Slik diskriminering er forbudt. Prideparade

Homofiles rettigheter Homofile er en minoritetsgruppe som har opplevd diskriminering. Homofilt samliv mellom menn var forbudt i Norge fram til 1972. Da ble loven opphevet. I 1993 ble det tillatt for homofile å inngå partnerskap. Partnerskap er en avtale som likner på ekteskap. Fra 2009 kan homofile gifte seg på samme måte som andre. De kan også adoptere barn. Fra 2017 kan de som ønsker det, gifte seg i kirken.

224

KAPITTEL 15

Demokrati og menneskerettigheter

• Hva betyr det å komme ut av skapet? • Hvilke erfaringer gjorde Renate da hun fortalte at hun var lesbisk?

Renate, 19 år Jeg var vel 15–16 år da det gikk opp for meg at jeg var annerledes enn venninnene mine. De snakket masse om gutter de var forelsket i og sånn. Vi snakket en del om sex på skolen, men jeg følte meg likevel veldig usikker. Jeg lurte på om det var meg det var noe galt med. På den tida var jeg mye på nettet. Jeg skjønte etter hvert at jeg ikke var alene, og at det var ok å være sånn som jeg er. Etter et par år våget jeg å fortelle de beste venninnene mine at jeg var lesbisk. De ble ikke så veldig overrasket, og de sa at det var på tide at jeg «kom ut av skapet». Foreldrene mine tok det også rolig. De ble litt bekymret for at jeg skulle få problemer,

men de støttet meg fullt ut, og sa at jeg har rett til å være meg selv. Jeg gruet meg mest til å fortelle det til bestemor. Hun er ganske gammel, og jeg var redd for at hun ville bli lei seg. Derfor var jeg veldig nervøs da jeg skulle fortelle henne at jeg hadde fått meg kjæreste. Både menneskerettighetene og norsk lov støtter meg, men hva betyr vel det sammenliknet med bestemor! Jeg stotret og stammet litt, men fikk til slutt fortalt henne at jeg har fått meg kjæreste, og at hun heter Monika. Bestemor så lenge på meg, før hun klappet meg på kinnet og sa: «Da håper jeg at Monika er en snill jente, og at du snart vil ta henne med på besøk til meg.»

KAPITTEL 15

Demokrati og menneskerettigheter

225

Nettavis LHBT-personer (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner) er et samlebegrep for personer som bryter med tradisjonelle kategorier for kjønn og seksualitet. Les mer om menneskerettighetene på fn.no amnesty.no nhri.no

226

Mer utsatt for hets og trakassering Rettighetene til seksuelle minoriteter er beskyttet i loven. Likevel opplever LHBT-personer mer hets og trakassering enn andre. En undersøkelse fra Institutt for samfunnsforskning fra 2019 viser at personer som tilhører seksuelle minoriteter, utsettes for hatefulle ytringer dobbelt så ofte som andre. Undersøkelsen viser også at personer som tilhører flere minoritetsgrupper, for eksempel en homofil person med innvandringsbakgrunn, opplever enda mer hat enn personer som bare tilhører én minoritet. (Kilde: Norges institusjon for menneskerettigheter, NIM)

Enig eller uenig?

Gruppearbeid: Menneskerettighetene

• Alle over 15 år må få rett til å stemme ved valg. • Det bør være stemmeplikt med valg. • I Norge bestemmer kvinner mer enn menn. • Alle som publiserer noe på nettet, må oppgi navn. • Politikere må tåle litt hets. • Rasisme finnes i alle samfunn.

• Lag en presentasjon som dere kan vise for de andre i klassen. Noen av emnene dere kan ta opp: • Hvordan står det til med menneskerettighetene i land dere kjenner? • Hvilke menneskerettigheter synes dere er spesielt viktige? • Hvilke brudd på menneskerettighetene kjenner dere til? • Hva bør gjøres?

HENRIK IBSEN OG ET DUKKEHJEM Henrik Ibsen (1828–1906) er den mest kjente norske dikteren. Han tok opp sentrale moralske spørsmål i stykkene sine, og i flere skuespill var han opptatt av kvinnenes stilling. Best kjent er nok Et dukkehjem, som kom ut i 1879. Skuespillet handler om Nora, som er gift med Torvald Helmer og har barn med ham. En gang skrev Nora under en lånesøknad med sin fars navn. Hun skrev altså falskt navn. Hun trengte lånet for å redde Torvalds liv. Han var syk, og legen sa at han måtte reise bort for å bli frisk. Dette lånet visste ikke Torvald noe om. Men nå får han vite det, og han blir rasende. Å skrive falskt navn er en alvorlig forbrytelse, og Torvald er redd for en skandale som kan ødelegge hele karrieren hans. Men da det blir klart at ingen andre kommer til å få vite om Noras falske underskrift, blir han lettet og glad. Nå kan de leve som før, mener han. Nora skjønner at det ikke er mulig. Hun har i hemmelighet arbeidet og spart penger og betalt tilbake deler av lånet, og det er hun stolt av. Torvalds reaksjon viser henne at han ikke respekterer henne og ikke ser på henne som et selvstendig menneske. Nå ønsker hun å følge sin egen samvittighet og gjøre det hun selv føler er riktig. Torvald mener at en kvinne først og fremst må tenke på sin mann og sine barn. «Du er først og fremst hustru og mor,» sier han. «Det tror jeg ikke lenger på,» svarer Nora. «Jeg tror at jeg er først og fremst et menneske …» Stykket slutter med at Nora går fra mannen og barna.

Henrik Ibsen

Her kommer vi inn i scenen der Nora prøver å få Torvald til å forstå hvordan hun tenker:

KAPITTEL 15

Demokrati og menneskerettigheter

227

Et dukkehjem Nora:

Torvald: Nora: Torvald: Nora:

Torvald: Nora:

Torvald:

Nora:

Torvald:

228

KAPITTEL 15

(ser på klokken sin). Klokken er ennå ikke så mange. Sett deg her, Torvald; vi to har mye å snakke sammen om. (Hun setter seg ved den ene siden av bordet.) Nora – hva er dette her? Dette stivnede uttrykk – Sett deg ned. Det blir langt. Jeg har mye å snakke med deg om. (setter seg ved bordet rett overfor henne). Du gjør meg engstelig, Nora. Og jeg forstår deg ikke. Nei, det er akkurat det. Du forstår meg ikke. Og jeg har heller aldri forstått deg – før i kveld. Nei, du skal ikke avbryte meg. Du skal bare høre på hva jeg sier. – Dette er et oppgjør, Torvald. Hva mener du? (etter en kort taushet). Er ikke én ting påfallende, slik som vi sitter her? Hva skulle det være? Vi har nå vært gift i åtte år. Faller det deg ikke inn at det er første gang vi to, du og jeg, mann og kone, snakker alvorlig sammen? Ja, alvorlig – hva vil det si? I åtte samfulle år – ja lenger, – like fra vi først ble kjent, har vi to aldri snakket et alvorlig ord om alvorlige ting. Skulle jeg da idelig og alltid fortelle deg om bekymringer som du likevel ikke kunne hjelpe meg å bære? Jeg snakker ikke om bekymringer. Jeg sier vi har aldri sittet i alvor sammen for å prøve å komme til bunns i noe. Men kjæreste Nora, hva ville da det ha vært for deg?

Demokrati og menneskerettigheter

«Et dukkehjem» blir spilt over hele verden. Bildet er fra en prøve med den iranske teatergruppen Ghesse Theatre Group da de besøkte Norge.

Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. Det er øvet urett mot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Torvald: Hva! Av oss to – av oss to som har elsket deg høyere enn alle andre mennesker? Nora: (rister på hodet). Dere har aldri elsket meg. Dere har bare syntes at det var morsomt å være forelsket i meg. Torvald: Men, Nora, hva er dette for ord? Nora: Ja, det er nå så, Torvald. Da jeg var hjemme hos pappa, så fortalte han meg alle sine meninger, og så Nora:

KAPITTEL 15

Demokrati og menneskerettigheter

229

hadde jeg de samme meninger; og hvis jeg hadde andre, så skjulte jeg det; for det ville han ikke ha likt. Han kalte meg sitt dukkebarn, og han lekte med meg som jeg lekte med mine dukker. Så kom jeg i huset til deg – Torvald: Hva er det for uttrykk du bruker om vårt ekteskap? Nora: (uforstyrret) Jeg mener, så gikk jeg fra pappas hender over i dine. Du innrettet alle ting etter din smak, og så fikk jeg samme smak som du; eller jeg lot bare som; jeg vet ikke riktig –; jeg tror det var begge deler; snart det ene og snart det andre. Når jeg nå ser på det, så synes jeg at jeg har levd her som et fattig menneske – bare fra hånd til munn. Jeg har levd av å gjøre kunster for deg, Torvald. Men du ville jo ha det slik. Du og pappa har gjort stor synd mot meg. Dere er skyld i at det ikke er blitt noe av meg. Torvald: Nora, så urimelig og utakknemlig du er! Har du ikke vært lykkelig her? Nora: Nei, det har jeg aldri vært. Jeg trodde det; men jeg har aldri vært det. Torvald: Ikke – ikke lykkelig! Nora: Nei; bare lystig. Og du har alltid vært så snill mot meg. Men vårt hjem har aldri vært annet enn en lekestue. Her har jeg vært din dukkehustru, liksom jeg hjemme var pappas dukkebarn. Og barna, de har igjen vært mine dukker. Jeg syntes det var fornøyelig når du tok og lekte med meg, akkurat som de syntes det var fornøyelig når jeg tok og lekte med dem. Det har vært vårt ekteskap, Torvald.

(Utdrag fra Et dukkehjem av Henrik Ibsen.)

230

KAPITTEL 15

Demokrati og menneskerettigheter

• • • • • •

Hva gjorde Nora da Torvald ble alvorlig syk? Hvorfor blir Torvald rasende når han får vite om Noras falske underskrift? Hvordan reagerer han når han skjønner at ingen vil få vite om det? Hvorfor velger Nora å gå fra sin mann? Hva mener Nora når hun sier at både faren hennes og Torvald har gjort urett mot henne? Hvordan reagerer Torvald på det Nora sier?

ORD OG UTTRYKK domstol/en offentlig

en statsmakt som skal dømme etter loven Ordet offentlig har to betydninger: 1 åpen, med adgang for alle 2 statlig, som drives av myndighetene (motsatt: privat) demonstrasjon/en en samling av folk som uttrykker støtte eller protest hets/en mobbing og aggressiv plaging hatefulle ytringer det å uttrykke sterkt negative meninger, fiendtlige, diskriminerende uttalelser trosfrihet/en frihet til å velge livssyn, til å bestemme selv hva man vil tro på livssyn/et syn på menneskelivet og meningen med det likeverd/et det å ha samme verdi ombud/et en offentlig stilling med ansvar for å beskytte rettighetene til personer eller grupper diskriminering/en usaklig forskjellsbehandling trakassering/en personlig plaging og krenkelse rasisme/en diskriminering på grunn av etnisk opprinnelse partnerskap/et lovregulert samliv mellom to personer av samme kjønn bifil som føler seksuell tiltrekning til både kvinner og menn transperson/en en person som har en kjønnsidentitet som skiller seg fra det kjønnet han/hun ble tildelt ved fødselen.

KAPITTEL 15

Demokrati og menneskerettigheter

231

GRAMMATIKK Tekst Vi kan binde sammen setninger på mange måter. Ulike konjunksjoner, subjunksjoner og adverb forteller hva slags forhold det er mellom setningene. • • •

Det kan for eksempel være et tidsforhold: Vi forteller i hvilken rekkefølge noe skjer eller skjedde. Det kan være et årsaksforhold: Vi forteller om grunnen til at noe skjer, eller følgen av noe som skjer. Det kan være et motsetningsforhold: Vi forteller at det som skjer, er annerledes enn det man kunne tro eller forvente.

Tid Adverb: først, etterpå, så, deretter Først vasket vi huset. Etterpå/så/ deretter slappet vi av.

Subjunksjoner: etter at, da, når Etter at / da vi hadde vasket huset, slappet vi av. Når vi har vasket huset, kan vi slappe av.

Årsak /grunn Adverb: derfor Det var kaldt ute, og derfor ble de hjemme. Det var varmt. Derfor dro de til stranden.

Konjunksjoner. så, for De ble hjemme, for det var så kaldt ute. Det var kaldt ute, så de ble hjemme.

Subjunksjon: fordi De ble hjemme fordi det var så kaldt ute.

Preposisjonsuttrykk: på grunn av, av den grunn De ville dra til stranden på grunn av det fine været. Det var kaldt, og av den grunn ble de hjemme.

Motsetning

232

Konjunksjon: men Det var kaldt ute, men de ville gå en tur.

Subjunksjon: selv om De ville gå en tur selv om det var kaldt ute.

Adverb: likevel Det var kaldt ute. Likevel ville de gå en tur.

Både konjunksjon og adverb: Det var varmt, men likevel dro de ikke til stranden.

KAPITTEL 15

Demokrati og menneskerettigheter

ORDLISTE TIL KAPITTEL 15 erklæring/en: uttalelse ifølge: som (noen) sier valg/et: avstemning om hvem som skal styre forsvare (-te): kjempe for

15(1) Demokrati og medborgerskap parti/et: politisk gruppe velge (valgte – valgt): ta ett av flere alternativer statsborger/en: innbygger med bestemte rettigheter stemme (te): delta i politisk valg fredelig: uten kamp og bråk innflytelse/en: påvirkning svekke (-et): gjøre svakere stemmerett/en: rett til å delta i valg vedta (vedtok – vedtatt): bestemme innlegg/et: en tekst kjennetegn/et: karakteristisk trekk bryte loven: gjøre noe ulovlig bryte (brøt – brutt): ikke følge være i opposisjon til: være motstander av

15(2) Ytringsfrihet regime/et: regjering, styre uttrykke seg: få fram sine meninger avsløre (-te): vise, gjøre kjent misbruke (-te): bruke på feil måte nedsettende: negativ, kritisk stygg: ikke pen dreie seg om: handle om feit: veldig tykk spy: kaste opp, bli syk ekkel: ubehagelig oppfordre (-et): si at noen bør gjøre noe kriminell: som bryter loven handling/en: det å gjøre noe, aktivitet slippe til: få plass kritisere (-te): si at noe er galt respekt/en: det å vise hensyn

argument/et: mening, noe som taler for eller mot noe

15(3) Religionsfrihet praktisere (-te): være aktiv melde seg inn i: bli medlem kristen: religiøs, knyttet til kristendommen

15(4) Likestilling og likeverd forbud/et: det å ikke være tillatt først og fremst: mer enn noe annet funksjonsevne/en: mulighet til å gjøre ting seksuell: som angår kjønnslivet orientering/en: interesse, legning oppheve (-et): gjøre slutt på, annullere tillatt: lovlig inngå (inngikk – inngått): gjøre avtale om stotre og stamme: snakke usammenhengende

falle en inn: begynne å tenke på noe samfulle: hele idelig: alltid, bestandig komme til bunns: forstå fullt og helt øve urett: gjøre feil uforstyrret: helt rolig innrette (-et): ordne smak/en: (her) mening, det man liker best late som: simulere, spille en rolle fra hånd til munn: være fattig, ha lite gjøre kunster: opptre synd: galt, feil skyld i: grunnen til urimelig: urettferdig lystig: glad i godt humør fornøyelig: morsomt

15(5) Henrik Ibsen og Et dukkehjem dikter/en: en som skriver skjønnlitteratur moralsk: som angår rett og galt, etisk stykke/et: (her) skuespill skuespill/et: litteratur for teater, drama rasende: veldig sint forbrytelse/en: kriminell handling, lovbrudd skandale/en: skam, pinlig situasjon karriere/en: suksess i arbeidslivet i hemmelighet: uten å fortelle det til noen hustru/a el.-en: kone

Et dukkehjem stivnet uttrykk: ubevegelig ansikt engstelig: redd, nervøs, bekymret oppgjør/et: viktig kamp påfallende: rart, merkelig

KAPITTEL 15

Demokrati og menneskerettigheter

233