Temperament hos små og store barn: Utdrag

Kirsten Flaten (red.)

Temperament hos små og store barn

Anerkjennelser

Temperamentstrekk er grunnleggende disposisjoner som vises tidlig –i aktivitet, affekt, oppmerksomhet og selvregulering. De er produktene av komplekse samspill mellom genetiske, biologiske og miljømessige faktorer over tid

Shiner mfl., 2012

I årenes løp har det kommet mange forespørsler om norsk litteratur innenfor feltet temperament utover det som allerede finnes av tidsskriftsartikler og bokkapitler. Denne boken er et bidrag til å gi et svar på hvorfor begrepet temperament og forståelse for dette er viktig informasjon for alle som omgås barn og unge. Samtidig er det en fornøyelse å få anledning til å samle et knippe fagpersoner som hver for seg har gitt viktige bidrag på dette området. Forfattergruppen omfatter alt fra meriterte forskere til masterstudenter som har fullført den 5-årige lærerutdanningen. Vi tror at dette vil belyse tematikken på en god måte. Kapitlene er skrevet som selvstendige enheter, og det er ikke nødvendig å lese boken fra A til Å. Små innledninger i hvert kapittel vil gi en oversikt over hva som dekkes, og gir leseren en mulighet til å velge det som fenger mest i øyeblikket. Hvert kapittel er avsluttet med refleksjonsoppgaver som kan gjøres individuelt eller gi grunnlag for drøftinger i personalgruppen eller i undervisning av studenter, og som på en god måte kan øke forståelsen av konseptet.

Konseptet temperament kan også gi bakgrunn for bedre forståelse av barns behov i hverdagen, også for ansatte i barnevernstjenesten.

Vi ønsker å fremme denne bredden av spørsmål og tilnærminger og samtidig understreke hvorfor det er viktig å forstå den normale variasjonsbredden i barns temperament, både for foresatte og for fagfolk som arbeider med barn og unge. Tematisk vil teksten gi grunnlag for forståelse også av yngre barn enn skoleelever, og voksne som vi i ulike settinger møter gjennom livet.

Kunnskap om hvordan temperament påvirker og former atferd i barnehager, skoler og hjelpeapparat, gir nyttig innsikt inn i hva barn

og unge trenger av omgivelsene, som blir beskrevet gjennom begrepet goodness of fit. Det er særlig når man skal hjelpe barn til å forstå deres egne reaksjoner på hendelser. På tross av det utenforstående oppfatter som like omgivelser, kan barn oppfatte miljøet rundt seg svært forskjellig. Likeledes vil foreldrenes temperament prege deres reaksjoner, og det er ikke alltid barn og foreldre har temperament som passer godt overens. Begrepet goodness of fit viser til et miljø der individet opplever å passe inn og, at det er godt å være der. Dette er nøkkelen til å forstå hvordan barn og unge kan få en trygg og utviklingsstøttende oppvekst. Nytteverdien av temperament som et faglig konsept ligger i å se at det er et konkret hjelpemiddel i det å forstå barn og unge, og ut fra dette skape miljøer som barn og unge opplever som gode å vokse opp i. Ideen om å skrive en bok om temperament kom fra psykolog og forsker Kåre S. Olafsen ved RBUP (Regionsenter for barn og unges psykiske helse), og innholdet bygger i hovedsak på hans tanker om tematikken. Siden han gikk bort så altfor tidlig, var det viktig for oss som var venner og samarbeidspartnere, å fullføre bokprosjektet om et tema som han var glødende opptatt av. Boken er vår måte å hedre minnet om en god venn og dyktig fagperson på. For dere som leser boken, er det å håpe at den legger grunnlag for en utvidet forståelse av ulikheten i normalitet hos barn, og at et miljø som er tilpasset individets temperament, kan bidra til at barn og unge opplever hverdagen som god, der de kan få utvikle sine ressurser, og bidra ut fra sine sterke sider. Det som har vært særlig spennende i arbeidet med boken er å kunne trekke inn masterstudenter fra den 5-årige lærereutdanningen. De tre studentene, Synne, Emma og Elise, valgte kartlegging av temperament som tema for masterprosjektet og gjorde en formidabel innsats med å gjennomføre dette arbeidet. Det var en glede å få lov å veilede dem gjennom arbeidet, som bød på alle de opp- og nedturer som et masterprosjekt innebærer. Kapitelene som bygger på arbeidet til Synne, Emma og Elise er fagfellevurdert, og viser at masteroppgaver bidrar med ny og nyttig kunnskap inn i fagfeltet. Takk til dere alle tre for godt samarbeid og et godt bidrag i boken.

Barn og unge som vi har møtt gjennom livet, skal ha en takk for å ha bidratt til erfaring og forståelse for ulikhet hos mennesker. Vi skylder alle vår familie og våre venner en stor takk for at de er der og sørger for et hverdagsliv som det er godt å være i. Lars M. Kvinge fortjener takk for tålmodig veiledning av Synne, Emma og Elise gjennom bruk

av statistikkprogrammet SPSS. Forlaget Cappelen Damm Akademisk skal ha takk for troen på at dette er en bok som er viktig nok til at den skal deles med fagfeltet. Og ikke minst takk til forlagsredaktør Inger

Johanne Holth for at hun passet på at prosessen hold stødig fart, og for oppmuntring underveis.

For forfattergruppen

Kirsten Flaten

Sogndal, mars 2023

Forord

Temperament hos små og store barn er en lærebok skrevet hovedsakelig for pedagoger som arbeider med barn i barnehage og skolesektoren, samt hjelpeapparatet. Den er redigert av Kirsten Flaten, som er dosent ved Høyskolen på Vestlandet og underviser i pedagogikk, spesialpedagogikk, psykisk helse og psykologi. Med seg som medforfattere har hun flere kjente norske forskere innenfor feltet temperament samt tre masterstudenter. Boken gir forståelse for temperamentsforskjeller hos barn og hvilken betydning slike ulikheter kan ha for barns tilpasning i barnehage og skole. I psykologien er temperament et nøkkelbegrep for forståelsen av utviklingen av individuelle forskjeller blant barn. Det brukes for å forklare hvorfor barn reagerer så forskjellig på inntrykk fra omgivelsene, og hva det er som gjør at de følger så ulike utviklingsstier. I erkjennelsen av betydningen av barns temperament ligger en implisitt antakelse om underliggende genetiske disposisjoner, i tillegg til forståelsen av at barnets grunnleggende omsorgsbetingelser og miljømessige forhold også har en betydning for individuelle forskjeller, forklart blant annet gjennom begrepet goodness of fit. Barns utvikling og læring formes og påvirkes både av temperament og av miljøfaktorer, og de to faktorene utfyller og påvirker hverandre gjensidig. Med temperament forstås forholdsvis stabile individuelle forskjeller i stemningsleie og fysiologisk og atferdsmessig mottakelighet knyttet til emosjonelle funksjoner. Det har vært sagt på følgende måte: «Alle mennesker vil gi uttrykk for frykt, glede, sinne og interesse; det er emosjonenes normative karakter. Men noen viser en svært lav terskel for redsel, og andre en høy. Noen vil vise sinne lenge etter en forargelse, andre vil raskt roe seg ned. Noen vil være svært aktive i de fleste situasjoner, andre er rolige».1 Temperamentsbegrepet hjelper oss til bedre å

1 Campos, J.J., Barrett, K.C., Lamb, M.E., Goldsmith, H.H. og Stenberg, C. (1983). Socioemotional development. I: Haith, M. og Campos, J.J. (red.), Handbook of child psychology, bd. 2: Infancy and developmental psychobiology. New York: Wiley.

forstå barns emosjonelle reaksjoner nettopp fordi det får frem betydningen av individuelle forskjeller. Det er særlig motsetningen mellom hemmete og sosialt mer omgjengelige barn som har vært i fokus2. Denne kontrasten kommer tydelig frem i denne boken.

I bokens innledende avsnitt («Anerkjennelser») fremheves Kåre Sten Olafsens betydning for at boken ble til. Kåre var som forsker og psykolog en begeistret talsmann for temperamentets betydning for forståelsen av barns atferd og tilpasning. Han var en viktig aktør i planleggingen av boken, men en altfor tidlig død satte en stopper for hans medvirkning.

I kapittel 1 blir det gjort rede for temperamentsbegrepet og dets nytte i forbindelse med barn i skole og barnehage. Her presiseres blant annet den praktiske betydningen av goodness of fit, et begrep som innebærer at hvorvidt et barns atferd er hensiktsmessig eller ikke, er betinget av i hvilken grad miljøkravene er i overensstemmelse med barnets spesielle disposisjoner.

I kapittel 2, som gir et historisk perspektiv, nevnes innvendinger som har vært reist mot å konstruere teorier om temperamentstyper. Det understrekes at mange teorier antar tilstedeværelse av arvelige faktorer og at individuelle forskjeller er et gjennomgripende tema. Videre fremheves det at barnet selv er med på å forme sitt eget miljø gjennom sine genuine disposisjoner.

Kapittel 3 gir en fremstilling av temperament i lys av transaksjonsmodellen. Denne dynamiske modellen postulerer at forholdet mellom barnet og miljøet forandres gjennom kontinuerlige utvekslinger og gjensidige påvirkninger over tid. En transaksjon finner sted når et barn (eller en omsorgsperson) blir påvirket av en omsorgsperson (eller et barn) til å gjøre noe som hun eller han ikke ville ha gjort hvis omsorgspersonen (eller barnet) hadde handlet på en annen måte.

Kapittel 4 og 5 er basert på en empirisk studie av temperament hos tredjeklassinger. Metoden er foreldrerapportering ved hjelp av spørreskjemaet «Children’s Behavior Questionnaire», som måler temperamentsdimensjonene ekstroversjon, negativ affektivitet og innsatskrevende kontroll. I kapittel 4 drøftes hva det innebærer å ha henholdsvis høy og lav grad av hver av disse temperamentdisposisjonene. I kapittel 5 presenteres data som belyser påviste kjønnsforskjeller innenfor de tre temperamentsfaktorene.

2 Se f.eks. Smith, L. (2022). En kort introduksjon til spedbarnspsykologi. Bergen: Fagbokforlaget.

Kapittel 6 omhandler temaet «selvregulert og skoleklar». Forfatterne tar opp spørsmålet om hvorvidt selvregulering er en forutsetning for å være skoleklar. De diskuterer forskjellige forklaringer på relasjonen mellom selvregulering og skolefaglig fungering, og problematiserer en mulig sammenheng mellom evne til selvregulering og tilpasning i førskole- og tidlig skolealder.

Kapittel 7 tar opp et spørsmål som har vært mindre omtalt i litteraturen: sammenhengen mellom temperament og stress. Hvilke stressfaktorer kan oppstå med bakgrunn i ulike temperamentsdisposisjoner, og hvordan kan slikt stress håndteres i et forebyggende perspektiv? Og hvilke pedagogiske konsekvenser kan vi se for oss?

Det siste kapittelet (kapittel 8) drøfter hvilke læringsområder som kan påvirkes hos elever (og hos lærere?) av aktørenes ulike temperamentsdisposisjoner, og hvordan denne problematikken best kan håndteres.

Temperament hos små og store barn gir en god og lettskrevet innføring i studiet av barns temperament og begrepets praktiske anvendelse. Det må skytes inn at dette er den første læreboken om temperament som er publisert på norsk. Boken kan anbefales for studenter og pedagoger som prøver å forstå hva det betyr at barn har ulike temperamentforutsetninger når de står overfor utfordrende læringssituasjoner.

Lars Smith, professor emeritus, Universitetet i Oslo

Innledning

Kirsten Flaten

i dette kapittelet presenteres en oversikt over beskrivelser eller definisjoner av begrepet temperament, og hvordan temperament som pedagogisk-psykologisk fagbegrep benyttes for å forstå barn og unges atferd og emosjonelle reaksjoner på stimuli i omgivelsene. Temperament forstås som en medfødt og stabil faktor som påvirker utvikling, og som har mange nyanser. Miljøets betydning blir poengtert, og det vises til at barn som oftest har ulike opplevelser av en situasjon selv om erfaringene blir gjort i tilnærmet likt miljø, og at temperament her kan gi en pekepinn om hvilke miljøer et barn vil foretrekke. Temperament påvirker barns læring gjennom de ulike måtene de reagerer på og håndterer utfordringer på.

Omgivelsene påvirker oss, og det å tilbringe dagene i omgivelser som passer oss, med rett mengde og type stimuli, er utviklende både for psykisk helse og kognitiv fungering. Når omgivelsene passer til våre naturlige preferanser og mestringsnivå, opplever vi å kunne slappe av og glede oss over utfordringer og læring. Da opplever vi det som godt å være til og at verden er et godt sted å være. Som voksne har vi valgmuligheter som i større grad lar oss styre dette selv. Vi velger et yrke og en arbeidsplass, vi velger hvilke fritidsaktiviteter vi vil delta på, om noen, og vi velger hvem vi vil omgås. Barn og unge har ikke så stort rom for egne valg. I barnehage og skole er det lagt rammer som skal passe barn og unge med tanke på utvikling faglig og sosialt, slik at barn kan utvikle seg inn i selvstendige, og forhåpentligvis, gode voksenliv. Her må skytes inn at barnehage og skole er tilpasset aldersgruppene som skal oppholde seg der, og de som arbeider der, er i all hovedsak opptatt av barns og unges ve og vel. Derfor vil barnehage og skole bidra med å gi barn og unge et miljø som passer godt for de aller fleste. Nå må ikke dette misforstås slik at leser får en forventning om at at barn og unge springer til skolen overlykkelig hver dag. Det skjer ikke! I et vanlig barne- og ungdomsliv vil det være glede og moro, tristhet og sinne, en og annen humørutfordring og mengder av tanker og funderinger med hensyn til sosiale relasjoner og interaksjoner. Det er ikke grunn til uro eller bekymring selv om barn eller ungdom innimellom gir uttrykk for at skolen er fæl, eller de forteller om hoste eller hodepine for å få en fridag. Koronapandemien med nedstenging av skolen viste at de fleste barn og unge savnet det å være på skolen og så frem til å komme tilbake til klasserom, lærer og ikke minst klassekamerater. Så om de

fleste barn og unge innimellom gir uttrykk for misnøye og kjedsomhet, så innebærer ikke det at skolen er et miljø de ønsker slippe å delta i. De fleste barn og unge i Norge har omgivelser som er gode nok (Bakken og Osnes, 2021). Noe enklere er det med barnehagebarn, de fleste av barna vil gi uttrykk for å trives der.

Definisjon av psykisk helse viser hva vi som samfunn, og verden, ønsker for menneskene som lever der:

Mental health is defined as a state of well-being in wich every individual realizes his or her potential, can cope with the normal stresses of life, can work productively and fruitfully. And is able to make a contribution to her or his community (WHO, 2004, referert i Uthus, 2022, s. 19).

Dette er i grunn en nøktern definisjon. Det innebærer å se hvilket potensial man har, og å delta på den måten man best kan i de omgivelsene man er i. Og så håndtere de uungåelige utfordringene som av og til vil dukke opp i en vanlig hverdag. Det er også en definisjon som kan brukes sammen med temperamentskonseptet med tanke på å identifisere eget potensial og hvilke ressurser som ligger i det. Her tenker vi at det å gi barn og unge omgivelser som passer deres iboende emosjonalitet, vil gi trygghet til å utforske og gjennom det finne sin plass sosialt og atferdsmessig. Det gir også en base for å finne hvor man kan nytte sine evner, og hvilke ressurser man har tilgjengelig for å håndtere når det oppstår vansker eller stressfylte situasjoner. Det å skaffe seg kunnskap om de ulike kategoriene temperament kan være nyttig for å fremme barn og unges utvikling i retning av denne definisjonen av god psykisk helse. Det omfatter kunnskap om hvilke omgivelser som kan bidra til at det enkelte barn og unge ser sitt eget potensial og bruker det som en ressurs inn i et voksenliv.

Det vi ønsker med denne boken, er å trekke frem temperament som en forklaring på ulikheter i barn og unges atferdsuttrykk og emosjonelle reaksjoner og deres håndtering av disse. Temperament er en forklaring av normal variasjon innenfor barns utvikling og handler om at vi er ulike både inni og utenpå når det gjelder emosjonelle reaksjoner og tolkning. Vi har også et ønske om å vise at dette er normalt og vanlig, og boken bringer ikke inn nye diagnostiske tanker eller ønsker om å kartlegge avvik. Temperament beskrives som et nøytralt konsept der emosjoner, atferd, oppmerksomhetsfungering, og variasjon innenfor disse områdene blir forklart (McClowry, 2014). Temperamentsfun-

gering eller temperamentskarakteristikker blir sett på som et tidlig fundament for utvikling av personlighet (Bornstein mfl., 2019), som viser at det har en grunnleggende funksjon i barns oppvekst. Derfor er kunnskap om temperament viktig for å forklare ulik atferd innenfor et normalitetsperspektiv. Individuelle ulikheter i temperament kan representere beskyttende faktorer eller utgjøre risikofaktorer i et barns utvikling og mestring av skolesituasjonen (Al-Hendawi og Reed, 2012). Ser man på barns atferd som del av et normalperspektiv, viser man respekt og anerkjennelse for barnet som individ. Samtidig signaliseres en holdning om at barn og unge kan ha en atferd som kan være utfordrende, men som også er del av deres naturlige og medfødte uttrykk, og som sådan er tegn på grunnleggende preferanser hos barnet. Visst finnes det atferd som bør dempes, men for å unngå en atferd som skaper negative reaksjoner hos omgivelsene, er det nødvendig at man forstår barnets behov. Grunnlaget for temperament fører til en individualitet, som gjør at vi har behov for ulike miljøer, og at dette vil påvirke atferd på godt og vondt. Møter man alle atferdsutfordringer med tanke på å diagnostisere og behandle det enkelte individ, antar man at det er noe ved barnet som er feil og bør rettes på. Tenker man isteden at dette er en del av barnets naturlige væremåte, vil man heller se behov for å mildne atferdsuttrykket slik at hverdagen blir enklere for barnet. Et slikt perspektiv viser at man har respekt for barn og unge og spiller på lag med dem gjennom å anerkjenne den individualiteten som ligger i oss alle. Ved å anerkjenne denne individualiteten kan vi også hjelpe barn og unge ved å støtte deres sterke sider og hjelpe dem å håndtere situasjoner som byr på utfordringer i hverdagen. Kunnskap om ulike typer temperament viser hvilke miljøfaktorer som kan styrke god utvikling hos det enkelte barn og unge. Et miljø der man kjenner seg vel og trygg, støtter utvikling av god psykisk helse.

I dagligtale vil temperament gjerne bli forstått som å være snarsint eller hissig. I psykologisk forstand er begrepet mer omfattende og må forstås annerledes. Temperament som faglig begrep handler om en helhetlig beskrivelse av den enkeltes individuelle emosjoner, reaksjoner og påfølgende atferd. Det er ikke slik at noen har mye temperament og andre har mindre temperament. Men vi er utrustet med ulikt temperament, og visse aspekter ved temperamentet er mer synlige enn andre. Det handler også i stor grad om hvilke omgivelser man opplever å passe best inn i, og som er en god indikasjon på i hvilke omgivelser man trives

og lærer best i. Temperament er en beskrivelse av bredden og variasjonen i normalitet og handler ikke om diagnoser eller atferdsvansker. Konseptet temperament er en forklaringsmodell for medfødte ulikheter i væremåte og kan deles i tre hovedkategorier: emosjonelle reaksjoner, aktivitetsnivå og sosiabilitet. Temperament forklarer variasjon i følelser, oppmerksomhet og atferd (McClowry, 2014), og på bakgrunn av dette vil det også være ulike preferanser for omgivelser og håndtering av stimuli. Det anses å være et multidimensjonalt konsept der noen dimensjoner er på et mer overordnet plan. Dette gjelder særlig emosjonalitet, innsatskrevende kontroll eller viljestyrt kontroll (Compas mfl., 2004). Det handler ikke om å ha eller ikke ha disse dimensjonene, men heller om et kontinuum av mye eller lite av de ulike dimensjonene. Og så vil det være nyanser og sammensetning av disse innenfor de ulike overordnete dimensjonene.

Her må vi skyte inn at vi kjenner godt til at barn og unge kan ha utfordringer, atferdsmessig, sosialt eller faglig, og at årsakene til dette kan være mange. Vi er også fullt innforstått med at barn og unge kan ha behov for utredning for å finne hvilke utfordringer som gjør hverdagen vanskelig, og med påfølgende forståelse av hvilke tiltak og støtte i barnets miljø det er behov for. Temperamentet kan allerede på et tidlig stadium i barnets liv være en predikator for om barnet er i risiko for å utvikle psykiske eller fysiske vansker (Burenkova og Podturkin, 2020).

Gjennom innsikt i ulike sider ved, og typer temperament vil man tidlig kunne avdekke eventuelle behov for støtte. Slik innsikt vil også bidra til å komme tidlig inn med forebygging eller tilpasning av miljøet slik at barnet kan støttes inn i en bedre utvikling. Det er indikasjoner på at noen kategorier temperament kan føre til økt sårbarhet for utvikling av humørforstyrrelser (Compas mfl., 2004), som kan gi emosjonelle utfordringer i oppveksten. Ved å kjenne til barnets temperament, i tillegg til eventuelle individuelle utfordringer, kan vi møte barn og unge på måter som er tilpasset dem, og slik unngå situasjoner som fører til misforståelser og negative reaksjoner. Det vil gjøre det lettere for foreldre og fagpersoner som skal støtte barn og unge inn i et godt voksenliv.

En slik forklaring av temperament er ikke et forsøk på å bagatellisere eller glatte over at barn og unge kan ha individuelle utfordringer, men heller en hjelp til å se hvordan vi kan mildne effekten av utfordringer gjennom å legge til rette for et miljø som støtter barnets utvikling. For eksempel finnes det barn og unge i alle temperamentskategorier som har