Assistanse Magasin - utgave 1 2021 by coloplastnorge

INFORMASJON OG GODE RÅD FRA COLOPLAST | UTGAVE 1 – 2021

UROSTOMI I STALLEN FÅR JEG ENERGI

Hein Kvalheim

MED HEIN TIL HEINSETER

Ansvarlig redaktør Lena Lyseggen Brenden

LEDER

Hold ut litt til …

Redaksjon Veronika Reinhaug Vibeke Falch Larsen Design Flisa Trykkeri Trykk Flisa Trykkeri

Dette siste året er det mye som ikke er blitt som vi hadde planlagt. For et år siden skrev jeg om annerledes våren 2020, og tenkte at bare vi kom oss gjennom den sommeren ville vi igjen treffes oftere. Slik det ble det ikke – og nå gleder jeg meg enda mer til å få treffe dere på ulike arrangement.

Coverfoto Hein Kvalheim

Noen intervjuer og reportasjer fra deres aktiviteter og hverdager er blitt satt ytterligere på vent, men det kommer til å være mye spennende som skjer gjennom sommeren – og det kan du få lese om i Assistanse 2-2021 som kommer til høsten.

Opphavsrett Magasinets innhold og bilder er beskyttet av loven om opphavsrett. Materiellet kan ikke gjengis uten tillatelse fra Coloplast samt opphavsrett.

Coloplast har opprettholdt produksjon og leveranse av våre produkter som vanlig. Vi har høyt fokus på smittevern og har heldigvis holdt oss friske. Kundeservice er tilgjengelig på telefon, og svarer deg på spørsmål du har om produkter eller andre ting du måtte lure på. Du kan lese mer om hva de kan bidra med på side 49. Coloplast Aktivitetsstipend er delt ut, Hein og Julie blir kort presentert i bladet her. Hein, som du ser på forsiden, han har planlagt en tur til Heinseter på Hardangervidda. Den turen skal vi få være med på, så det er en av de opplevelsene du kan få lese mer om etter sommeren. Lene fra Østfold er den vi så langt har fått mulighet til å treffe. Hun har også fått Coloplast Aktivitetsstipend i 2021. Lene har MS og henter energi for å mestre hverdagen i stallen sammen med hesten sin, du kan lese mer om Lene på side 8. Uroterapeuten Kirsti Gytre Lund treffer mange med MS og andre nevrologiske sykdommer. Hun forteller om sin arbeidsdag, hvor hun kommer med mange gode tips og bidrar til en bedre hverdag for sine pasienter. Vi håper du liker denne utgaven av Assistanse, og ønsker deg samtidig en fin sommer.

Lena Lyseggen Brenden Ansvarlig redaktør

Besøksadresse Coloplast Norge AS Ryenstubben 10 0679 Oslo Postadresse Coloplast Norge AS Postboks 162 Manglerud 0612 Oslo Telefon: 22 57 50 00 E–post: assistanse@coloplast.com Nett: www.coloplast.no Coloplast utvikler produkter og tjenester som gjør livet enklere for mennesker med personlige medisinske behov. Vi kaller dette intimsykepleie. Våre forretningsområder inkluderer stomi, urologi og kontinens, hud– og sårpleieprodukter. Vi er et internasjonalt selskap med over 13 000 ansatte. Coloplast er et registrert varemerke eid av Coloplast A/S. Alle rettigheter er forbeholdt Coloplast A/S, 3060 Humlebæk, Danmark

Innhold

08 Enkelt på grillen Grillmat er sosialt, godt og enkelt å lage. Les tips og oppskrifter.

Når man opplever at behandlingen har noe for seg, virker det positivt for motivasjonen og man får lyst til å fortsette.

04 Tips fra Coloplast 07 SenSura® Mio Concave 08 I stallen får jeg energi. Lene Engebretsen 13 SpeediCath®Compact Eve 14 Med Hein til Hein. Hein Kvalheim 16 Hardangervidda er sommerens mål. Julie Lyngstøl 17 SpeediCath®Compact Mann 18 Uroterapeuten hjelper deg 24 Urostomier 28 Behagelig støtte for brokk - Brava®Stomi Brokkbelte 30 Seksualitet og følelser for menn med stomi 34 Peristeen® Plus transanal irrigasjon 36 Det er hjelp å få – Gullborg Brandvik 38 Jeg var bekymret for at det ville påvirke mitt sosiale liv – Eva 40 Brava beskyttende tetningsring – dokument reduksjon av lekkasjer 44 Gjentagende urinveisinfeksjoner – risikofaktorer 46 Tips til grillmat 49 Coloplast Assistanse – hva kan de bidra med? 50 Colokryss 51 Hvor får jeg mine produkter?

SMÅNYTT

Sov godt Coloplast® urostomi nattpose: Med en kapasitet på to liter og en justerbar knekkfri slange på 120 cm, gir Coloplast urostomi nattpose en god natts hvile. • Knekkfri slange – sikrer at urinen renner lett, og den kan også klippes til kortere lengde hvis man foretrekker det • Stor kapasitet – kan ta opptil to liter • Fast kobling – kobles rett til urostomiposen • Coloplast urostomi nattpose kan festes til alle SenSura, SenSura Mio og Assura urostomiposer. Ønsker du å prøve vår urostomi nattpose eller har spørsmål ring 22 57 50 20

Temablader fra Coloplast I tillegg til Assistanse magasin som utgis to ganger i året har vi også flere temamagasin. Temaer som kan være aktuelle for deg er; Assistanse - Stomioperert og Assistanse - Brokk og stomi, Kosthold og UVI. Disse kan bestilles gratis på www.coloplast.no eller ved å sende inn kupongen i dette bladet.

KO S

INFOR MA

SJON OG GODE RÅD

INFORMASJON

COLOPLAST GODE RÅD FRA

OLDRÅD FRA COLOPLAST INFORMASJON OG GODE - STOMI OG KOSTH TEMAMAGASIN

INFORMASJON OG GODE RÅD FRA COLOPLAST TEMAMAGASIN - STOMI OG BROKK

TEMAMAGASIN

FRA CO LOPLA ST

- STOMIOPERE

TEMAM

RT - 2. UTGAVE

AGASI

N - UR

I UV

ST OM IO PE RE RT

INVEIS

INFEK

SJON

TRENING OG BROKK HUDPLEIE OG STOMI

STOMIBROKK

NYRER OG

STELL STOMIOPERERT

– Kent Bye Andersen deler sine erfaringer med deg

URINVEIE R HYGIENE

– slik vas

– Eli Johanne deler sine erfaringer med deg

KROPPSPROFILER og tilpasning av produkt

ker du hen

UVI HEMM ER HVERDAGE N

MAT OG STOMI

Podcast – StOmiliv • •

Lytt til podcasten stomiliv der du vanligvis finner dine podcaster Hør erfaringene til andre som har stomi, og hvordan de opplever hverdagen

dene

– Ragnhi ld om sin nye forteller hverdag

URINVEI SIN HVA ER BROKK? STOMIOPERERT FEKSJON

Gratis!

Stomisykepleier Ingunn Myren gir deg svarene

Tips og råd for din

Tips og

nye hverdag

råd for

forebygg

ing og be

handlin g

SMÅNYTT

BRAVA® KLEBERFJERNER SPRAY

Enkel fjerning av huplater Brava® kleberfjerner svir ikke, og den hjelper deg å fjerne hudplaten og rester på en enkel måte. Den inneholder ikke alkohol, så den vil ikke svi eller skade huden. Den tørker på sekunder og påvirker ikke videre klebeevne, noe som gjør deg klar til å sette på en ny hudplate med en gang. Brava® kleberfjerner kommer som en spray. Den milde sprayen gjør det lettere å fjerne hudplaten. Brava® kleberfjerner spray er silikonbasert og inneholder ikke alkohol. Sprayen svir derfor ikke når den påføres. Sprayen sørger for at hudplaten kan fjernes raskt og enkelt.

Tonje, Kamilla, Trine og Iselin (Julianne ikke tilstede på bildet)

Ring til oss!

Vi svarer deg!

Coloplast kundeservice har fem sykepleiere som kan svare på spørsmål om stomi- og kontinensprodukter. Vi kan sende deg gratis vareprøver og vårt mål er å finne den beste løsningen for deg. Send oss gjerne tips og forslag til forbedringer og utvikling av nye produkter som kan gjøre hverdagen din enklere. KUNDESERVICE ER ÅPEN mandag – fredag kl. 09.00 - 16.00 22 57 50 20 assistanse@coloplast.com

Stomisjekk Kroppen forandrer seg med tiden – og det gjør behovene for tilpasning av produkter også. Med stomisjekken har du mulighet til å få en indikasjon på hvor godt den nåværende løsningen din passer behovene dine.

SMÅNYTT

Følg Coloplast Assistanse – bidra til engasjement og åpenhet ved å like og dele! /coloplastassistanse /coloplastassistanse

Avfallshåndtering Mange opplever at det blir mer fokus på avfallssortering hjemme, og har derfor spurt hvor de skal kaste brukte engangskateter og stomiutstyr. Skal det kastes i plastavfall eller skal det i restavfallet? Brukte engangskateter og stomiutsyr skal av hygieniske årsaker ikke i plastavfallet, men kastes i beholder for restavfall. Emballasje som er av plast legges i plastbeholderen, og pappesker som produkter ligger i skal kastes sammen med papp- og papir.

Coloplast tøyklemme Tøyklemme – et hjelpemiddel ved stomistell. Sett den ene klemmen fast i skjorten/genserens nedre kant og den andre i skulderhøyde. Slik vil skjorten/genseren holdes oppe mens du skifter stomipose. Tøyklemmen får du gratis ved å kontakte Coloplast: Telefon: 22 57 50 20 eller e-post: assistanse@coloplast.com

Kontinenssjekk Er det vanlig å ha urinveisinfeksjoner? Bør jeg være bekymret for at jeg har episoder med lekkasje mellom kateteriseringene? Er det vanlig at jeg tapper mer urin enn jeg brukte å gjøre? Min kontinenssjekk vil hjelpe deg å identifisere disse problemene, samt å å forstå når du bør søke hjelp.

En KONKAV hudplate som omfavner ditt brokk

Vi hjelper deg med å prøve produktet, ring oss for en hyggelig prat på tlf 22 57 50 20. Coloplast er et registrert varemerke eid av Coloplast A/S © 2020-09. Alle rettigheter er forebeholdt Coloplast A/S, 3050 Humlebæk, Danmark. PM-12889

Coloplast Norge AS, Postboks 162 Manglerud, 0612 Oslo, Telefon 22 57 50 00, www.coloplast.no

Design: Flisa Trykkeri

Nytt navn! Coloplast ser dine behov, og vi tydeliggjør nå navnet på vår stjerneformede plate. SenSura®Mio Convex Flip har byttet navn til SenSura®Mio Concave.

I stallen får jeg energi Lene fikk MS tidlig i 20-årene, i mange år levde hun stort sett som før. Etter hvert tok sykdommen mer plass, men tiden i stallen gir energi og overskudd til å håndtere hverdagen. TEKST: LENA LYSEGGEN BRENDEN FOTO: LENA LYSEGGEN BRENDEN OG PRIVATE BILDER

– Jeg var jo ganske ung da jeg merket de første tegnene. Det var i påsken 2001, og jeg var hjemme på påskeferie. Den tiden studerte jeg økonomi i Bodø, og merket at jeg fikk problemer med synet, det var vanskelig å lese fordi ting ble uklart, forteller Lene. Det startet som en betennelse på synsnerven, noe som kan være starten på MS, eller et tidlig tegn på sykdommen. Det ble satt i gang videre utredning for MS. Lene var gjennom ulike undersøkelser, en av undersøkelsene husker hun som litt ubehagelig. Hun måtte ta en spinalpunksjon, her går de inn mellom to ryggvirvler med kanyle og henter ut spinalvæske. Spinal8

væsken omgir hjernen og ryggmargen, noen sykdommer kan gi forandringer i denne væsken, men hun fikk ikke noe endelig svar da. Så reiste hun tilbake til Bodø for å fullføre studiet, og det gikk fint. Den sommeren flyttet hun hjem til Østfold og startet i ny og spennende jobb på Brynild i Fredrikstad. Livet var bra, og hun følte seg klar for et spennende liv med jobb og mye aktiviteter. – Jeg tenkte egentlig ikke så mye over de undersøkelsene, og følte vel at ting var bra. Så kom høsten og jeg skulle på jobb en morgen, plutselig fikk jeg problemer med å se, det er jo ikke så bra når du kjører bil,

– Det føltes som om livet stoppet litt opp da jeg fikk diagnosen. Det er mange tanker som kommer, hvorfor akkurat meg, og ikke minst hvordan vil dette utvikle seg.

sier Lene. Da ble det en tur på sykehuset, hvor de behandlet nok en betennelse på synsnerven med kortison. – Det var på sykehuset i forbindelse med denne behandlingen at de nærmest i en bisetning fortalte meg at du har jo MS, så det er derfor du får disse betennelsene. Da ble jeg skikkelig sinna, forteller Lene med et smil. LIVET STOPPET LITT OPP – Etter at det første sjokket og sinnet hadde roet seg, fikk jeg veldig god hjelp. Jeg fikk god kontakt med MS sykepleiere på sykehuset i Fredrikstad på nevrologisk dagavdeling, sier Lene.

SYKDOMMER ENDRER SEG OVER TID Sykdommen ble håndtert fint i hverdagen, Lena hadde på den tiden shub eller anfall en gang i året, men det ble helt fint behandlet med Solu-Medrol kortison. Lene møtte på den tiden også Marius, som hun etter hvert ble samboer med. Marius fikk tidlig vite om at Lene hadde MS, men det håndterte de fint sammen. De kjøpte seg hus, og i 2011 fikk de barn. Lene hadde da vært uten bremsemedisiner i tre år, og opplevde tiden som gravid som veldig bra og hun følte seg i god form.

urinveisinfeksjoner og luftveisinfeksjoner, og mye antibiotikakurer. En av bivirkningene var også at jeg opplevde angst og depresjoner. Etter åtte måneder fikk jeg nok og sluttet, det var noe jeg selv kunne bestemme. Da ble det ti uker uten medisiner, så fikk jeg prøve en ny type som fungerte bedre. Samtidig tok jeg selv tak i dette med den psyiske delen og fikk god hjelp fra «rask psykisk helsehjelp» i kommunen jeg bor, det ble viktig for meg, sier hun.

– Det føltes som om livet stoppet litt opp når jeg fikk diagnosen. Det er mange tanker som kommer, hvorfor akkurat meg, og ikke minst hvordan vil dette utvikle seg. Den eneste jeg visste om som hadde MS på den tiden var en slektning som var veldig dårlig og satt i rullestol. Da er det ekstra skremmende for en som 23 år, skal jeg også bli like dårlig, sier Lene. Det er klart det er mye mentalt rundt en diagnose som MS.

SYKDOMMEN STYRTE LIVET En periode var det selve sykdommen som styrte livet til Lene. – Det var en tøff periode frem til 2015, da var det faktisk sykdommen som styrte livet mitt. Jeg var plaget av fatigue og lite energi. Smerter tiltok og følsomheten endret seg, jeg slet med synsforstyrrelser og merket utfordringer i forhold til blære og tarm, så buret meg selv inne, forteller Lene.

NÅR AVLØPSSYSTEMET IKKE FUNGERER – Dette er kanskje ikke noe som er hyggelig å snakke om, men samtidig mener jeg det er viktig å dele erfaringer da det betyr mye i hverdagen at dette fungerer godt. Selv opplevde jeg at ting ikke fungerte så bra, jeg fikk «urge-inkontinens» og en overaktiv blære og da ble det vanskelig å kontrollere det med tissing. Jeg måtte alltid ha kontroll på hvor det var toaletter, og det hendte jeg ikke rakk frem. Jeg fikk muligheten til å prøve ut botox injeksjoner i blæren, men før jeg kunne få det måtte jeg lære meg å bruke kateter selv. Det synes jeg hørtes litt skummelt ut, men da jeg fikk se hvor små katetrene var, og fikk prøvd gikk det over all forventning. Det er viktig å kunne tømme blæren for resturin, da botox lammer blæren. Nå bruker jeg SpeediCath Compact Eve kateter, de er så enkle å ha med seg uten at noen tenker over hva det er. Jeg har noen liggende overalt, både i bilen og i stallen, jeg tenker ikke på at det flaut å bruke det engang. Også har jeg kontroll, det er nesten det beste, sier Lene.

Heldigvis kom jeg raskt tilbake til en god hverdag med jobb og full fart på fritiden, jeg var jo ung og ville leve livet, forteller hun.

– De nye bremsemedisinene tok også helt knekken på immunforsvaret mitt, så jeg fikk infeksjoner hele tiden. Det kunne være

– Det kan også være vanskelig med god tarmfunksjon når man ha MS, og for meg ble det også her litt utfordrende med

Lene fikk da bremsemedisiner som holdt sykdommen under kontroll, hun har en type MS som er attakkvis. Det vil si at sykdommen opptrer som ulike typer anfall eller attakk, og at symptomene gradvis går tilbake igjen. For hvert attakk vil likevel sykdommen gradvis kunne forverre seg.

– Bare noen uker etter fødselen kom et nytt anfall. Da ble det en ny Solu-Medrol kur og tilbake på bremsemedisiner. Det skulle dessverre snart vise seg at de ikke lenger hadde like god effekt, sier Lene. – På den tiden merket jeg en endring i sykdomsbildet, jeg fikk endringer i følesansen, men har aldri mistet følsomheten helt. De tre neste årene ble sykdommen generelt mer aktiv og krevende, sier Lene.

Det er god trening å jobbe i stallen, og du kjenner at du får brukt kroppen godt.

dårlig kontroll. Jeg har prøvd litt ulike ting, og har fått god hjelp av stomisykepleier i forhold til opplæring i bruk av irrigasjonsutstyr. Stomi kan også være en løsning, dersom man ikke finner andre gode løsninger. SMÅBARNSTID OG FATIGUE – Jeg opplevde småbarnsperioden som krevende, både fordi det kan være krevende i seg selv, men også fordi sykdommen var mer aktiv på den tiden. Fatigue ble også noe jeg måtte forholde meg til, det å hele tiden føle seg utslitt og tom for energi. Det er ikke uvanlig å oppleve dette ved kronisk sykdom, samtidig er det ikke alltid så lett for andre å forstå hvordan det er. Det hjelper ikke alltid å hvile heller, for du er fortsatt like sliten, forteller Lene. – Det kan også oppleves tøft å ha det på denne måten, du ser jo så frisk ut, men samtidig er du ikke det. Mange lurer derfor på om du faktisk er syk. Sannheten er jo at på de dårlige dagene er du hjemme for deg selv og det er ingen som ser deg, fortsetter hun. AVLYSTE AVTALER MED VENNER – Det har vært godt å ha støtte i samboeren min, han har alltid stilt opp. Noen ganger kan det likevel være vanskelig, særlig når du må avlyse avtaler med venner fordi kroppen ikke fungerer. Selskaper og hyggelige ting, som du egentlig har gledet deg

til, men så kjenner du bare at energien ikke er der. Når slikt skjer er det godt å ha gode venner som kjenner til situasjonen og godtar at det er slik det er, sier Lene. OPPHOLD PÅ MS-SENTERET I HAKADAL – Legen søkte for meg om et opphold på MS senteret i Hakadal, dette opplevde jeg som veldig positivt. Under dette oppholdet fikk jeg også veldig god hjelp til å håndtere sykdommen og de utfordringene som følger med den. Det var også veldig positivt at samboeren min fikk komme på besøk, og ha samtaler med de som jobber der og kunne spørre om det han lurte på. Et opphold der er noe jeg kan anbefale andre også, der kommer du i grupper med andre som også kan hjelpe deg videre i prosessen, sier hun fornøyd. HEST ER DEN BESTE BEHANDLING – For meg ble det viktig å komme meg mer ut, men jeg må bare innrømme at jeg ikke er så glad i å trene. Jeg fikk en henvisning til rideterapi i en periode hvor balansen var blitt en utfordring. Startet med terapiridning på Hjørgunn Gård og Behandlingssenter, dette har hjulpet mye i hverdagen. Jeg er jo hestejente fra tidligere, og trivdes godt i stallen. Fikk etter hvert lov til å ri og mosjonere en av hestene der, og så hvor mye motivasjon dette ga meg. Jeg opplevde at kroppen fungerte bedre, jeg har fått en mye bedre balanse og koordinasjon. Det

er god trening å jobbe i stallen, og du kjenner at du får brukt kroppen godt. Det ble egen hest også, sier hun stolt. – Jeg stortrives i stallen, og det er motiverende å komme seg ut når det er noe du vil og ikke bare noe du må. Jeg har deltatt i dressurstevner, og det krever mye også i forhold til det kognitive, du må huske programmet og lære deg det utenat. Så her trenes både hode og kropp når man er i stallen.

Coloplast®

AKTIVITETSSTIPEND

2 0 21

COLOPLAST AKTIVITETSSTIPEND Lene er en av de som har fått Coloplast Aktivitetsstipend i 2021. Dette vil hun bruke til å utvikle seg som rytter, og delta på flere stevner dette året. Det er stengt for stevner nå i starten på sesongen, men jeg ser frem til å følge Lene fremover.

Eva, kateterbruker

Sannheten er: Det ser bra ut, men det er ikke derfor jeg bruker det SpeediCath Compact Eve er ikke bare elegant og diskré, det har også en hydrofil coating for behagelig kateterisering!

Utviklet for deg

Ta kontakt med oss for gratis vareprøver: Tlf.: 22 57 50 20 • www.coloplast.no • assistanse@coloplast.com Coloplast er et registrert varemerke eid av Coloplast A/S. © 2020-09. Alle rettigheter er forbeholdt Coloplast A/S, 3050 Humlebaek, Denmark. Coloplast Norge AS, Postboks 162 Manglerud, 0612 Oslo • Telefon 22 57 50 00 • www.coloplast.no

p Colo

last®

D SSTIPEN T E T I V AKTI

MED

2 02 1

Hein til Hein

Hein, kanskje du kjenner han igjen fra serien «Ingen grenser» på TV. Han er alltid blid og positiv, aktiv og målbevisst. I sommer er målet å sykle til Heinseter på Hardangervidda.

Hein skadet seg i en trafikkulykke i 1983 og fikk en ryggmargsskade som følge av ulykken. De første årene kunne han faktisk gå uten krykker, men av uforklarlige årsaker ble fysikken svekket slik at han rundt 2004-2005 ble rullestolbruker. Hein er gift og har voksne barn på 20 og 23 år. Han bor i Straume utenfor Bergen. Hein er an aktiv kar som har drevet det meste av handikappidrett med unntak av boccia og curling. Han er aktiv syklist, svømmer og kjører sitski både langrenn og alpint. Hein var med TV2 på ekspedisjonen «Ingen Grenser 2013» sammen med Odd-Bjørn Hjelmeseth og 10 andre ekspedisjonsdeltakere. De siste årene har han hatt et årlig «stunt». I 2017 besteg de fjellet Løvstakken i Bergen. Dette var Hein sitt barndoms fjell og det var stor stas å delta. I 2018 var han sammen med en del venner over «vidden» i

Bergensfjellene - en vannvittig flott tur. 2019 våget de på tur til Glitterheim og i 2020 syklet han sammen med sin kone og datter «Tour de Dovre»- fire dagers sykling og ca 14-15 mil.

over «vidden» har jeg mange som har lyst til å være med. Det må planlegges godt og jeg ser for meg at vi må ha 2-3 overnattinger alt ettersom hvordan været blir. Tanken er å starte på Tuva en morgen og overnatte på Heinseter før vi drar tilbake.

HEIN INNLEDER SIN SØKNAD OM COLOPLAST AKTIVITETSSTIPEND SLIK: Neste års prosjekt er «Med Hein til Hein» om vi får det til. Planen er å sykle i terrenget fra Tuva til Heinseter. Turen er 11,8 km lang og går i ulikt terreng, men vi har god tro på at vi vil få til dette. Jeg gikk mye på ski i dette terrenget som barn og ungdom, ettersom vi alltid feiret påske i Skurdalen/Nedrestøl. Vi var ofte til Tuva, men aldri kom jeg meg til Heinseter, og med mitt navn synes jeg det er på tide.

Både på turen over «Vidden» og turen til Løvstakken var det mange som ble med og flere hadde aldri vært på destinasjonentil tross for at de har bodd i Bergen i over 50 år. Det synes jeg jo er ekstra artig!

Jeg tenker at vi bør være 10 stk og at de som er med bidrar på ulike måter med å dra og dytte der det trengs. Etter turen

Vi var ofte til Tuva, men aldri kom jeg meg til Heinseter, og med mitt navn synes jeg det er på tide. 15

p Colo

last®

Denne e-posten skrives fra Buvasskoia på Ringerike, hvor vi feirer nyttår.

D SSTIPEN VITET I T K A

2 02 1

MAN TRENGER IKKE SÅ MYE UTSTYR FOR Å KOMME SEG UT – Jeg har vært opptatt av å begynne med det utstyret jeg har og kun kjøpe nytt ved behov. Det starta med hodelykt den første vinteren på ski etter en tur til Kikut hvor jeg akkurat ikke rakk tilbake til lysløypa før det ble mørkt. Jeg har kjøpt ny langtursekk to ganger fordi den jeg hadde ikke var stor nok - jeg ville gå lengre, bære mer. Jeg har kjøpt nye fjellski og skistøvler. Løpesko har jeg skaffet flere par av, og turstaver er blitt anskaffet. Nye klær har funnet vei inn i garderoben, og kartbiblioteket har etter hvert blitt ganske stort.

Hardangervidda er sommerens mål Julie Lyngstøl er en dame på 39 år fra Oslo som lever med ileostomi. Julie ble syk med Crohns i juni 2011 og levde med aktiv sykdom i fem år før tykktarmen ble fjernet i august 2016. Sykdommen ga henne til slutt ikke noe annet alternativ enn utlagt tarm om hun ønsket noe annet enn å være syk. Og det gjorde hun jo! I SIN SØKNAD OM COLOPLAST AKTIVITETSSTIPEND SIER HUN FØLGENDE: – Jeg lovet meg selv da jeg ble operert at jeg skulle bruke naturen til å trene og være aktiv. Hadde vært nok inne de fem årene jeg var syk. Jeg er halvt ufør på grunn av sykdommen og tidvis plaga med fatigue, men er ute så mye jeg kan i de gode periodene - som det heldigvis er flest av. – Jeg elsker å gå på ski, noe jeg savnet mens jeg var syk, men jeg har tatt det igjen etter 16

operasjonen. Vinteren etter operasjonen la jeg Nordmarka for mine føtter. Kjøpte kart og ble gradvis mer kjent og gikk stadig lengre. Når det ikke er skiføre løper jeg, og jeg deltok i Holmenkollstafetten for første gang våren 2017 og de to neste årene. – Vinteren 2017/2018 var enda en nydelig skivinter, og jeg gikk stadig lengre turer på ski. Med stomiskift og ekstra klær i sekken, tømmesett i topplokket til når jeg må «ut i en busk» og nok med våtservietter og engangslommetørkler. Da snøen gikk våren 2018, bestemte jeg meg for å fortsette friluftslivet. Jeg gikk i fjellet for første gang sommeren 2018, med ham som kort tid etterpå ble min kjæreste. Senere har vi hatt mange turer sammen, i marka og i fjellet. Vi har gått til anskaffelse av to telt som vi veksler på å bruke avhengig av tid på året, vær og hvor langt vi skal. Vi bruker DNTs hytter flittig i ferier og langhelger.

STOMISKIFT UTE PÅ TUR – Jeg har måttet lære meg å ta stomiskift i felt - med klemmeflaske til vann, antibacservietter til håndvask, pose på bakken til utstyret og i linningen til avfall. I vind, regn og svermende mygg. Men jeg får det til! Jubler fortsatt høyt hver gang jeg mestrer et skift ute. For meg er stomien løsning og ikke et problem, og jeg er så glad for alt jeg nå kan gjøre som var umulig de fem åra før jeg ble operert. I september tok jeg min første overnattingstur alene. Sov en natt i telt og mekka middag og frokost på gassblusset. Det likte jeg så godt at jeg gjentok suksessen uka etter. HARDANGERVIDDA ER SOMMERENS MÅL Nå har jeg lyst på en lengre tur alene. Jeg er lærer i grunnskolen og har derfor lang pause om sommeren. Kjæresten min har ikke det, så jeg har flere uker med fri mens han jobber. Den tiden har jeg lyst til å bruke en del av på en lengre tur i fjellet. Jeg har lyst til å tøye grensene mine for hva jeg kan klare å orke alene og dessuten få den roen man får av å være langt unna allfarvei over litt tid. Turen er planlagt å gå i det sørøstlige hjørnet av Hardangervidda, med start på Kalhovd turisthytte, videre nordover til Mårbu, vestover til Lågaros, muligens med en natt i telt halvveis i etappen, og fra Lågaros sørover til Mogen før jeg busser ned til Rjukan for så å returnere hjem. Dere kan ellers lese om Julie sine turer og annen trening i hennes facebook-baserte blogg: facebook.com/medposeogsekk

«SpeediCath® Compact Mann er helt klart til bruk, uten behov for ekstra forberedelser – dette er viktig for meg.» Hans, kateterbruker

Ta kontakt med oss for mer informasjon: Tlf.: 22 57 50 20 • www.coloplast.no • assistanse@coloplast.com Coloplast er et registrert varemerke eid av Coloplast A/S. © 2020-09. Alle rettigheter er forbeholdt Coloplast A/S, 3050 Humlebaek, Denmark. Coloplast Norge AS, Postboks 162 Manglerud, 0612 Oslo • Telefon 22 57 50 00 • www.coloplast.no

Uroterapeuten

HJELPER DEG

Uroterapeut Kirsti Gytre Lund hadde i fjor 25-årsjubileum som sykepleier ved nevrologisk avdeling på Haukeland Universitetssykehus. Kirsti var med på oppstarten av Spinalenheten der i 1998 og jobber der fortsatt. TEKST: MALENE KROKEIDE FOTO: COLOPLAST

Hun tok uroterapiutdanningen i 2004 og har også en master i kunnskapsbasert praksis fra 2017. Hun har jobbet i Spinalenheten, hvor hun har satt av tid til å følge opp inneliggende pasienter med tanke på naturlige funksjoner (blære og tarm). Nå jobber hun også ved uroterapipoliklinikk i nevrologisk avdeling tilknyttet nevrologisk dagpost. Kan du fortelle litt om uroterapipoliklinikken? Jeg begynte på poliklinikken i januar 2020 og samarbeidet og fikk opplæring av uroterapeut Hildegunn Gjerald som var med å starte uroterapipoliklinikken sammen med daværende leder av Nasjonalt Kompetansesenter for MS, professor Kjell Morten Myhr. Jeg har i dag egne konsultasjoner med pasientene og jobber nå sammen med sykepleier Linn Elin Rødal. Linn Elin jobber som sykepleier på Nevrologisk dagpost når hun ikke har poliklinikk, og håper å starte på uroterapeut-utdanningen til høsten.

Uroterapipoliklinikken er åpen tirsdag og torsdag, men de håper å kunne utvide dette da behovet er stort. Hvilke pasienter kommer til deg på poliklinikken? Jeg ser flest pasienter med MS. Jeg ser også mange med Parkinson sykdom. Ellers er det mye forskjellig, som for eksempel pasienter med muskelsykdom, myelitt, hjerneslag og noen som har hatt prolaps med påvirkning av nervesystemet. Jeg har også mulighet til å henvise ryggmargsskadde fra Spinalenheten som trenger ekstra oppfølging. En del pasienter henvises fra nevrologisk dagpost eller nevrologisk poliklinikk, for der er de blitt veldig flinke til å spørre pasientene om vannlating og tarmfunksjon. Mange inneliggende pasienter henvises også fra nevrologisk akuttpost, for eksempel grunnet urinlekkasje eller vansker med å tømme blæren. Hvilke oppgaver har du som uroterapeut? Vi administrerer uroterapipoliklinikken selv, og det innebærer mye administrasjon i

tillegg til direkte pasientbehandling. Jeg behandler henvisninger, setter opp timer og sender ut innkallingsbrev. Jeg synes det fungerer bra for da kan jeg også prioritere pasientene ut fra deres behov og alvorlighetsgrad av plagene. Vi setter som regel av 1 time til hver pasient. Vi oppdager ofte ting underveis og da kan pasienten komme tilbake dersom det er behov for mer tid. Jeg bruker mye tid på kartlegging og det er viktig for meg at pasienten føler seg trygg og at samtalen er på deres premisser. Tema som blære, tarm og seksualitet er følsomme temaer, og pasientene bestemmer selv hva de ønsker å dele og hva de ikke ønsker å snakke om, sier Kirsti. Det hender at jeg avdekker tarmproblemer selv om pasienten egentlig kom til poliklinikken på grunn av utfordringer med blæren. Jeg tilbyr dem også å snakke om seksualfunksjon, der sier mange at det er det ingen som har snakket med dem om.

Det å gjøre en god kartlegging av problemet sammen med pasienten er viktig. Dersom pasienten for eksempel har problemer med vannlatingen, får de tilsendt drikke og vannlatingsliste i forkant av konsultasjonen. Her registrerer de hvor mye de drikker og hvor ofte og hvor mye de tisser. I tillegg fyller de ut et spørreskjema med blant annet noen livskvalitetsspørsmål. Jeg synes det er nyttig å vite hvor vanskelig problemet er for pasienten, og her er det viktig at de er ærlige. Ved vannlatingsproblem gjør vi en uroflow som måler kraften på urinstrålen og viser hvordan vannlatingen arter seg. Rett etterpå måler vi om blæren er tom ved hjelp av et ultralyd-apparat Jeg bruker mye tid på å veilede pasientene i ulike typer tiltak og behandlinger, som for eksempel opplæring i selvkateterisering, RIK. Vi har veldig stor pågang på uroterapipoliklinikken og det medfører nok at det blir mindre tid til oppfølging av pasienter som er inneliggende på sengepostene enn jeg skulle ønske. Å tilby undervisning

Jeg husker en dame som var så plaget at hun nesten ikke kom seg ut av huset fordi hun måtte så ofte på toalettet.

til personalet i nevrologisk avdeling var også en oppgave jeg skulle ønske det var mer tid til. Vi kunne nok fint hatt åpen uroterapipoliklinikk hver dag dersom det var mulighet for det, sier Kirsti med et smil. Hva er de vanligste blæreog tarmutfordringene personer med MS og Parkinson opplever? Urge, at pasienten har det travelt med å rekke toalettet, er det vanligste utgangspunktet i henvisningen fra legen. Urinlekkasjer og gjentatte urinveisinfeksjoner er også vanlige årsaker til at pasientene henvises til meg. Hos oss starter arbeidet med å finne en forklaring på problemet. For pasienter med Parkinson er nocturi, det at de ofte må opp om natten for å late vannet et vanlig problem, forteller Kirsti. Når det gjelder tarmen beskriver pasientene ofte problemer med treg mage, forstoppelse, eller at de bruker lang tid på toalettet.

Noen beskriver at de ikke kjenner trang, og noen som plages med løs avføring. En del pasienter sliter kanskje også med fatigue, utmattelse, og da kan det å lage seg gode måltider være utfordrende. Heldigvis kan enkle tiltak ofte hjelpe, beroliger Kirsti. Hvor mange vil du anslå har denne type utfordringer med blære og tarm blant personer med MS? Etter ti år har de fleste med MS opplevd problemer med blæren. Litteraturen beskriver mellom 70-90 %. Det er litt færre som har utfordringer med tarm, men mange har kombinasjon av begge deler. Hvilke behandlingsalternativer finnes det i dag? Det å justere på drikkemengde kan mange ganger være nok hvis pasienten tisser ofte. Jeg hadde en dame inne på poliklinikken som tisset veldig ofte. Ved kartlegging kom det frem at hun drakk 4 liter for dagen.

Vi anbefaler vanligvis 1,5-2 liter. Det var nyttig for henne å få se tallene for da kunne hun selv se sammenhengen. Det er imidlertid ikke alltid løsningen er så enkel, påpeker Kirsti. Når det gjelder behandling av blæren, så kommer det helt an på problemet. Ved lagringsproblem som hastverk eller lekkasjer, kan problemet være en overaktiv blære. Når det er mulig så starter vi med de enkleste tiltakene. Jeg må hele tiden vurdere pasientens motivasjon, og hvor inngripende de synes problemet er i hverdagen. Første tiltak kan være blæretrening, å lære seg å ta kontroll over blæren. Tibialis-stimulering med elektrostimuleringsapparat er en metode som mange har nytte av. Blæredempende medisin kan også være en mulighet. Hvis man ikke kommer i mål med dette, og har forsøkt flere medikamenter, kan pasienten henvises til urolog og vurdering for Botox. Hyppig vannlating kan også skyldes at blæren ikke tømmer seg så godt. Da må pasienten lære seg selvkateterisering, RIK. En sterk bekkenbunn kan hjelpe både for hastverkslekkasje og for lekkasje når de hoster eller nyser, og ved fysisk aktivitet. Svak bekkenbunn trenger man ikke ha MS for å oppleve, det kan for eksempel også være på grunn av fødsler. Bekkenbunnstrening anbefaler vi for alle. Pasienter som strever med å tømme blæren har ofte resturin. Noen av de kan ha nytte av å «dobbeltisse». Det betyr at når de føler seg ferdig, så kan de gå noen steg, sette seg ned igjen og prøve litt til. Jeg hadde en pasient som før måtte opp flere ganger før hun sovnet om kvelden. Så prøvde hun å «trippeltisse» og da fikk hun sovet godt gjennom hele natten. Dette kan være verdt et forsøk, mener Kirsti. Jeg har ganske mange RIK-opplæringer, pasienter som må lære å tømme blæren ved hjelp av et kateter. Noen tisser litt først og tømmer resten med kateter, mens noen tømmer så og si hele porsjoner. Jeg husker en dame som var så plaget at hun nesten ikke kom seg ut av huset fordi hun måtte så ofte på toalettet. Det viste seg at hun hadde mye resturin igjen i blæren. Så lærte hun seg RIK, og fikk det mye bedre. Når man opplever at behandlingen har noe for seg, virker det positivt for motivasjonen

Når man opplever at behandlingen har noe for seg, virker det positivt for motivasjonen og man får lyst til å fortsette.

En gang opplevde hun å gå tom for kateter, og da ble det helt krise. Da merket hun virkelig hvor stor forskjell det var.

og man får lyst til å fortsette. Noe av det viktigste jeg jobber med er forbedringer som kan gjøre livet lettere og gi pasientene mine bedre livskvalitet. Det å få bedre kontroll på vannlatingen og tarmen er viktig for tryggheten, sier Kirsti. Dersom en pasient på poliklinikken her hos meg har behov for elektrostimulering for styrking av bekkenbunnen, blir vedkommende henvist til en fysioterapeut. Jeg har et håp om å kunne tilby det i fremtiden, men slik det er nå har jeg ikke kapasitet til det. Elektrostimulering er vanskelig å komme i gang på egenhånd. Enkle knipeøvelser får de derimot opplæring i og informasjon om her hos meg. Menn kan også ha utfordringer med å tømme blæren på grunn av en stor prostata, det er ikke nødvendigvis MS som er årsaken. Jeg anbefaler da å kontakte fastlegen, sjekke prostata og eventuelt henvises videre. Når det gjelder behandling av tarmproblemer, kan noen ha litt å hente på å endre kosthold. Jeg sjekker hvor mye de drikker og 22

bruker gjerne et kartleggingsverktøy, NBDskår, som også sier noe om hvor stort problem pasienten selv opplever at dette er. Jeg kartlegger også toalettrutiner. Veldig mange har nytte av fibertilskudd, det er ikke alltid så mye som skal til. Noen kan ha god nytte av irrigasjon, å skylle tarmen med vann. Da sender vi pasienten til røntgen, først og fremst for å se funksjonen i nedre del av tarmen, og anatomien, at det ikke er noe som hindrer at vi kan sette inn vann. Noen kvier seg litt for å tømme tarmen på denne måten. Her trenger mange pasienter litt tid for å bestemme seg. Noen har god nytte av irrigasjon, uten det hadde livskvaliteten vært veldig mye dårligere. Selv om enkelte synes det er litt mye styr med prosedyren, er alternativet ofte mye verre. Målsettingen er alltid å oppnå kontroll, sier Kirsti. Hva er den vanligste årsaken til at MS-pasienter henvises til deg, og hvem henviser? Den vanligste årsaken er vannlatingsproblem. Henvisningene kommer ofte fra nevrologene her, eller fra MS-sykepleier eller sykepleier på dagposten. Det kommer

også henvisning fra fastleger, og til og med en kiropraktor, smiler Kirsti. Noen blir henvist med et rent seksualproblem, redusert ereksjon, manglende sensibilitet, smerter ved samleie og lignende. Det hender at pasientene også tar direkte kontakt. Hvordan kan de få en henvisning dersom de opplever utfordringer? Da Hildegunn Gjerald startet uroterapipoliklinikken var en av målsetningene at det skulle være enkelt å få time uten å måtte gå igjennom ett voldsomt byråkrati. Pasientene kan derfor ta kontakt med dagposten og be om en time, selv om de ikke har en henvisning. Poenget er at det skal være enkelt å ta kontakt og få hjelp, så det er bare å kontakte oss oppfordrer Kirsti. Det kan være litt ventetid på grunn av stor pågang. Når folk blir kjent med tilbudet benytter flere seg av det. Nevrologene er blitt veldig flinke til å henvise spesielt pasienter med MS, men også de som har Parkinson sykdom. Sykepleierne har nå større fokus på å ta opp problemstilling rundt blære- og tarmfunksjon med pasientene.

Hvilken oppfølging får pasientene når de har vært hos deg? Oppfølgingen er individuell og kommer helt an på problemstillingen. Noen ganger kommer vi i mål med en konsultasjon, andre ganger følger jeg opp på telefon, eller pasientene kommer tilbake på poliklinikken. Ved opplæring i selvkateterisering, ringer jeg de uken etter for å høre hvordan det går.

engstelige resten av livet. Det viktigste er å vite at det finnes hjelp å få. Gi beskjed til legen. Vi prøver å ikke være så skumle, smiler Kirsti.

Ingen pasienter er like, noen ganger må de henvises videre og sjekkes nøyere, men ofte er det enkle tiltak som kan hjelpe. Noen ganger krever behandlingen også mye motivasjon. Målet er at de har det bedre og opplever kontroll. At ikke vannlatingen og tarmen skal styre livet deres.

Er det noen faktorer som indikerer at det kan være blære- og tarmutfordringer? Gjentatte urinveisinfeksjoner, at man er ofte oppe om natten og tisser, hyppig vannlating generelt. Et konkret eksempel kan være urinveisinfeksjoner hvis man tømmer blæren dårlig, ofte stemmer det. Noen kan også være mer utsatt for infeksjoner da behandlingen de står på nedsetter immunforsvaret. Noen har fått gjentatte antibiotikabehandlinger ved urinveisinfeksjoner, uten at de er utredet videre. Symptomene kan variere fra nesten ingen symptomer hos enkelte, mens andre blir veldig påvirket. Noen tror de har en infeksjon, men har det ikke. Ved resturin er selvkateterisering, RIK, hovedbehandling.

Hva kan blære- eller tarmutfordringer gjøre for personer med MS? I verste fall kan det påvirke arbeidsliv, sosial isolasjon eller problemer i samliv. En lekkasje kan være nok til at de blir

Har du noen gode eksempler på noen som har fått en bedre hverdag etter at de har fått hjelp hos deg? Damen jeg fortalte om tidligere, hun som gikk så ofte på toalettet, hun slapp stresset

MS svinger gjerne i forløpet, dersom de får en dårlig periode får de ofte problemer med tissingen igjen.

med alltid å vite hvor toalettet er etter hun startet med RIK. En gang opplevde hun å gå tom for kateter, og da ble det helt krise. Da merket hun virkelig hvor stor forskjell det var. Til og med mannen hennes la merke til at hun gikk svært ofte på do de dagene hun gikk tom, minnes Kirsti. En annen dame var hos meg på grunn av avføringslekkasjer. Hun var så fortvilet at hun holdt seg nesten bare hjemme. Så startet hun med fibertilskudd, og etter 3 dager var damen en helt ny!! Det å få nok fiber gjorde at avføringen ble fastere og hun fikk tilbake kontrollen. Det er veldig kjekt å se alle man kan hjelpe med enkle midler, påpeker Kirsti. Hva er ditt beste råd dersom noen leser artikkelen og lurer på om de kanskje har noen av disse utfordringen? Det viktigste er å søke hjelp, enten hos fastlege, MS-sykepleier eller din nevrolog. Det finnes hjelp å få, og tiltakene kan ofte være ganske enkle for å få det bedre.

UROSTOMIER Urostomi er kanskje den stomitypen som er minst kjent. Derfor er det viktig å sette litt fokus på urostomi, og gode løsninger. Den store forskjellen for deg som får urostomi er at du ikke selv lenger kontrollerer når du tisser, urinen kommer i små porsjoner hele tiden og samles opp i en pose på magen. TEKST OG BILDER: COLOPLAST AS

Årsaker til urostomi

Urinavledende operasjoner

Det er ulike årsaker til at man får urostomi, den vanligste er kreft i urinblæren. Andre årsaker kan være medfødte misdannelser, ødelagt nerveforsyning til urinblæren, stråleskader, skader eller nevrologiske sykdommer som for eksempel multippel sklerose, MS.

Urostomi er en åpning på magen hvor urinen ledes ut. Enten i form av en inkontinent urostomi, eller en kontinent urostomi (erstatning av en urinblære).

Illustrasjon av urinorganer

Kocks reservoar er et alternativ til urostomi. Her vil kirurgen konstruere et reservoar av tarmen innenfor bukveggen. Reservoaret tømmes ved hjelp av kateter via en åpning på magen. Denne stomien er kontinent, det vil si at du selv må tømme blæren. Her brukes det en kompress for å dekke åpningen, og du trenger ikke en stomipose. Bricker-operasjon er den operasjonsteknikken som oftest benyttes for å lage en urostomi. Det fungerer bra og har relativt få komplikasjoner. Operasjonen innebærer å anlegge en stomi der urinen renner gjennom avlederen og direkte ut i den påsatte urostomiposen. Urinblæren opereres som oftest bort. Man får et operasjonssnitt på magen og en stomi. Brickerblæren konstrueres ved at det isoleres et stykke av tynntarmen, som urinlederne festes inn på og føres ut gjennom bukveggen. Stomien legges som oftest ut på høyre side av magen. Stomiens lengde er vanligvis 2-3 cm. Like etter operasjonen er stomien hoven. Dette vil forandre seg etter noen uker, og stomien vil få en frisk rødfarge. Urinen fra en urostomi vil komme ukontrollert hele døgnet. Urinen samles da opp i en urostomipose som er festet på magen. Man vil oppleve at urinen inneholder slim fra tarmbiten. Dette er helt normalt. Hvilken type stomi som er best egnet i ulike tilfeller er det legen som avgjør ut fra din situasjon og årsaken til at du må ha stomi.

Illustrasjon av urinorganer med en urostomi

Hudpleie og stomistell Stell av huden er en viktig del av pleien, den skal bevares hel, ren og tørr. Et tips kan være å skifte hudplaten før frokost, på grunn av mindre urin i blæren. NOEN TIPS OG RÅD FOR STOMISTELL Ha alt utstyr klart før du starter med stomistellet. Når du har en urostomi bruker man en tømbar pose. Posen byttes ved behov. Det er viktig at hudplaten holder tett rundt stomien, ellers kan lekkasje og hudirritasjon oppstå. • • • • • • • • •

Finn frem stomiutstyr, tilbehørsprodukter, evt stomimal, tusj, saks, kompresser, vann og avfallspose. Mål stomien regelmessig og tilpass malen. Klipp hullet dersom du bruker oppklippbar hudplate. Huden rundt og inntil stomien vaskes med vann. Eventuelt kan du bruke uparfymert såpe med lav pH-verdi. Skyll nøye med lunkent vann. Såperester kan gi hudirritasjoner og allergi. Tørk godt og bruk myk kompress, men ikke skrubb. Stomien kan blø litt, men dette er ufarlig. Sett på nytt stomiutstyr på ren og tørr hud. Huden har godt av å bli lufttørket en gang iblant. Bruk kun spesialkremer rundt stomien dersom huden er rød/tørr. Er det noen hår rundt stomien, kan du barbere bort disse. Det er mest hygienisk å bruke engangshøvel og husk å barbere «medhårs».

Bandasjeforslag for deg med urostomi

Convex plate: For de med en innover kroppsprofil

Flat plate: For de med flat kroppsprofil

Konkav plate: For de med brokk eller en utover profil

Flat: Hos de med flat kroppsprofil er området rundt stomien mer eller mindre på samme nivå som resten av magen.

Innover: Hos de med en innover kroppsprofil har området rundt stomien sunket inn i magen og laget en grop. Stomien kan også ligge under hudnivå.

Utover: Hos de med brokk eller en utover profil, står området rundt stomien ut fra magen og lager en topp.

Stomitilbehør Stomitilbehør er produkter som er utviklet for å redusere lekkasje og ta vare på huden. Det finnes ulike type tilbehørsprodukter, her kan du lese om noen av dem. BARRIEREFILM SPRAY OG SERVIETT Reduserer hudproblemer som følge av urin eller hudplater, da den skaper en beskyttende hinne på huden. Barrierefilmen svir ikke og den påvirker ikke klebeevnen. Både spray og servietter tørker på sekunder, så ny hudplate kan settes på nesten med en gang. TETNINGSRING Skaper en langvarig og tett forsegling mellom stomien og stomiutstyret. Den er enkel å bruke, form den etter huden rundt stomien og sett den på. Hudplaten festes oppå tetningsringen. ELASTISK TAPE Mange med stomi bekymrer seg for eller har opplevd at kantene på hudplaten løsner. Elastisk tape er utviklet for å holde hudplaten din trygt på plass og likevel gi deg bevegelsesfrihet. Tapen oppnår dette fordi den er elastisk. Det kan bety økt trygghet og lengre brukstid for stomiutstyret ditt. KLEBERFJERNER SPRAY Når man skifter hudplate kan man oppleve litt ubehag og sårhet i huden. Kleberfjerner spray hjelper til med å fjerne hudplaten når du skifter stomiutstyr. Den skånsomme sprayen kan brukes så ofte man ønsker uten at den skader huden. Sprayen svir ikke og den tørker på sekunder.

Nattpose Mange med urostomi foretrekker å koble til en nattpose, som kobles til stomiposen. Med en kapasitet på to liter og en justerbar knekkfri slange på 120 cm, gir Coloplast urostomi nattpose en god natts hvile.

Har du allerede fått sår hud er det viktig å finne årsaken og selvfølgelig gjøre noe med det. Er du i tvil må du ta kontakt med fagpersoner som kan hjelpe deg.

Coloplast har laget fine plansjer som viser stomistell steg-for-steg. Disse kan bestilles på www.coloplast.no/nyoperert.

Brava elastisk tape Brava barrierekrem, Brava Barrierefilm spray og serviett

Brava kleberfjerner spray

Brava beskyttende tetningsring

Nyhet! Brava® Stomi Brokkbelte

Behagelig støtte for brokk Brava stomi brokkbelte gir behagelig støtte for de med brokk, og er utviklet for å forebygge brokk postoperativt.

TØYELIG OG PUSTENDE MATERIALE for en behagelig tilpasning og jevn fordeling av press BRUKERVENNLIG LOMME for enkel tilpasning, justering og fjerning FORSTERKET PANEL med mulighet for individuelt hull for å holde stomiposen på plass, og redusere risikoen for å utvikle brokk SILIKONGREP sørger for at beltet ikke sklir eller ruller under kroppsbevegelse TETT FESTET TIL KROPPEN Det behagelige materialet kan strekkes i alle retninger for godt feste til kroppen. INDIVIDUELL TILPASNING Stoffet i panelet frynser ikke når man klipper i det for individuell tilpasning av stomiutstyr. ENKELT Å BRUKE Enkel lukking ved hjelp av lommen for god tilpasning, justering og fjerning.

36% utvikler parastomal utbuling innen 400 dager etter operasjon1 94% syns at beltet er behagelig å bruke2

STR

CM*

ARTIKKELNR.

ANTALL I PAKNING

74-82

12003

78-90

12004

86-98

12005

94-106

12006

2XL

102-116

12007

3XL

112-130

12008

* Målt ved magens bredeste omkrets

Passer med SenSura® Mio Concave

SPESIALDESIGNET TIL BROKK

55%

av mennesker som lever med en parastomal utbuling har signifikant redusert livskvalitet.3 Dersom en pasient opplever lekkasje eller andre problemer relatert til stomiutstyret, kan det være en fordel å bytte til en hudplate som er tilpasset kroppsformen.

89%

av SenSura Mio Concave brukere opplever at hudplaten fester veldig godt eller godt rundt brokk.4

1. Andersen R. M., Klausen T. W., Danielsen A. K., et al. (2018). Incidence and risk factors for parastomal bulging in patients with ileostomy or colostomy: a register-based study using data from the Danish Stoma Database Capital Region. Colorectal Dis, 20(4):331–340. 2. Brava Ostomy Support Belt Product Evaluation Report (CP316PE). Data on file. 2019. VV-0253234. 3. Krogsgaard, M., Watt, T., Danielsen, A. K., et al. Impact of a Parastomal Bulge on Quality of Life - A Cross-sectional Study of Patients From the Danish Stoma Database. Ann Surg. 2019. 4. SenSura Mio Concave product evaluation. 2018. Data on file. 299 nurses and 905 users. PM-10702.

Seksualitet

og følelser for menn med stomi Menns seksualitet og seksuelle problemstillinger er mer komplisert enn tidligere antatt. Funn kan tyde på at menn opplever det verre å få stomi enn kvinner.

For mennesker innebærer seksualitet mye mer enn reproduksjon. Den menneskelige seksualiteten har stor variasjon og kommer til uttrykk på forskjellig vis, preget av kulturell og historisk påvirkning. Vi mennesker har sex av mange årsaker som blant annet nytelse og behovet for nærhet og intimitet. Gjennom seksuelle møter søker vi positive opplevelser av nytelse.

TEKST: HEGE BLOM SØRGJERD.

Det å ha en nyanlagt stomi skaper utfordringer med å møte nye partnere eller gjenoppta samlivet i et eksisterende parforhold. Noen møter denne fasen med spørsmål som: «er jeg attraktiv med stomi?» Hos noen menn kan det kan dukke opp tanker om at risikoen for å eksponere seg og vise sin sårbarhet for andre er skremmende og at man kan bli avvist.

SEXOLOGISK RÅDGIVER, SKIPAKROK. FOTO: COLOPLAST A/S, ILLUSTRASJONFOTO

Menns seksualitet og seksuelle problemstillinger er mer komplisert enn tidligere antatt. Det er funn som tyder på at det å få stomi kan oppleves verre for menn enn for kvinner. Menns maskulinitet kan være truet i forbindelse med kronisk sykdom og noen menn opplever tap av sosial status, seksuell selvtillit og seksuell funksjon. I tillegg kan det oppstå seksuelle problemer som nedsatt lyst og ereksjonsproblemer.

MENN OG FØLELSER Menn og følelser er et tema som har fått mer oppmerksomhet de siste årene. Mange menn skammer seg over følelsene sine hvis de gråter, eller viser følelser som sinne og frykt. Noen menn kan ha en oppfatning av at det å vise følelser er det samme som å vise svakhet. Andre kan ha tanker om at menn skal kontrollere sine følelser og stenger på denne måten av sin følelsesmessige kontakt. Dette som et resultat av en lite hensiktsmessig forsvarsstrategi mot å håndtere vanskelige følelser. Generelt er menn opptatt av størrelse på penis og dens utseende. Menn knytter ofte penis sin funksjon til opplevelsen av det å være mandig. Ved for eksempel prostatakreft opplever mange menn en følelse av å ikke være mann lengre.

Menn og følelser er et tema som har fått mer oppmerksomhet de siste årene. Mange menn skammer seg over følelsene sine hvis de gråter, eller viser følelser som sinne og frykt.

Mange har tanker om hvordan de kan være seksuelt attraktive med pose på magen. Noen opplever at stomien er i veien til å begynne med, og har en del praktiske utfordringer …

For menn som får stomi kan det dukke opp mange spørsmål knyttet til endret kroppsbilde. Mange har tanker om hvordan de kan være seksuelt attraktive med pose på magen. Noen opplever at stomien er i veien til å begynne med, og har en del praktiske utfordringer de må lære å håndtere. Andre beskriver vonde og konfliktfylte følelser som skam, opplevelsen av å være annerledes, sorg og tap over endret utseende, eller oppfattelsen av å være uren. Noen er redde for å bli avvist hvis de forteller potensielle partnere at de har en stomi. Andre opplever frykt for lekkasje av avføring, lyder og lukt i intime situasjoner. Det relasjonelle aspektet vektlegger forholdet mellom seksuell funksjon og kommunikasjon i parforholdet. Seksuelle problemer kan både være årsaken til og resultatet av et utilfredsstillende parforhold. Personer som mangler motivasjon og vilje til seksuell kontakt kan være et resultat av liten følelsesmessig intimitet,

tillit eller respekt for partner. Manglende interesse for seksuell aktivitet fører til stress og skaper relasjonelle problemer i parforholdet. Gjennom åpenhet i parforholdet kan kommunikasjon bli en forebyggende faktor mot samlivsbrudd. Å snakke om de vanskelighetene som seksuelle problemer kan forårsake tar bort den negative spenningen og bidrar til å styrke det emosjonelle båndet mellom partene. Det å få innsikt i hverandres følelsesmessige opplevelser kan styrke opplevelsen av å være et team og bidra til å trygge partene i hvem de er for hverandre. Behovet for nærhet og intimitet er både viktig og stort for de fleste mennesker som lever i et parforhold. Ved manglende seksuell kontakt uteblir den fysiske nærheten og som sexologisk rådgiver møter jeg mange mennesker som søker hjelp for manglende lyst. Undersøkelser viser at behovet for nærhet og berøring er nesten likt prosentvis for kvinner og menn. Dette er

viktig informasjon som bidrar til å utfordre stereotype oppfatninger om at menn trenger spenning og går «rett på sak», mens kvinner trenger intimitet og nærhet. Det bekrefter at intimitet og nærhet også er viktig for menn, og ikke et følelsesmessig behov basert på kjønnstilhørighet. FØLELSER Følelser er viktige også for helsa vår. Tanker om kroppens endrede utseende med stomi kan for noen oppleves som smertefullt, dersom de ikke får tilfredsstilt sine følelsesmessige behov. Hvordan kan man bryte vanskelige og konfliktfylte følelser og finne nye mestringsstrategier som er hjelpsomme? Ved å jobbe med å komme nærmere egne følelser kan du få innsikt i hvordan du kan forstå og endre de, gjennom å øke oppmerksomheten på hva som er din opplevelse. Skam er en av de vanskeligste følelsene vi kan ha og den oppleves som smertefull. I forbindelse med stomi kan noen kjenne

Gjennom sexologisk rådgivning kan du få hjelp til å minske angsten rundt samlivet og stimulere til økt kommunikasjon innad i parforholdet.

på følelsen av skam som et uttrykk for å ikke bli akseptert som den du er. Hvilke erfaringer vi har tilegnet oss gjennom oppveksten sammen med våre nærmeste danner grunnlaget for hvordan vi forholder oss til følelser. Noen har erfaring med at følelser blir oppfattet som uviktig, noe som skaper støy eller ikke betyr noe. Mange mennesker søker hjelp for å få innsikt i hvordan de kan håndtere denne psykologiske bagasjen de har båret med seg gjennom livet. Menn som har opplevd stereotypiske holdninger om at gutter ikke skal gråte eller har fått kjeft for at de viser følelser, har blitt skammet ut og bedt om å slutte å ha det på den måten. I voksen alder kan man få hjelp til å sortere tanker og følelser gjennom samtaler, og ved å øve på og lære seg hvordan man kan sette ord på egne følelser. Det kan være hjelpsomt å spørre deg selv om hvordan det har vært for deg

å få stomi? Kjenner du igjen denne følelsen fra tidligere? Hva er følelsen et uttrykk for? Hva kan du si til deg selv som hjelper deg med å få det bedre? RÅD FRA SEXOLOGEN Anerkjenn følelsene dine! Det er lov å føle på at seksualitet kan være vanskelig etter at du fikk stomi, og at sex kan gjøre deg usikker. Øv deg på å sette ord på seksualiteten din på nytt. Bli trygg på at de kroppslige forandringene som er gjort med kroppen din er til det beste for helsa di. Stomien er nå en del av din helse, ivareta den for din egen del. Ha sex når du har lyst, enten på egenhånd eller med andre. Det kan være hjelpsomt for mennesker med stomi å få informasjon om at tanker som nevnt i artikkelen er naturlige. Videre må de informeres om at seksualiteten kan bli endret og annerledes enn det de tidligere har opplevd. Gode råd blir å sette av tid

til å ha sex i begynnelsen. Snakk med partner om at det å være spontan kan bli utfordrende, derfor er det lurt å gjøre seg kjent med stomiutstyret på forhånd. Tøm posen før sex, bytt til en mindre pose og benytt stillinger som ikke legger press på selve stomien. Prøv å ikke la deg styre av frykten for fremtiden- kanskje kan dette bli en spennende tid i livet ditt? Våg å knytte deg til andre! Tro på at du er verdt å være sammen med og knytte følelsesmessige bånd til. Gjennom å øve på din egen følelsesmessige toleranse kan du bli bedre til å regulere følelsene dine. Øv deg på og ha vilje til å jobbe aktivt med følelsesmessige reaksjoner gjennom samtaler med sexolog. Gjennom sexologisk rådgivning kan du få hjelp til å minske angsten rundt samlivet og stimulere til økt kommunikasjon innad i parforholdet.

Det samme Peristeen® du er vant til. Men designet for å være enklere å bruke!

Peristeen Plus kan ikke kombineres med Peristeen. Kontakt oss gjerne på telefon 22 57 50 00.

Takk for at du bidrar til å gjøre Peristeen® Plus bedre I Coloplast streber vi etter å kunne levere og utvikle produkter og tjenester til våre brukere og helsepersonell. Peristeen® Plus er en oppgradering av det originale Peristeen®.

Peristeen® Plus transanal irrigasjon -noe for deg? Peristeen® Plus transanal irrigasjon kan være en løsning for deg som ønsker bedre kontroll over din tarmfunksjon. Hvis du har avføringslekkasje, forstoppelse eller tømningsproblemer, eller en kombinasjon av disse, kan du ha god nytte av irrigasjon. Ved å bruke Peristeen® Plus kan det bidra til at du får bedre kontroll over tarmtømmingen. Behandlingen passer til både barn og voksen, og utføres av deg selv eller assistent mens du sitter på toalettet. Det kan ta noe tid før tarmen blir vant til behandlingen, men etter hvert brukes systemet vanligvis annenhver dag.

Hvordan starte behandlingen? Det er viktig at behandlingen er godkjent av lege før du tar i bruk systemet. Opplæring må foretas hos en stomisykepleier eller kvalifisert helsepersonell. Ønsker du informasjon om hvem som har opplæring der du bor, ta kontakt med Coloplast® Assistanse på telefon 22 57 50 20. Du kan også få tilsendt informasjonsmateriell som du kan ta med til din fastlege.

Hva er nytt med Peristeen® Plus?

Nye koblinger til ballongkateter, konkateter, kontrollenheten og vannposen

Nye symboler på kontrollenheten

Det ER hjelp å få TEKST: LENA LYSEGGEN BRENDEN FOTO: PRIVATE BILDER

Humor, selvironi og trening er viktig, da er det enklere å håndtere ulike utfordringer med den kroniske sykdommen Multipel Sklerose (MS). Gullborg har testet Peristeen Plus og deler sin erfaring med forbedringene av produktet.

Gullborg er 65 år, har to barn, tre barnebarn og to bonusbarnebarn. Hun bor på Stord, men kommer opprinnelig fra Haugesund. Begge barna med familier bor i nærheten på Stord, og det setter hun stor pris på. Hun er en aktiv dame som liker trening, og utover det er hun glad i håndarbeid og leser mye. Gullborg fikk diagnosen MS i slutten av tredve-årene, og merket det først ved at kroppen ble mer «var». Det var noe som ikke fungerte, det var som om hender og føtter ikke ville gjøre det hjernen ba de om. Jeg tenkte selv at det kunne være MS eller til og med en hjernesvulst, sier hun. UTFORDRINGER Det er viktig å finne gode løsninger når ting ikke fungerer optimalt, og det bestemte Gullborg seg tidlig for. -Det var viktig for meg å «bli venn med» MS’en og gjøre det beste ut av situasjonen, sier hun. Med en diagnose som MS følger ulike symptomer, og sykdommen er ikke lik for noen. Det er likevel sikkert at man vil oppleve ulike utfordringer knyttet til en slik diagnose, noe også Gullborg har erfart. – Det gjelder å håndtere de ulike tingene som dukker opp. For meg var det en utfordring med gjentatte urinveisinfeksjoner (UVI), dette skyltes at jeg ikke fikk tømt blæren helt og hadde mye resturin. På Haukeland, hvor jeg har fått god hjelp, lærte jeg meg å bruke engangskateter (RIK). Det var en barriere å starte med dette selvfølgelig, men med god opplæring har det gått helt fint, sier Gullborg. Nå bruker jeg Speedicath® Compact Eve kateter, de er så fine for de er trekantet og det gjør det enklere å holde de når håndfunksjonen ikke er optimal. Det er jo også en fordel at de er laget slik at det ikke er så lett å se at det er et kateter, fortsetter hun. – Etter hvert ble det også mer utfordringer med tarmen, jeg opplevde ofte forstoppelser. Jeg fikk opplæring i bruk av Peristeen analirrigasjon, og begynte å bruke det allerede i 2015. Jeg forsto

Har ikke problemer – har bare fått litt hjelp til bedre hverdager.

nesten ikke selv hvor stort problemet med tarmen var før jeg fikk orden på det, jeg brukte over en time hver dag på toalettet og fortsatt var den ikke skikkelig tømt, sier hun. – Nå har jeg fått gode rutiner på dette og setter av en halvtime hver dag, den halvtimen bruker jeg gjerne til å lære meg spansk. Så pleier jeg å spøke litt, og da er det litt enklere. Jeg pleier å si at nå trenger jeg en halvtime på badet, så dere må gjøre dere ferdige nå først, for jeg trenger god tid med «skyllebøtten» min, sier hun lurt. DET ER HJELP Å FÅ Gullborg har valgt å be om hjelp med sine utfordringer, og har ifølge henne selv fått en bedre hverdag etter det. Selv har hun vært på flere opphold på MS-senteret i Hakadal, i tillegg er hun til kontroll på nevrologisk avdeling på Haukeland Sykehus hvert år. Selv om ting fungerer godt føles det trygt for henne å komme til

kontroll, og ha muligheten for å ta kontakt om det skulle være noe hun lurer på. – For meg har det vært fint å få så god støtte, både på sykehuset, hos Boots, som jeg får varer levert fra, men også fra sykepleierne i Coloplast, sier Gullborg. FORBEDRINGER VED PERISTEEN PLUS Gullborg har fått prøve det nye Peristeen Plus, og hun forteller om sine erfaringer med det nye produktet. – Det er flere gode forbedringer på dette produktet, det er enklere å koble sammen, du kjenner koblingene bedre, også med litt dårlig håndfunksjon. Pumpen opplevde jeg at gikk jevnere og var mer komfortabel å bruke. – Med tanke på miljø synes jeg det er fint at vi ike får ny toalettmappe hver gang, da kan jeg heller spørre om en ny fra Coloplast når det behov for det, sier Gullborg.

Sannheten er: Jeg var bekymret for at det ville påvirke mitt sosiale liv

g Les mer o tis bestill gra på: r vareprøve plast .no www.colo eller ring 0. 22 57 50 2

Annonse

Eva er 33 år og bor i Paris-området sammen med sønnen sin. Hun ble diagnostisert med Multippel Sklerose (MS) for 5 år siden. En ny start “Det tok lang tid å komme frem til diagnosen”, forklarer hun. “Og da det ble klart hva som feilet meg, tok jeg det ganske hardt.” Da Eva ble fortalt at hun måtte begynne med selvkateterisering, var hun motvillig i begynnelsen. “Jeg vet at dette kan høres rart ut, men selvkateterisering slo meg hardere enn det å måtte begynne med rullestol,” husker Eva. “Jeg assosierte selvkateterisering med mennesker som var sengeliggende. Jeg tenkte for meg selv ‘å nei, ikke det’. For meg representerte det et betydelig tap av frihet til å gjøre hva jeg vil. Jeg tenkte at dette var slutten.” Evas fysioterapeut, som hadde fulgt henne gjennom rehabilitering og som kjente henne godt, kunne heldigvis berolige henne. “Han vet hvordan han skal snakke med meg. Han vet at jeg må stilles ovenfor en slags kjensgjerning,” sier Eva og ler. “Han gjorde det ganske klart at intermitterende kateterisering (RIK) var til mitt eget beste. Jeg måtte prøve det.” Eva bestemte seg for å gjøre det. Sykepleieren på rehabiliteringssenteret ga henne opplæring i selvkateterisering (RIK), og Eva innså raskt at det ikke gjorde vondt i det hele tatt og at det var veldig enkelt å gjøre. “Jeg oppdaget at fysioterapeuten min hadde rett,” sier hun. ”RIK var løsningen for meg. Det var faktisk helt magisk. Det ga meg ny livskvalitet.”

Å finne rett løsning Etter å ha prøvd ulike kateter-merker, fant Eva et kateter som passet for henne. “Da jeg ble introdusert for SpeediCath® Compact Eve, ble jeg forelsket med en gang. Kateteret ser ut som en leppestift. Jeg elsker sminke, så den første tanken min var at ‘denne passer fint inn i vesken min’.” I tillegg til et feminint design, oppfylte SpeediCath® Compact Eve også andre funksjonelle kriterer for Eva.

Økt livskvalitet Selv om selvkateterisering nå har blitt helt naturlig for Eva, så setter hun pris på hvordan det har påvirket livskvaliteten hennes. “RIK gjør at jeg kan leve et normalt liv,” sier hun. “Jeg kan gå ut når jeg vil; jeg kan reise uten å være redd for at det skal skje en ulykke eller lekkasje. Det har hjulpet meg med å gjenvinne selvtilliten.”

“Dette kateteret hadde virkelig alle egenskapene jeg ser etter i et kateter.” “For det første så har kateteret en glatt og hydrofil overflate, så du må ikke tilsette vann for å smøre det. Fra det øyeblikket du innfører kateteret kjenner du overhodet ingenting - den glatte overflaten er perfekt. Når det gjelder størrelsen, så er det ikke for langt og ikke for fleksibelt, noe som passer bra for min anatomi. Og til sist, den trekantete formen gir meg et godt grep og gjør at kateteret er lett å bruke. Dette er praktisk, siden jeg har noe begrenset motorikk i hånden.”

SpeediCath® Compact Eve • Glatt og hydrofil overflate • Skånsomt å innføre • Ergonomisk og enkelt å håndtere

Brava

beskyttende tetningsring Dokumentert reduksjon av lekkasje sammenlignet med andre tetningsringer på markedet. TEKST OG FOTO: COLOPLAST

Å finne den rette tilpasningen er den viktigste faktoren for å forebygge lekkasje og sikre sunn hud.1 Tetningsringer hjelper brukere med dette. Ringene er designet for å fylle ut søkk, furer og folder i huden rundt stomien. Dette skaper en bedre tetning mellom huden og hudplaten, og beskytter huden mot lekkasje. Ved å bruke en veldefinert, validert testmetode viste Brava beskyttende tetningsringer en signifikant reduksjon i lekkasje, sammenlignet med konkurrerende produkter.2 HVORDAN VI MÅLTE LEKKASJE Lekkasjeområdet ble målt som en prosentandel av det totale arealet under ringen. LIKE PH-BUFFER EGENSKAPER I den samme testen ble det funnet at Brava beskyttende tetningsring har de samme PH-buffer egenskaper som de andre ringene som ble testet.2

1. Rolstad, B. S. & Erwin-Toth P. L. Peristomal Skin Complications: Prevention and Management. Ostomy Wound Manage. 2004;50(9):68-77. 2. TM7064 Leakage test. Coloplast. Data on file. Data from 2019. VV-0283280

Ingen lekkasje

Lekkasjeområde

Etter at jeg begynte å bruke Brava beskyttende tetningsring har jeg ikke opplevd lekkasje – alt føles tryggere.

Det finnes en Brava beskyttende tetningsring for alle, men hvilken er riktig for deg? Kropper endres over tid, hevelsen går ned og stomien stabiliserer seg. Hvis du har fått anbefalt å bruke en tetningsring er det alltid viktig å sikre at du bruker den som gir deg best tilpasning. DET ER FIRE GRUNNLEGGENDE TING DU MÅ VURDERE NÅR DU VELGER TETNINGSRING: Stomistørrelse Start med å måle bredden på stomien og matche dette med størrelsen på hullet i ringen. For å få en nøyaktig tilpasning kan du strekke ringen eller til og med rive eller kutte den og tette rundt stomien. Indre diameter (stomistørrelse) Kleberareal Ytre diameter Tykkelse

Kleberareal Dette er området ringen dekker. Jo bredere ringen er jo mer av den peristomale huden vil den dekke. Mål fra kanten av stomien til ytterst på området du vil dekke, så finner du ut hvor bred ring du trenger. Strekke Hvis du velger å strekke eller rive i tetningsringen kan dekkevnen eller tykkelsen endres. Derfor bør du kanskje vurdere å velge en annen tetningsring i stedet. Fuktighetsnivåer Brava beskyttende tetningsring absorberer nødvendig fuktighet fra huden, og bidrar til å redusere fuktighet knyttet til hudproblemer og til å holde huden frisk. Hvis det er mye fuktighet på huden bør du vurdere å velge en tykkere, 4,2 mm tetningsring.

Brava beskyttende tetningsring er designet for å passe til alle stomier, men etter hvert som du blir mer kjent med den vil du kanskje vurdere å bruke den for en mer personlig tilpasning, for eksempel:

Innpakning

Kutte ringen på et sted og klemme endene sammen igjen.

Kjegle eller rull

Vinkle eller rull kantene for å passe til vanskelige søkk og folder, eller utfordrende stomier.

Med et sortiment på 12 forskjellige størrelser og tykkelser, finnes det en Brava beskyttende tetningsring for alle. Les mer på www.coloplast.no, eller ring oss på 22 57 50 20.

Indre/ytre diameter

Kleberareal

Klemme ned

For å fylle dypere søkk, furer og folder.

Tykkelse 2,5 mm

4,2 mm

Produktnummer 18/76 mm

29 mm

12032

27/76 mm

24,5 mm

12033

18/64 mm

23 mm

12038

12048

18/57 mm

19,5 mm

12036

12046

18/48 mm

15 mm

12035

12045

27/57 mm

15 mm

12037

12047

34/64 mm

15 mm

12039

12049

Brava beskyttende tetningsring kan bli brukt sammen med alle hudplater, inkludert SenSura Mio Concave, Convex og flat – for å oppnå din individuelle tilpasning.

Gjentagende urinveisinfeksjoner (UVI):

Risikofaktorer? Studier viser at det er noen risikofaktorer som kan knyttes til gjentagende UVI. Det er utviklet en modell som forklarer disse faktorene - UVI risikofaktormodellen. Modellen er utviklet for å se på risikoen for urinveisinfeksjoner hos voksne med nevrogen blæredysfunksjon som bruker engangskateter (RIK), men den er også gjeldende for andre kateterbrukere som får gjentagende urinveisinfeksjon.

bakterier. Derfor er det viktig med god håndhygiene når du kateteriserer og at du unngår å ta på selve kateteret før innføring. Engangskateter er til engangsbruk og skal aldri gjenbrukes. Dersom du ikke treffer urinveisåpningen ved første forsøk (f.eks. fører kateteret inn i skjeden) må du benytte et nytt kateter. • D et er viktig å ta seg god tid og gjennomføre selvkateterisering skånsomt. Skader på urinrøret eller blæren som er forårsaket av kateter, kan gjøre at bakterier lettere fester seg i slimhinnen. Engangskateter har en overflatebehandling som gjør det glatt og lettere å føre inn. Kateter som ligger i væske er klare til bruk og er enkelt å bruke.

Modellen ser på faktorer som legen eller uroterapeueten din kan hjelpe deg å finne en løsning for, slik at antall infeksjoner kan reduseres. Modellen deler opp risikofaktorene i fire kategorier, noen av de kan du selv påvirke.

BRUK AV KATETER, OGSÅ OMTALT SOM INTERMITTERENDE KATETERISERING (RIK) • Bakterier kan komme inn i urinblæren via kateter. Urinveiene er i utgangspunktet selvrensende og urinrøret «skylles» ved normal vannlating. Ved bruk av engangskateter er det økt risiko for å tilføre

• D ersom urin stadig blir liggende igjen i urinblæren etter kateterisering, opplever man å ha det som kalles resturin i blæra. I resturin utvikles bakterier som kan gi urinveisinfeksjon. Det er derfor viktig at du bruker et kateter hvor du får tømt blæren helt. Det finnes ulike typer kateter, slik at du kan finne det som passer best til deg.

ETTERLEVELSE AV ANBEFALINGER • Det er viktig å tømme blæren så ofte som du er blitt anbefalt. Dersom du ikke tømmer blæren ofte nok, kan den bli overstrukket og miste sin elastisitet. En blære med dårlig elastisitet er mer utsatt for resturin og oppsamling av bakterier. • D rikker du tilstrekkelig gjennom døgnet? Dersom du opplever gjentagende urinveisinfeksjoner, er det anbefalt å øke inntaket av væske, helst i form av vann. Det hjelper med å skylle ut bakterier fra blæren og tynner ut urinen din. • B akterier fra hendene, eller bakterier i nærheten av urinrørsåpningen, kan overføres til urinveiene når du bruker et kateter. God hygiene er viktig, men det skal ikke overdrives. Hyppig intimvask kan tørke ut slimhinner, noe som igjen kan gi rifter og muligheter for bakterier å feste seg. • F or å lykkes med kateterisering er det viktig med god opplæring ved oppstart og oppfølging i etterkant. Det er også viktig at du fullt ut forstår hvorfor du trenger å bruke kateter, og at du er motivert for å overholde rutinen for kateteriseringen. Be gjerne uroterapeuten din om å gjenta opplæringen dersom du føler behov for det. Still spørsmål - ingen spørsmål er dumme. • R esturin kan oppstå på grunn av feil teknikk ved kateterisering. Sett kateteret forsiktig inn i urinrøret til det begynner å strømme urin. Begynn å dra kateteret sakte ut, mens du roterer det lett når urinen slutter å strømme. Stopp litt hver gang urinen renner ut. Flytt litt på deg og strekk på deg for å forsikre at blæren er helt tom. Det er viktig å finne et kateter som bidrar til at du opplever at du får tømt blæren helt. • I Norge har vi for det meste god tilgang på helsepersonell og en blåreseptordning som gjør at alle får tilgang på det medisinske forbruksmateriellet de trenger. Allikevel er intime helseutfordringer lite belyst og kanskje tabubelagt i vårt ellers opplyste samfunn. Snakk med helsepersonell eller noen du stoler på dersom du har bekymringer relatert til dine blæreutfordringer. 1. Stensballe J, Looms D, Nielsen PN, et al. Hydrophilic-coated catheters for intermittent catheterisation reduce urethral micro trauma: a prospective, randomised, participant-blinded, crossover study of three different types of catheters. Eur Urol 2005;48(6):978–83. 2 Chartier-Kastler E et al. Journal of Urology, Vol. 190, 942 – 947, September 2013. 3 Biering-Sørensen F, Hansen HV, Nielsen PN, et al. Residual urine after intermittent catheterization in females using two different catheters. Scand J Urol Nephrol 2007;41(4): 341–5

Alle SpeediCath®-katetre er designet og utviklet med tanke på brukernes behov

Glatt og jevn hydrofil overflate som også dekker de polerte kateterøynene. Sikrer skånsom kateterisering både under innføring og fjerning av kateteret.1

Designet for å være diskré og passe inn i brukerens hverdag.

SpeediCath® Compact-katetre er enkle å ta med seg, enkle å åpne og enkle i bruk.

Det er dokumentert at kompakte katetre bidrar til økt livskvalitet for brukerne.2

SpeediCath® Compact-katetre har en optimal lengde for fullstendig tømming av blæren.3 Ved behov for ekstra lengde anbefales SpeediCath® Standard eller SpeediCath® Flex (kun for menn). SpeediCath® Flex er et mykt kateter tilpasset alle typer mannlige anatomier. Gripehåndtak og fleksibel tupp for enkel innføring og behagelig passering gjennom urinrøret.

på grillen Enkelt

Grillmat er sosialt, godt og enkelt å lage. Her finner du noen tips og oppskrifter.

OPPSKRIFT OG BILDER: WWW.MATPRAT.NO

GRILLET CAMEMBERT med jordbær

GRILLEDE KOTELETTER med tomat og mozzarella

4 porsjoner | Tid: Under 20 min

4 porsjoner | Tid: 20-40 min

1 stk. camembert 1 ss olje til pensling 1 kurv jordbær (á 400 g)

4 stk. kotelett av svin 1 ts salt 0,5 ts kvernet pepper 1 ss olje til pensling 1 stk. mozzarella 16 stk. cherrytomat 3 ss pesto 1 pakke ruccula

SLIK GJØR DU Pensle osten med olje og grill den raskt på begge sider på direkte varme. Ikke la den ligge for lenge, da smelter osten utover og du ender opp med å rengjøre grillen. Flytt osten over til indirekte varme og la den grille videre til den er myk og lun, 8-10 minutter. Grill jordbær til de er lune 2-3 minutter og server til den lune osten. Bytt gjerne ut Camembert med en annen type myk ost, men pass på at det er en ost som har skorpe rundt hele.

En sommerdessert du kommer til å elske! Grillet camembert med grillede jordbær - ja, du kan grille desserten!

SLIK GJØR DU Tørk av kotelettene med litt kjøkkenpapir. Bruk en skarp kniv og skjær noen snitt i fettranden på kotelettene, slik at du unngår at de krøller seg under grilling. Krydre kotelettene med salt og pepper eller krydder etter egen preferanse. Pensle kotelettene med litt olje på begge sider. Mange liker å krydre kotelettene med litt ekstra smakfullt krydder. Erstatt da salt og pepper med krydderblandingen du skal bruke. Krydderblandinger inneholder som oftest både salt og pepper. Grill kotelettene på direkte varme i 2-3 minutter på hver side. Legg dem til sides

på indirekte varme når de har fått en fin grillfarge. Ved grilling på direkte varme grilles maten rett over varmekilden. Ved grilling på indirekte varme ligger maten under lokk litt vekk fra varmekilden, i "den kalde sonen". Skjær mozzarella i fire fine skiver og tomatene i to. Ha tomatene i en arbeidsbolle sammen med pesto og bland godt. Legg en skive mozzarella på hver kotelett og fordel tomatene. Legg også på litt rucculasalat før servering. Server gjerne med en stor god salat og litt ekstra pesto.

GRILLET LAKS med frisk salsa 4 porsjoner | Tid: 20-40 min 500 g laksefilet 1 ss olje til pensling 4 stk. store hvetetortilla , eventuelt fullkornstortilla Glaze: saft av 1 stk. lime 2 ss flytende honning 1 ts salt 0,5 ts grovkvernet pepper Dressing: 1 båt hvitløk 1 ss ekstra virgin olivenolje saft av 0,5 stk. lime 0,25 ts kajennepepper 0,5 ts flaksalt Salsa: 1 stk. gul paprika 1 pakke cherrytomat (á 250 g) 2 stk. vårløk 1,5 stk. avokado 3 ss finhakket frisk koriander 48

SLIK GJØR DU Riv hvitløk til dressingen på et lite rivjern. Visp sammen revet hvitløk, olivenolje, limesaft og kajennepepper i en bolle. Smak til med salt. Rens paprika for stilk og frøkapsel. Del paprikaen i små terninger. Del cherrytomater i fire og hakk vårløk. Ha grønnsakene i bollen med dressingen. Del avokado i to. Fjern stein. Bruk en skje og ta kjøttet ut fra avokadoskallet. Del avokadokjøttet i mindre biter og ha det i bollen med resten av grønnsakene. Finhakk koriander, ha det i bollen og bland alt godt sammen. Pensle laksefilet med olje. Legg fisken med kjøttsiden ned på grillen i 3-4 minutter, snu fileten og grill videre på indirekte varme i ca. 10 minutter. Pisk sammen ingrediensene til glazen. Pensle fisken med glaze mot slutten av grilltiden, gjenta gjerne penslingen flere ganger. Bruk en rund utstikker (10-12 cm i diameter) eller et stort glass og stikk eller skjær ut 2 små maistortilla per tortillalefse. Varm gjerne tortillalefsene raskt på grillen før servering.

Hva kan kundeservice for brukere i Coloplast bidra med? Coloplast kundeservice for brukere kan bidra med: STOMI Veiledning i riktig bruk av Coloplast sin portefølje av 800 produkter, både med hensyn til hva som er riktig produkt for den enkelte, men også riktig forbruk av de forskjellige produktene. Vi kan også bidra til redusert antall tilfeller av lekkasje, oppblåst pose og sår hud ved å bidra til riktig bruk. I tillegg kan vi hjelpe deg med å vurdere om du bør gå til fastlege eller stomisykepleier med dine utfordringer. KATETERISERING Veiledning i riktig bruk av våre katetre for både kvinner og menn, og bidra til færrest mulig urinveisinfeksjoner ved å bidra til forståelse for hvorfor kateterisering er viktig og ved hjelp av riktig kateter og riktig bruk.

ANALIRRIGASJON Når det gjelder analirrigasjon kan vi bidra med å hjelpe brukere med å finne ut av om analirrigasjon kan være et behandlingsalternativer for den enkelte, og også veilede i riktig bruk av Peristeen slik at de som bruker dette finner ut av hva som er riktig frekvens for dem, og hvordan dette kan passe best mulig inn i hverdagen til den enkelte.

URIDOMER OG URINPOSER Vi kan hjelpe deg til å finne riktig størrelse og riktige urinposer slik at brukere av denne typen produkter får det produktet som passer best mulig til de forskjellige brukernes hverdag.

I tillegg kan vi på alle fagområder tilby forskjellige opplæringsmateriell og brosjyrer slik at alle som bruker kateter, stomiposer, uridomer eller analirrigasjon kan lære mer om hvordan de kan håndtere sin hverdag på en best mulig måte.

På telefonen treffer du en av disse fem sykepleierne:

ISELIN

TONJE

TRINE

KAMILLA

JULIANNE

Utdannet sykepleier, og har jobbet i Coloplast i 1 år. Iselin har erfaring fra medisinsk hjerte- og lungeavdeling på Bærum sykehus, og nevrokirurgisk avdeling på Rikshospitalet.

Utdannet sykepleier, og har vært i Coloplast i 8 år. Tonje har erfaring fra hjemmesykepleie, sykehjem og har også jobbet hos flere ulike bandasjister.

Utdannet sykepleier, og har jobbet i Coloplast i 3 år. Trine har erfaring fra psykiatrisk avdeling på Lovisenberg sykehus, og har også jobbet som selvstendig næringsdrivende som aromaterapeut og massør.

Utdannet sykepleier, og har jobbet i Coloplast i 1 år. Kamilla har erfaring fra kirurgisk og medisinsk rehabiliteringsenhet på Aker sykehus.

Utdannet sykepleier, og begynte i Coloplast i år. Har erfaring fra barnemedisinsk avdeling og sykehjem.

Colokryss

PREMIE Vi trekker 3 heldige vi nnere av ullpledd

V E R DI K R

599,–

Forrige løsning: Følg Coloplast Assistanse på facebook Send kryssordet til: Coloplast Norge AS, Postboks 162 Manglerud, 0612 Oslo eller send bilde av kryssordet til assistanse@coloplast.com innen 1. september 2021 Navn:.................................................................................................................................................................................................................................................. Adresse:...................................................................................................................................................................................................................................... Telefon:......................................................................................................................................................................................................................................... E–post:........................................................................................................................................................................................................................................... Vi gratulerer vinnere av Colokryss 2/2020: 1. Eva, Kongsberg 2. Jo, Fævik 3. Hilde, Hafrsfjord Vinnere er informert og premie er sendt.

SMÅNYTT

Stomi- og kontinensprodukter

– hvor får jeg de?

Hvor får jeg stomi- og kontinensprodukter når jeg kommer hjem fra sykehuset? Du vil få tilpasset produkter på sykehuset før du reiser hjem. Sykepleiere på avdelingen eller poliklinikken vil bestille produkter til deg slik at du har den første tiden etter hjemkomst. De avtaler med deg om du ønsker de levert rett hjem eller om du selv ønsker å hente på apoteket. Stomi- og kontinensutstyret hentes på apotek eller bandasjist, noen tilbyr også hjemlevering. Du kan fritt velge hvor du ønsker å kjøpe ditt utstyr.

Hvem betaler for produktene? Stomi-eller kontiensutstyret du trenger dekkes på blå resept. Blåresepten fornyes hvert år og du kan kjøpe utstyr for inntil tre måneder om gangen. Du må betale egenandel som er bestemt av Helfo.

Resept tekst

Refusjonskode

Hjelpemateriell som må rekvireres spesielt av lege:

Refusjonskode

Forbruksmateriell ved inkontinens

501

Brokkbind

5050901

Forbruksmateriell ved inkontinens

5010504

Fikseringsbelter

5050906

Forbruksmateriell ved urinretensjon

502

Hudfilm

5050902

Tappekateter med pose

5020105

Plateforlenger

5050907

Forbruksmateriell ved stomi

505

Spesielle produkter (Alginatbandasjer etc)

5050904

Næringsmidler diverse tilstander

601

Næringsmidler kreft/immunsvikt

604

Søke vedtak på næringsmidler hos HELFO

Eget skjema

Hvem produserer stomi- og kontinensprodukter? Det er flere produsenter som utvikler og produserer utstyr. De selger sine produkter til apotek, bandasjister og sykehus. De som produserer produktene har god kunnskap om sine produkter og hvordan de skal brukes. Coloplast som er en produsent har egen kundeservice hvor du kan snakke med sykepleiere og få råd.

Deg &

Hjelp til bedre hverdager med stomi Hverdagen etter en stomioperasjon kan føre med seg mange spørsmål. Derfor har vi utviklet Coloplast Assistanse – et gratis tilbud til deg som er stomioperert, eller deg som vurderer det. Her får du råd og veiledning i å etablere gode rutiner for stomistell, samt tips om hvilke produkter som passer din kroppsprofil. I tillegg får du nyttig informasjon og tips om livsstil, trening og kosthold. Du kan også få personlig hjelp og veiledning i telefonsamtale med en av våre høyt kvalifiserte sykepleiere. Les mer på coloplastassistanse.no

22 57 50 20 Coloplast Norge AS Postboks 162 Manglerud 0612 Oslo Telefon 22 57 50 00 www.coloplast.no Coloplast er et registrert varemerke eid av Coloplast A/S © 10-2020. Alle rettigheter er forbeholdt Coloplast A/S, 3050 Humlebæk, Danmark. 440N00433

440N00468

Kundeservice og produktveiledning

Assistanse Magasin - utgave 1 2021

Articles inside

Det er hjelp å få – Gullborg Brandvik

Peristeen® Plus transanal irrigasjon

Urostomier

Hardangervidda er sommerens mål. Julie Lyngstøl